Nettverksgiganten Cisco advarte onsdag om at deres resultater inneværende kvartal kan falle hele 10 prosent, og fortsette nedgangen i 2014, som en direkte konsekvens av spion-avsløringene som rammer USA. Det er særlig etterspørselen fra det kinesiske markedet som har fått en alvorlig smell etter avsløringene, melder Reuters.

Dette ble kjent i forbindelse med presentasjon av selskapets resultater for deres regnskapsmessige første kvartal, som ble kjent onsdag. Tallene var langt svakere enn hva markedet hadde forventet: Omsetningen endte på 12,1 milliarder dollar, mot forventet 12,3 milliarder dollar. På samme tid i fjor omsatte selskapet for 11,9 milliarder.

Nettoresultatet endte på 2,0 milliarder dollar, mot 2,1 milliarder dollar samme periode i fjor. Bruttomarginen endte på 63 prosent.

Bekymringene – og de svake resultatene – sørget for at aksjekursen til selskapet falt med 10 prosent i etterhandelen på Wall Street.

– Omsetningsveksten var noe under forventningen, våre finanstall er solide, strategien vår er sterk og vår innovasjonsmaskin går ekstremt godt. Vi er fremdeles sikre på å nå vårt langsiktige mål om å bli verdens fremste IT-selskap og å hjelpe kundene våre å løse deres største forretningsutfordringer, sier Cisco-sjef John Chambers i en kommentar til tallene.

I den offisielle meldingen fra selskapet, som du kan lese her, skriver de ikke direkte at spionskandalen, som NSA-varsler Edward Snowden har avslørt, er bakgrunnen for at de kommer til å levere svakere resultater i månedene som kommer.

Men finansdirektør Frank Calderoni uttalte at selskapet merket mest til den politiske uroen i det kinesiske markedet.

Blant annet har kinesiske myndigheter varslet tilsyn med flere IT-giganter, og deres mulige medvirkning til amerikansk spionasje. Samtidig vet kineserne veldig godt at deres teknologiflaggskip Huawei er defacto utestengt fra det amerikanske markedet, basert på sikkerhetsbekymringer.

Snapchat nektet å la seg kjøpe opp av Facebook, trass et bud på minst 3 milliarder dollar i kontanter, melder Wall Street Journal.

Facebook har også tidligere blitt avvist da budet sto i 1 milliard dollar, ifølge samme avis.

Den knapt to år gamle meldingsappen er for tiden det heteste stjerneskuddet på den amerikanske internett-himmelen.

Snapchat har spesialisert seg på å la en stadig esende brukermasse sende hverandre bilder, video og tekst som forsvinner etter noen sekunders visning på mottakerens telefon. Tjenesten er særlig populær blant yngre.

Selskapet har ingen synlige inntekter, men skal etter flere kapitalutvidelser likevel ha vært priset til over 20 milliarder norske kroner.

Snapchat-sjef og medgründer Evan Spiegel (23) er verken interessert i å selge ut eller ta ombord flere investorer før tidligst neste år. I mellomtiden håper han veksten og verdien deres vokser ytterligere, ifølge kildene til Wall Street Journal.

Facebook lanserte ved juletider i fjor en ren klone av Snapchat i form av mobilappen Poke.

I motsetning til det digi.no skrev på tirsdag, kommer ikke Chrome 31 i neste uke. I stedet kom den nye versjonen av Googles nettlesere allerede tirsdag kveld. Vår dato var basert på en kjedelig regnefeil.

Som vi skrev i på tirsdag, bringer Chrome 31 flere nyheter. Men de fleste er ikke umiddelbart synlige for vanlige brukere. Oppdateringen er uansett viktig, for den fjerner 25 ulike sikkerhetshull, samt bringer med seg en ny og sikrere versjon av Flash Player. Det er ikke kjent at noen av sikkerhetshullene skal være utnyttet av ondsinnede.

PNaCl
Det er likevel noe helt annet ved Chrome 31 som er verdt litt ekstra oppmerksomhet. Inkludert i nettleseren følger nemlig Portable Native Client (PNaCl, uttales som «pinnacle»).

PNaCl er basert på Native Client (NaCl) som lenge har fulgt med Chrome. NaCl brukes til å kjøre arkitekturspesifikke, men operativsystem-uavhengige applikasjoner – skrevet i C eller C++, i en egen sikkerhetssandkasse i Chrome. Fordi NaCl-applikasjoner har mer direkte tilgang til den underliggende maskinvaren enn det nettlesere tilbyr til webstandard-baserte applikasjoner, kan de også utføre mer krevende oppgaver.

Men fordi NaCl-applikasjoner ikke er like flyttbare som tradisjonelle webapplikasjoner, har NaCl primært blitt brukt i forbindelse med applikasjoner som kun er beregnet for Chrome og Chrome OS. Disse tilbys i Chrome Store.

PNaCl tar NaCl et betydelig skritt videre ved også å gjøre applikasjonene arkitekturuavhengige. I stedet for at utvikleren må kompilere separate applikasjoner til hver av prosessorarkitekturene som skal støttes, slik man må med NaCl, kan man med PNaCl kompilere applikasjonene bare én gang. Dette skaper en LLVM-lignende bytekode som Chrome kan lese og konvertere til en arkitektur-spesifikk maskinkode som er optimalisert for enheten den kjøres på, uavhengig om det er x86-, ARM- eller MIPS-arkitektur som benyttes av enheten. Dermed vil PNaCl-applikasjonene på sikt også kunne kjøres på nettbrett og smartmobiler så snart det også kommer PNaCl-støtte i Chrome for slike enheter. I praksis er det kun Android dette vil gjelde, siden Apple ikke tillater at Chrome for iOS tolker kode på egenhånd.

Det er mulig å teste noen enklere PNaCl-demoer her.

Google antyder likevel at PNaCl vil kunne bli tilbudt til andre nettlesere på sikt. Det vil trolig avhenge av at også andre nettlesere støtter Pepper Plugin API (PPAPI), som er en modernisert utgave av Netscapes gamle plugin-grensesnitt, NPAPI, som de fleste nettlesere fortsatt benytter.

Likevel skal det være for utviklere som ønsker å tilby PNaCl-applikasjoner til Chrome å gjøre disse tilgjengelige også for andre nettlesere, uten å måtte gjøre altfor mye jobb. Løsningen heter pepper.js, et JavaScript-bibliotek som gjør det mulig å kompilere PNaCL- og Pepper-applikasjoner om til JavaScript ved hjelp av LLVM-til-JavaScript-kompilatoren Emscripten.

Dette skal fungere i alle moderne nettlesere. Noen av de samme demoene som er tilgjengelige for Chrome og PNaCl er tilgjengelige for andre nettlesere her, men da basert på pepper.js. Den opplevde ytelsen av applikasjonene avhenger av JavaScript-ytelsen til den enkelte nettleser.

Ønskelig?
Så kommer det store spørsmålet: hva er det som gjør dette bedre enn dagens allerede døende plugins? Google vil jo selv fjerne støtten for alle andre plugins enn Adobe Flash i Chrome i løpet av 2014, og (P)NaCl har like lite med åpne webstandarder å gjøre som Flash og Silverlight. Tvert imot er det Google-styrt teknologi som det ikke finnes konkrete planer om å gjøre til en åpen standard. Kritikk har for lengst kommet.

Det som taler til fordel for PNaCl er først og fremst plattform-uavhengigheten, selv om den på ingen måte er fullstendig, siden PNaCl i alle fall foreløpig kun fungerer i Chrome. Dessuten er PNaCl basert på åpen kildekode med Apache- eller BSD-lignende lisenser. Det betyr at koden også kan brukes i andres proprietære programvare. Men det spørs om dette vil kunne skje så lenge teknologien ikke er gjort til en åpen standard som Google ikke kan endre etter eget forgodtbefinnende.

En omfattende gjennomgang av PNaCl ble holdt allerede under Google I/O-konferansen i mai i år. Den kan sees nedenfor.

PNaCl er på ingen måte ferdig, for det er betydelige mangler. En del av disse er listet her.

Chrome OS
Som digi.no tidligere har skrevet, er Chrome Googles viktigste utviklingsplattform. Men selskapet tilbyr også det Chrome- og Linux-baserte operativsystemet Chrome OS som framstår som en stadig mer potent plattform. PNaCl passer dessuten som hånd i hanske for Chrome OS, som stort sett kjører de samme applikasjonene som Chrome, men gjerne på billigere maskinvare med x86- eller ARM-baserte prosessorer.

Det som gjenstår å se er om applikasjonsutviklere tenner på ideen om å kunne tilby applikasjoner med høy ytelse som fungerer på tvers av både pc-er og nettbrett – de sistnevnte med enten Android eller Windows 8. For som tidligere nevnt kommer neste versjon av Chrome med en Modern UI-modus som er nesten identisk med brukergrensesnittet man finner i Chrome OS.

(BARCELONA) Gartner-analytiker Brian Burke har spesialisert seg på «gamification», et felt han mener er preget av mange vrangforestillinger.

– Mange tror at det dreier seg om å gjøre apper og tjenester underholdende eller morsomme. Det er helt feil. Poenget er at man ofte står overfor situasjoner der folk må motiveres til å bruke apper og tjenester. «Gamification» dreier seg om å hente teknikker fra spill til å motivere, det vil si engasjere brukerne på et følelsesmessig plan.

Et glanseksempel på dette henter han fra et sykehus i Toronto i Canada som behandler barn med kreft, Hospital for Sick Children. Utfordringen her var å få til en daglig innsamling av smertedata fra alle pasientene. Motivet for sykehuset var åpenbart: Slike data er uomgjengelig for løpende å forbedre behandlingen av hvert enkelt barn, og for å utvikle bedre metoder for å behandle alle barn med kreft.

Utfordringen er da: Hvordan motivere pasientene til å registrere disse dataene? De er barn, de er syke, de gjennomgår krevende og smertefull behandling.

Sykehuset prøvde seg med penger som belønning. Det gikk ikke.

– Det er en typisk erfaring, sier Burke. – Materielle insentiver motiverer ikke. Det trengs noe annet, nemlig følelsesmessig engasjement.

Løsningen ble en spillaktig app, kalt Pain Squad.

Appen ble lagt opp med tanke på å motivere ungene til å registrere sine smerter, ved å spille på deres personlige engasjement for å hjelpe andre barn i samme situasjon. Betydningen av deres bidrag anskueliggjøres i forkant, og gjennom hele bruken av appen. De som er flinke får mange positive tilbakemeldinger. Appen innebærer at de blir med i en gruppe som etterforsker smerte. Det spilles på analogi med politietterforskning. Etter hvert som man bruker appen lærer man mer om smerte, og man stiger i gradene.

Det er ikke «spillifisering», men «spillaktiggjøring»: Det dreier seg ikke om å gjøre noe til spill, men å tilpasse elementer hentet fra spill.

Det er hele tiden klart for barna at Pain Squad ikke er et spill: Alvoret og betydningen av deres bidrag er grunnlaget for at de deltar i et fellesskap som skal prøve å finne fram til mer effektiv og mindre smertefull kreftbehandling.

– Spillaktiggjøring er et verktøy for å engasjere folk digitalt og motivere dem til å oppnå sine mål, sier Burke.

En mer akademisk definisjon kan lyde slik: Bruken av mekanismer og utforming hentet fra digitale spill, for å engasjere og motivere mennesker til å oppnå meningsfulle mål.

– Spillaktiggjøring kan brukes i bedrifter og organisasjoner til å fremme bestemte typer oppførsler eller væremåter. Det kan brukes til å utvikle ferdigheter, og det kan brukes til å løse problemer.

Burke har spesielt stor tro på spillaktiggjøring innen utdanning og opplæring. Han viser spesielt til en gratis nettjeneste, Khan Academy som er delvis finansiert gjennom Bill & Melinda Gates Foundation.

– Khan Academy bruker spillaktige applikasjoner til å hjelpe skoleelever bedre sine prestasjoner innen matematikk og realfag. 15 skoler er partnere i prosjektet: Data derfra viser en klar positiv påvirkning av elevenes kunnskaper og ferdigheter. Nettstedet har 5,5 millioner brukere per måned, og brukes til 2 millioner øvelser per dag. Mange spillteknikker brukes for å holde elevene motivert.

Burke mener erfaringene peker i retning av hvordan spillaktiggjøring, sammen med for eksempel MOOC-fenomenet («massive open online courses») peker mot en framtid med gratis utdanning på topp nivå for alle.

Som eksempel på hvordan spillaktiggjøring kan fremme problemløsning og ny innsikt, viser Burke til FoldIt, en spillaktig tjeneste for å bidra til ny kunnskap om hvordan proteiner folder seg.

– FoldIt tilbyr et spillaktig miljø og verktøy for å simulere og modellere proteiner. Det har ulike verktøy, samt poeng og nivåer som i spill, og man kan veksle mellom samhandling og konkurranse. Det er 300 000 brukere. I 2011 greide FoldIt-deltakere å modellere et viktig enzym i apekattviruset Mason-Pfizer. De brukte 11 dager på et problem som forskere hadde slitt med i 15 år. Arbeidet var viktig i kampen mot HIV hos mennesker. I dag arbeider FoldIt-deltakere med å bygge nye proteiner som bli avgjørende i kampen mot Alzheimer og andre sykdommer.

Vellykket spillaktiggjøring av prosjekter er avhengig av at man greier å kombinere engasjement og motivasjon.

– Her betyr engasjement noe helt annet enn i markedsføreres lojalitetsprogrammer. Det må fokuseres på kvalitet, ikke på kvantitet. Det innebærer at man må engasjere på et følelsesmessig plan. Man må treffe folks ønske om å få til noe utover det normale, for å oppnå psykologisk tilfredsstillende resultater.

Derfor blir også motivasjon noe annet enn innen markedsføring. Poenget er ikke å oppnå rabatter.

– Undersøkelser av vellykkede spillaktige prosjekter gir overraskende innsikt i hva folk motiveres av. Materielle insentiver virker ikke. Det er tre ting som virkelig teller: Autonomi, mestring og mål.

Spillaktighet må altså spille på folks ønske om å styre sitt eget liv (autonomi), på behovet for å bli flinkere til å gjøre ting som virkelig teller (mestring) og på lengselen etter å tjene noe større enn oss selv (mål).

– Det er svært vanskelig å treffe med sitt første spillaktige prosjekt, understreker Burke. – Mange organisasjoner går rett på det de oppfatter som selve spillet. Da bommer de totalt. Man må starte som med ethvert annet prosjekt. Først kommer de forretningsmessige målene til prosjektet. Så må man avgrense målgruppen og definere målene for deltakerne. Når man har gjort alt dette har man et utgangspunkt for å utarbeide hvordan man skal sikre engasjementet i prosjektet. Først da kan man begynne på selve «spillet».

Som eksempel bruker Burke en bedrift som prøver å redusere sykefraværet. Målgruppen gir seg selv: de ansatte. Kan man da utelukkende kjøre et prosjekt på sykefravær? Spillaktighet krever mål som målgruppen har et mer positivt forhold til, som velvære, bedre fysisk form og bedre helse. Dette er mål man kan spille på. Går sykefraværet ned, er det et tegn på at man har lykkes.

Så er det problem at målgruppen spriker. Noen er lett overvektige middelaldrende menn som trenger hjelp til å trene eller mosjonere. Andre er småbarnsforeldre som først og fremst trenger mer futt for å få til samværet med ungene. I tillegg kommer alt fra single treningsnarsissister til folk med vedvarende vektproblem.

– Som hjelpemiddel kan det være hensiktsmessig å finne fram til typiske tilfeller. For hvert typiske tilfelle må man finne svar på spørsmålene: Hva motiverer dem? Hva slags mål har de? Hva demotiverer dem?

Engasjementsmodellen krever gjennomtenkning. Samhandling eller konkurranse? Ferdigheter eller flaks? Skal deltakeren føres til et bestemt sted? Er prosjektet begrenset i tid, eller kan det kjøres inntil videre?

– Man må være svært varsom med konkurranse. Ofte belønner konkurranse en atferd man ikke ønsker. Er målet velvære og helse, vil konkurranse hindre prosjektet fra å nå ut til de som virkelig har behov for det.

Burke arbeider med en bok om spillaktiggjøring som han regner med kommer i april. Her ser han blant annet på hva temaet kan føre til på lengre sikt.

– Jeg ser for meg blant annet tre scenarier. Et gjør smartmobilen til en veileder for å nå personlige mål som å komme i form, få bedre hukommelse, slutte å røyke og så videre. Mange apper tilbyr noe liknende i dag. Framtidens spillaktige apper vil bygge sin personlige veiledning på data hentet fra sensorer rundt deg, og gi deg oppgaver tilpasset den aktuelle situasjonen.

De to andre scenariene er langt mer vidløftige. Burke ser for seg at spillaktighet gjør utdanning og opplæring til noe helt annet enn det er i dag.

– Formelle grader som Master og Bachelor vil bli mindre viktig. Arbeidsgivere vil sette større pris på mikrokursbevis. Stillinger kan utlyses med utgangspunkt i konkrete spillaktige MOOC.

Burke ser også for seg at spillaktige prosjekter kan kjøres for å få bukt med de aller vanskeligste problemene, de politikerne kvier seg for å gjøre noe med.

– Klima, bærekraftighet og finansregulering er eksempler på problemer som bare kan løses politisk. Spillaktige prosjekter som når fram til store mengder mennesker kan tenkes å bidra med forslag som så kan bygges videre på.

Skandalen rundt lekkasjen av Adobe-brukernes innloggingsinformasjon vokser stadig. Analyser av den lekkede databasen tyder på at 150 millioner brukerkontoer kan være berørt.

Alle passordene i databasen er kryptert med samme nøkkel. Det vil si at dersom man får tilgang til eller greier å finne nøkkelen, kan man dekryptere absolutt alle passordene.

Men databasen inneholder også brukernes egne passordtips, noe som i mange tilfeller har gjort det enkelt å gjette i alle fall de svakeste passordene.

Alle som logger seg inn på Adobes nettsted får beskjed om å bytte passord. Det virkelige problemet er at mange bruker den samme kombinasjonen av e-postadresse og passord når de logger seg inn også på andre tjenester. Dersom ondsinnede greier å finne krypteringsnøkkkelen som Adobe har brukt, kan de også få tilgang til millioner av brukerkontoer hos andre tjenester. Foreløpig er det ingenting som tyder på at noen har kunnet dekryptere alle passordene, men det er trolig bare et tidsspørsmål før det blir oppnådd.

Facebook
Ifølge sikkerhetsbloggen Krebs on Security har Facebook begynt å varsle tjenestens brukere dersom det oppdages at de har brukt samme e-postadresse og passord som hos Adobe. Disse brukerne blir bedt om å bytte passord.

Facebook lagrer ikke brukerpassordene på en slik måte at de kan gjenskapes, slik tilfellet har vært hos Adobe. Men selskapet har sjekket om e-postadresser og klartekstpassord som sikkerhetsforskere har greid å trekke ut av Adobes database, også kvalifiserer for innlogging på sitt eget nettsted. Dette er gjort ved å kjøre passordene gjennom den samme koden som gjøres ved vanlig passordsjekking. I praksis dreier det seg i alle fall om en enveis hash-algoritme som også tar i bruk ett eller flere salt.

Sjekk selv
Mange har fått tilgang til passorddatabasen til Adobe, men langt fra alle har ondsinnede hensikter. En nederlender som kaller seg for lucb1e har opprettet en tjeneste hvor alle kan taste inn sin e-postadresse for å sjekke om denne ligger i passorddatabasen. Finnes den, blir man etter litt ventetid vist det krypterte passordet og det eventuelle passordtipset.

Dersom man har en slik konto, må man sørge for å endre passord på alle steder hvor dette passordet har blitt benyttet.

Analyseselskapet Gartner har i ti år gitt utvalgte analytikere løyve til å arbeide med selvvalgte problemstillinger på deltid. Noen av disse prosjektene munner ut i utgivelser i en egen serie døpt «Maverick Research». Mens annet Gartner-materiale betraktes som representativt for hele selskapet, står «Maverick Research» for analytikerens egen regning.

Et stykke uavhengig utredning som har vakt oppsikt de siste ukene er en analyse av Microsoft Sharepoint forfattet av Jeffrey Mann. Han svarer positivt på spørsmålet han stilte seg selv: Should Microsoft Kill SharePoint?

Det han avdekker i denne utredningen er at Microsofts planer for nettskyproduktene Office 365 og Yammer innebærer omfattende endringer i Sharepoint.

– Det vil bli en forskyvning mellom nettskyutgaven av Sharepoint og den beregnet på lokal installasjon. Nettskyutgaven vil oppdateres langt raskere og få vesentlige utvidelser. Lokale installasjoner vil bli hengende etter, og de som tar på seg hybride ordninger vil oppleve store problemer, sier Mann til digi.no.

Mann ser ingen grunn til at Microsoft bør tviholde på Sharepoint. Samtidig tviler han på at Microsoft vil følge hans anbefaling.

– Sharepoint har vært en stor suksess, og har bidratt til mange milliarder dollar i inntjening. Likevel er det på tide for både Microsoft og brukerne å starte på nytt. Begge har problemer med lokalt installert Sharepoint, og en nedtrapping har i praksis begynt, uten at Microsoft vil innrømme det. Og det er et poeng at det finnes alternativer på markedet, også fra Microsoft selv.

Materialet som Mann har samlet viser at 28 prosent av aktuelle bedrifter benytter Sharepoint overfor alle ansatte. Hos 70 prosent benyttes Sharepoint minst én gang i uken av minst halve staben. Det samlede tallet på sluttbrukere er rundt 120 millioner.

– Samtidig er det et faktum at svært få brukere har et positivt forhold til Sharepoint, sier Mann.

Han viser til en uavhengig undersøkelse, Current Trends in SharePoint Adoption fra MPS Partners. Her går det fram at 78 prosent av respondentene betrakter brukeropplevelsen som «utilstrekkelig» («inadequate»).

Dessuten er Sharepoint tungt å implementere. Før Sharepoint 2013 tok det Microsoft fra tre til fem år å få fram en ny versjon. Deretter går det fra ett til fem år før bedrifter tar den i bruk.

– Programvaren «der ute» er følgelig ofte fire til ti år gammel. Det rimer ikke med det folk opplever på nettet.

Mann oppsummerer dagens situasjon slik: Sharepoint er offer for egen framgang. Det er vanskelig å forvalte og oppgradere. Det er under press fra Office 365 og Yammer. Mesteparten av tiden duger Sharepoint til det brukerne flest trenger mest. Men: Sharepoint er en svær paraply som dekker mange funksjoner. Implementasjonene er ofte i høy grad skreddersydde. Materialet Mann har samlet tyder på at det vil være ulønnsomt for brukerne å oppgradere lokalutgaven.

Derimot er både Microsoft og kundene tjent med at Sharepoint leveres fra nettskyen.

For Microsoft betyr det større omsetning og mer stabile inntekter. Vedlikehold og support forenkles. Brukeropplevelsen forbedres. Det blir konkurransedyktig i forhold til Google. Man slipper å overbevise brukerne at de bør oppgradere.

For brukerne betyr Sharepoint fra nettskyen forenkling, penger spart, bedre bruk av egne ressurser, bedre brukeropplevelser, raskere og bedre tilgang til ny funksjonalitet, og at de kan bruke krefter på forretningsmessige spørsmål framfor teknologi.

Altså: En klar vinn-vinn for leverandør og kunder.

– Microsoft har gjort det klart at framtiden til Office er i nettskyen. De har også gjort det klart at Yammer og Sharepoint Online er strategiske satsinger. De uttrykker sine preferanser gjennom bedre lisensbetingelser for nettversjonen enn for lokalutgaven. Mobilapplikasjoner er utelukkende tilgjengelige for nettskyutgaven. De som holder seg til lokalt installert Sharepoint kommer i andre rekke.

Poenget er at Microsoft allerede har begynt å bygge verden etter lokalt installert Sharepoint. Samtidig er det mye som holder brukerne tilbake i lokalutgaven.

Ifølge Mann sitter Microsoft fast i to paradokser: Det er påkrevet å flytte Sharepoint til nettskyen, samtidig som brukerne flest har lokale installasjoner og ikke ønsker, eller frykter store problemer, med å flytte til skyen. Sharepoints sluttbrukere ønsker fornyelse og ny funksjonalitet, samtidig som IT-avdelingene ikke ønsker å ta på seg krevende oppdateringer.

– Vi har registrert forhåpninger hos brukerne. De tror Microsoft vil bidra til å løse problemene og tilby også lokale installasjoner en enkel framtid. Jeg tror ikke disse forhåpningene vil innfris.

Mann mener at Sharepoint Online og Sharepoint On-premise må betraktes som to ulike produkter. Microsoft vil utvikle nettutgaven, men til noe annet enn det Sharepoint er i dag. Mann anbefaler brukerne å fryse eksisterende installasjoner. Trenger man noe «sosialt», kan man legge til Yammer. Sharepoint fra skyen kan tys dersom man må fornye, og man kan flytte det enkle fra lokalt til skyen. Mann advarer mot å prøve seg på hybride løsninger: De vil være mulige, men med uforutsigbar kompleksitet.

Brukere av de mer populære Android-telefonene har gjerne gode muligheter til å erstatte Android-installasjonen som er inkludert, med en alternativ installasjon. Men slik utskifting er ikke alltid så enkelt og er forbundet med en viss risiko for å ende opp med en ubrukelig enhet.

Som digi.no skrev tidligere i høst har Cyanogen lenge jobbet med å gjøre CyanogenMod, den trolig mest populære av de alternative Android-installasjonene, langt enklere å installere. I går kom den nye løsningen på plass.

Nå er det ikke lenger nødvendig for brukerne av mange Android-telefoner og -nettbrett å roote mobilen selv for å kunne installere. I stedet kan de nøye seg med å laste ned en ny app fra Google Play som tar seg av det meste. Det resterende må man benytte en egen Windows-applikasjon for å gjennomføre. En Mac-utgave av denne applikasjonen er under arbeid.

Listen over enheter som støttes av appen er foreløpig ganske begrenset. I all hovedsak dreier det seg om Nexus-enheter, en del Samsung Galaxy-enheter og HTC One. Men heller ikke det at enheten er på listen ser ut til å være noen garanti for at man får installert appen. Men det kan skyldes foreløpige, regionale begrensninger.

Steria har vunnet en gigantkontrakt med offentlig sektor i Storbritannia. Kontrakten gjelder den britiske regjeringens administrasjon og har en varighet på ti år, med en potensiell verdi på hele 10 milliarder kroner.

Jubelbrølet etter kontraktseieren høres helt til Oslo. Sterias Norges-kontor sendte onsdag morgen ut en pressmelding hvor de beskriver hva de skal gjøre for den britiske regjeringen.

– Dette er én av de største og viktigste kontraktene Steria har vunnet gjennom historien. Avtalen representerer dessuten en milepæl i arbeidet med å strømlinjeforme regjeringsapparatet i Storbritannia. Modernisering av offentlig sektor er et høyaktuelt tema, og jeg tror mange lands regjeringssjefer kommer til å følge samarbeidet med argusøyne, sier Kjell Rusti, administrerende direktør for Steria i Norg, i nevnte pressemelding.

Kontrakten går ut på at Steria oppretter et felleseid selskap med den britiske regjeringen. Selskapet, Shared Services Collected Ltd., blir eid 75 prosent av Steria og 15 prosent av britiske myndigheter. Dette selskapet skal levere delte tjenester innen finans, HR og anskaffelser til Arbeids- og pensjonsdepartementet, Mat-, miljø og distriktsdepartementet sant til den britiske miljøetaten. Flere departementeter og underliggende etater kan bli omfattet siden.

Det er ikke første gang Steria går inn på denne type avtaleforhold. Også med britiske helsemyndigheter har Steria etablert et tilsvarende deleid selskap som leverer til samtlige helseforetak. Her har 100 helseforetak, skriver Steria i meldingen, kjøpt tjenenester innenfor lønn og regnskap.

– Det er bare naturlig at offentlige foretak deler visse tjenester. Da slipper skattebetalerne å ta regningen for dupliserte tjenester, samtidig som departementer og etater frigjør ressurser til å utføre sine primæroppgaver, kommenterer Rusti.

MacRumors forum, et populært sted for siste nytt fra Apple-sfæren, har blitt hacket og brukerdata til 860.000 brukere kan være kompromittert.

Det melder tjenesten selv på sine nettsider, og ber innstendig sine brukere om å ta forholdsregler og endre passord.

– I slike situasjoner er det best å anta at ditt brukernavn, epostadresse og (hashet) passord nå er kjent, skriver MacRumor.

De har ennå ikke full oversikt over hva som har skjedd, men varsler på sitt nettsted at de har hyrt inn sikkerhetseksperter til å undersøke saken. De skriver videre at angrepet ligner mye på et tilsvarende angrep mot Ubuntu-forum i juli, som blant annet ble omtalt i sikkerhetsbloggen til Canonical.

Ifølge Ars Technica, som omtaler innbruddet mot MacRumor, fikk en hacker tilgang til en moderatorkonto, som siden ble brukt til å få tilgang til innloggingsprivilegier med det for øye å stikke av med brukerinformasjonen. Hvordan hackeren fikk tilgang til denne kontoen, er nå gjenstand for nøye undersøkelser.

Det skal enda ikke være tegn til at passord-basen eller annen informasjon har sirkulert på nettet.

MacRumors har brukt MD5-algoritmen sammen med en egen salt per bruker for å konvertere klartekst-passord til en enveis hash. Dette er standard i forumløsningen som har blitt benyttet, og som også ble brukt av Ubuntu-forumet. Ifølge Ars Technica mener imidlertid sikkerhetseksperter at dette ikke vil gi tilstrekkelig sikkerhet for at passordene ikke kan avdekkes.

I Microsoft har alle ansatte vært utsatt for et regime som kalles «stack-ranking» hvor hver ansatt blir bedømt.

I hver avdeling har de ansatte blitt rangert etter hvor godt de leverer og «stemplet» i henhold til dette. Systemet har fått mye kritikk fra tidligere ansatte, som hevder dette bidrar til at hver ansatt konkurrerer med hverandre, når det de burde gjøre var å samarbeide.

Ordningen ble for alvor kjent for allmennheten da Vanity Fair-journalisten Kurt Eichenwald skrev om blant annet arbeidsmiljøet i en stor artikkel med tittel: «Microsofts tapte tiår».

I artikkelen ble ordningen stemplet som en «oppskrift på katastrofe». Nå har imidlertid Steve Ballmer tatt affære. Ifølge The Verge har den avtroppende toppsjefen kastet hele rangerings-regimet på båten.

I et internt memo fra Microsofts personaldirektør, som The Verge har fått tilgang til, fremgår det at de nå skal legge mer vekt på team-arbeid og samarbeid og mer vekt på ansattes utvikling. De ulike lederne skal også få friere rammer til å tildele bonuser til de medarbeiderne som leverer «best».

– Dette er en fundamental ny tilnærming til ytelse og utvikling laget for å promotere ett nytt nivå av samarbeid og smidighet for å skape forretningsmessige gjennombrudd, skriver personaldirektør Lisa Brummel i notatet.