Nokia avduket i dag en rekke nye produkter, blant annet to smartmobiler som utnytter det at Windows Phone nå støtter høyere skjermoppløsninger enn tidligere. Både Lumia 1520 og 1320 leveres med 6 tommers skjerm, med henholdsvis 1080p- og 720p-oppløsning. Toppmodellen leveres med firekjernet Qualcomm Snapdragon 800-brikke og 20 megapikslers PureView-kamera.

Nærmest som vanlig tar Nokia seg god tid med å slippe nye mobiler på det norske markedet. Lumia 1520 kommer først i midten av januar med en veiledende pris på 5700 kroner, mens verken slippdatoen eller prisen for Lumia 1320 i Norge ennå ikke er bestemt. I USA er veiledende pris 339 dollar, eksklusiv mva.

Under dagens Nokia World-arrangement i Abu Dhabi ble avduket Nokia også selskapets nye nettbrett. Lumia 2520 leveres med 10,1-tommer med 1080p-oppløsning, firekjernet Snapdragon 800 systembrikke klokket til 2,2 GHz, 32 gigabyte lagringsplass og LTE-støtte med maksimal nedlastingshastighet på 150 megabit per sekund.

Nettbrettet er utstyrt med Windows RT 8.1 og veier 615 gram. Men heller ikke dette kommer i salg i Norge med det første. I løpet av det inneværende kvartalet skal nettbrettet komme i salg, men kun i USA, Storbritannia og Finland. Veiledende utsalgspris er 499 dollar, eksklusiv mva.

Nokia kaller Lumia-brettet for selskapets første nettbrett, men noen vil nok si at Nokia 770 Internet Tablet og Nokia N800 også hører hjemme i dette produktsegmentet. Disse kom i henholdsvis 2005 og 2007.

I går skrev Wall Street Journal at Nokia skal ha solgt mer enn 8 millioner Lumia-telefoner i årets tredje kvartal. I andre kvartal solgte selskapet 7,4 millioner Lumia-telefoner, mens salget i tredje kvartal i fjor var på 2,9 millioner. Tallet fra i fjor var svært lavt i dette kvartalet fordi dette var rett før de første Windows Phone 8-telefonene ble gitt ut.

Det nye tallet har ennå ikke blitt bekreftet av Nokia.

Oppdatert kl. 15.05: Inkluderte info om eldre Nokia-brett

EMC-konsernet la i går fram sine regnskap for tredje kvartal. Den samlede omsetningen er 4,9 prosent større enn i samme kvartal i fjor, 5,54 milliarder dollar. Veksten er større innen tjenester, 8,2 prosent til 2,37 milliarder dollar, enn i produkter, 2,6 prosent til 3,17 milliarder dollar.

Driftsresultatet øker med 8,9 prosent til 907 millioner dollar. Nettoresultatet er ned 2,8 prosent, til 820 millioner dollar. EMC setter av noe mindre til skatt enn for et år siden, 181 millioner dollar mot 185 millioner. Skatteraten i tredje kvartal i år er 22 prosent, slik den også var i fjor.

EMC opererer med flere segmenter. I tillegg til lagringssystemer, favner regnskapet om «Information Intelligence», det vil si løsninger for informasjonsforvaltning, samt datterselskapene RSA Information Security (IT-sikkerhet), Pivotal (utvikler løsninger for «platform as a service») samt VMware (virtualisering). Regnskapene skiller mellom produkter og tjenester i hvert av disse segmentene.

Salget av lagringsprodukter går marginalt ned sammenliknet med tredje kvartal i fjor, 0,2 prosent til 2,42 milliarder dollar. Dette er EMCs suverent største inntektskilde. Lagringsrelaterte tjenester er nest størst: De vokser med 4,0 prosent til 1,36 milliarder dollar. Til sammen øker lagringssegmentet med 1,3 prosent, til 3,77 milliarder dollar. Det er over to tredeler av EMCs samlede inntekter.

Innen informasjonsforvaltning er det et stort fall innen produktomsetning, 36 prosent til 32 millioner dollar. Inntekter fra relaterte tjenester øker derimot med 8,3 prosent til 117 millioner dollar. Samlet sett går segmentet 5,7 prosent tilbake, til 149 millioner dollar.

Det relativt nyetablerte Pivotal har fortsatt en ganske beskjeden omsetning, som til gjengjeld opplever kraftig vekst: opp 21 prosent til 80 millioner dollar.

RSA Security opplever også tosifret vekst, 11 prosent til 252 millioner dollar. På produktsiden øker RSA med over 13 prosent, til 120 millioner dollar.

VMware bidrar med 16,7 prosent større omsetning, til sammen 1,29 milliarder dollar. Av dette er 563 millioner dollar lisenssalg (opp 16 prosent) og 722 millioner er tjenester (opp 17 prosent).

VMware er selv børsnotert, og leverer et selvstendig regnskap. Det viser at driftsresultatet økte med 51 prosent til 287 millioner dollar, mens nettoresultatet før skatt vokste med 58 prosent til 308 millioner dollar. Selskapet setter av 47 millioner dollar til skatt. Det gir en skatterate på 15 prosent, mot 20 prosent for et år siden.

Regnskapene utløste svært ulike reaksjoner på børsen da de ble kjent.


EMC ble vurdert å levere dårligere enn ventet i både omsetning og overskudd. En nedjustering av prognosene for inneværende kvartal og hele året 2013 forsterket den negative reaksjonen, og EMC-aksjen falt 4,5 prosent.

VMware-tallene utløste derimot en positiv reaksjon: Aksjen la på seg 8 prosent. Omsetningen ble vurdert å ligge som ventet, mens overskuddet var større. Forsikringer om gode tall i inneværende kvartal, trass i budsjettkrisen i USA, forsterket det positive inntrykket.

BlackBerry kunngjorde i går den offisielle lanseringen av BBM-apper for Android og iOS. Lynmeldings-, samtale- og videokonferansetjenesten BBM (BlackBerry Messenger) har lenge blitt ansett et av de største fortrinnene ved BlackBerry-plattformen, og mye tyder allerede på at interessen for tjenesten er stor også blant Android- og iOS-brukerne.

Allerede i september kom BlackBerry med BBM til Android. Men applikasjonen ble trukket tilbake etter åtte timer på grunn av en feil ved programvaren. I løpet av denne tiden skal mer enn 1,1 millioner Android-brukere ha tatt i bruk applikasjonen, dette til tross for at den ikke ble annonsert.

I tillegg skal mer enn én million iPhone-brukere har installert BBM ved hjelp av «side loading».

Nå kan BBM uansett lastes ned fra henholdsvis Google Play og Apples App Store. Men foreløpig er det bare brukere som har forhåndsregistrert hos BlackBerry som får tilgang til tjenesten umiddelbart. Det skal dreie seg om seks millioner brukere.

Alle andre må stille seg i kø og vente på tur. BlackBerry lover håndtere køen raskt. I alle fall fem millioner av også disse nye brukerne skal ha fått tilgang.

BlackBerry lanserte tidligere i år operativsystemet BB10 og smartmobiler basert på dette, men lite tyder på at dette har stoppet nedgangen i salget av selskapets smartmobiler.

Det norske IP-telefoniselskapet Telio kjøpte NextGenTel fra TeliaSonera i desember.

Ved å ta opp et lån på en halv milliard kroner kunne Telio gape over et selskap som var større og mer verdt enn dem selv.

Ledelsen i bredbåndselskapet ble raskt byttet ut. Virksomheten som da gikk med underskudd ble også underlagt en restrukturering, som har skapt økt lønnsomhet de to siste kvartalene.

Selger eget hus

Nå selger de ut hovedkvarteret til NextGenTel på Sandsli. Eiendommen og bygget som ligger i nærheten av Bergen lufthavn, Flesland er verdsatt til nærmere 100 millioner kroner.

Eiendommen som er plassert i det heleide datterselskapet Sandslimarka 31 AS er avtalt solgt til en kjøper for 95,1 millioner kroner, ifølge en børsmelding tirsdag.

Hvem som kjøper er ikke oppgitt i meldingen. Salget forutsetter at kjøperen får nødvendig finansiering på plass. Ellers heter det at overføringen ventes fullført innen 12. desember.

Telegiganten TeliaSonera hadde ingen problemer med å ha 100 millioner kroner på balansen. Telio er en langt mindre aktør. Da gir det mindre mening å sitte på store eiendomsverdier, samtidig som man har store lån.

Ingenting i børsmeldingen tilsier at NextGenTel skal bytte kontorlokaler. Etter alt å dømme planlegger de å leie tilbake eiendommen, en øvelse vi blant annet har sett Nokia gjøre før dem.

Selv om Windows RT 8.1-oppdateringen skal ha gått fint for de aller fleste, har det for noen brukere med Microsofts eget Surface RT-brett ikke gått like smertefritt. Etter installasjonen støtte disse på en feilmelding som forteller dem at systemet må repareres fordi Boot Configuration Data-filen mangler noe påkrevd informasjon. Det skal være dette som er årsaken til at Microsoft trakk tilbake Windows RT 8.1-oppdateringen i slutten av forrige uke.

Mens brukere av pc-er med x86-baserte Windows-utgaver har god mulighet til å reinstallere eller skifte ut operativsystemet, er det ikke like enkelt med Windows RT, som ikke distribueres separat.

I går kom Microsoft likevel med en løsning, i alle fall for Surface RT. På denne siden kan brukere av Windows RT laste ned en Surface RT Recovery Image for Windows RT 8.0. Ved hjelp av denne og en USB-minnepinne kan brukerne få liv i Surface RT-enheten igjen. Instruksjoner om hvordan dette kan gjøres, finnes her.

Til ZDNet opplyser Microsoft at under én promille av Surface RT-brukerne som har forsøkt å installere Windows RT 8.1 skal være berørt av dette problemet.

Robert «Rob» Blokzijl (70) har ledet RIPE NCC (Réseaux IP Européens Network Coordination Centre), det europeiske registeret for tildeling av IP-adresser, helt fra organet ble etablert i 1992.

På RIPE-samlingen i Athen før helgen kunngjorde Blokzijl sin avgang. Nederlenderen utpekte også sin etterfølger, som overtar toppvervet når organisasjonen samles i Warszawa i Polen i mai neste år.

Den æren faller på den norske internett-pioneren Hans Petter Holen (47), som selv har lang fartstid fra RIPE, samt flere andre forvaltningsorganer knyttet til nettet.

Nordmannen har skrevet seg inn i historiebøkene som medgründer av salige Oslonett, det første firmaet som tilbød internett til privatpersoner og småbedrifter i Norge. Senere fulgte lederstillinger i blant annet Schibsted Nett, Scandinavia Online (SOL) og Tiscali.

De siste ni årene har Holen vært IT-direktør for Visma og han har sittet 14 år som rådsmedlem i ICANN.

– Det er med glede og spenning jeg ser frem til tiden som kommer. Nå har jeg vært med i RIPE i 20 år selv og har ledet arbeidsgruppen for IP-retningslinjer, samt utsending til ICANN, slik at jeg har arbeidet med dette også i globalt perspektiv, sier Hans Petter Holen til digi.no.

Venner og bekjente beskriver ham som en nettverksbygger av rang, en ordentlig trivelig fyr som ikke på langt nær har fått den anerkjennelsen han fortjener, for i årvis å ha sett og jobbet for Internett i det store bildet.

– Han er en av de vi kan takke for at vi har forståelse for hva Internett betyr for samfunnet. For meg har han vært en inspirator. Vel fortjent at en sånn person blir RIPE-leder, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge til digi.no.

Møtt med applaus

Det var avtroppende RIPE-leder Blokzijl som selv bestemte at Holen skulle fylle hans sko. Utpekelsen ble møtt med samlet akklamasjon fra over 400 hundre deltakere på samlingen i forrige uke. Organet møtes fast to ganger årlig, og fra våren 2014 altså med en nordmann som øverste leder.

– På kort sikt blir det mest å fortsette som før, sier Holen om hva som blir viktigst i dette vervet.

Det innebærer ansvaret for å holde et åpent og transparent forum, slik at alle med innspill til rettferdig utvikling og forvaltning av retningslinjer for nettilbydere i Europa blir hørt.

– På lengre sikt tror jeg vi kanskje må gå videre med prosesser og prosedyrer. Vi har vært et relativt uformelt forum i over 20 år. Holen håper å finne en balanse mellom utvikling av retningslinjer og valg av ledere i arbeidsgrupper, uten å bli for byråkratiske.

– Det viktigste blir at vi fortsetter å ha faktabaserte diskusjoner, der teknologer og ingeniører som bygger og drifter Internett i Europa får sitt å si om utviklingen.

RIPE er en viktig non-profit organisasjon. Rent teknisk må alle enheter som skal kobles til nettet bli utstyrt med en IP-adresse. Tildeling av ledige blokker med IP-adresser må ha et rettferdig system, og det er RIPE som utformer retningslinjene og RIPE NCC som sørger for selve utdelingen i Europa.

Holen påpeker at organet også er et viktig forum for utveksling av ideer, der de mange ulike tilbyderne, som ellers konkurrerer, kan komme sammen for å diskutere.

Tilbake til Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

– Holen er en fornuftig mann. Han er flink til å se hva som er viktig. Det er bra for RIPE at han blir leder, men selvfølgelig også for Norge. Forhåpentligvis blir det enda lettere å få fokus på en del spørsmål her i landet, for eksempel overgangen til IPv6 og andre spørsmål innen forvaltning av internett, sier IKT-Norge-direktøren.

Waterhouse sier at Holen nok er en av de som har gått stille i dørene, og ikke har fått all den oppmerksomheten og “klappen på skulderen” som han har fortjent for sine bidrag.

Holen selv fortsetter som IT-direktør i Visma. RIPE-vervet (han er assisterende chairman frem til Rob går av i mai neste år) er ikke betalt.

– Hvordan vil vervet som RIPE-leder fortone seg fra dag til dag?

– I sin enkleste form kan du si at det er to møter i året som går over en uke, med en halvdel tekniske spor i arbeidsgrupper og resten diskusjoner. Formannen åpner og avslutter møtene og leder dem underveis. Så er det ansatte i RIPE NCC-sekretariatet som gjør alt det praktiske. Det er langt ifra en fulltidsjobb, sier Holen, som likevel har ryddet unna en del andre styreverv for å få tid til oppgaven.

Rob Blokzijl fylte 70 år i går mandag og vil nok bistå Holen i en eller annen form også etter han går av, forteller han.

– Jeg setter jo pris på Robs erfaring og kompetanse.

Holen har ikke selv rukket å tenke på eventuelle andre nordmenn han måtte ha i kikkerten til RIPE-organisasjonen og underliggende arbeidsgrupper.

– Så langt har jeg ikke tenkt ennå. Det er en del andre nordmenn aktive som har holdt foredrag og presentasjoner på de siste RIPE-møttene, selv om svenskene nok overgår oss. RIPE sitt område er ganske stort, det omfatter hele Europa pluss det tidligere Sovjet-området. Det blir viktigere å få et bredt utvalg av folk enn at det nødvendigvis skal være norske.

IPv6

47-åringen er aktiv også i IPv6-forumet og mener den nødvendig overgangen til det nye adresseregimet for internett, det går som kjent snart tomt for IPv4-adresser, er en særlig viktig utfordring.

Holen har merket seg at ting går riktig vei. Nettilbyderne har etter mange års formaninger endelig begynt å røre på seg i dette spørsmålet.

– Altibox lanserte IPv6 i forrige uke. Get har også lansert. PowerTech har levert dette i mange år allerede. Det som gjenstår er at det offentlige kommer etter, mener den påtroppende RIPE-lederen.

Her kommer han med en oppfordring til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som er en nøkkel i digitaliseringen av offentlig sektor.

– Difi har ikke fått IPv6 inn i sin referansekatalog over godkjente standarder. Det er en sterk oppfordring at det offentlige Norge, stat og kommuner, legger en plan for å innføre IPv6 så raskt som mulig, sier Hans Petter Holen.

Tankevekker

Foruten det kjente argumentet om at nye nettbrukere i verden på et tidspunkt må over på IPv6, så har Holen også en tankevekker.

– Dette er interessant å tenke på for innholdsleverandører, som dere i digi.no. Hvis dere bare kjører over IPv4, så vil en del besøkende etter hvert få innholdet levert gjennom en sentral adresseoversetter. Hva de gjør med innholdet vet ikke dere som innholdsleverandør noe om. Det kan påvirke. Spesielt er det viktig for det offentlige at dette ikke skjer, sier han.

Evry la i dag fram sitt regnskap for tredje kvartal.

Driftsinntektene er ned 2 prosent sammenliknet med 3. kvartal i fjor, og havnet på 2,86 milliarder kroner.

Driftsresultatet før avskrivninger og engangsposter (Ebitda) er 5,5 prosent opp, til 305 millioner kroner.

Driftsresultatet før engangsposter er 13 prosent opp, til 189 millioner kroner.

Resultatet før skatt er opp 12 prosent, til 138 millioner kroner.

Evry-regnskapet fordeles på tre segmenter: Financial Services (leveranser til bank og finans), Norge og Sverige.

Omsetningen i Financial Services økte med 12 prosent til 858 millioner kroner.

De to andre segmentene opplevde redusert omsetning: Norge er ned 5,6 prosent til 1,40 milliarder kroner, Sverige er ned 2,6 prosent til 708 millioner kroner.

I kvartalsrapporten heter det at omsetningssvikt i storkundesegmentet (altså utenom bank og finans) forklarer hele omsetningsreduksjonen i kvartalet.

Med andre ord: Drift er stadig problematisk, men Evry reddes av bankene.


På analyseselskapet Arctic Securities kom økningen innen Financial Services som en overraskelse. De hadde sett for seg bare marginalt bedre omsetning enn for et år siden.

Arctic Securities er også positivt overrasket over 16 prosent bedre resultat per aksje enn de hadde ventet. Årsaken er at Evrys finanskostnader er 27 millioner kroner, 20 millioner lavere enn de hadde spådd.

Oslo (NTB): De rundt 30.000 personene som årlig sikkerhetsklareres i Norge, kan nå gjøre dette via Altinn, etter at Altinn og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har inngått samarbeidsavtale.

Til nå har man måttet fylle ut opplysningene på papir. Avdelingsdirektør Carsten Rapp i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) jubler over at personopplysningsblanketten nå endelig blir elektronisk.

– Dette er en merkedag for oss, for i tråd med regjeringens digitaliseringsprogram ønsker vi å ha en større grad av elektronisk behandling, der det er mulig. Noen av de 30.000 som årlig sikkerhetsklareres, må fortsatt fylle ut deler av blanketten på papir, men de fleste opplysningene kan rapporteres elektronisk når den nye tjenesten er realisert i Altinn, sier Rapp.

NSM er med dette blitt den 41. tjenesteeieren i Altinn-tjenesten, og om lag 1.200 digitale tjenester er nå inkludert i den offentlige nettløsningen.

Altinn-direktør Kjersti Lauritzen mener samarbeidet med NSM blir viktig i årene som kommer. Hun ser for seg muligheten for et faglig samarbeid innen sikkerhet, og at det kan bli nyttig for alle etatene innen Altinn-samarbeidet. (©NTB)

Den franske avisen Le Monde publiserer i dag nye dokumenter om virksomheten på fransk jord av den amerikanske etterretningstjenesten NSA, lekket av varsleren Edward Snowden.

Publiseringen kom samtidig med at USAs utenriksminister John Kerry var ventet i Paris for å diskutere krisen i Syria.

Dokumentene er så graverende at utenriksminister Laurent Fabius straks innkalte den amerikanske ambassadøren på teppet.


Innenriksminister Manuel Valls, som er hardt presset av den såkalte Leonarda-saken (en tenåring fra Rom-folket som ble hentet av politiet under en skoleutflukt for å sendes med familien sin til Kosovo, under påskudd av ulovlig opphold i Frankrike), har gått ekstra hardt ut i kringkasteren Europe 1 med påstander om at avsløringene i Le Monde er «sjokkerende», at amerikanske myndigheter «må forklare seg presist i timene som kommer», og at det er «helt utillatelig» at en venn og alliert spionerer på Frankrike.

Le Monde forklarer i én artikkel hvordan de har satt ti journalister på å jobbe med materiale de har fått fra Snowden og trekke ut alt som har med Frankrike å gjøre: Combattre Big Brother («Å kjempe mot Big Brother»).

I en annen artikkel gjøres det rede for resultatene av denne gjennomgangen: Comment la NSA espionne la France («Hvordan NSA spionerer på Frankrike»).

Avisa undrer seg hvorfor den franske regjeringen har vært så taus hittil, sammenliknet med de skarpe reaksjonene fra Brasil og Tyskland.


– Frankrike har vært utsatt for amerikansk elektronisk spionasje i like stor grad [som disse], og har dessuten ugjendrivelige bevis på at landet krenkes på daglig basis, heter det i første avsnitt.

NSAs overvåkning av Frankrike er massiv. I perioden 10. desember 2012 til 8. januar 2013 ble metadata til 70,3 millioner franske telefonsamtaler registrert.


Noen franske telefonnummer utløser automatisk opptak hos NSA av samtaler og tekstmeldinger, i tillegg til løpende arkivering av metadata. I tidsrommet 10. desember 2012 til 8. januar 2013 gjorde NSA opptak av 7,8 millioner franske samtaler og tekstmeldinger.

Dokumentene tyder på at overvåkning og opptak ikke bare gjelder terrormistenkte. Blant de franske individene som NSA interesserer seg for er forretningsfolk, politikere og høyere embetsmenn.

Le Monde sier de forgjeves har henvendt seg til amerikanske myndigheter for å få en forklaring. Amerikanerne viser til at dokumentene er graderte. Det eneste Le Monde har fått er en henvisning til erklæringen gitt 8. juni, der den amerikanske etterretningsledelsen forsikrer at de ikke har juridisk dekning for å overvåke annet enn der det er mistanke om terror, kyberspionasje eller spredning av atomvåpen.

I en tredje artikkel går Le Monde nærmere inn på NSAs overvåkning og avlytting av to franske bedrifter, henholdsvis nettselskapet Wanadoo (i dag en del av teleoperatøren Orange) og teleutstyrsleverandøren Alcatel-Lucent: Espionnage de la NSA : les Etats-Unis très intéressés par Wanadoo et Alcatel-Lucent («NSA-spionasje: USA svært opptatt av Wanadoo og Alcatel-Lucent»).

Kartleggingen til Le Monde viser at NSA, i tidsrommet 1. januar til 31. januar i år, var svært opptatt av all slags trafikk rundt nettadressene wanadoo.fr og alcatel-lucent.com.


Som selskap gikk Wanadoo inn i Orange i 2006. Men en tredel av kundene til Orange, det vil si 4,5 millioner franske borgere, har fortsatt e-postadresse som ender i wanadoo.fr. Snowden-dokumentene tyder på at et stort antall av disse har fått sin korrespondanse arkivert not NSA.

Alcatel-Lucent ble skapt i 2006 da franske Alcatel kjøpte amerikanske Lucent. Selskapet har levert nøkkelutstyr til det globale internettet, alt fra sentrale rutere til strategisk viktige undersjøiske kabler.

I midten av januar luftet den franske ministeren for fornying og IT, Fleur Pellerin, muligheten for en statlig investering i Alcatel-Lucents datterselskap ASN (Alcatel-Lucent Submarine Networks), med henvisning til selskapets «strategiske betydning» i forhold til «kyberspionasje» og «vår territorielle sikkerhet». Et poeng med investeringen skulle være å sikre ASNs «nasjonale forankring». Dette ble tolket som en klossete innrømmelse av at de undersjøiske kablene og punktene der de ble knyttet til stamnettet var gjenstand for både overvåkning og spionasje fra andre makter.

I likhet med Alcatel-Lucent, har Pellerin nektet å kommentere saken i lys av Le Mondes påvisning av NSAs overvåkning av alcatel-lucent.com.

Windows 8.1 ble torsdag gjort tilgjengelig for alle Windows 8-brukerne, og mange har allerede lastet ned og installert oppdateringen. Men samtidig har det kommet mange rapporter fra brukere som ikke har lykkes med dette. Man skulle tro at systemer som i dag kjører Windows 8 uten problemer, også ville kunne støttes av Windows 8.1 like problemfritt. Men slik er det ikke for alle.

Det kanskje aller mest overraskende er det at problemene, sett med Microsofts øyne, ser ut til å ha vært størst blant systemer som benytter Windows RT, som bare benyttes av et begrenset antall enheter.

Også til dette operativsystemet ble en 8.1-oppdateringer utgitt sist torsdag. I helgen kom det meldinger om at Windows RT 8.1-oppdateringen har blitt midlertidig trukket fra Windows Store av Microsoft. Dette bekreftes i Microsofts Community-tjeneste. Årsaken skal være at et begrenset antall brukere har opplevd problemer med oppdateringen.

En rapport om et slikt problem finnes her. Der finnes det også en angivelig løsning på dette ene problemet.

Microsoft har derimot ikke trukket Windows 8.1-oppdateringen. Dersom man ikke ser den i Windows Store, kan det ifølge Microsoft være mange potensielle årsaker til dette.

Drivere?

Problemer er det likevel nok av, men det kan virke som at det aller meste er knyttet til tredjeparts drivere.

Det mest alvorlige problemet digi.no har hørt om hittil, omtales av en leser med en Samsung Chronos series 7, en bærbar pc som leveres med Windows 8. Han beskriver det som følger:

– Nedlasting og oppgradering så ut til å fungere. Det tok cirka 20 minutter, så kom jeg til et bilde der jeg skulle logge på med min Outlook-konto samt svare på noe innstillingsspørsmål. Da det var gjort, så det ut til at den rebootet eller noe, og siden har jeg ikke fått noe fornuftig ut av maskinen. Det virker som om den driver og prøver å laster noe og går i en endeløs loop av noe slag, da det innimellom kommer noen små blink fra skjermen. Musepekeren er der av og til når jeg beveger musa og da vises lastesymbolet.

Leseren gikk til slutt så langt at han gjenopprettet maskinen med fabrikkinnstillingene, oppdaterte den med Windows Update og på nytt prøvde med Windows 8.1, noe som ga samme resultat. Han har funnet ut at flere har det samme problemet med akkurat denne maskinen. I tråden oppgis det flere mulige årsaker, blant annet driverproblemer. I alle fall én skal ha lykkes ved å slette driveren til skjermkortet i sikkerhetsmodus, for deretter manuelt å installere en oppdatert driver etter at maskinen har startet på nytt igjen. I hvilken grad alle Windows 8-brukere som støter på slike problemer, er i stand til å finne og gjennomføre en slik løsning, kan nok diskuteres.

Flere andre digi.no-lesere forteller i kommentarene til denne saken om lignende problemer, eller at oppdateringen har stoppet etter en stund med en feilmelding. Det er sistnevnte er selvfølgelig bedre enn at oppdateringen installeres og deretter gjør pc-en ubrukelig. Men det er selvfølgelig kjedelig ikke å kunne installere den største og viktigste oppdateringen til Windows 8 til nå.

Et råd til brukerne må være at man sørger for at man har de aller nyeste driverne installert, i alle fall skjermkortdriverne. Men disse driverne burde nok ha blitt levert via Windows Update før Windows 8.1-oppdateringen ble gjort tilgjengelig.

Andre brukere får både installert og startet Windows 8.1, men opplever problemer etter dette. Danske Computerworld skriver blant annet om en som opplever at viftene i hans bærbare pc nå går på full effekt selv ved enkle oppgaver.

Microsoft Norge

Digi.no har spurt Microsoft Norge hva brukerne bør gjøre, både før installasjonen og etter at det eventuelt oppstår problemer.

Christian Almskog, Windows-direktør i Microsoft Norge, sier at det eneste man i grunnen kan gjøre før man installerer, er kjøre selskapets oppgraderingsassistent, som sjekker pc-ens program- og maskinvare og tilbyr en kompatibilitetsrapport på bakgrunn av dette. Men verktøyet gir på ingen måte noen garanti om at oppdateringen vil være vellykket.

Almskog forteller til digi.no at selskapets kundeavdeling ikke har meldt om noe kundestorm som følge av oppdateringen. Han anbefaler kunder som får problemer og som har tilgang til Internett om å besøke kundestøtteseksjonen på Windows.no, hvor man blant annet kan chatte med selskapets kundestøtte.

– For mange vil nok det enkleste likevel være å ringe 23 500 500, sier Almskog.

Digi.no spurte også Almskog om det finnes noen annen måte å laste ned Windows 8.1-oppdateringen på enn via Windows Store. For privatpersoner og mindre bedrifter med mange pc-er, men ingen sentral administrasjonsløsning, vil man måtte laste ned oppdateringen én gang for hver pc. Det kan bli temmelig mye datatrafikk dersom man har en del pc-er, for hver maskin må laste ned flere gigabyte. Til tidligere Windows-utgaver har Microsoft gjerne tilbudt store oppdateringer, det vil si servicepakkene, både via Windows Update og som en egen installasjonsfil.

Almskog forteller at det finnes alternative løsninger for dem som abonnerer på TechNet eller MSDN.

– De andre må benytte Windows Store, forteller han.