Amazon avduket denne uken en helt ny mulighet i selskapets nettsky, nemlig det å kunne kjøre både spill, applikasjoner og desktoper i nettskyen og å strømme dette via nettet til enkel klientprogramvare som kan kjøres på mange ulike enheter.

Den ene tjenesten kalles for Amazon AppStream. Den skal kunne håndtere kjøring og strømming av selv ressurskrevende 3D-spill og HD-innhold og levere dette med ytelse som ikke er mulig ved kjøring lokalt på brukerenheten, for eksempel en enklere smartmobil.

AppStream krever dog ikke at hele applikasjonen strømmes. Utvikleren kan for eksempel velge at bare de mest ytelseskrevende delene av applikasjonen gis kraft fra nettskyen, men resten kjøres lokalt.

Amazon hevder det er ytterligere fordeler med en slik løsning, ikke minst for utviklere og tilbydere av programvaren som strømmes. Blant annet er applikasjonene plattformuavhengige, noe som gjør at den bare behøver å lages én gang. Selv store applikasjoner kan leveres uten at brukeren må laste ned tilsvarende store filer. Applikasjonene er alltid oppdaterte, akkurat som webapplikasjoner, uten at brukeren må laste ned noe.

– Utviklere har fortalt oss at det er frustrerende å bygge og levere avanserte applikasjoner til massemarkedet på grunn av maskinvarebegrensninger. De ønsker å kunne tilby spektakulær grafikk og responsive, flytende opplevelser til et så stort publikum som mulig, uavhengig av hvilken enhet en person velger å bruke, sier Mike Frazzini, daglig leder for Amazon Games, i en pressemelding.

– Amazon AppStream frigjør utviklere fra disse begrensningene ved å gi dem mulighet til å strømme sine applikasjoner til enkle enheter på samme måte som om disse forbrukerne skulle ha benyttet avanserte enheter, sier Frazzini.

AppStream inkluderer et SDK (Software Development Kit) som automatisk sørger for at applikasjoner som kjøres i nettskyen automatisk er tilknyttet brukernes enheter. Dette gjøres ved hjelp av en egen protokoll som heter AppStream STX Protocol. Den skal også sørge for at videostrømmen som viser applikasjonen eller spillet blir dynamisk tilpasset den tilgjengelige båndbredden. Protokollen skal også sørge for minimal forsinkelse ved overføring av inndata fra brukeren, slik som museklikk og berøringsbevegelser.

Allerede skal mer enn tjue kunder, blant annet flere spillselskaper, har tatt i bruk AppStream i lukkede tester. Tjenesten skal nå tilbys til flere, men er fortsatt i en testfase.

Spørsmålet er om tjenesten er fleksibel nok for alle. Selve videostrømmen har oppløsning på inntil 720p med 30 bilder i sekundet. Den skal kreve forbindelser på minst 3 megabit per sekund. Det går helt sikkert flott via kabel på kontoret, men kanskje ikke like greit via et overfylt WLAN på en flyplass.

SDK-et er i første omgang tilgjengelig for å strømme applikasjoner fra Windows Server 2008 R2 i nettskyen til klienter med FireOS (Amazons Android-utgave), Android, iOS og Windows. En OS X-utgave er planlagt i 2014.

WorkSpaces
Det andre Amazon Web Services-produktet som ble lansert denne uken heter WorkSpaces. Det gjør det mulig å kjøre og administrere virtuelle desktoper i Amazons nettsky. Dette er ikke noe nytt fenomen, men Amazon hevder at totalkostnadene vil være halvparten som store som dem forbundet med de fleste tradisjonelle, virtuell desktop-infrastrukturer.

Oslo (NTB): Kredittkortopplysninger fra 96.000 nordmenn som har benyttet tjenesten Coop HotellKupp kan være på avveie etter et datainnbrudd i et irsk selskap.

Det irske selskapet Loyaltybuild har blitt utsatt for et datainnbrudd. Selskapet leverer blant annet en hotellbestillingstjeneste for Coop Norge.

Ifølge Coop er kredittkort- og kontaktinformasjon til 96.000 kunder i Norge berørt. Selskapet presiserer at det kun gjelder kunder som har benyttet hotelltjenesten.

Selskapet har informert Datatilsynet, og hotelltjenesten er stengt. Selskapet har så langt ingen informasjon om at noen norske kunder har blitt skadelidende på grunn av hackingen.

– Vi beklager de ulemper dette måtte få for kundene, sier konstituert informasjonsdirektør Kristin Paus i Coop Norge.

Det irske selskapet som ble utsatt for datainnbruddet, har varslet irsk datatilsyn og anmeldt saken til irsk politi.

Coop Norge har varslet Datatilsynet her i landet og opplyser at de også sørger for at banker og kredittkortutstedere blir varslet. (©NTB)

New York (NTB-Reuters-AFP): En amerikansk dommer har avvist et langvarig søksmål mot internettgiganten Google. Saksøkerne har ment at Googles digitalisering og kopiering av millioner av bøker er ulovlig.

Dommer Denny Chin avviste torsdag søksmålet som ble innledet i 2005. Han sier i kjennelsen at Googles kopieringsprosjekt representerer «rettferdig bruk» i henhold til lov om opphavsrettigheter og avviser at Google-prosjektet er lovstridig.

– Dette verken erstatter eller fortrenger bøker, for det er ikke et redskap som kan brukes til å lese bøker, sa dommer Chin.

Saksøkerne, anført av den amerikanske forfatterforeningen Authors Guild, mener at Googles bibliotekprosjekt bryter forfatternes rettigheter fordi Google kopierer bøker uten å få tillatelse fra forfatterne.

Authors Guild mener også at Google har rent kommersielle mål fordi hensikten er å skape enda større bruk av Googles søkemotor, som gir Google reklameinntekter. (©NTB)

Den 7. mars 2012 deiser det inn et brev til Bergen kommune. Brevet forteller at de er plukket ut til en såkalt lisensgjennomgang av Microsoft.

Lite visste kommunen hvor lang tid dette skulle ta. Og hvilke vindmøller de måtte kjempe imot, bare for å slippe urettferdige krav om tilleggsbetaling på mange millioner kroner.

Bergen kommune sto foran en ni måneders lisenskrangel, utført av Deloitte på vegne av Microsoft.

– Vårt inntrykk er at de aldri satte seg inn i våre avtaler. Deloitte kom inn med et metodeverk og en måte å telle på som ikke passer i det hele tatt. Et av hovedproblemene er at de er veldig opptatt av hvor mange ansatte vi har, sier IT-direktør Kjetil Århus i Bergen kommune til digi.no.

Legger du sammen fastansatte, innleide konsulenter og midlertidige er det rundt 27 – 28.000 som jobber for landets nest største kommune.

– Når de gjør en analyse av den typen tall og ikke er interesserte i avtalene våre, som sier at vi skal betale for faktisk bruk, da blir rapporten helt ubrukelig. Resultatet av Deloittes første gjennomgang var at Bergen kommune bare på Office-lisenser var skyldig 8 millioner kroner, fortsetter IT-direktøren.

– En ting er at tallet er voldsomt. Tallet er jo feil. Vi vet at vi er à jour. Dette er utrolig frustrerende og fører til at vi bruker flere måneder på å få Deloitte til å erkjenne at vi har en avtale der vi skal telle reell bruk.

Deloitte Norge takket nei til å svare på kritikken som reises i denne artikkelen.

– Jeg registrerer det som sies, men vi kan dessverre ikke gi noen kommentar til innholdet i et spesifikt revisjonsoppdrag, skriver kommunikasjonsdirektør Frode Vik Jensen i Deloitte i en epost til digi.no.

Sauser alt sammen
Etter hvert i den langdryge prosessen blir Microsoft Norge selv mer og mer aktive. Først etter et betydelig antall møter griper Microsoft inn og instruerer Deloitte, forteller Århus.

– Det burde de gjort allerede før prosessen. Deloitte skjønte heller ikke at vi hadde to ulike lisensavtaler, en for campus (skole og utdanningssektoren) og en for det administrative. De sauser alt sammen.

Kommunen presiserer at de har veldig mange grupper ansatte som ikke bruker IT-verktøy. Å beregne lisenskrav etter en ren opptelling av totalt antall ansatte blir da urettferdig.

– Vi har heldigvis god kompetanse og avtaleforståelse. Jeg synes synd på andre kunder som blir utsatt for denne typen autoritet uten å ha det. Tenk mellomstore eller små kommuner som gir etter uten å bruke tiden det tar å rette opp.

– Totalt meningsløst
Århus er usikker på om Microsofts kunder har grunn til å føle seg lurt i slike tilfeller, men er iallfall sikker på at det er «totalt meningsløst» å bruke å så mye tid på en prosess for gjennomgang av programvarelisenser.

– Jeg er mest bekymret hvis andre utsettes for dette uten å klare å stå imot, sier IT-direktøren.

Tilbake til start
Bergen kommune så tidlig at lisensgjennomgangen bar galt av sted. Da prøvde de å involvere Microsoft.

– Til slutt var det en del møter vi nektet å gjennomføre hvis ikke Microsoft Norge også deltok. Etter hvert ble de mer og mer aktive. Og til slutt.. Historien endte med ingenting.

Med ingenting mener Kjetil Århus at kommunen til slutt vant frem med sitt opprinnelige standpunkt. Kommunen har og hadde en ryddig oversikt over lisensbruken. De rapporterer inn jevnlig, slik de skal etter avtalene.

– I noen år har vi hatt en økning i bruken og da fått tilleggsregning. Dette året hadde vi ikke økning og var à jour. Det endte med at vi var korrekt lisensiert, sier han.

Men å vinne frem med synspunktet de har hatt hele veien tok altså ni måneder.

– Hva burde vært gjort annerledes?

– Hvis Microsoft skal granske sine norske kunder med tredjeparts revisjonspartnere, så må de skolere dem på hvilke avtaler kundene har. Det nytter ikke å komme med europeiske eller amerikanske revisjonsmetodeverk uten å kjenne til gjeldende avtaler. Kunnskap om lokale forhold og avtaler må jo være en forutsetning for å gjøre en god jobb, sier Århus.

Microsoft: Beklager på generell basis
Microsoft opererer med ulike former for lisensgjennomgang. Retten til å føre kontroll fremgår av alle lisensavtalene og er en betingelse for å benytte programvaren.

Alle kunder kan forvente å bli kontaktet i forbindelse med en eller annen form for lisensgjennomgang minst én gang i løpet av en treårsperiode, opplyser programvaregiganten.

Etter det digi.no erfarer er lisensrevisjon (audit) regnet som mest «ubehagelig» for kunden, mens det Bergen kommune opplevde var en såkalt SAM («software asset management») Baseline-prosess, som i utgangspunktet skal være en snillere prosess. I senere artikler skal vi gå nærmere igjennom forskjellene.

Hilde Lervik er med tittelen «Anti-Piracy Lead» sjef for Microsoft Norges anti-piratvirksomhet. Det er hun som er ansvarlig for lisenskontrollene.

– Bør Microsofts norske kunder forvente at en lisensrevisjon kan ta bortimot ett år å gjennomføre?

– Tiden dette tar varierer veldig fra kunde til kunde og avhenger av kompleksitet, sier Lervik.

– I hvilken grad er Bergen kommunes opplevelse representativ for andre kunder?

– Vi kan ikke kommentere på spesifikke avtaler eller prosesser som vi har med våre kunder. Generelt sett synes vi det er sterkt beklagelig hvis våre kunder har en dårlig opplevelse med SAM Lisensgjennomgang (som dette var) eller revisjoner/Audits. Microsoft Norge har løpende kontakt med våre partnere innen dette området og alle tilbakemeldinger blir selvfølgelig tatt svært alvorlig og vi forbedrer våre egne og partners prosesser kontinuerlig.

digi.no ønsker å rette søkelyset på Microsofts praksis med lisensrevisjon. Har du tips eller egne erfaringer? Kontakt vår journalist på e-post eller mobil 90 85 88 19. Vi behandler alle tips konfidensielt.

EU-kommisjonen har gitt tillatelse til surfing på mobil og nettbrett på fly i europeisk luftrom.

Tidligere har det vært forbudt for flypassasjerer å bruke 3G- og 4G-forbindelse til å surfe på mobilen.

Men i over 3.000 meters høyde har det vært tillatt å ha sendere til den eldre generasjonen av mobilforbindelser, som hovedsakelig brukes til samtaler og sms.

Det nye vedtaket som ble fattet torsdag baner vei for at flyselskapene kan tilby å bruke mobildata under flygingene over 3.000 meters høyde.

Bakgrunnen for det tidligere forbudet har vært frykt for at signalene kunne forstyrre flyets utstyr til radioforbindelser til bakken. Men det nye systemet skal flyene ha forbindelse til bakken via en satellitt, inntil en sikker kommunikasjon direkte mellom flyet og landjorda er på plass.

For noen uker siden sa også amerikanske luftfartsmyndigheter ja til å fjerne mange av begrensningene på bruken av elektroniske dingser på fly.

– Etter hvert vil passasjerer kunne lese e-bøker, spille spill og se film på sine telefoner, nettbrett og datamaskiner i alle faser av flyturen, med svært få restriksjoner, het det i en uttalelse fra den amerikanske luftfartsmyndigheten Federal Aviation Administration (FAA).

De nye reglene vil imidlertid ikke åpne for bruken av mobiltelefoner til samtaler underveis. (©NTB)

Google Maps er blant de beste karttjenestene som finnes dersom man ser hele verden under ett. Men går man ned på nasjonalt nivå, er det andre tjenester som tilbyr langt mer detaljerte kart, selv om stabiliteten og brukervennligheten til tjenestene ikke alltid er helt på høyde.

Men nå har det blitt mulig for brukere av Google Chrome å kombinere mye av funksjonaliteten i Google Maps med en rekke kartlag fra Statens kartverk, Finn.no og OpenStreetMap.

Alt som skal til, er at man installerer en Chrome-utvidelse som heter Map Replace. Ifølge digi.nos kilde er nettleserutvidelsen ennå ikke offisielt lansert, men den er altså fullt tilgjengelig i Chrome Store.

Googles kart over Norge kan skiftes ut direkte i Googles karttjeneste, men også på websider og i webapplikasjoner hvor Google Maps er integrert. Utvidelsen skal ha blitt utviklet først og fremst med tanke på det sistnevnte bruksområdet.

Utvidelsen fungerer likevel godt sammen med den ordinære utgaven av Google Maps, men ikke sammen med den nye utgaven som på sikt skal bli standardutgaven. Denne utgaven ble forøvrig oppdatert i forrige uke slik at blant annet Pegman har kommet tilbake.

Derimot fungerer Map Replace relativt godt sammen med Google Map Maker, hvor brukerne kan gjøre endringer i Googles kart. Da kan man for eksempel velge å tegne oppå flyfoto fra karttjenesten til Finn.no i stedet for Googles ikke like gode satellittbilder.

Noe verre er det kanskje at kartene til Kartverket også er tilgjengelige på denne måten. Det gjør det enklere for brukerne av Map Maker å kopiere kartene til blant annet Kartverket. Slik kopiering er brudd på opphavsretten til Kartverket. Kartverket har etter hvert gjort betydelige mengder kartdata tilgjengelige for fri bruk, men krever at det er oppgitt som kilde.

Dropbox har blitt en uunnværlig tjeneste for stadig flere. Selskapet bak melder nå at de har passert 200 millioner brukere, en dobling fra november i fjor. Majoriteten av kundemassen er imidlertid privatpersoner, som bruker tjenesten til å lagre, flytte og synkronisere data. Det vil Dropbox endre.

Selv om de har 97 prosent av «fortune 500» selskapene som kunder er den totale bedriftskundebasen på 4 millioner kontoer. Nå håper de at en ny bedriftsløsning, som selskapet lanserte i onsdag, skal lokke flere over.

Løsningen går i korthet ut på at du som bruker lett kan svitsje mellom en bedriftskonto og en privatkonto. De har også sikret løsningen slik at den «forstår» hvilke filer som skal i hvilke mapper: Eksempelvis vil Dropbox forstå at når man laster opp et bilde fra mobilen så skal ikke dette deles med kollegaer.

Dessuten vil de som administrerer løsningen på vegne av bedrifter også få oversikt over hvem som deler hva med hvem. Man kan også legge inn begrensinger på hva man kan dele. Dersom ansatte slutter eller nytter team er det en funksjonalitet for å endre tilganger, skriver Techcrunch.

Løsningen vil rulles ut for alvor tidlig neste år, men det er mulig å teste ut bedriftsløsninen allerede nå.

Både IDC og Gartner har denne uken kommet med rapporter om smartmobilmarkedet i årets tredje kvartal. IDC rapporterer om leveranser fra leverandørene, mens Gartner fokuserer på salg til sluttbrukere. Derfor kan ikke tallene helt uten videre sammenlignes.

Dette er forøvrig den andre rapporten IDC om tallene for tredje kvartal. Den første rapporten kom allerede i slutten av oktober. Den fokuserte på leveransene til de enkelte leverandørene, mens den nye rapporten forteller om markedsandelene til de ulike plattformene. Gartners rapport tar for seg markedsandelene til både plattformer og leverandører.

Vi starter med plattformtallene.

Begge de to analyseselskapene mener at Android nå, for første gang, har en markedsandel på mer enn 80 prosent, mens andelen var på drøyt 70 prosent for et år siden. Android-leveransene vokser raskere enn det veksten i det totale markedet det siste året, som var på mellom 39,9 og 45,8 prosent, avhengig av om det er IDC eller Gartner man spør.

IDC melder at 39,9 prosent av alle Android-mobilene ble levert av Samsung, mens ingen andre står for mer enn en ensifret prosentandel. De aller fleste leverandørene av Android-enheter har en markedsandel på under 1 prosent.

Ifølge Gartner foregikk 41 prosent av Android-salget i Kina. Men Samsung er det eneste ikke-kinesiske fabrikatet som er med på topp ti-listen i Kina.

Selv om det selges mer av Apples iOS-plattform i år enn på samme tid i fjor, er markedsandelene til iOS og iPhone fallende. Tredje kvartal er det generelt det svakeste for Apple fordi mange da venter på nye modeller, men iPhone-telefonene er for dyre til å oppnå store salgstall i de markedene hvor veksten i smartmobilsalget nå er størst.

Det gjelder derimot ikke for Windows Phone, som vokser raskere enn alle andre mellom tredje kvartal i fjor og tredje kvartal i år. Salgsveksten skyldes for en stor del godt salg av Nokias billigere Windows-telefoner, men man må også ha i tankene at tredje kvartal i fjor var elendig for Windows Phone, siden Windows Phone 8 ennå ikke var lansert ved utgangen av kvartalet. Ifølge IDC sank markedsandelen til Windows Phone fra 3,5 til 2,0 prosent mellom andre og tredje kvartal i fjor. Virkelig sammenlignbare kvartalstall for Windows Phone kommer ikke før etter første kvartal av 2014. Nå er andelen på 3,6 prosent ifølge de to analyseselskapene, men andre analytikere mener at andelen har passert 4,0 prosent.

Ingenting tyder på at BlackBerrys snuoperasjon har lykkes. Salget har blitt mer enn halvert på et år, mens markedsandelen har blitt ytterligere svekket.

Salget av Bada- og Symbian-baserte enheter er tydelig i ferd med å fases ut. Begge deler har blitt redusert med nærmere 90 prosent på et år. De enda mindre plattformene opplever også negativ vekst og halvert markedsandel, ifølge Gartner. Men plattformer som Sailfish OS, Firefox OS, Ubuntu og Tizen har fortsatt ikke kommet skikkelig ut av startgropen, så dette kan fort endre seg.

Leverandører
Samsung er ifølge Gartner fortsatt den største leverandøren av smartmobiler globalt, men markedsandelen på 32,1 prosent står på stedet hvil, sammenlignet med tredje kvartal i fjor, selv om selskapet selger langt flere smartmobiler enn i fjor. Apple selger øker også salget, men markedsandelen faller altså.

Det Apple taper i markedsandeler, vinnes av de mindre leverandørene. Men det er først og fremst Lenovo, LGT og Huawei, som ligger på tredje til femte plass på oversikten, som forsyner seg av markedsandelene.

Mobiltelefoner generelt
Følge Gartner utgjør smartmobilene nå 55 prosent av det totale enhetssalget av mobiltelefoner. Den totale veksten i mobilmarkedet er var på 5,7 prosent, noe som betyr at salget av enklere mobiltelefoner stadig blir kraftig redusert.

Blant annet fordi Samsung selger flere smartmobiler enn det Nokia selger mobiltelefoner totalt, ligger Samsung på første plass blant mobilleverandørene, med Nokia på andre plass og Apple på tredje plass. Samtlige av de ti største mobilleverandørene, bortsett fra Nokia og ZTE, opplever både økt salg og økte markedsandeler. Men det er Samsung som har den største veksten i markedsandelen, målt i prosentpoeng.

DEBATT: Regjeringen har ivrig rukket opp hånden og svart at en av de viktigste måtene å forbedre skolen på, er en felles IKT-plattform og mer bruk av digitale læremidler. Paul Chaffey har skrevet jevnlig på sin blogg om teknologi og hvordan den nå kan brukes til å endre og forbedre både lavere og høyere utdanning. Et eksempel er dette innlegget fra 4. juli i år.

Dette vil kreve at brukerne (som i første rekke er lærere og skoleledelsen, men også elever og foreldre) har stor grad av kunnskap og involverer seg i utvikling og bruk av de digitale hjelpemidlene. For at dette skal bli vellykket og teknologien brukes, holder det derfor ikke kun å tilføre penger og sentralt utvikle eller kjøpe felles teknologi. For å få med brukerne må regjerningen nøye tenke gjennom hvordan dette organiseres, og de må gjøre endringer som vil være kontroversielle. De må gå tilsvarende kraftig til verks som de har flagget at de vil med kommunesammenslåingene, ellers kan de like godt la være.

Problemstillingen er todelt: For det første dreier det seg om hvordan læreplaner utvikles og digitale hjelpemidler innføres for å forbedre læringen som hver enkelt lærer gjennomfører hver dag. For det andre dreier det seg om hvordan sentrale offentlige myndigheter kan gjennomføre dette ved å rulle ut en felles nasjonal plattform, som gir målbare resultatet i god tid før neste valg.

For å lykkes må regjeringen jobbe med begge problemstillingene som må henge tett sammen. Men det må gå et skarpt skille i hvordan de to organiseres, og det må være tydelig hvor beslutningsmakten for hver av de ligger. Beslutningsmakten for den første – valg av digitale læremidler – må være sterkt desentralisert. For den andre, en kunnskapsmessig og teknologisk plattform som understøtter bruk av de digitale læremidlene, må styringsformen være sterkt sentralisert.

Skolene og lærerne må gis beslutningsmakt til å velge og kjøpe inn de digitale produktene de best mener vil styrke undervisningen. De må også gis kunnskap og ressurser til å ta dette i bruk.

Noen mener at dette vil skape forskjeller mellom klasser, skoler og regioner. Men dette er kun på kort sikt, og veies opp av at man enkelte steder får fart på satsingen og øker nivået. De som drar ifra og lykkes, kan brukes som referanser for de andre å lære av og strekke seg etter.

Det har også vært argumentert for at alt som tas i bruk, først må gjennom en sentralisert pedagogisk vurdering som velger ut hva som skal brukes. Dette er forsinkede, begrensende og undervurderer lærerne. Men man må sørge for at lærernes kompetanse på IKT og hva som virker pedagogisk, jevnlig oppdateres. Slik blir de i stand til å ta gode valg for hvilke læremidler som skal kjøpes inn. I praksis innebærer dette en økt satsing på institusjoner som Senter for IKT i utdanningen som sprer kunnskap og styrker kompetansen til lærerne. Teknologirådet har også fulgt dette feltet og konkluderer med at det er læreren som må settes i sentrum for teknologisatsingen i skolen.

Norske forlag tilbyr nå e-bøker med dynamisk og pedagogisk funksjonalitet utover ren tekst. Men de sier at de ikke opplever nok etterspørsel, ikke virkelig trykk. Mindre selskaper opplever også at det er vanskelig å selge til skolene eller gjøre enkle apper kjent for lærere.

Forlagene og andre som tilbyr større eller mindre digitale applikasjoner, må få bedre mulighet til å gjøre produktene sine kjent. Regjeringen må bidra til å skape etterspørsel ved at skolene har kompetanse, beslutningsmakt og ressurser til å kjøpe fra flere private tilbydere, noe som igjen vil skape bedre leverandører og digitale læremidler.

Noe må også gjøres sentralt for å understøtte dette og her må regjeringen sitte i førersetet og diktere en felles standard og overordnede mål. I tillegg til kompetanse, beslutningsmakt og ressurser, må skolen også pålegges ansvar og et minimum for hva de skal ta i bruk. Dette kan ikke være en sum av løpende enkelttiltak, men må være del av en langsiktig IKT-strategi for skolen. Denne må igjen være en del av regjeringens overordnede IKT-strategi. Slik blir det forutsigbare rammebetingelser, selv om dette kan bety at ikke alle ønsker fra skolesiden blir innfridd.

Lærerutdanningen blir en viktig del av det langsiktige perspektivet som regjeringen må diktere rollen til som en del av IKT-strategien. Nyutdannede lærere må ha generell IKT-kompetanse og særlig kompetanse på nye digitale læremidler som virker. Slik får lærerne over tid pedagogisk kompetanse som henger sammen med IKT-kompetanse. De blir dermed godt rustet til å ta valg om hva som skal kjøpes inn og brukes i deres undervisning når de blir lærere.

De skolene og lærerne som lykkes godt med ny teknologi og dermed drar i fra andre skoler som resultat av at de får økt innkjøpsmakt kan være referanser som brukes i lærerutdanningen. Slik får de nyutdannede lærerne med seg en ballast og vil bidra til å ta i bruk det som virker. Da vil lærerutdanningen over tid bidra til at ulikhetene som oppstår i en desentralisert modell jevner seg ut.

Det bør ikke utvikles nye løsninger, men legges til rette for at private leverandører lettere kan levere og gjøre sine tjenester kjent og relevant for skolene. Her er det satt i gang noen gode tiltak allerede som er gode eksempler på hva regjerningen bør prioritere sentralt og pålegge skolene å ta i bruk. Feide er et offentlig system som gir elever lett felles pålogging til løsninger fra mange forskjellige private leverandører. Dette gjør det lettere for leverandører å komme inn, la skoler teste løsningen og å få den brukt blant alle elever og lærere. Et annet eksempel er sikre digitale eksamener på egen PC slik at eksamen er mer lik den digitale og naturlige formen på læringen.

Digitale læremidler er ikke upløyd mark som må kartlegges før man kan gjøre noe. Det er ikke lenger mangel på PCer blant elevene, og det er ikke mangel på etablerte digitale læringsprodukter i markedet. Vi i Core Group har kartlagt og vurdert en rekke både norske og internasjonale leverandører med gode produkter. Man trenger altså ikke å lage noe helt nytt, men det er kun et spørsmål om hvordan man organiserer og akselerer det som allerede finnes.

Regjerningen må bare ta et prinsippvalg og sette i gang.

Stian Aldrin er konsulent i Core Group

«Ingen virksomhet eller sektor kan håndtere et digitalt angrep på samfunnskritisk infrastruktur alene.»

Slik lyder en av Telenors konklusjoner etter kriseøvelsen i september, som ble avholdt i samarbeid med norske myndigheter, forsvaret og politiet. Evry, DNB og Sparebank 1 deltok også.

Nettopp viktigheten av å samarbeide på tvers blir fremhevet av Telenor Norge-sjef Berit Svendsen, som i en pressemelding understreker at kyberhendelser kan være kritisk for det norske samfunnet.

I øvelsen kalt «CyberDawn» fikk deltakerne bryne seg på et fiktivt digital angrep, og trusler mot Norge basert på en internasjonal konflikt. Det ble lagt vekt på avanserte, men realistiske hendelser.

Underveis ble kritisk infrastruktur rammet, blant annet ved spredning av målrettet skadevare og tjenestenektangrep, etter hvert såpass alvorlig at liv, helse og nasjonens interesser sto på spill.

Fant svakheter
Noe av lærdommen etterpå er at Telenor mener de nå er bedre rustet til å møte slike sikkerhetshendelser.

– Vi har blant annet avdekket noen tekniske sårbarheter som vi nå setter inn tiltak for å lukke, sier Storm Jarl Landaasen, øvingsansvarlig og sikkerhetssjef i Telenor Norge i meldingen.

Nærmere detaljer om hva de faktisk har avdekket ønsker Telenor ikke å utdype overfor digi.no.

– Vi øver ikke organisasjonen i scenarier som ikke er realistiske, derfor tester vi også de tekniske mulighetene før en øvelse. Tiltak er allerede iverksatt og vi vil kontinuerlig benytte vårt sikkerhetsmiljø for å bedre både kvalitet, drift og sikkerhet for oss selv og våre kunder.

– Vi kan selvsagt ikke utdype tekniske detaljer, men vi deler disse erfaringer med alle deltakere og andre som kan ha nytte av dem, skriver informasjonssjef Kristin Tønnessen i en epost til digi.no.