Direktoratet for forvaltning og IKT har siden sommeren stått uten en fast direktør, etter at Hans Christian Holte ble sjef for skatteetaten. Fornyingsminister Rigmor Aasrud rakk ikke å ansette en etterfølger før velgerne sendte henne og resten av Stoltenberg-regjeringen ut av regjeringskontorene.

I september ble det kjent at blant annet tidligere SV-politiker og statssekretær Roger Schjerva og Software Innovations innovasjonsdirektør Halvor Walla søkte jobben. Men siste nytt er at ansettelsesprosessen nå er satt i bero.

Bekrefter
Departementsråd Eivind Dale i Kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefter til digi.no at regjeringen har utsatt utnevnelsen av en ny direktør direktoratet.

– Ja, det stemmer. Man har valgt å fortsette med en midlertidig løsning, sier Dale til digi.no.

Tenkepause
Årsaken er at den ferske statsråden Jan Tore Sanner (H) nå vil gjøre en gjennomgang av det etatsapparatet som skal utføre statens arbeid med forvaltningsutvikling og digitalisering.

– Regjeringen har behov for en tenkepause, sier Dale som peker på at regjeringen er svært fersk.

– Difi vil bli videreført, men i hvilken form dette vil skje i så må vi komme tilbake, presiserer departementsråden.

Etter det digi.no erfarer skal alle de som søkte på stillingen som ny sjef i Difi blitt tilskrevet av rekrutteringsbyrået ISCO Group, der de har blitt orientert om at ansettelsesprosessen er satt i bero.

Store endringer
Allerede før Sanner ble kommunal- og moderniseringsminister i midten av oktober, var det klart at digitaliseringsarbeidet i staten vil bli kraftig reorganisert. Som digi.no kunne melde 30. august har statsminister Erna Solberg (H) store planer for dette området. Regjeringen valgte derfor å flytte fornyingsdepartementet inn under kommunal- og regionaldepartementet, for å skape en mer slagkraftig enhet.

Sanner har også tatt med seg tidligere Abelia-direktør Paul Chaffey (H) som statsekretær med ansvar for digitaliseringsarbeidet.

Det som kan bli aktuelt er å gjøre endringer i de underliggende etatene. Blant annet har Høyres tidligere moderniseringsminister Morten Andreas Meyer tatt til orde for å flytte Altinn sammen med Difi og Direktoratet for Økonomistyring (DSØ). Det skjedde her i digi.no tidligere i år.

Hvilke planer Sanner og Chaffey har for dette vites ikke. Chaffey har selv forhold seg taus om planer og visjoner, noe som er naturlig ettersom han nettopp tiltrådte sin stilling. Onsdag vil han imidlertid holde sitt første politiske innlegg om digitalisering i offentlig sektor. Det skjer på NOKIOS, som blir arrangert av NTNU i Trondheim denne uken.

Om han vil si noe om fremtidig struktur der vites ikke, men det er mye som tyder på at dette arbeidet er svært høyt på agendaen i regjeringsapparatet.

Nokia la i dag fram selskapets resultater for årets tredje kvartal. Blant annet innsparing og effektivisering har ført til at selskapet totalt sett endte opp med et driftsresultat på 118 millioner euro i pluss, noe som er en voldsomt forbedring i forhold til resultatet på minus 564 millioner euro for et år siden. I forrige kvartal var også resultatet negativt, minus 115 millioner euro.

Omsetningen til Nokia var i forrige kvartal på 5,662 milliarder euro, nesten identisk med omsetningen i andre kvartal, men 22 prosent lavere enn for et år siden.

Fordringene i resultatet, sammenlignet med andre kvartal, skyldes at kartdivisjonen HERE nå går med overskudd og at overskuddet til Solutions and Networks-divisjonen er betydelig forbedret. Mobildivisjonen Devices & Services leverte et underskudd på 86 millioner euro, mens resultatet i forrige kvartal var på minus 33 millioner euro.

Sammenligner man derimot med tallene for tredje kvartal i 2012, er det det reduserte underskuddet i mobildivisjonen som er mest positivt. I fjor var driftsresultatet på minus 672 millioner euro.

Også HERE har gjort det betydelig bedre i årets tredjekvartal enn i fjorårets, mens resultatet til Solutions and Networks-divisjonen er noe svakere nå med 166 millioner euro i overskudd.

Lumia
Nokia kan glede seg over at selskapet selger flere Lumia-telefoner enn tidligere. Men samtidig har salget av Symbian-telefoner stoppet. I tredje kvartal leverte selskapet 8,8 millioner Lumia-telefoner, 1,4 millioner eller 19 prosent flere enn i kvartalet før. Ifølge Nokia skyldes økningen primært godt salg av billigmodellen Lumia 520.

Sammenlignet med tredje kvartal i 2012, da Lumia-leveransene var på 2,9 millioner, er økningen formidabel. Men sammenligningen kan vanskelig forsvares, fordi salget på dette tidspunktet var svært svakt på grunn av den varslede overgangen fra det i praksis allerede dødsdømte Windows Phone 7.x til Windows Phone 8.

Ifølge The Verge har Nokia til sammen levert 36,1 millioner Lumia-telefoner globalt siden lanseringen av Lumia 800 i november 2011. Til sammenligning leverte Apple 33,79 millioner iPhone-telefoner i forrige kvartal, mens Samsung skal være skuffet over bare å ha solgt 40 millioner Galaxy S4-telefoner de siste seks månedene.

Nokias omsetning av smartmobiler var i forrige kvartal på 143 millioner euro, 9 prosent svakere enn i forrige kvartal og 155 millioner euro svakere enn for et år siden.

Et stort antall Facebook-brukere skal denne uken ha blitt utestengt fra nettsamfunnet, med en melding som sier at de ikke får logge seg inn før de laster opp bilde av gyldig legitimasjon.

Kravet blir møtt med harmdirrende sinne blant mange berørte medlemmer, som nå lufter sin frustrasjon i sosiale medier, hvis vi skal tro The Drum.

Ifølge nettstedet har Facebook også tidligere gått til masseutestengelser, sist i januar da de skal ha hevdet at ID-kravet skyldtes hackede brukerkontoer.

Verdens største sosiale nettsted har lenge forsøkt å få bukt med falske navn. Selskapet har også fremholdt at de besitter sofistikerte metoder for å avdekke profiler uten ekte identitet, noe som er forbudt, ifølge tjenestens retningslinjer.

Årsaken til at medlemmer må bekrefte brukerkonto ved hjelp av gyldig ID fremgår av hjelpesidene til Facebook, der de blant annet skriver:

– Vi krever at alle som bruker Facebook, oppgir sine virkelige fornavn, etternavn og fødselsdatoer (…) Når vi oppdager brukerkontoer som ser ut til å være falske, eller som ser ut til å bruke falske opplysninger, vil vi be eieren bekrefte at vedkommende er den han eller hun utgir seg for å være.

Tilbakemeldingene som strømmer inn på Twitter viser at slett ikke alle finner seg i dette kravet:

Exactly where does @facebook get off demanding a copy of my government ID to reclaim my arbitrarily locked account? Utterly absurd.

— Jonny Vaughan (@jfuzzingvaughan) October 29, 2013

AND Facebook is asking me to upload a “government ID” in your dreams FB! pic.twitter.com/YjOuGDeoJk

— Yunis (@unicitu) October 29, 2013

My Facebook account is disabled and they are asking for my government ID !!!! WTF

— marcela yepiz (@marcelayepiz1) October 29, 2013

So my whole house has a Facebook thing that’s asking us for government ID… #notsuspicious

— Syd (@SydneyUmlah) October 29, 2013

FACEBOOK IS ASKING FOR A GOVERNMENT ID whuut!?!

— Raniela De Leon✞ (@RaineSalamante) October 29, 2013

So @facebook blocked my account because they “need to prove” that it’s me, they want a government issued ID. Is that even legal?

— Adrian Benavides (@adriian_be) October 29, 2013

Has Facebook asked anyone else for Government ID for verification before? This is completely absurd.

— Amadea Ng (@amadahh) October 29, 2013

Facebook has locked me out and is demanding government ID before it lets me in. How about… no…? #whatthefuck #seriouslyguys #no

— Devon Ashley (@WildFeraligatr) October 29, 2013

Saken er oppdatert kl 12.23 med en tilbakemelding fra Justisdepartementet.

I går ba digi.no Justisdepartementet gjøre rede for den nye krypteringsløsningen som skal gi statsråder og nøkkelpersoner i departementene et ytterligere vern mot avlytting og overvåkning av mobil kommunikasjon.

Digi.no ba om innsyn i hva slags type kryptering det dreier seg om, hvem som leverer løsningen, hva slags prosess som foregikk forut for anskaffelsen og så videre.

Svaret kom i form av en e-post fra senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange. Her sto det, innledningsvis:

– Når det gjelder hva slags løsning dette er, leverandør, og om det har vært en anbudsprosess osv, så kan vi av sikkerhetsmessige årsaker ikke si noe om det.

E-posten viser videre til retningslinjer utarbeidet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om beskyttelse av informasjon ved mobilbruk.

I morges ble det klart at den samme NSM ikke har den samme oppfatningen som departementet av hva slags informasjon pressen skal nektes innsyn i.

På NSMs offisielle blogg forklarer senioringeniør Lars Olaussen i NSM hva regjeringens nye løsning omfatter: Kryptering av mobiltelefoni.

Her besvares alle spørsmål som digi.no stilte, men som departementet nektet å svare på, av «sikkerhetsmessige årsaker».

Det står:

– NSM har i lang tid jobbet med etableringen av systemet som kommer fra den tyske produsenten Rohde & Schwartz. Løsningen, TopSec Mobile, er en Blåtann-tilkoblet «håndfri»-enhet som utfører talekryptering.

Rohde & Schwartz er en kjent leverandør av løsninger for sikker kommunikasjon. I 2001 leverte de avlyttingsfrie mobiltelefoner til det norske forsvaret. Det ble også kjent for åpent salg av utstyr for å avlytte GSM.

I produktbrosjyren for TopSec Mobile, som Olaussen viser til, står det at det dreier seg om en «mobil krypteringsenhet for sikker global VoIP (tale over IP) basert kommunikasjon fra smartmobiler og bærbare pc-er».

Som bildet ovenfor viser, er enheten på størrelse med en minnepinne.

Poenget er altså å erstatte vanlig mobil tale med tale over IP, kryptert hele veien mellom samtalepartene. Enheten kommuniserer med smartmobilen eller pc-en over Bluetooth. Krypteringen fungerer over mobilnettet, Internett og satellittforbindelser. Den kan også knyttes til pc over USB-kabel. Forbindelse kan etableres over private eller offentlige servere for tale over IP, basert på enten SIP eller IAX2.

Brosjyren forsikrer at «appene» til TopSec er enkle å bruke, på både smartmobil og pc.

Poenget med dette oppsettet er å gjøre det umulig å dekryptere sambandet gjennom løsninger utplassert hos mobiloperatører.

Alt som er kommet fram om avlyttingen og overvåkningen til NSA, går ut på at datafangst skjer hos mobiloperatørene, og at trafikkdata og innhold overføres derfra til etterretningstjenesten. TopSec Mobile gjør det umulig for NSA å avlytte for eksempel norske statsråders samtaler, selv om disse skulle benytte en mobiloperatør eller et annet nettverk med NSA-avtale.

Det er betryggende å vite dette.

Det er desto mer uforståelig hvorfor Justisdepartementet mener vi bør holdes uvitende om dette, av «sikkerhetsmessige årsaker».

Oppdatering kl 12.23:
Som svar på vår henvendelse til Justisdepartementet, har digi.no mottatt en e-post. Meldingen siteres i sin helhet:

Ni måneder etter å ha kjøpt Nextgentel for 600 millioner kroner, er Telio fornøyd over å ha greid å redusere den rentebærende gjelden til 277 millioner kroner, går det fram av selskapets rapport og presentasjon for tredje kvartal.

I en pressemelding forteller Telio-sjef Eirik Lunde at omstruktureringen av Nextgentel går som planlagt, og at resultatene ligger foran planen: Staben er redusert med 76 årsverk, og lønnsomheten er bedret.

Regnskapet viser nettoinntekter for hele konsernet på 326 millioner kroner, et driftsresultat på 25 millioner kroner og et resultat før skatt på 16 millioner kroner.

Nextgentel bidrar med to tredeler av Telio-konsernets samlede netto omsetning, det vil si 217 millioner kroner. Omstruktureringskostnadene er henvist til sekkeposten «annet», som ikke figurerer på fjorårets regnskap: Denne posten har et negativt driftsresultat på 15,4 millioner kroner, mens Nextgentel er oppført med et positivt driftsresultat på 16,2 millioner kroner.

Holder man Nextgentel utenfor, framstår «gamle» Telio med en omsetning på 108 millioner kroner, 9 prosent opp fra tredje kvartal i fjor. Driftsresultatet, medregnet posten «annet», er 9,3 millioner kroner, ned 31 prosent.

Telio har virksomhet i Danmark, Nederland og Sveits. Nettoinntektene her øker med 14 prosent til 26 millioner kroner, det vil si 24 prosent av konsernets samlede nettoinntekter uten Nextgentel. Driftsresultatet er opp nesten 60 prosent til 6,7 millioner kroner.

Netflix har tatt markedet med storm siden den amerikanske videostrømmetjenesten lanserte seg i Norge i fjor høst.

Ganske nøyaktig ett år senere har 16 prosent av norske hjem skaffet seg abonnement, viser tall fra TNS Gallup.

– Det tilsvarer rundt 360.000 husholdninger, og en økning fra de 12 prosentene som hadde tilgang til tjenesten i februar i år, skriver nettstedet Kampanje.

Med en månedpris på 79 kroner er film- og tv-serie-tjenesten i ferd med å nærme seg en årsomsetning på 350 millioner kroner her til lands.

Netflix har nå over 40 millioner betalende medlemmer verden over. 10 millioner har strømmet til det siste året. Det fremgår av regnskapstallene (pdf) selskapet presenterte for sitt fjerdekvartal forrige uke.

De har på kort tid utkonkurrert blant annet Telenors tilsvarende satsing på video-on-demand-tjenester, Comoyo View, som måtte legge ned etter bare tre måneders prøvedrift.

Kampanje siterer NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, som nylig gjestet mediekonferansen Mediaforum i Gøteborg. I sitt foredrag skrøt kringkastingsjefen over veksten Netflix har fått til.

– Netflix er den mest suksessfulle lanseringen i norsk mediehistorie. Det har vært en fantastisk lansering, sa Eriksen ifølge Kampanje.

Han har imidlertid ikke latt seg skremme av at mer enn hver tiende norske husstand nå abonnerer på tjenester fra den amerikanske strømmegiganten. Til det mener han de fortsatt er altfor små.

– Netflix er fortsatt ingen stor aktør i det norske mediemarkedet og de er ikke i nærheten av oss, sier NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen.

De som begikk datainnbrudd mot Adobe forrige måned fikk med seg langt mer enn de 2,9 millioner brukerkontoene som selskapet først mente var blitt stjålet.

En komprimert fil bestående av 153 millioner brukernavn paret med hash-kodede passord dukket i helgen opp på nettstedet AnonNews.org.

Sikkerhetseksperten Brian Krebs er overbevist om at dette er Adobe-kontoer.

Filen på 3,8 gigabyte skal være identisk med funn Krebs og sikkerhetskollega Alex Holden tidligere har gjort på en server hvor de avdekket også andre stjålne data fra Adobe-innbruddet.

– Datangrepet mot Adobe som eksponerte brukerkontoer og utløste en mengde epostmeldinger der brukerne ble bedt om å endre passord påvirket minst 38 millioner brukere sier selskapet nå, skriver Brian Krebs i et blogginnlegg i dag.

Det var Krebs og Holden som først informerte programvaregiganten om lekkasjene. De har også bistått i etterforskningen.

Adobes talskvinne Heather Edell sier at de har informert om lag 38 millioner aktive brukere. Det antyder at hele databasen med 153 millioner lekkede kontoer inneholdt en del inaktive.

– Vi etterforsker fortsatt et antall inaktive, ugyldige og testbrukere involvert i hendelsen, opplyser Edell overfor Krebs.

Photoshop-kode også stjålet
Adobe har kalt hendelsen et «sofistikert kyberangrep» mot selskapets interne datasystemer, uten å nærmere gå inn på hva som faktisk skjedde.

Det ble tidlig klart at hackerne fikk kloa i kildekode til en rekke av produktene deres, men bare ColdFusion-serien og Adobe Acrobat har til nå vært bekreftet omfattet.

Heather Edell kan nå utvide listen over stjålet kildekode til å inkludere ihvertfall deler av Photoshop også.

Adobe skal i helgen ha fått fjernet både kildekode og databasen over stjålne kontoer fra nettsteder som delte disse.

Ubesvarte spørsmål
Som digi.no nevnte da angrepet først ble kjent i begynnelsen av oktober har Adobe fortsatt til gode å besvare viktige spørsmål som om hvor selskapets krypteringsnøkler har vært lagret. Befant de seg på de samme serverne som angriperne åpenbart har hatt kontroll over?

Adobe er verdens fjerde største programvarehus, og leverer velkjente produkter som Photoshop, Illustrator, Acrobat, Flash, Dreamweaver og så videre. Det siste året har selskapet satset stort på å tilby hele sortimentet som nettsky-baserte abonnement, de har beveget seg vekk fra lisenser og over til leie av programvaren.

EU-kommisjonen har ifølge Wall Street Journal bedt i alt 125 ulike selskaper om å komme med tilbakemeldinger i forbindelse med at Google tidligere i oktober kom med et nytt og, ifølge EU-kommisjonen, forbedret forslag for å få en slutt på antitrust-saken EU-kommisjonen har innledet.

Saken dreier seg om hvorvidt Google bedriver konkurransehemmende virksomhet i selskapets søketjeneste. Selskapet har tidligere kommet med forslag som i liten grad har blitt godt mottatt av selskapets konkurrenter, hvorav flere er blant de samme som har klaget selskapet inn for EU-kommisjonen.

Ifølge The Register er Googles oppdaterte forslag unntatt fra offentligheten, men Wall Street Journal gjengir noen hovedpunkter, som spesielt gjelder søk knyttet til shopping og geografiske søk à la «gule sider».

Opprinnelig foreslo Google at tre resultatsett fra rivaliserende søketjenester skal kunne vises i en boks under Googles egne shopping-resultater, mot betaling gjennom en auksjonsordning. Opprinnelig var minimumsprisen foreslått å være 10 eurocent, men dette skal nå være senket til 3 eurocent.

Google har også endret forslaget slik at relaterte søkestrenger nå kan være mer nøyaktig definer, slik at en netthandelstjeneste for eksempel kan oppgi at den ønsker å bli vist sammen med søk etter spesifikke merker på sportsutstyr, i stedet for kun søk etter sportsutstyr helt generelt. Også søk i adressefeltet til nettleseren og talebaserte søk skal inkluderes, ikke bare søk direkte på Googles søketjeneste. Men endringene vil uansett bare gjelde de ulike, europeiske utgavene av Googles søketjeneste. Den amerikanske, google.com, vil ikke være berørt.

– Målet med forpliktelsen er å vise at rivalene har synlighet på skjermen. Det er ikke opptil oss å bemyndige hva som blir det endelige resultatet av hva brukerne egentlig klikker på, sier talsperson for EU til Wall Street Journal.

Dersom EU-kommisjonen etter den nye høringen bestemmer seg for å godta Googles forslag, vil dette danne grunnlaget for en avtale med fem års varighet. Det vil i så fall bli utnevnt en tillitsperson som skal overvåke at avtalen holdes.

– Vi har gjort betydelige endringer for å komme EU-kommisjonen bekymringer i møte ved betydelig å øke synligheten til rivaliserende tjenester og å adressere andre, spesifikke problemer. Dessverre ser våre konkurrenter ut til å være mindre interesserte i å løse ting enn å vikle oss inn i en uendelig disputt, sier Google-talsmannen Al Verney til Reuters.

Ikke enige
Men de to viktigste kritikerne av Googles virksomhet, lobbygruppene FairSearch og ICOMP, er langt fra enige med Google i at selskapet har gjort endringer av betydning.

– Det ser ikke ut til at noen virkelige endringer av betydning har blitt gjort, sammenlignet med det opprinnelige forslaget, så det er vanskelig å se hvordan den ny pakken skal kunne gi håp om å løse de konkurranseproblemene Mr. Almunia har erklært at må møtes, sier Thomas Vinje, advokat og talsperson for FairSearch Europe, til Reuters. Nevnte Joaquín Almunia er EU-kommisjonens konkurransekommisær.

– Ved første øyekast ser det ikke ut til at Google har tilbudt noe som vil hindre selskapet i systematiske å begunstige sine egne tjenester og manipulere søkeresultater, noe som ble bredt anerkjent som en klar mangel ved det første tilbudet, skriver ICOMP i et blogginnlegg.

Almunia sa i en tale i begynnelsen av oktober at han håper å kunne komme til en formell avgjørelse i saken i løpet av våren 2014. Men dette avhenger at EU-kommisjonen anser det forbedrede forslaget fra Google som tilfredsstillende.

Rettssak?
I motsatt fall vil saken trekke ytterligere i langdrag. Kommisjonen vil da kunne kreve at Googles gjør visse endringer. Google vil kunne svare på disse kravene både skriftlig og under en formell høring. Deretter vil saken høyst sannsynlig ende opp i domstolene, hvor den vil bli holdt gående i mange år før det kommer en endelig dom. Denne dommen kan bli en frifinnelse av Google eller en bot på mange milliarder kroner.

Det er lite trolig at noen av partene ønsker at det skal gå så langt. For Google og EU-kommisjonen vil rettstvisten innebære store kostnader. For Googles konkurrenter innebærer det at heller ikke innrømmelsene Google nå har foreslått, vil bli iverksatt, og at situasjonen vil forbli uendret i mange år framover, inntil den eventuelle dommen faller.

Mange nettsteder krever at brukerne gjennomfører en turingtest før de for eksempel får lov til å sende inn skjemaer. Dette gjøres for å unngå at automatisert programvare sender inn masse skjemaer for å generere spam. Disse turingtestene kalles gjerne for CAPTCHA (Completely Automated Public Turing Test To Tell Computers and Humans Apart). Målet med testene er at de skal kunne bestås av mennesker, men ikke av dagens programvare. I de fleste tilfeller gjelder det å kunne lese fordreid tekst.

Men som alltid gjøres det stadig teknologiske framskritt. Dette gjelder også innen feltet kunstig intelligens, som er et område det amerikanske selskapet Vicarious fokuserer på.

I går kunngjorde selskapet at dets algoritmer nå kan løse moderne CAPTCHA-er med relativt høy pålitelighet. Dette skal ifølge Vicarious også inkludere den mest brukte varianten, reCaptcha, som Google kjøpte i 2009.

I pressemeldingen siteres en forskningsartikkel skrevet av forskere for Stanford University, som skriver at designmålet for captchaer er at automatiske skript ikke skal kunne lykkes med testen ved mer enn 1 av 10 000 forsøk (0,01 prosent). Men fordi vilkårlige gjetninger kan være vellykkede, er mener forskerne at dette målet er for ambisiøst. De anser derfor en captcha-ordning som knekt dersom en angriper er i stand til å lykkes ved mer enn 1 prosent av forsøkene.

Vicarious hevder at selskapet, ved hjelp av innsikt i maskinlæring og neurovitenskap, har greid å utvikle AI-algoritmer (Artificial Intelligence) som kan løse captchaer med en suksessrate på opptil 90 prosent. Dette inkluderer nevnte reCaptcha, men også lignende tester fra Yahoo, PayPal, Captcha.com og andre. Selskapet konkluderer dermed med at tekstbaserte captchaer ikke lenger er effektive som turingtest.

– Nyere AI-systemer som IBMs Watson og , neurale nettverk avhenger av rå kraft, ved å knytte massiv regnekraft til massive datasett. Dette er den første gangen at den typisk menneskelige handlingen av oppfatning har blitt

D. Scott Phoenix, en av gründerne av Vicarious, sier i en pressemelding at mens nyere AI-systemer som IBMs Watson avhenger av rå kraft, hvor massive mengder regnekraft behandler digre datasett, så har Vicarious greid å gjenskape den menneskelige evnen av oppfatning («perception»), og dette bare med relativt små mengder med data og regnekraft.

– Vicarious-argoritmene oppnår et nivå for effektivitet og virkningsgrad som er mye nærmere det til faktiske menneskehjerner, sier Phoenix.

– Forståelse av hvordan hjernen skaper intelligens, er den største, vitenskapelige utfordringen. Vicarious har en langsiktig strategi om å utvikle kunstig intelligens på et menneskelig nivå, og det starter med å bygge et hjernelignende synssystem. Moderne captchaer tilbyr et øyeblikksbilde av utfordringene ved synsoppfatning, og å løse disse på en generell måte krever at vi forstår hvordan hjernen gjør det, sier Dileep George, en annen medgründer i selskapet.

Teknologien som Vicarious har benyttes, kalles for Recursive Cortical Network (RCN). Videoen over utgjør den første offentlige demonstrasjonen av denne teknologien. Målet med teknologien er ikke først og fremst å løse captchaer. Vicarious skriver i pressemeldingen er at RCN vil få stor betydning innen robotteknologi, medisinsk bildeanalyse, bilde- og videosøk, samt innen mange andre områder.

Ny vanskelighet?
Videoen over viser at Vicarious-teknologien tilsynelatende greit knekker det forvrengte ordet i reCaptcha. Det andre ordet er egentlig ikke en del av testen, men er hentet fra en bok som har blitt skannet. OCR-systemer (Optical Character Recognition) er ikke i stand til å lese ordet korrekt, men det kan ofte mennesker.

Men samtidig som at Vicarious har utviklet et system som kan knekke captchaer med tilsynelatende letthet, har Google videreutviklet reCaptcha. På fredag, bare to dager før Vicarious presenterte RCN, kunngjorde Google en ny versjon av reCaptcha som ikke bare skal være vanskeligere for datamaskiner å løse, men også enklere for mennesker.

Google går ikke særlig i detalj i kunngjøringen, men skriver i alle fall at det oppdaterte systemet bruker avanserte teknikker for sikkerhetsanalyse og aktivt vurderer brukerens samlede engasjement med captchaen, både før, under og etter testen.

Basert på dette skaper reCaptcha ulike klasser med captchaer for ulike typer brukere.

– Denne mangesidige tilnærmingen gjør det mulig for oss å avgjøre om en potensiell bruker faktisk er et menneske eller ikke, og å tilby våre legitime brukere captchaer de fleste vil synes er enkle å løse. Boter vil derimot se captchaer som er betydelig vanskeligere og som er designet for å hindre at botene slipper gjennom, skriver Vinay Shet, produktsjef for reCaptcha, i Googles blogginnlegg.

Blant de enklere captchaene som nå tilbys gjennom reCaptcha, er noen hvor den vilkårlige teksten har blitt erstattet av tall. Men disse skal aldri bli vist til automatisert programvare.

Shet antyder også at dette bare er første skritt mot en bedre captcha-løsning, og at flere forbedringer skal avdukes om noen måneder.

Det finnes forøvrig captchaer som ikke primært handler om tolkning av tegn, men som baserer seg på andre områder hvor mennesker fortsatt er flinkere enn datamaskiner. Men disse er ikke så mye brukt.

Apple selger flere iPhone og iPads, men klarer ikke å opprettholde en like sterk lønnsomhet som de hadde i fjor. Det viser tall fra selskapet resultatrapport for sitt fjerde regnskapsmessige resultat, som ble offentliggjort mandag kveld.

Selskapet solgte 33,79 millioner iPhone, noe som er en vekst på 26 prosent målt i volum, men «bare» 17 prosent målt i verdi. De solgte 14,079 millioner iPads, som er tilnærmet uendret fra samme periode i fjor, men en nedgang på 13 prosent i omsetningsverdi fra samme periode i fjor.

Dette bidro til at omsetningen endte på 37,5 milliarder dollar og et netto kvartalsresultat på 7,5 milliarder dollar. Samme periode i fjor omsatte selskapet for 36 milliarder dollar mens de satt igjen med 8,2 milliarder dollar. Dette er tredje kvartal på rad hvor selskapet kan melde om en nedadgående trend for lønnsomheten.

Bruttomarginen endte på 37 prosent, mot 40 prosent samme periode i fjor. Det er altså åpenbart at Apple tjener mindre penger på sine produkter enn hva de gjorde tidligere. I resultatrapporten fremgår det at Apple har økt investeringene på forskning og utvikling med over 1 milliard dollar fra i fjor til i år, men det er «cost of sales» som har økt mest.

Tallene inkluderer heller ikke de nye iPad-modellene, som ble lansert forrige uke, og bare delvis salgsinntektene fra iPhone 5C og toppmodellen 5S, som ble lansert i september. Dette er produkter som virkelig vil gjøre seg gjeldende i selskapets mest aktive kvartal: deres regnskapsmessige 1. kvartal, som startet 29. september.

Hvor kommer inntektene så fra? Det største markedet til Apple er det amerikanske, hvor de hentet inn 13,9 milliarder dollar i salgsinntekter. Dette er en nedgang på tre prosent fra foregående kvartal, men en oppgang på 1 prosent siden samme periode i fjor. I Europa hentes det inn 8 milliarder dollar, fem prosent opp fra forrige kvartal, men uendret fra i fjor.

Vekstmaskinen er imidlertid i Asia, med Kina og Japan. I Kina (inkludert Hong Kong og Taiwan) omsatte de for 5,7 milliarder dollar, en vekst på formidable 24 prosent fra forrige kvartal, men «bare» seks prosent fra i fjor. I Japan sørget omsetningen på 3,3 milliarder dollar for en vekst fra i fjor på 41 prosent, 31 prosent fra foregående kvartal.

Selskapet varslet at de i sitt første kvartal (som de nå er midt inne i, red. anm.) vil omsette for mellom 55 og 58 milliarder dollar. Dersom dette slår til så vil det være det første kvartalet siden finanskriseåret 2008 hvor selskapet bare vil levere én-sifret prosentvis vekst i omsetningen. I finansmarkedene tolkes dette som en skuffelse på vegne av Apples viktigste produkt: iPhone.

Det er også et tydelig signal på at perioden med fantastisk inntjeningsvekst kan være over for en stund for selskapet. Fra 2011 til 2012 steg resultatene til Apple med 61 prosent. I år falt de, for første gang på ett tiår.

Apple har de siste årene blitt tvunget til å dele mer ut til sine eiere av sin enorme krigskasse. Selskapet har i perioden generert 9,9 milliarder dollar i kontantstrøm fra driften, men delt ut 7,8 milliarder dollar til aksjonærene. Totalt har de det siste året betalt sine aksjonærer 36 milliarder dollar i form av utbytte eller tilbakekjøp av aksjer. Men selskapet har 14,3 milliarder dollar i kontanter og 26,3 milliarder dollar i lettomsettelige verdipapirer, noe som er en betydelig økning fra samme periode i fjor.

De har også balanseført 106 milliarder dollar i langsiktige investeringer, også aksjer og verdipapirer. Presset fra aksjonærene om å få ut enda mer kapital fra den californiske pengemaskinen vil neppe gi seg med det første.

Så en ting til, som ofte oversees når resultatene til Apple skal analyseres: Salget av Mac. Det ble solgt 4,5 millioner Mac-enheter (Apple skiller ikke på modeller) i kvartalet med en samlet verdi til 5,6 milliarder dollar. Dette er faktisk en oppgang på henholdsvis 22 og 15 prosent fra foregående kvartal, men en nedgang på 7 og 15 prosent fra samme periode i fjor. Apple er således ikke immun mot et fall i PC-markedet, som mange mener skyldes deres iPad-produkter.

iPod da? De solgte for «bare» 573 millioner dollar i perioden. Faktisk har salget falt kraftig: Nedgangen i antall solgte enheter har vært på 35 prosent på ett år.