For en drøy måned siden skrev digi.no om Phonebloks, et smartmobilkonsept hvor tanken er at brukerne av smartmobiler kan oppgradere eller bytte ut hovedkomponentene til en smartmobil ved å plukke komponenter med standardisert utforming fra et utvalg som enhver leverandør kan bidra til å utvide. På mange måter ville dette kunne danne et åpent maskinvareøkosystem.

Bak Phonebloks står kun den nederlandske designeren Dave Hakkens, men nå viser det seg at hans tanker ikke er helt unike. Faktisk er det slik at Motorola har jobbet med et tilsvarende prosjekt i mer enn et år. Det hele kalles for Project Ara og blir presentert i dette blogginnlegget.

I blogginnlegget fortelles det at Project Ara og Phonebloks skal samarbeide.

– Vi har gjort det dype, tekniske arbeidet. Dave skapte fellesskapet, skriver Paul Eremenko i Motorola Mobility.

Heretter skal ikke Project Ara være et hemmelig prosjekt. I stedet skal det foregå i åpenhet, i samarbeid med Phonebloks-fellesskapet. Innen noen måneder skal det Google-eide selskapet invitere utviklere til å begynne å lage moduler til Ara-plattformen. I løpet av vinteren kan et alfautgave av et Module Developer’s Kit (MDK) gjøres tilgjengelig.

Tanken bak det hele er altså å skape en fri og åpen maskinvareplattform, basert på mye av den samme tankegangen som har ligget til grunn for Android-plattformen på programvaresiden.

– Målet vårt er å skape et mer omtenksom, uttrykksfullt og åpen forhold mellom brukere, utviklere og telefonene deres. Dette for å gi deg makten til å bestemme hva telefonen din gjør, hvordan den ser ut, hvor den er laget, hva den er laget av, hvor mye den koster og hvor lenge du vil beholde den, skriver Eremenko.

Foreløpig består designen av en endoskjelett og moduler. Endoskjelettet holder modulene på plass, mens modulene kan være stort sett alt mulig, inkludert applikasjonsprosessoren, skjermen, et fysisk tastatur, et ekstra batteri eller ulike sensorer.

Spesielt interesserte kan også melde seg som «Ara Scout». Disse skal på frivillig basis hjelpe Motorola med å forstå hvordan mennesker gjør sine valg. Til gjengjeld vil alle få avslag i prisen når Project Ara lanseres. De mest aktive deltakerne får telefonen gratis.

I en NTB-melding gjengitt av digi.no i går heter det: «Denne uken vil den norske regjeringen ta i bruk et nytt krypteringssystem for å beskytte seg mot overvåking.»

Kryptering er ikke noe det offentlige har interessert seg spesielt for de siste årene. Søk på nettsteder som regjeringen.no, stortinget.no, doffin.no (offentlige anskaffelser) gir heller få resultater, stort sett begrenset til problemstillinger rundt hvordan Norge skal implementere EU-direktivet om lagring av trafikkdata fra telekommunikasjon («datalagringsdirektivet»). Det er her krav om kryptert lagring, og uro rundt hva dette vil koste.

Digi.no ba Justis- og beredskapsdepartementet om en forklaring. Vi lurte på hva det nye krypteringssystemet skal brukes til, hvem som leverer det, når det ble bestemt at det var behov for det, hvor mye koster det, hva slags anbud gikk forut for tildelingen av kontrakten og så videre.

Svar kom i form av en e-post fra senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange.

Her står det, innledningsvis:

– Når det gjelder hva slags løsning dette er, leverandør, og om det har vært en anbudsprosess osv, så kan vi av sikkerhetsmessige årsaker ikke si noe om det.

Regjeringens nye krypteringsløsning må altså holdes hemmelig. Man kan ikke en gang si om det nye systemet har vært gjenstand for anbudskonkurranse.

Skjøld-Lorange poengterer, på vegne av departementet:

– Alle statsråder og nøkkelpersonell i departementene har tilgang på krypterte kommunikasjonsløsninger som kan benyttes til formidling av sensitiv og sikkerhetsgradert informasjon.

Han legger til at det også finnes «rutiner for bruk av krypterte kommunikasjonsløsninger til formidling av sensitiv og gradert informasjon».

Om telefoni viser Skjøld-Lorange til retningslinjer utarbeidet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om beskyttelse av informasjon ved mobilbruk. Han presiserer også:

– Det eksisterer allerede krypterte løsninger for både mobil- og fasttelefoni i departementene.

Om det nye systemet legger han til:

– I disse dager innfases i tillegg en moderne kryptert mobiltelefonløsning for departementene. Denne er allerede tatt i bruk flere steder.

Digi.no har takket Skjøld-Lorange for uttalelsen, og varslet at vi tenker over «mulige tilleggsspørsmål som departementet med rimelighet kan antas å ha en mulighet for å besvare».

Ut fra erfaringen om at en leser kan spørre bedre enn ti journalister, ber vi om hjelp til å finne ut av dette.

Kjære leser: Hvilke spørsmål mener du vi kan stille til departementet? Hva slags løsning tror dere dette dreier seg om, og hvem kan tenkes å være leverandør?

Send forslag til [email protected]

På forhånd, takk!

– Det er nok flere enn oss som er påvirket i dag, sier norgessjef Margrethe Gleditsch i Redpill Linpro til digi.no.

En rekke av deres kunder, deriblant nettaviser som Dagens Næringsliv og IDG ble mandag rammet av et driftsavbrudd ved TDC sitt datasenter på Økern i Oslo.

– Kjølingen i bygget gikk ned klokken 12.53, men kom opp igjen klokken 13.30. Vi tar opp kunde for kunde. Når ting går såpass hardt ned kan det ta noe tid å komme opp igjen, forteller Gleditsch.

Kundeservice TDC kan fortelle at alarmene gikk etter at strømleverandør Hafslund opplevde et utfall på Linnerud. Slik digi.no får episoden forklart oppsto det en dipp i strømnettet som førte til høyere spenning enn normalt.

Mange av kundene til Redpill Linpro skal i skrivende stund være oppe igjen. Det var kunder som ikke hadde full redundans som ble berørt, forklarer selskapet.

– Vi har vært i kontakt med alle kundene som ble berørt, forsikrer Gleditsch.