Onsdag presenterte Post- og teletilsynet statistikk for første halvår i det norske ekom-markedet. Tallene viser med full tydelighet at forretningsmodellene til de norske telekom-tilbyderne er under press.

Halv milliard vekke
Samtidig som vi konsumerer stadig mer data, så faller de totale inntektene. Totalomsetningen i sluttbrukermarkedet, altså både mobil-, fasttelefoni og bredbånd) viser en nedgang på 305 millioner kroner i årets første seks måneder i forhold samme periode i fjor. Totalt var omsetningen til selskapene på 14,23 milliarder kroner i perioden. Det er nesten en halv milliard (482 millioner kroner) lavere enn toppåret 2010.

Tale raser
Det er særlig inntektene på taksert tale og SMS i mobilmarkedet har falt med hele 990 millioner kroner fra første halvår i fjor – til samme periode i år. Halvparten av inntektene kommer nå fra pakkeløsninger, hvor både tale, data og SMS er inkludert i den månedlige abonnementsprisen. Det melder Post- og teletilsynet om i rapporten.

Særlig er det fall i SMS-bruken. I gjennomsnitt sendte vi 84 SMS i måneden i første halvår. Det er en nedgang på 7 meldinger fra samme periode i fjor. Men det er ikke fordi meldingsbruken faller, veksten i datatrafikk er nemlig enorm.

Kraftig vekst
Totalt har mobilnettene levert 5,8 millioner Gbyte i årsperioden. Halvparten av denne økningen (3 millioner Gbyte) kommer fra trafikk over mobiltelefon-abonnementet. Resten av veksten kommer fra dedikerte abonnement for mobilt bredbånd.

– Antallet slike abonnement har fortsatt å øke i perioden, og det er bedriftsmarkedet som står for økningen. Det er nå færre privatkunder som bruker dedikerte abonnement for mobilt bredbånd, sammenliknet med første halvår 2012, skriver tilsynet, noe som får tilsynsdirektør Torstein Olsen til å konkludere med at stadig flere forbrukere har utnyttet den inkluderte datakapasiteten i sine avtaler.

Telenor klart størst
I mobilmarkedet er det Telenor som er den soleklare markedslederen med 49,6 prosent av antall abonnenter, fra 50 prosent i fjor. I verdi, altså omsetning, økte de andelen fra 50,9 til 54,4 prosent i perioden. Taperen i markedet har vært TeliaSonera (Netcom og Chess), hvis markedsandel har falt fra 24,6 prosent til 23,9 prosent i antall men fra 23,5 til 20,7 prosent i omsetning.

Tele2/Network Norway har økt markedsandelen fra 18,3 til 18,8 prosent, og er de eneste som har tatt markedsandeler. Men i omsetning har andelen falt fra 18,1 prosent til 17 prosent.

I mars i år publiserte Post- og teletilsynet (PT) et forslag til forskrift om prioritet i mobilnettet. Nå er høringsrunden avsluttet, og forskriften er ferdig: Forskrift om prioritet i mobilnett (pdf, 4 sider).

– Formålet med prioritetsordningen er å gi brukere med ansvar for særlig samfunnsviktige oppgaver bedre tilgjengelighet i mobilnettene. Dette er viktig i krisesituasjoner, heter det i meldingen fra tilsynet.


Forskriften pålegger selskaper som selger abonnement på mobiltelefoni å tilby prioritetsabonnement fra 30. juli. Prioriterte brukere må være tilknyttet en virksomhet. Det skal etableres en godkjenningsordning for tildeling av prioritetsabonnement. Retningslinjer for å velge ut kvalifiserte brukere skal utarbeides av Direktoratet for samfunnsberedskap i samarbeid med PT. Myndighetene betaler: Det ble satt av 30 millioner kroner til formålet i revidert statsbudsjett for 2012. Ordningen skal gjelde for opptil 10 000 personer.

Forskriften definerer to typer fortrinn for prioritetsabonnement.


Den første går ut på at en prioritert samtale skal kunne bryte pågående samtaler hvis kapasiteten er sprengt i nettet der den prioriterte kunden har sitt abonnement. Den andre går ut på at en prioritert samtale skal gjennomføres via andre mobilnett i tilfeller der den prioriterte kunden er uten dekning i eget nett.

Prioriteringen har en viktig begrensning: Prioriterte bruker skal ikke kunne bryte pågående nødanrop.

Ifølge PT-direktør Torstein Olsen er prioritet i mobilnettet ett av flere tiltak PT setter i verk etter tilfeller med blant annet utfall og overbelastning i mobilnettene de siste årene.

Mobiloperatøren Netcom hilser forskriften velkommen, sier kommunikasjonsdirektør Øyvind Vederhus til digi.no.


– Tiltaket har vært ti år i emning, og det er et klart behov for å øke beredskapen.

Netcom er fornøyd med at det offentlige dekker utgiftene som kreves for å få ordningen på plass. Vederhus mener at det tekniske ikke vil by på problemer.

– Vi er beredt til å bidra. De konkrete løsningene vil avhenge av hvordan prioriteringen legges opp.

Vederhus legger til at Netcom er villig til å gjennomføre flere tiltak som kunne bidra til økt beredskap. Han nevner blant annet mulige ordninger der kommersielle nett kunne avlaste nødnettet, for eksempel ved å formidle datastrømmer.

– Vi snakker ikke om å erstatte nødnettet, men om å utvikle løsninger for å styrke den allmenne beredskapen, sier Vederhus.

KOMMENTAR: Deltakelse i internasjonalt arbeid med standardisering og koordinering av sentral infrastruktur er utrolig viktig på IT-området. Difi berømmer ildsjeler som Hans Petter Holen, som står på og deltar i internasjonalt koordineringsarbeid gjennom mange år. Dette er med på å skape en infrastruktur som er avgjørende for dagens samfunn og som de fleste av oss tar som en selvfølge.

Difi takker for Holens utsagn om at, «Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), er en nøkkel i digitaliseringen av offentlig sektor», og hans henvisning til referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i forvaltningen som et viktig virkemiddel i Difi sitt arbeid som premissgiver på området.

Men Holens oppfordring til Difi om å ta med IPv6 inn i sin referansekatalog over godkjente standarder krever et svar. Og det er enkelt – IPv6 har vært i referansekatalogen over godkjente standarder i ganske nøyaktig ett år nå!

Her en klargjøring av de retningslinjer som ligger i dagens referansekatalog når det gjelder IPv6. Innen området «Grunnleggende datakommunikasjon», kom det et krav i referansekatalogen v. 3.1, som ble publisert oktober 2012, og som er videreført i referansekatalogen v. 4.0. Dagens krav er som følger:

• Alt IT-utstyr det offentlige anskaffer bør ha støtte for IPv4 og IPv6. Dette gjelder både programvare og maskinvare.
• Alle nye offentlige nettsider og elektroniske tjenester bør ha støtte for IPv4 og IPv6 og være i stand til å kommunisere over begge typer nettverk. Hvis nettsiden eller tjenestene inkluderer eller er avhengig av nettverksparametere som en del av sin operasjon, bør løsningen ha støtte for konfigurasjon av IPv6 parametere.
• IT-tjenester som det offentlige kjøper bør ha støtte for IPv4 og IPv6.
• Løsningene bør ikke ha store funksjonelle forskjeller på grunn av bruk av IPv4 eller IPv6. Brukerne av løsningen bør ikke oppleve store forskjeller ved bruk av de ulike protokollene.

Difi har i ett år nå allerede pekt på IPv6. Vi erkjenner at dette bør gjøres bedre kjent, siden sentrale personer som Hans Petter Holen ikke har fått med seg dette.

Internett er slett ingen selvfølge for pasienter ved norske sykehus i 2013.

Landets største sykehus med over 20.000 ansatte og et årsbudsjett på 17 milliarder kroner har heller ingen oversikt over hvor mange som får tilbud om nettaksess.

Felles for svært mange langstidspasienter er at internettilgang fremstår som en fjern drøm.

Du skal nå få bli bedre kjent med en ung mann som ønsker å gjøre noe med det han mener er en uholdbar situasjon. En ekte ildsjel med et nytt hjerte som brenner for medpasientene.

Robert Græsdal (31) er utvikler i Opera Software. Han lider av en uhelbredelig muskelsykdom. For å overleve gjennomgikk han i sommer en hjertetransplantasjon.

Siden 2007 har ålesunderen vært innlagt i til sammen seks måneder på Ullevål og Rikshospitalet.

– Selv har jeg nøyd meg med dekning på mobilen, men det blir litt begrenset. Jeg ser at alle andre pasienter sliter, forteller han til digi.no.

Robert har vært ut og inn av sykehus i en årrekke. På Ullevål var han så heldig å ligge på en avdeling rett overfor resepsjonen, der de har et WiFi-gjestenett.

– Du må være heldig å ha «riktig» sykdom og havne på rett avdeling for å få internett. Det er kanskje snakk om et par titalls pasienter som ligger nært nok til å få dekning, sier han.

Kreftsenteret i bygg 11 på Ullevål er et unntak, der har de nett. Det skal også nyere anlegg ha, får digi.no opplyst, men samtidig er mye av bygningsmassen gammel og helt uten dekning.

– Det finnes et tilbud, men det har vært fryktelig dårlig kjent ute i sykehuset at de har muligheten til å bestille tjenestene. Der har vi en jobb å gjøre, erkjenner Kaia Spilhaug Torkildsen. Hun er strategisk rådgiver hos IKT-staben ved Oslo universitetssykehus (OUS).

For noen kan sykehusets samarbeid med Telenor gi 3G eller 4G på egen enhet. Det finnes også mulighet for å bestille miniruter, men det har en kostnad, som den enkelte avdeling og klinikk må dekke.

– Vi har aldri fått midler som er øremerket til internett for pasientene, sier informasjonsrådgiveren.

For tiden planlegger IKT-staben å bli flinkere til å informere alle klinikkene om hvilke tilbud som finnes, samt å forenkle bestillingsrutinene.

Begynner å bli lei av at Rikshospitalet ikke har nettilgang for pasientene. Mobiltelefonen min holder bare til så mye. #internettpåriksen

— Robert Græsdal (@RobertGresdal) October 4, 2013

Sannheten er at tilbudet om internett er høyst varierende på Oslo universitetssykehus. Noen får eller er prisgitt mobilnettet, andre må kanskje stotre seg ned til et gjestenett i resepsjonen, eller som på Radiumhospitalet: Låne nøkkel til én av to stasjonære pc-er ved kiosken.

– En gang møtte jeg en jente i rullestol, som hadde tatt med laptop til resepsjonen. Hun var lam fra livet og ned, ønsket å komme seg på nett og poste på Facebook. Hun kunne ikke sitte der lenge, for hun ble veldig sliten av det. Noen utfordrer rett og slett helsen for å komme seg på nett, sier Robert.

Starter kampanje

Græsdal tror og håper han er ferdig med sykehus, selv om han helt nylig var innlagt 10 dager på isolat grunnet en virusinfeksjon. På fritiden har han engasjert seg sterkt for at Internett skal bli noe alle pasienter kan få glede av. Også fra sengepost.

– Jeg har snakket med mange pasienter og de fleste i alle aldersgrupper er fortvilte. De savner å komme seg på nett. Og de savner å kunne betale regninger i nettbanken.

Tilbake i mai tok Robert kontakt med sykehusledelsen. Ifølge ham var de «veldig positive» til initiativet hans om å gjøre nettaksess til et tilbud for alle pasientene.

– Jeg fikk beskjed om at saken ble tatt opp med ledelsen som hastesak. Nå har det gått et halvt år og ingenting skjer, sier han skuffet. Robert synes det er spesielt at landets største sykehus ikke har et skikkelig internett-tilbud. Det er også her pasientene ligger lengst og behovet dermed er størst, mener han.

150 millioner? 300 millioner?

Utbygging av trådløst nett er et spørsmål om prioriteringer. Penger må avsettes fra allerede sprengte budsjetter.

– Å bygge full dekning over hele OUS er utrolig kostbart, sier Torkildsen.

Hva et WiFi-tilbud til alle vil koste virker uklart. Etter det digi.no får høre har det internt i IKT-staben sirkulert et beløp på mellom 150 millioner – 300 million kroner for full dekning.

Rådgiveren kunne imidlertid ikke gå god for at slike beløp stemmer, fordi hun aldri har sett et skriftlig anslag.

Likevel sier et ledermøtevedtak fattet tidlig i juni at full nettdekning i alle pasientsoner, på en eller annen måte, er noe Oslo universitetssykehus ønsker å satse på.

Torkildsen berømmer Robert for kampanjen han har startet. – Han høres ut som en fantastisk ressursperson, sier hun.

– Ungdommer lever generelt store deler av sine sosiale liv på Internett. Vi tar alvorlig at situasjonen i dag ikke er optimal. Det handler om kostnader som hver enkelt avdeling og klinikk må ta på seg.

«Sykt moro»

Græsdal har også startet en annen kampanje kalt «Sykt moro», hvor han samler inn spillkonsoller, datamaskiner, duppeditter og annet som kan bidra til å gjøre hverdagen for innlagte litt lettere. (Gi gjerne bort eldre utstyr, en gammel Amiga eller Nintendo. Så lenge det fungerer er det supert og blir tatt imot med glede, sier han).

– Jeg trenger at sykehuset har internett for å kunne fullføre «sykt moro». Datamaskiner er noe som er veldig tilgjengelig for alle, selv om de har fysiske problemer. Selv helt lammede kan bruke pc.

Selv syntes han det var rart å lese om Høyre-Frp-regjeringens nye IT-politikk, med målsetning om 100 megabit-linjer i norske hjem.

– Tenk om vi bare kunne fått en tiendel av dette på sykehus, det hadde hjulpet mye. Det står på at regjeringen ser verdi i at også pasientene kan få holde seg orientert i samfunnet. Du får ikke gjort stort uten internett i dag.

Hvis det bare er snakk om penger, så kan kanskje politikerne gjør noe. Å ligge isolert på sykehus er ingen artig opplevelse. Noen har pårørende langt unna, som de kunne hatt kontakt med over Skype, utdyper Robert.

Håper Erna tar affære

Digi.no har snakket med Anne Stavnes på telefon fra Island. Hun var HR-direktør i Opera Software da Robert plutselig segnet om på jobben etter det som viste seg å være en blodpropp.

– Robert er veldig ressurssterk og smart. Han klarer å fikse internett selv, men ser at det er en forferdelig situasjon for andre. Hallo, vi er i 2013. Jeg synes det er hårreisende at Norge ikke klarer å følge såpass med, sier Stavnes.

Eks-direktøren i Opera husker godt tilbake i 2001 da Erna Solberg var kommunalminister. Nettleserbedriften klagde da på problemer med UDI om innpass for utenlandsk arbeidskraft.

– Erna var den gangen raskt på pletten. Hun har jeg god erfaring med. Derfor håper jeg at dette er noe den nye regjeringen virkelig vil følge opp. Det er deres sjanse til at Norge kan følge med i resten av IT-verden, sier Anne Stavnes.

– Kjempetiltak

Kaia Spilhaug Torkildsen ved IKT-staben Oslo universitetssykehus er klar på at når politikerne snakker om satsing på IT i helsesektoren, så er det alt annet enn trådløs aksess til internett for pasienter de snakker om.

Hun er derfor spent på om moderningsplanene til Høyre-Frp-regjeringen vil ta med også dette aspektet i digitaliseringsarbeidet fremover.

– Jeg synes det er et kjempetiltak Robert har satt i gang. Det er også veldig interessant for kommunikasjonsstaben ved sykehuset. Han kan bare ta kontakt med meg, så kan vi gjøre en felles dugnad for å få informasjonen ut.

Atea publiserte i dag sine tall for tredje kvartal.

Konsernet varsler en nedbemanning på 300 årsverk.


Sammenliknet med samme kvartal i fjor øker driftsinntektene med 4,8 prosent til 4,66 milliarder kroner. Driftsresultatet (Ebitda) er ned 1,7 prosent til 154 millioner kroner. Resultatet før skatt er ned 37 prosent til 55,7 millioner kroner. Atea setter av 5,6 millioner kroner til skatt, i underkant av 10 prosent av nettoresultatet.

I delårsrapporten gir konsernsjef Claus Hougesen denne kommentaren:

– Jeg er svært fornøyd med å se at driftsinntektene har økt og at Ebitda er på samme nivå som året før, tatt i betraktning de fortsatt vanskelige markedsforholdene. For å effektivisere driften og øke lønnsomheten fremover har vi imidlertid iverksatt tiltak for å redusere kostnadene med NOK 200 millioner i året fra begynnelsen av 2014.

Hvis det å øke driftsinntektene og opprettholde Ebitda-nivået er Hougesens hovedkriterier for å vurdere konsernets utvikling, har han liten grunn til å være fornøyd over Norge.

I Norge faller omsetningen med 0,5 prosent til 1,49 milliarder kroner. Ebitda er 25 prosent til 45,5 millioner kroner og Ebit er ned 45 prosent til 26,2 millioner kroner.


Sverige derimot øker omsetningen med 12 prosent til 1,59 milliarder kroner, og er Ateas største geografiske område målt etter driftsinntekter. Ebitda er opp 24 prosent til 32,2 millioner kroner, mens Ebit er ned 0,4 prosent til 18,3 millioner kroner.

I Danmark er omsetningen opp 1,1 prosent til 1,17 milliarder kroner. Ebitda er opp 9,4 prosent til 61,9 millioner kroner – godt over både Sverige og Norge – mens Ebit er ned 31 prosent til 20,2 millioner kroner.

Finland og Baltikum viser gode takter, men er fortsatt beskjedne i forhold til resten av konsernet: De står til sammen for litt over 9 prosent av den samlede omsetningen.

Fellestjenestene – Atea Logistikk og Atea Global – bidrar med en omsetning på så vidt over 1 milliarder kroner, opp 4,0 prosent fra i fjor. Ebitda er ned 12 prosent til beskjedne 12 millioner kroner, mindre enn bidraget fra Baltikum der omsetningen er 167 millioner kroner.

Der regnskapet samler segmentene maskinvare, programvare og tjenester på tvers av alle geografiske områder, ser man at maskinvareomsetningen øker med 3,0 prosent til 2,92 milliarder kroner, programvare øker med 9,6 prosent til 662 millioner kroner og tjenester øker med 7,0 prosent til 1,09 milliarder kroner. 63 prosent av Ateas omsetning er maskinvare, 23 prosent er tjenester.

I tallpresentasjonen karakteriseres tredje kvartal som «utfordrende» for Norge: Økningen i programvaresalget på 30 prosent til 201 millioner kroner kompenserer ikke for nedgangen i maskinvareomsetningen på nesten 6 prosent til 947 millioner kroner. I kroner er maskinvare ned 57,5 millioner kroner, programvare er opp 46,5 millioner kroner.


I delårsrapporten heter det:

– Atea har ikke opplevd den positive markedsveksten i Q3 2013, som kunne vært forventet ifølge IDCs prognoser. Atea opplever snarere at kundene er nølende til å investere og at salgsprosessene er blitt lengre. Dette har vært særlig merkbart innen hardwaresegmentet, der etterspørselen etter servere og PC-er har gått ned.

Om nedgangen i maskinvaresalget i Norge heter det:

– Hardwareinntektene sank organisk med 7,3 %. Nedgangen i hardwareinntekter skyldes hovedsakelig utrulling av færre PC-er til skoler dette året sammenlignet med året før.

For å rette opp utviklingen varsler Atea betydelige tiltak: Personalkostnader og andre driftskostnader skal ned 200 millioner kroner per år fra begynnelsen av 2014.


Det viktigste tiltaket er nedbemanning: 300 årsverk skal vekk. I regnskapet for fjerde kvartal skal det settes av 70 millioner kroner til restrukturering.

Et annet tiltak for å redusere kostnadene, er å trappe opp servicesenteret i Riga i Latvia. I delårsrapporten heter det:


– Atea har allerede flyttet deler av back office-funksjonene, og i 2014 vil ytterligere administrative funksjoner bli gjenstand for en kontrollert overføring til det felles servicesenteret i Riga. Målet er å øke kvaliteten, styrke konkurransedyktigheten og redusere de årlige kostnadene med om lag NOK 100 millioner. Den positive effekten vil begynne i 2015 og vil ha full effekt i 2016.

Det er ikke spesifisert hvor mange årsverk som skal fjernes i Norge.


Det heter at kostnadsreduserende tiltak vil få en årlig effekt på 75 millioner kroner fra januar 2014.

Hvis man går ut fra at nedbemanningen i Norge gir samme regnskapseffekt per hode som nedbemanningen i hele konsernet, kan det anslås at rundt 50 vil miste jobben.

Atea har i dag 6 612 ansatte, hvorav 1 711 i Atea Norge.

Idex melder at de åpner et utviklingssenter i Boston på USAs østkyst, to dager etter å ha åpnet et kontor i Silicon Valley.

I likhet med kontoret i Silicon Valley bemannes utviklingssenteret i Boston med ledere fra PicoField Technologies som Idex kjøpte i september.

De to som nevnes i meldingen er teknologisjef Fred Benkley i Idex America, og «director of engineering i Idex America David Geoffroy. De er kjent som gründere i Validity, en av de to største konkurrentene til Idex etter at Apple kjøpte Authentec.

Oppgavene til senteret i Boston oppgis å være å utvide Idex’ patentportefølje, implementere nestegenerasjons fingeravtrykksensorer raskere, dra nytte av lokal kompetanse og styrke Idex’ globale tilstedeværelse i det mobile markedet.

Idex tror Apples bruk av fingeravtrykksleser i nye mobiltelefoner vil få andre leverandører til å følge etter.

Tirsdag presenterer Apple en rekke nyheter på sitt oktober-arrangement i California.

På forhånd var det ventet en rekke nyheter knyttet til Macbook og ikke minst iPad.

Men showet, som blir strømmet via Apples egne sider (da til iOS, OSX-brukere samt Apple TV), startet med en presentasjon av OS X som har fått kodenavnet Mavericks.

– Vi har ønsket å gjøre maskinen enda mer effektiv, sa Apple-representanten som presenterte produktet. Han lovde at det nye OSet skal kunne gi 1 time ekstra surfetid til den siste modellen av Macbook Air 13 tommer.

En ny måte å kjøre prosessene på gjør også at maskinene som drives av det nye OSet også skal kjøre minnet langt mer effektivt, samt bedre allokering av grafikkytelse. Det kommer også en rekke nye funksjoner, blant annet en ny iBooks-app samt bedre samhandling mellom iOS og OSX-enheter.

Blant annet en tett integrering mellom en rekke apper (eksempevis kalender, iMessage, værmelding og kart) somskal levere tjenester bare Google Now har klart så langt.

Gratis programvare

Men det som skapte mest oppmerksomhet ved hele presentasjonen var prisen.

– Free is good, sa Apple-representanten til stor jubel fra salen. Til sammenligning koster OS X Mountain Lion 140 kroner i Apples App Store.

Det nye OS-et blir tilgjengelig for Mac-brukere fra og med i dag, meldte selskapet. Og den blir gratis.

Men gratis-festen fortsatte: Da prduktsjef Eddie Cue presenterte iWorks, som er Apples kontorpakke, kunne han også fortelle at prisen er kuttet til null kroner. Det gjelder altså for Pages, Numbers og Keynote for nye kunder.

Det ble også presentert nye Macbook-modeller samt en ny Mac Pro – som er satt sammen i USA.

iPad Air

Etter litt over en time kunne Apple presentere at de lanserer iPad Air – det nye navnet på iPad-serien. 43 prosent tynnere, 7,3 mm. Den er også endel lettere enn forgjengeren. Apple hevder de er det letteste nettbrettet på markedet. Den kommer også med en A7 brikke, med 64 bits prosessor. Det er med andre ord en betydelig oppgradering under panseret. Den kommer også med MIMO-teknologi – som skal gjøre trådløsforbindelsen mye kjappere.

Den kommer også med Retina-skjerm, som forventet. Den blir tilgjengelig 1. november – også i Norge.

Mini med Retina

Da den nye iPad Mini ble lansert, også med en A7 brikke, ble den presentert med en Retina-skjerm, noe som var forventet. Mini-en vil også få endel kraftigere ytelse samt den samme trådløsteknologien som iPad Air. Apple kunne bekrefte at de vil selge iPad Mini i november, men spesifiserte ikke datoen. Imidlertid senkte de prisen på den første versjonen av iPad Mini. Toppmodellen vil koste 399 dollar mens den gamle koster 299 dollar.

Brukere av nettbrett med Windows RT kan igjen forsøke å installere Windows RT 8.1-oppdateringen, som på nytt er gjort tilgjengelig i Windows Store.

Oppdateringen ble trukket sist fredag fordi den førte til at enkelte brukere ikke fikk startet nettbrettet på nytt etter oppdateringen. Disse brukerne må gjenopprette systemet, noe som er omtalt i denne saken. Problemene skal kun ha berørt Microsofts eget Surface RT-brett, som Microsoft nå har døpt om til Surface. Opprinnelige het brettet Surface with Windows RT, men Microsoft mener at RT-delen av navnet har forvirret kundene.

Til CNET News forteller Microsoft at problemene med nettbrettet som tidligere het Surface RT skyldtes en uvanlig situasjon hvor fastvare-oppdateringer ikke var blitt fullført før brukeren installerte Windows RT 8.1.

Normalt skal dette bare ha ført til en ekstra omstart, men for en omkring en promille av brukerne har dette gått galt.

Telenor melder at de har kjøpt Tele2s svenske fiber- og kabelvirksomhet i privatkundemarkedet. Dermed gasser den norske telekom-giganten opp sine investeringer i broderlandet.

Tele2 får 775 millioner svenske kroner for virksomheten, som i fjor omsatte for 530 millioner svenske kroner. Kjøpesummen gir en snittpris per kunde på 1945 norske kroner.


Kjøpet omfatter 1370.000 kunder på kabel- og fibernett. 125.000 av kundene er på bredbånd, 75.000 er digital-TV kunder mens 220.000 er kunder på analog kabel-TV. Telenor får også overført 68 ansatte, melder selskapet i en pressemelding onsdag morgen.

– I dagens samfunn spiller tilgang til bredbånd med høy kapasitet en viktig og sentral rolle for de fleste mennesker. Telenor utvider derfor sin satsing på fastnett bredbånd og TV gjennom selskapets varemerke Bredbandsbolaget. At dette området prioriteres hos oss vil merkes både for våre kunder og våre ansatte, sier Lars-Åke Norling, administrerende direktør i Telenor Sverige.

Gjennom Bredbandsbolaget er Telenor en av Sveriges største tilbydere av fast bredbånd, og de husstandene som nå blir inkludert i Telenor sitt nett vil også få tilgang til dette selskapets tjenester.

Det blir stadig vanligere å bruke mobilbanken til å gjennomføre banktransaksjoner. Det er godt nytt for IT-giganten Evry, skriver Dagens Næringsliv onsdag. Selskapet har nemlig betydelig vekst på leveranser av slike løsninger til sine kunder i finansbransjen.

Evry leverer mobil-bank løsninger til både Handelsbanken, Sparebank 1 og en rekke andre norske banker.

Bare i 2013 forventes det at hele 150 millioner transaksjoner vil bli gjennomført fra mobile enheter, en dobling fra i fjor og en vekst på 2900 prosent fra 2010. Men det er fremdeles i nettbanken det store grosset av transaksjoner finner sted – der er det ventet mer enn 2 milliarder transaksjoner i år. Det melder Dagens Næringsliv.

Dette er tall som gleder Evry-sjef Terje Mjøs.

– Vi ser en dramatisk endring i brukeradferd. Nettbankveksten stabiliseres, og mobilbank har en voldsom vekst, sier toppsjefen som tirsdag kunne vise til en inntektsvekst på 12 prosent fra bank-kundene sine i tredje kvartal.