Et tredvetalls større selskaper, inkludert flyselskapene Virgin America og Southwest Airlines, prøver i disse dager ut banner-annonsering i Google, skriver avisa The Guardian og bloggen SearchEngineLand.

I feltet over de såkalte organiske søkeresultatene har det nå begynt å dukke opp reklame-bannere i full bredde i Google.

Det som beskrives som et prøveprosjekt i USA bryter med en lang tradisjon hos søkegiganten.

Initiativet er også brudd på et gammelt løfte fra Google.

Marissa Mayer, daværende direktør for brukeropplevelse og søkeprodukter, kom i 2005 med et uforbeholdent løfte om at de aldri ville besudle søkemotoren med displayannonser.

– Det blir ingen bannerannonser på Googles forside eller i søkeresultatene. Ingen gærne, prangende, grafiske tingester som hopper og spretter over hele Google-nettstedet. Aldri, skrev Mayer, som senere forlot selskapet for å bli toppsjef i Yahoo.

En av hoffleverandørene av IT til offentlig sektor, amerikanske Accenture, har belønnet sine norske toppledere rundhåndet i 2012. Skatteoppgjøret viser nemlig at nåværende toppsjef, avtroppende toppsjef og styreleder i Accenture hadde en samlet skattbar inntekt på over 35 millioner kroner i fjor.

Skal vi dømme etter den skattbare inntekten i fjor var 2012 et meget godt år for Roy Grønli. Han har siden 1988 jobbet i Accenture, med særlig ansvar for offentlige kunder, og kunne i september i fjor klatre til topps som leder av den norske avdelingen. Han tok over etter Nils Øveraas, som gav seg som Accenture-sjef i fjor sommer.

Deler over 35 millioner
For 2012 fikk han en skattbar inntekt på hele 13,39 millioner kroner, viser tall fra Skattedirektoratet. Men også Nils Øveraas, som gikk av som Accenture-sjef i fjor, kunne notere seg meget hyggelige inntekter. Han dro inn 16,6 millioner kroner i skattbar inntekt.
Tonje Sandberg, styreleder i Accenture AS og ansatt i selskapet, fikk en skattbar inntekt på 5,3 millioner kroner.

Dermed har trekløveret som toppen i hoffleverandøren av IT-løsninger til offentlig sektor, blant annet ansvarlig for Altinn-løsningen, håvet inn mer enn 35 millioner kroner i skattbar inntekt takket være sitt ansettelsesforhold til den amerikanske IT-giganten.

Incentivprogram

Det er ikke lønnsinntekter som gjør at det klinger godt i kontofonen hos de tre Accenture-toppene. Årsaken skal være gevinster fra selskapets incentivprogram.

– Accenture tilbyr de ansatte et omfattende aksjeprogram med blant annet aksjebaserte prestasjonsbonuser og aksjebaserte spare- og insentivordninger for ledere i selskapet. Ledere som har høye prestasjoner over mange år og som velger å beholde Accenture-aksjene over tid kan opparbeide seg betydelige verdier når Accenture-aksjene utvikler seg positivt, skriver Georg Andreas Huus, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Accenture, i en e-post til digi.no.

Accenture presiserer til digi.no at samtlige ansatte i Accenture med gode resultater kan inkluderes i programmet.

I 2011 offentliggjorde Accenture et prospekt som beskriver programmet i detalj.

Sterk utvikling
Aksjene til Accenture ble notert på New York-børsen i 2001 og har siden den gang hatt en gjennomsnittlig årlig oppgang på 13 prosent, totalt over 500 prosent opplyser selskapet.
I e-posten skriver Huus at størstedelen av Grønlis utlignede inntekt kommer fra aksjeprogrammet, og ikke lønnsinntekter.

Accenture opererer med avvikende regnskapsår som går begynner i september. I årsrapporten for 2012, som da omfatter regnskapsåret som startet 1. september 2011 og ble avsluttet 31. august 2012, var lederlønnen oppført til 2,95 millioner kroner. Dette var imidlertid lønnen til tidligere toppsjef, Nils Øveraas.

Tjener penger
Accentures norske avdeling har vært lønnsom. Selskapet omsatte for 1,6 milliarder kroner og fikk et resultat før skatt på 46,5 millioner kroner. De måtte imidlertid bite i seg en ørliten nedgang i omsetningen, og et fall i resultatet på 13 millioner kroner fra regnskapsåret 2011, noe som skyldes høyere lønnskostnader samt økt vareforbruk.

Programvaregiganten Microsoft leverte torsdag kveld regnskapet for sitt regnskapsmessige førstekvartal. Det var kanskje siste gang toppsjef Steve Ballmer kunne fremlegge resultater, og for han smakte det nok ekstra godt at selskapet kunne levere langt bedre omsetning og resultat enn hva markedet hadde forventet.

Omsetningen endte på 18,5 milliarder dollar, 109 milliarder norske kroner, for kvartalet. Dette er en vekst på 16 prosent fra samme periode året før og er rekord for selskapet. De har altså aldri omsatt for like mye penger.

Nettoresultatet endte på 5,24 milliarder dollar, 31 milliarder kroner. Samme periode året før dro selskapet inn 4,47 milliarder dollar, 26,4 milliarder norske kroner. Det fremgår av selskapets kvartalsrapport.

Omsetningen i «Devices and Consumer» steg med 4 prosent til 7,46 milliarder dollar i perioden. Her finner vi blant annet inntektene fra selskapets Windows-lisenser, Surface-brettene, Xbox og andre konsumentrettede produkter. OEM-inntektene fra Windows, som er knyttet opp til PC-salget, falt med 7 prosent.

Men et lyspunkt er inntektene fra Surface-nettbrettene. I kvartalet, som ble avsluttet 30. september, hadde de solgt nettbrett for 400 millioner dollar. Dette er langt mer enn hva markedet hadde forventet: Ifølge Bloomberg News hadde meglerhuset Goldman Sachs forventet et salg på under 200 millioner dollar. Microsoft skal dessuten ha solgt dobbelt så mange nettbrett som det foregående kvartalet.

Men det er i bedriftsmarkedet Microsoft gjør storeslem. Omsetningen innen dette feltet steg med 10 prosent til 11,2 milliarder dollar. Salget av SQL Server steg med tosifrede prosenter. Salget av SQL Server Premium har steget med over 30 prosent. Også salget av Sharepoint, Lync og Exchange har steget tosifret i perioden.

Nettskyinntekten, som fremdeles er for små til å gjøre store innhugg i resultatene, økte med 103 prosent.

Aksjekursen til Microsoft steg med over 7 prosent i uoffisiell handel etter at tallene ble kjent i markedet, noe som er et tydelig signal på at markedet trakk et lettelsens sukk da tallene ble kjent. Selskapet leverer bedre nesten på alle felt, og svinnet i PC-markedet har rammet giganten mindre brutalt enn forventet.

W3C (World Wide Web Consortium) kunngjorde i går at Geolocation API Specification er en W3C Recommendation, det vil si en offisiell webstandard. Spesifikasjonen definerer et programmeringsgrensesnitt som gir skripttilgang til geografisk posisjonsinformasjon assosiert med vertsenheten.

Det kan være en rekke mulige kilder til posisjonsinformasjonen. I spesifikasjonen nevnes blant annet posisjonsdata beregnet ut fra nettverkssignaler som IP-adresse, RFID, WiFi og Bluetooth MAC-adresser. I tillegg kommer id-ene til basestasjoner mobilnettet og selvfølgelig GPS. Dessuten data som brukeren selv oppgir. Det finnes ingen garanti om at API-et returnerer enhetens faktiske posisjon.

Redaktør for spesifikasjonen er Andrei Popescu fra Google. Men det var Mozilla som først implementerte Geolocation API, i Firefox 3.1 som kom tidlig i 2009. Den gang var spesifikasjonen fortsatt på et tidlig stadium. I dag støttes spesifikasjonen av alle nyere nettlesere. Standardiseringen er derfor først og fremst en formalitet, men også en garanti om at teknologispesifikasjonen ikke lenger vil bli endret før i en helt ny versjon av spesifikasjonen.

Flere nye
Men W3C har gjerne mange baller i luften på en gang, og nylig dukket det opp ytterligere et par.

Den ene spesifikasjonen utgjør et klart tegn på at weben på ingen måte er begrenset latinske tegn og vestlige skrivemåter. W3C HTML Ruby Markup Extensions utgjør en utvidelse til HTML som beskriver støtten for «ruby-tegn». Dette er gjerne fonetiske tegn som plasseres over eller til høyre for logografiske tegn, slik som kinesiske eller japanske, for å vise hvordan ordet uttales. Ruby-tegn (furigana på japansk) har vært støttet av XHTML siden 2001, men støtten i HTML er foreløpig temmelig begrenset.

Den andre nye spesifikasjonen denne uken, er dreier seg foreløpig bare om et forslag. Den kalles for CSS Scroll Snap Points Module Level 1 og stammer fra Microsoft, som allerede har implementert det i IE10 og i enda større grad i IE11.

Spesifikasjonen beskriver en teknologi som skal gjøre det enklere å lage en rask og flytende panoreringsopplevelse på enheter med for eksempel berøringsstøtte. Den skal være spesielt egnet for paginert innhold og for rulling av fotogallerier, både ved hjelp av sveipebevegelser på skjermen eller ved hjelp av mus(hjul), tastatur eller trackpad.

Microsoft beskriver spesifikasjonen nærmere i dette blogginnlegget.

Opera Software la fredag fram tall for tredje kvartal. Omsetningen er opp 34 prosent til en ny rekord på 75,5 millioner dollar, men dette er marginalt bak forventningene.

Driftsresultatet (Ebitda) før av- og nedskrivninger øker fra 16,2 millioner til 21,4 millioner dollar.

Etter en voldsom økning på børsen hittil i år makter ikke Opera i dag å skape noen begeistring. I skrivende stund er aksjekursen omtrent uendret på 74 kroner.

Nettoresultat før skatt faller fra 9,9 millioner dollar til 3,8 millioner dollar. På bunnlinja sitter de igjen med 1,3 millioner dollar, mot 6,5 millioner dollar i fjor på samme tid.

Svekkelsen i lønnsomhet skyldes i hovedsak etterbetaling (såkalt earnout) knyttet til oppkjøpene Opera har gjort innen mobil annonsering.

– Tallene er omtrent som ventet, men uten positive overraskelser. Gitt den sterke kursoppgangen siste kvartal er det litt skuffende, skriver meglerhuset Arctic Securities i et notat.

Mobilannonsering fortsetter å være Operas viktigste inntektskilde og er kraftig opp fra 14,1 til 29,6 millioner dollar siden i fjor. Denne posten utgjør nå 39 prosent av omsetningen.

Avtaler med mobiloperatører gjør også et byks fra 10,4 til 17,1 millioner dollar, og er selskapets nest største pengestrøm med 23 prosent av omsetning.

Inntektene fra nettleser til pc og Mac, som i stor grad er knyttet til formidling av trafikk til søkemotorer som Google og Yandex, går i motsatt retning. Her svekkes omsetningen fra 18,5 millioner til 13,8 millioner dollar.

Desktop, som før i tiden var Operas viktigste plattform, er blitt mindre relevant enn noensinne (iallefall for økonomien deres) og utgjør nå bare 18 prosent av inntektene.

Færre søk og dårligere betalt per bruker bidrar til at omsetningen er ned 25 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. Antallet desktop-brukere er på samme tid redusert med 7 prosent.

Operas oppgitte viktigste prioriteringer fremover inneholder ingen overraskelser. Selskapet ser frem til å selge inn eksisterende og nye produkter og tjenester til teleoperatører, inkludert porteføljen knyttet til Skyfire, med særlig fokus på mobilplattformene Android og iOS.

Videre satse de på å øke annonseinntektene og skape vekst i brukermassen, med hovedvekt på markeder der de allerede har at godt fotfeste, som i Russland.

I nyere utgaver av Apples nettleser Safari er støtten for tredjepartscookies deaktivert. Safari er ikke så mye brukt på andre pc-er enn Apples egne Mac-er, men til gjengjeld brukes nettleseren svært mye innen de segmentene som vokser kraftigst, smartmobiler og nettbrett.

For de fleste aktører som ønsker å spore brukere på tvers av nettsteder, utgjør dette et problem. Dette gjelder kanskje først og fremst annonseselskaper, men også for forlag som utgir flere ulike nettsteder og som ønsker å vite om de samme brukerne besøker flere av nettstedene.

Derfor er flere aktører nå i ferd med å se på nye mekanismer for sporing av brukere på tvers av nettsteder. De første signalene om dette kom i september med de ikke helt bekreftede meldingene om at Google jobber med en slikt alternativ, kalt AdID. Men Google er blant selskapene som har store muligheter til å utvikle en slik løsning. Årsaken er Google Analytics, som veldig mange nettsteder benytter. Google Analytics avhenger ikke av tredjeparts cookie, men benytter i stedet flere førsteparts cookies. Dette er mulig fordi skriptene som setter cookiene, ligger på nettstedets webserver og har samme domene som nettstedet.

Men selskapet har flere muligheter til sporing, ved at mange av bruker er innlogget med sin Google-konto, enten i Google Chrome eller Android, eller direkte på selskapets uloke nettsteder.

Google er langt fra de eneste som tenker i disse baner. Ifølge AdAge er Microsoft også svanger med en cookie-erstatning. Nøyaktig hvordan denne fungere, er foreløpig ukjent. Men det antas at brukerne vil kunne spores på tvers av Microsoft-eide tjenester, maskinvare og applikasjoner.

Også selskaper som Apple, Facebook og Amazon antas å ha lignende planer.

Cxense
Et selskap som allerede har utviklet en slik løsning, er norske Cxense, som tilbyr sine løsninger til medieselskaper på nett, slik at de kan få innsikt i leseradferd og levere bedre og mer relevante tjenester.

– Å gjenkjenne en bruker på ett nettsted er teknisk sett trivielt. Det er på tvers av nettsteder at det nå blir vanskelig, spesielt ettersom nettrafikken nå forflytter seg over på mobile enheter. Cxense har sett dette komme for lenge siden, og vi har posisjonert oss godt for å håndtere en slik utvikling, forteller Pål Petersen, kommersiell direktør i Cxense, til digi.no.

Ifølge teknologisjef Aleksander Øhrn i Cxense, benytter selskapet en kombinasjon av førsteparts cookies, HTML5-teknologien Local Storage og «script caching», samt en stor database for mapping mellom disse lokalt lagrede dataene og en global id.

– Dersom to verdier stemmer overens med en id hos oss, er det sannsynligvis samme bruker, forteller Øhrn.

På spørsmål om hva han legger i begrepet «script caching», svarer Øhrn:

– En måte å tenke på det, er at hver enkelt bruker får servert et unikt script, som blir lagret i brukerens vanlige web cache slik at det kan brukes til å skille brukere fra hverandre.

Tjenesten brukes allerede av kundene til Cxense. Ifølge Øhrn er det fullt mulig for nettleserbrukerne å slette sporingsdataene. I tillegg overholdes brukernes DoNotTrack-innstilling (DNT).

– Ingen har interesse av å gå helt bananas. Det slår tilbake på medieselskapet og brukeropplevelsen

Ifølge Øhrn er koblingen mellom de lokalt lagrede dataene hos brukerne og id-ene i databasen svært krevende, noe ikke alle har kompetanse til å få til.

– De som kun lever av annonseformidling kan havne i et uføre. For de må enten bygge dette selv eller alliere seg med teknologileverandører, sier Øhrn.

Cxense har ifølge Petersen ingen planer om å tilby sin løsning til rene annonseselskaper.

– – Vår forretningsmodell og suksess er helt og holdent basert på at medieselskapene skal lykkes med å operasjonalisere sin digitale strategi. Sånn sett kan man si at vi er i samme båt som medieselskapene og ikke en konkurrent, sier han, men legger til at det også er medieselskaper som håndterer annonsene på sidene selv.

Han og Øhrn tror at den rådende utviklingen vil føre til at mange lavkvalitetsleverandører vil forsvinne og at det til slutt blir færre som sporer brukerne.

Mer aggressivt
Men det finnes også andre metoder å spore brukere på. En gruppe forskere ved KU Leuven-iMinds i Belgia har oppdaget av 145 av verden 10 000 ledende nettsteder (1,45 prosent) sporer brukere ved å benytte en Flash-baserte metoder for å lage et fingeravtrykk av enheten brukeren benytter. 404 av de 1 million største nettstedene benyttet lignende metoder basert på JavaScript. Brukerprofilen skapes da på grunnlag av egenskaper som skjermstørrelse, IP-adresse, nettleserplugins og installerte fonter. Mye av dette demonstreres av EFFs Panopticlick-tjeneste.

I de fleste tilfellene foregår sporingen i det skjulte og uten å respektere slik som DNT.

Men det finnes enda flere metoder. Forskere ved Stanford University har oppdaget at det lar seg gjøre å opprette et unikt «fingeravtrykk» basert på defekter i ulike sensorer i smartmobiler. Dette skriver SFGate. Disse defektene kan måles ved hjelp av JavaScript-kode som kjøres i nettleseren. På denne siden finnes en demonstrasjon av dette, hvor målinger gjort ved hjelp av telefonens akselerometer skaper et unikt sett med tall som kan brukes til å identifisere enheten. Hvor godt dette fungerer i praksis, virker litt usikkert. I vårt forsøkt endte vi opp med to ulike id-er.

På sin blogg kaster Nucleus Research fram en interessant problemstilling: Hvor mye tid skal selgere bruke på å legge inn data i selskapets kundehåndteringssystem (CRM)?

Det er to motstridende premisser for spørsmålet: For det første er det åpenbart slik at flere data gjør CRM-systemet nyttigere, og den pågående interessen for «spillifisering» («gamification») oppmuntrer til det.

På den andre siden er selgeres oppgave å selge, ikke legge data inn i et CRM-system.

Det er følgelig klart at selgerne må bruke noe tid på å oppdatere CRM-systemet, men ikke all sin tid.

Nucleus Research er spesialist på kostnytteanalyse («ROI», for «return on investment»). De satte en medarbeider til å gå gjennom arkiverte kostnytteanalyser for å grave fram data om selgeres produktivitet kontra hvor mye tid de bruker på å oppdatere CRM-systemer.

En gjennomgang av disse dataene tyder på at organisasjonen oppnår en optimal balanse når selgerne i snitt bruker 8 prosent av tiden sin på å oppdatere CRM-systemet.

Utfordringen for IT er klar: Hvordan få selgere til å legge inn mer data i CRM-systemet, uten at det opptar mer enn 8 prosent av selgernes arbeidstid.

London (NTB): Amerikansk etterretning har overvåket telefonsamtalene til 35 internasjonale ledere, skriver den britiske avisen The Guardian.

Det skapte furore i Tyskland da tidsskriftet Der Spiegel skrev at statsminister Angela Merkels mobiltelefon skal ha blitt overvåket av den amerikanske etterretningstjenesten NSA.

Torsdag viser britiske The Guardian til et hemmeligstemplet dokument fra den amerikanske varsleren Edward Snowden når avisen skriver at amerikanerne også har overvåket telefonsamtalene til en rekke andre topper.

Ingen navn
Ingen av lederne blir navngitt. Numrene skal NSA ha fått fra en tjenestemann i et annet statsorgan, skriver avisen. Snowden-dokumentet er fra 2006 og sier at avlyttingen hadde gitt «lite etterretning å melde».

Merkel ga USA klar beskjed torsdag om at man ikke spionerer på venner. Tilliten må nå gjenoppbygges, sa hun etter å ha ringt Barack Obama for å be om en forklaring.

Spenning
Det hvite hus har ikke svart på The Guardians spørsmål om de siste opplysningene, men heller vist til en uttalelse de ga tidligere torsdag.

– NSA-avsløringene har helt klart skapt spenning i forholdet vårt til noen land, og vi håndterer det gjennom våre diplomatiske kanaler, sa pressekontakt Jay Carney da.

– Dette er svært viktige forhold både økonomisk og for sikkerheten vår, og vil skal jobbe for å opprettholde så tette bånd som mulig, sa han. (©NTB)

I Frankrike har Microsoft hatt en pussig opplevelse: De anmeldte to hackere for å ha publisert kildekode fra sikkerhetsordninger rundt Skype. Påtalemyndigheten nedla påstand om ett års betinget fengsel for begge.

Kjennelsen gikk i motsatt retning: Ikke bare ble hackerne frifunnet. Dommeren påla Microsoft å betale dem en symbolsk sum på 1000 euro for å ha skadet deres gode navn og rykte.

Kringkasteren France 3 snakker om «teatralsk vending» fra retten i Caën i Basse-Normandie. IT-tjenesten Numerama siterer den ene hackeren, som mener det dreier seg om en seier for fransk digital industri.

Kildekoden det er snakk om, kom for dagen i juni 2011, samtidig med at Microsoft skulle kjøpe Skype for 8,5 milliarder dollar.

Den ble publisert av en russisk hacker, Efim Bushmanov. Bushmanov tok ikke hele æren selv: Han krediterte et fransk IT-selskap, Vest Corporation, i Lantheuil i nærheten av Caën.

Microsoft valgte derfor å angripe Vest ved de to gründerne, Christian Durandy og Sean O’Neil.

Sean O’Neil er ikke ukjent: Han knyttes til en type maskinvarekryptering, for øvrig også kjent som Vest, akronym for «very efficient substition transposition». Han skal ha publisert den aktuelle kildekoden fra Skype 7. juli 2010, på bloggen enrupt.com. Publiseringen er borte, men den er dokumentert på Techcrunch.

Poenget er at det ikke dreier seg om kildekode fra Skype. Det dreier seg om kildekode som reproduserer kryptovernet til Skype, og som ble utviklet av O’Neil på et tidspunkt da Vest hadde som prosjekt å utvikle et alternativ til Skype.

Vest ble opprettet i 2007 for å lage et alternativ til Skype. I 2005 ble det nedlagt forbud for ansatte i det franske statsapparatet å bruke Skype. Durandy og O’Neil så på dette som en forretningsmulighet. Forutsetningen var å kunne dokumentere bedre sikkerhet.

Sikkerhetsordningene rundt Skype er en forretningshemmelighet. Domstolen slår fast at Durandy og O’Neil ikke brukte ulovlige metoder da de avdekket denne forretningshemmeligheten. Det er lov å prøve å finne ut av hvordan noe virker. Durandy og O’Neil har ikke begått datainnbrudd. De har studert hvordan Skype virker, og laget kode som virker på samme måte. De har med andre ord drevet med omvendt utvikling. Og omvendt utvikling av programvare, ifølge den franske domstolen, er lovlig. Anklagen mot Durandy og O’Neil er følgelig falsk, og de to hackerne har krav på oppreisning.

– For meg er frifinnelsen en liten seier. For fransk digital industri er dette en stor seier. Nå vil vi ha frihet til å utvikle konkurrerende programvare uten å ha dette Damokles-sverdet hengende over oss, sa Durandy da kjennelsen falt.

Hans advokat, Christophe Alleaume, hadde denne kommentaren:

– Det eneste målet til Skype [i denne saken] var å hindre en konkurrent fra å utvikle en likeverdig eller kanskje bedre applikasjon.

Saken har samme prinsipielle side som den mot «DVD-Jon» i sin tid: Digitale verdier forsøkes vernet gjennom kryptering som siden viser seg ikke å strekke til, og det publiseres løsninger som gjør det mulig å omgå krypteringen.

Intens lobbyvirksomhet fra film- og musikkbransjen fikk i sin tid USAs nasjonalforsamlinger til å vedta Digital Millennium Copyright Act. Denne loven gjør det forbudt å prøve å knekke enhver kryptering av opphavsrettsvernet materiale, selv om formålet er å utvikle bedre krypteringsløsninger eller ta kopier til private formål. Den er gjentatte ganger kritisert av fagfolk innen kryptering for å hindre teknologisk utvikling.

Blir dommen i Frankrike stående, vil utviklere måtte innfinne seg med at deres produkter vil utsettes for hacking og omvendt utvikling av konkurrenter ute etter å tilby bedre varer.

Det vil være tragisk om Microsoft skulle finne på å fortsette i den samme blindveien som de startet i da de forsøkte å få Durandy og O’Neil dømt.

En teknisk glipp i Beat.no har gjort det såre enkelt å laste ned all musikken som strømmes gjennom den HTML5-baserte nettjenesten.

Hvem som helst, også ikke-kunder, kunne lagre en lokal kopi av de over 18 millioner låtene de tilbyr. Uten vederlag.

– Takk for at dere gjorde oss oppmerksom på dette, sier en lettet Njål Hansen Wilberg, daglig leder i Beat til digi.no.

Selskapet har egentlig en beskyttelse på serversiden som skal hindre eksponering av musikkfilene, men denne har ifølge Wilberg vært nede.

Hvor lenge beskyttelsen ikke fungerte har det foreløpig ikke lyktes oss å få bekreftet. Det var en digi.no-leser som først tipset om forholdet.

Hullet ble stengt onsdag etter at vi tok kontakt.

Beat.no har antakelig sluppet med skrekken. I verste fall er et slikt utilsiktet frislipp av låtene et brudd på avtalene de har med plateselskapene om integritet i verdikjeden.

Teknisk sett er Beat.no nødt til å sikre innholdet på server i motsetning til klient. Årsaken er at HTML5 per i dag ikke har noen støtte for kopibeskyttelse.

– Vi har brukt litt forskjellige løsninger, blant annet med levetid på lenker i noen minutter for at teknologien skal fungere best mulig i nettleseren. Det er noe vi jobber med kontinuerlig; Å optimalisere brukeropplevelsen samtidig som innholdet ikke blir eksponert, sier Wilberg.

Han snur vårt spørsmål om de kommer til å gå etter de som rakk å laste ned spor uten å betale for seg.

– Jeg har heller lyst til å gi tipseren ett års gratis medlemskap i Beat.no når de er med på å gjøre oss oppmerksom på det.

Skjedd før
Det er ikke første gang det kommer frem at hvem som helst kan laste ned alle låter fra Beat.no. En tilsvarende glipp ble oppdaget også i 2011.

– Det er ikke godt nok at vi har hatt to slike tilfeller. Nå hadde forrige glipp et større (verre) potensial. Men det innebærer at vi må være bevisst i forhold til teknologivalg og sørge for å sikre at tjenestene som skal beskytte oss fungerer, sier Beat-sjefen.

Satser internasjonalt
Avsløringen denne gang kommer samtidig med nyheten om at Beat ekspanderer til Bangladesh, der selskapets teknologi skal tas i bruk av fire mobilselskaper med tilsammen 100 millioner kunder.

Der skal tjenesten markedsføres under teleoperatørenes egen merkevare. Samarbeidet omfatter Telenor-eide Grameen Phone, Bengalink, Robi og Airtel, skriver Dagens Næringsliv (DN) torsdag.

Beat er fortsatt i oppstartfasen. Firmaet fra Gulen i Sogn og Fjordane har etter fire års drift et akkumulert underskudd på 20 millioner kroner.

Konkurrenten til aktører som Spotify og Wimp omsatte i fjor for 3,5 millioner kroner. Njål Hansen Wilberg i Beat regner med at omsetningen i år vil øke til 13,5 millioner.