Til tross for alt det gode ved Internett og weben, har også disse sine mørke kroker, for eksempel områder hvor det distribueres barneporno. Søketjenester som Google og Bing bidrar til at disse blir enklere å finne, dersom man faktisk ønsker å oppsøke disse tjenestene.

Verken Google eller Microsoft har noe ønske om å bistå denne virksomheten. Problemet er at det ikke er enkelt å gjenkjenne barneporno ved hjelp av teknologi alene. Et bilde av et nakent barn kan like gjerne være helt uskyldig, for eksempel publisert av foreldrene etter en tur på stranden. Selskapene forsøker nå likevel å gjøre mer enn tidligere for å blokkere denne typen bilder i søketjenestene.

I en kronikk i Daily Mail i dag skriver Googles styreformann, Eric Schmidt, om de nye tiltakene som nå skal tas i bruk. Dette skjer etter at den britiske regjeringen i sommer nærmest truet de store søketjenestene med utestengelse fra Storbritannia dersom de ikke gjorde noe for å redusere tilgangen på overgrepsbilder i tjenestene.

Det betyr ikke at søketjenestene ikke har jobbet med problemet tidligere. For eksempel har Google samarbeidet med National Center for Missing and Exploited Children (NCMEC) siden 2006. Ifølge Schmidt har både Google og Microsoft samarbeidet med justismyndigheter i mange år for å forhindre at pedofile sprer ulovlige bilder på weben.

Men dette er helt klart ikke tilstrekkelig.

Google har tydelig tatt signalet fra statsministrer David Cameron alvorlig. Selskapet har ifølge Schmidt engasjert mer en 200 personer de siste tre månedene for å etablere bedre løsninger.

– Vi ønsker velkommen det initiativet som den britiske regjeringen har tatt, og håper at teknologiene utviklet (og delt) av vår bransje vil gjøre en virkelig forskjell i kampen mot denne forferdelige forbrytelsen, skriver Schmidt.

Blant annet har Google nå gått gjennom og renset opp i resultatene av mer enn 100 000 spørringer som har kunnet relateres til seksuelt misbruk av barn. Resultatet av dette arbeidet vil snart bli rullet ut på drøyt 150 ulike språk. I forbindelse med mer enn 13 000 ulike spørringer vil Google vise en advarsel om at seksuelt misbruk av barn er ulovlig, sammen med råd om hvor misbrukere kan søke hjelp.

Schmidt skriver at teknologi for gjenkjennelse av barneporno ikke er tilstrekkelig pålitelig, slik at det alltid vil være nødvendig at en person vurderer bildene. Men når et bilde blir ansett som ulovlig, vil Google gi bildet et unikt, digitalt fingeravtrykk som gjør det enklere å gjenkjenne bildet ved andre anledninger,

Schmidt skriver at Microsoft fortjener mye ros for å ha utviklet og delt selskapets teknologi for bildegjenkjennelse.

Men ifølge Schmidt er det ikke bare fotografier som er problemet. I økende grad benyttes også film. Ingeniører ved Google-eide YouTube skal derfor ha utviklet en ny teknologi for å identifisere slike videoer. Denne teknologien blir nå testet internt, men Google ønsker å kunne dele den med andre aktører i løpet av det kommende året.

I 1996 skrev informatikkprofessoren Andrew S. Tanenbaum, som kanskje er mest kjent for undervisningsoperativsystemet MINIX, det følgende:

«Never underestimate the bandwidth of a station wagon full of tapes hurtling down the highway.»

Dette er fortsatt aktuelt for virksomheter som ønsker å kopiere store datamengder til eller fra nettskyløsningene til de store, amerikanske leverandørene. Selv om mange bedrifter har solid båndbredde på sine Internett-forbindelser, så vil datasettene som skal overføres ofte være så store at det å gjøre dette via Internett vil oppleves som lite praktisk.

Derfor begynte Amazon allerede i 2009 å tilby en import-/eksport-tjeneste hvor kundene kan sende selskapet data på harddisker for å få disse importert i Amazons nettsky, eventuelt tomme harddisker får å hente store datasett ut av nettskyen. I første omgang måtte alle harddiskene sendes til USA, men senere har selskapet etablert slike mottak også i Irland og Singapore.

Denne typen datatransport har fått navnet Sneakernet, kanskje ikke så mye på grunn av bedrifters bruk av metoden, men mer fordi det å ta meg seg datafiler på fysiske lagringsmedier hjem til venner, ofte involverer bruk av joggesko («sneaker»).

Google
Først i sommer kom Google med noe tilsvarende, også dette kun i USA. Men i forrige uke kunngjorde selskapet at slike mottak nå også er etablert i Sveits, India og Japan. Selve maskinen som brukes ble opprinnelig laget for å importere data fra harddiskene til Googles Street View-biler. De kalles for OmNomNom-maskiner, et navn inspirert avdenne figuren.

I likhet med Amazon tar Google 80 dollar for å importere dataene på en harddisk eller SSD kryptert med EncFS, uavhengig av datamengde. Tjenesten er dog ikke offisielt lansert og leveres uten de vanlige garantiene. Foreløpig tilbys ingen eksporttjeneste.

Microsoft
I forrige uke kom også Microsoft med en slik tjeneste. Den ble presentert allerede i begynnelsen av måneden sammen med en hel del andre Windows Azure-nyheter.

Microsofts tjeneste støtte både import og eksport av data, men under en testperiode kun på 3,5 tommers SATA II harddisker på inntil 4 terabyte. Dataene må være kryptert med BitLocker Drive Encryption. Også Microsoft har satt prisen per enhet til 80 dollar, men tilbyr halv pris under testperioden. Tjenesten forutsetter foreløpig at harddiskene sendes til USA.

Det israelske selskapet PrimeSense står bak avansert sensorteknologi, som ble benyttet av Microsoft da de utviklet suksessproduktet Kinect til sine Xbox-spillkonsoller. Nå er selskapet i Apples oppkjøps-søkelys, ifølge en rekke nyhetskilder.

Det var den israelske nyhetssiden Calcalist som først meldte om det mulige oppkjøpet, men selskapet selv går langt i å benekte oppkjøpsspekulasjonene. Ifølge den israelske primærkilden skal prisen være på 345 millioner dollar, 2,1 milliarder norske kroner, men dette skal så langt ikke være avklart.

PrimeSense lager såkalte 3D sensorer, som blant annet gjør det mulig å styre en lang rekke enheter. Selv om Microsoft har valgt å bruke egenutviklet teknologi på sine nye versjoner av Kinect har selskapet utviklet en rekke løsninger basert på de samme prinsippene. Slashgear melder at selskapet har utviklet en ny sensor som har fått navnet Capri. Dette er en mye mindre utgave av den opprinnelige Kinect-sensoren og kan passe inn i små enheter som smarttelefoner og nettbrett.

Ifølge Slashgear skal det også være dette teknologi-konseptet som har gjort Apple interessert i selskapet.

– PrimeSense er ledende på 3D-teknologi i markedet. Vi er fokusert på å bygge et fremgangsrikt selskap som skal bringe 3D sensorer og «Natural Interaction» til massene gjennom en rekke markeder, som for eksempel interaktive stueløsninger og mobile enheter. Vi gir ikke kommentarer på hva noen av våre partnere, kunder eller potensielle kunder foretar seg, og vi forholder oss ikke til rykter eller resirkulerte rykter, skriver selskapet i en kunngjøring til teknologi-nettstedet AllthingsD.

Om det blir noe av oppkjøpet, som ifølge AllthingsD kan bli annonsert i løpet av de neste to ukene, gjenstår å se. Det vil i så fall kunne gi ny næring til spekulasjoner om at Apple vil lansere et eget fjernsynsapparat og nye sensor-baserte funksjoner i sine etablerte produkter.

John Markus Lerviks nye IT-eventyr Cxense (uttales «see-sens») blir av sine eiere priset til rett i underkant av 410 millioner kroner. Det er klart etter at selskapet hentet inn 90 millioner kroner for å finansiere oppkjøpet av Nordens største leverandør av digitale annonseløsninger til mediebransjen, danske Emediate.

Lervik ble for alvor kjent da Fast Search & Transfer, hvor han var en av grunnleggerne og toppsjef, ble solgt til Microsoft i 2008. Prislappen var på 6,6 milliarder kroner. I 2010 tok han med seg et knippe topper fra tidligere Fast og etablerte Cxense. På de tre årene har dette selskapet vokst voldsomt, noe verdsettelsen av selskapet er et godt eksempel på.

Stordalen kjøper
Investorer som Polaris Media, Rasmussen-familien og Storebrand kom inn for et drøyt år siden, og denne uken gjennomførte selskapet en ny kapitalutvidelse hvor de hentet inn 90 millioner kroner fra sine eksisterende aksjonærer – samt noen utvalgte nye.

En av de nye investorene som ble invitert inn er Petter Stordalen, som gjennom sitt investeringsselskap Home Capital, har satset 10 millioner kroner på oppstart-eventyret.

Stordalen kjenner imidlertid Lervik & Co. godt fra før. Sammen med Øystein Stray Spetalen og Orkla ledet nemlig Stordalen an et aksjonæropprør mot ledelsen og styret i teknologiselskapet Opticom i 2005. Opticom var storeier i Fast, og John Markus Lervik engasjerte seg i motstanden mot Stordalen & Co.

Petter Stordalen ønsket ikke å kommentere investeringen da digi.no kontaktet han fredag, men investeringsselskapet Home Capital bekrefter at de har kjøpt aksjer i
IT-eventyret.

Solgte til Microsoft
Lerviks suksess med Fast, og så langt svært imponerende resultater med Cxense, har vakt oppsikt i norske investorkretser. Interessen for å investere i selskapet skal ha vært meget god, og etter hva digi.no erfarer kunne Lervik & Co. nærmest velge og vrake i investorer. Det er imidlertid de ansatte i selskapet som sitter med aksjemajoriteten. Før kapitalutvidelsen var mer enn 60 prosent av aksjene på ansattes hender.

Cxense har utviklet en plattform med et bruksområde som koker ned til følgende: Håndtering og analyse av svært store datamengder («Big Data») i nettskyen. Dette brukes i dag inn mot mediebransjen, hvor kundene får tilgang til meget kraftige verktøy for både analysere og optimalisere for eksempel nettannonser. Men bruksområdet kan også være innenfor e-handel, finans og en rekke andre områder hvor man kan bruke enorme datamengder for analyse.

Sterk vekst
Salgsveksten fra i fjor til i år har også vært imponerende. Tall digi.no er kjent med viser at veksten har gått fra 2,3 millioner dollar i fjor til 4,3 millioner dollar i år. Dette inkluderer ikke inntektene fra selskapet de nettopp har kjøpt opp, eller inntekter fra et deleid spanske annonsenettverk hvor Cxense er inne på eiersiden. Etter det digi.no forstår, skal selskapet dessuten være kontantpositive, det betyr at de tjener mer penger enn de bruker via driften, allerede i løpet av året.

Men man skal ikke se bort fra at selskapet i den nærmeste fremtiden heller velger å prioritere kraftig vekst fremfor å bli kontantpositive.

Inntektene Cxense forventer i årene som kommer er også imponerende. Fra 2013 til 2014 regner selskapet med å gå fra 4,3 millioner dollar til 11,9 millioner dollar i omsetning. Nå er slike anslag belagt med enorm risiko, men skulle veksttakten selskapet slå til vil de kunne lukte på 100 millioner dollar i omsetning i 2017. Dette er vel og merke anslag uten inntekter fra selskapet de nyss kjøpte opp. Dessuten er det verd å merke seg at Cxense baserer seg på abonnementsinntekter – ikke lisenser.

Må møte i retten
Lervik og tidligere salgsdirektør i Fast må imidlertid møte i Oslo tingrett neste uke. De to er tiltalt for et forhold knyttet til inntektsføringen og håndteringen av en kontrakt i Fast. Saken startet allerede høsten 2008. Lervik har hele tiden nektet straffeskyld for denne saken, som over de neste ukene skal belyses i Oslo tingrett. Saken skulle vært oppe i retten tidligere i år, men ble utsatt på grunn av sykdom. Mer om tiltalen kan du lese her.

Hackerkonkurransen Pwn2Own burde være kjent for de fleste, men siden i fjor har HP ZDI også arrangert en mobilorientert utgave av den samme konkurransen. I Mobile Pwn2Own er det blant annet om å gjøre å demonstrere utnyttelse av sårbarheter i nettleserne og applikasjoner for ulike smartmobiler. Årets konkurranse gikk av stabelen denne uken i forbindelse med PacSec-konferansen i Tokyo.

I alt ble det lovet ut 300 000 dollar i premier, fordelt på en rekke kategorier.

HP ZDI har publisert en rekke blogginnlegg om suksesshistorier i de ulike kategoriene. Foreløpig er det klart at i alle fall Safari for iOS og Chrome for Android har blitt knekket.

Sårbarheten i Chrome, som også berørte pc-utgavene, skal allerede være fjernet i en oppdatering som kom i går.

Utnyttelsen av Safari-sårbarheten er omtalt i videoen nedenfor.

Et japansk lag skal under konkurransen ha greid å utnytte sårbarheter i flere av Samsungs standardapplikasjoner som følger med Galaxy S4-telefonen. Sårbarhetene ble utnyttet til å skjule installasjonen av en ondsinnet applikasjon og et påfølgende tyveri av brukerdata, inkludert SMS-meldinger, kontaktliste og nettleserhistorikken.

I forbindelse med konkurransen demonstrerte to ansatte i HP ZDI også en til nå ukjent sårbarhet i Internet Explorer 11 på Windows 8.1.

– Det å utnytte en feil i IE er vanskelig på grunn av beskyttelsene og sikkerhetskontrollene de har implementert, sier Abdul Aziz Hariri i videoen nedenfor. Men ved å utnytte den samme sårbarheten to ganger fikk han og kollegaen Matt Molinyawe tilgang til en minneadresse som ga dem mulighet for fjernkjøring av kode og full kontroll over systemet.

Microsoft har bekreftet at selskapet, i likhet med blant annet Google og Yahoo, lar kommunikasjonen i selskapet eget nettverk, mellom servere og serversentraler, foregå ukryptert. Dette har gjort det mulig for NSA og britiske GCHQ å tappe linjene ved hjelp av et overvåkingssystem kalt MUSCULAR.

Dette kom fram under en høring om elektronisk masseovervåkning i EU-parlamentet den 11. november, hvor blant annet visepresident med ansvar for juridiske og regulatoriske saker ved Microsoft EMEA, Dorothee Belz, deltok.

– Server-til-server-transporten er vanligvis ikke kryptert. Derfor gjennomgår vi nå våre sikkerhetssystemer for å unngå at oppfanging av kommunikasjon kan finnes sted, sa Belz.

Under høringen sa Belz også at Microsoft ikke har kjennskap til PRISM som program og heller ikke har deltatt i det.

– Vi gir ikke ufiltrert tilgang til våre datasentra. Vi henter ut dataene og gir dem videre, sa Belz. Uttalelsene er gjengitt etter omtrent 2 timer og 39 minutter i videoen nedenfor.

Også representanter for Facebook og Google deltok i panelet under høringen.

Det er i alle fall så langt ikke bekreftet at også Microsoft har blitt utsatt for MUSCULAR, men tilfellene som involverer Google og Yahoo sannsynliggjør at etterretningstjenestene tapper kablene til også andre. Kryptering av trafikken vil gjøre slik avlytting langt vanskeligere, i alle fall så lenge tjenestene ikke får tilgang til nøklene som benyttes.

Det er flere årsaker til at disse forbindelsene ikke har vært kryptert. For det første dreier det seg ikke om Internett, men kabler som eies eller leies av det enkelte selskapet. I tillegg betyr kryptering gjerne økte kostnader og redusert ytelse.

Google skal ha hatt planer om å innføre slik kryptering allerede før de første av avsløringene til Edward Snowden ble kjent. Planene har senere blitt framskyndet, men ifølge Wired fortalte Nicklas Lundblad under høringen at dette arbeidet ennå ikke er fullført. Lundblad er direktør i Google med ansvar for blant annet myndighetskontakt.

Google kom i går med en ny innsynsrapport om ulike lands innsynsbegjæringer i brukerdata i selskapets tjenester. Rapporten gjelder første halvår i år.

Google og de andre, amerikanske IT-gigantene som legger fram slike rapporter, får ikke lov til å si noe om omfanget av FISA-forespørsler (Foreign Intelligence Surveillance Act) av de amerikanske myndighetene. Sammen med blant annet Microsoft, Facebook, Yahoo og LinkedID forsøker Google å få tillatelse til å fortelle mer om dette. Selskapene har så sent som denne uken møtt motstand, noe som har resultert i et nytt søksmål mot de amerikanske myndighetene.

Det at selskapene faktisk får FISA-forespørsler, kan tyde på at NSA og andre ikke har full tilgang til alle brukerdata hos de store webaktørene, men det kan like gjerne bli gjort for syns skyld, for å dekke over at etterretningstjenestene får tilgang til det de vil uansett. Det er, som med konspirasjonsteorier flest, gjerne langt vanskeligere å bevise at noe ikke skjer, enn omvendt. Men det blir selvfølgelig enda vanskeligere dersom man ikke får lov til å legge fram bevis for noe som helst i denne sammenheng.

Men ikke alle forespørsler Google mottar om datainnsyn handler om nasjonal sikkerhet. Derfor består ikke rapporten bare av sladdede linjer. Google uttrykker likevel en viss bekymring også over disse andre forespørslene, siden omfanget har økt kraftig siden 2010, da selskapet kom med den første rapporten (som gjaldt for 2009 andre halvdel av 2009).

Antallet forespørsler har blitt mer enn doblet siden 2010, mens den amerikanske andelen av dette har vokst fra omkring 28 prosent til omtrent 42 prosent på disse årene.

Richard Salgado, som er juridisk direktør med ansvar for rettshåndhevelse og informasjonssikkerhet i Google, skriver i dette blogginnlegget at økningen dels skyldes økt bruk av Googles tjenester, men også at myndighetene i flere land enn tidligere kommer med forespørsler.

Google har gjort rapporten for USA mer detaljert enn tidligere, ved blant annet å fortelle hvor mange av forespørslene som dreier seg om sivile avlyttingsordre, trafikkdatalogger eller ved situasjoner hvor personer har vært i reel fare for å bli skadd.

I rapporten fortelles det også at andelen av forespørslene som faktisk fører til utlevering av data, har vært synkende gjennom årene, fra 76 til 65 prosent. Men man kan diskutere om dette er positivt. Riktignok betyr det at Google setter foten ned ved mange anledninger, men samtidig betyr det også at ulike lands myndigheter i økende grad sender begjæringer som blir funnet grunnløse.

Norge
Den delen av rapporten som omhandler norske forespørsler er hyggelig, men lite spennende lesning. Google har ikke fått noen innsynsbegjæringer fra norske myndigheter siden første halvår 2012.

Norske myndigheter har heller ikke bedt Google fjerne noe innhold i løpet av forrige halvår.

Sensur
Ifølge Google har selskapets tjenester blitt blokker i en rekke land i kortere eller lengre perioder så langt i år. For øyeblikket er alle Google-tjenester utilgjengelige i Sudan. Kina og Tyrkia blokkerer Google Sites. YouTube er blokkert i Pakistan, Kina og Iran, mens Marokko blokkerer Google Earth.

Andre rapporter
Google er langt fra det eneste selskapet som kommer med slike rapporter. Det samme gjør også Apple, Dropbox, Facebook, Leaseweb, LinkedIn, Microsoft, Sonic.net, SpiderOak, Twitter og Yahoo. Lenker til samtlige finnes på et stykke nede på denne siden.

USAs departement for innenrikssikkerhet (Homeland Security) er beordret til å røpe detaljene om en såkalt «kill svitsj» (hovedbryter) for landets mobilnett og trådløse nettverk.

Fra før er det kjent at departementet er gitt vide fullmakter til en spesiell mekanisme, som i gitte tilfeller kan bli brukt til å deaktivere både kommersielle og private nettverk.

Nøyaktig hvordan mekanismen fungerer, og under hvilke forutsetninger, skal ikke lenger være unntatt offentligheten. Det avgjorde en føderal domstol tirsdag, ifølge Washington Times.

Sivilt søksmål
Det er aktivistgruppen Electronic Privacy Information Center (EPIC) som har vunnet frem med et sivilt søksmål for å få innsyn etter bestemmelsene i USAs offentlighetslov, Freedom of Information Act. EPIC har også publisert rettsavgjørelsen (pdf).

Rettsordren slår fast at innsyn må gis innen 30 dager, men ga samtidig departementet anledning til å anke. Det er ikke kjent om saken blir anket.

Skal stanse terror
Myndighetenes fullmakt til å stenge ned trådløs kommunikasjon blir begrunnet med sikkerhetshensyn, nærmere bestemt for å kunne avskjære og hindre detonering av bomber.

Departementet har av samme grunn argumentert for at detaljene om mekanismen må holdes hemmelig. Personvernaktivister har uttrykt bekymring for at slik kontroll kan bli misbrukt.

– Den føderale domstolen fastslo at departementet tok feil når de anførte at de kunne holde tilbake opplysningene som en «teknikk for politietterforskning eller straffeforfølgelse». Et slikt uttrykk, forklarte retten, gjelder bare under pågående kriminelle handlinger eller etter at de er utført, skriver EPIC i en kort redegjørelse.

Kongen i statsråd har i dag utnevnt brigader Odd Egil Pedersen (54) til generalmajor. Den ferske generalen er beordret til tjeneste (som det heter) som sjef for Cyberforsvaret.

Det fremgår av en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Pedersen skal erstatte generalmajor Roar Sundseth, som fyller 60 år i mars neste år, noe som er pensjonsgrensen for yrkesbefal.

– Kommandooverføringen skjer den 9. desember, sier kommunikasjonssjef Knut Helge Grandhagen i Cyberforsvaret til digi.no.

Han betegner den påtroppende kybersjefen som «en veldig god kandidat med en spennende og variert bakgrunn», både fra Forsvaret hjemme og i NATO. Pedersen har også vært kontingentsjef under Norges operasjoner i Afghanistan.

Regjeringen har publisert generalmajorens CV (pdf) som ser ut til å bekrefte den oppfatningen.

Cyberforsvaret ble offisielt etablert i september i fjor da Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) byttet navn i anledning ny status som egen forsvarsgren.

– Et moderne og nettverksbasert forsvar er helt avhengig av gode og sikre IKT-tjenester. Cyberforsvaret skal både utvikle og passe på at systemene fungerer. Sjefsstillingen ved Cyberforsvaret er derfor svært viktig for Forsvaret, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding.

Det norske IT-selskapet Cxense, med John Markus Lervik i spissen, kjøper danske Emediate, som er Nordens største leverandør av digitale annonseløsninger. Nå er planen å bli verdensledende innenfor digital annonsering og «big data».

Det er et heftig marked de to selskapene sammen skal erobre. Ifølge en melding fra Cxense og Emediate ble det omsatt digitale annonser for 24,3 milliarder euro i 2012 og den samlede globale markedet er anslått til å ha en verdi på svimlende 503 milliarder dollar i 2013. Det er dette markedet som nå skal erobres.

Emediate har 52 prosent av det nordiske markedet innen digitale annonseringsløsninger. Dette skal nå kombineres med Cxense sin teknologi for å behandle store datamengder og tilby målrettede annonseringsløsninger.

– Cxense hjelper bedrifter til å anvende kundedata slik at de kan føre en mer relevant dialog med sine målgrupper, i riktig kontekst og i sann tid. Emediate passer som hånd i hanske til Cxense fordi selskapet bidrar til å utvide våre annonseløsninger og dermed gi oss mulighet til å tilby nye løsninger innenfor Big Data-teknologi til ledende medieselskaper i markedet, sier Pål Petersen, Chief Commercial Officer i Cxense .

CXense har vokst kraftig det siste året, og doblet inntektene. De har siden starten primært siktet seg inn mot mediemarkedet og har fått flere større mediehus på kundelisten. Du kan lese mer om selskapet, og gründer John Markus Lerviks planer her: «Det begynner å bli ganske artig».

Det norske oppstartsselskapet betaler 62 millioner kroner for samtlige aksjer i Emediate. Oppkjøpet ble finansiert av at selskapet hentet inn 90 millioner kroner i frisk kapital fra eksisterende og noen utvalgte nye investorer.