Mandag kunngjorde Microsofts sjef for Internet Explorer, Dean Hachamovitch, at han går over i en annen rolle hos selskapet. Men det var da ikke klart hvem som skulle ta over ansvaret. Derimot ble det antydet at stillingen som ren IE-direktør ikke ville bli videreført.

I går ble det kjent at Joe Belfiore, Microsofts nåværende sjef for Windows Phone, vil overta deler av ansvaret til Hachamovitch. Selv skriver Belfiore i en twittermelding at han skal fortsette med «telefonjobben», men i tillegg inkludere IE- og Windows-brukergrensesnitt som en del av hans nye rolle innen telefon, nettbrett og pc.

Ifølge TechCrunch er dette ikke første gang Belfiore jobber med Internet Explorer. Han skal også tidligere har jobbet med nettleserens brukergrensesnitt, blant annet det til Internet Explorer 4.

Da Microsoft lanserte Internet Explorer 11 for Windows 7 i forrige uke, kunne man få inntrykk av at nettleseren i stor grad er identisk med den som følger med Windows 8.1. Men slik er det ikke.

Microsoft har selv satt sammen en liste over ulikhetene.

Mange av forskjellene er temmelig selvfølgelige. Blant annet har ikke Windows 7 noe Modern UI-modus og funksjonalitet knyttet til dette er naturlig nok ikke med i IE11 for Windows. En hel del funksjonalitet som er relatert til nettbrett og berøringsskjermer mangler også.

Langt mer overraskende er det at Internet Explorer for Windows 7 ikke leveres med støtte for SPDY-protokollen, som kan ved hjelp av multipleksing av HTTP-spørringer inn i én enkelt TCP-forbindelse kan gi betydelig raskere nedlasting av webinnhold. Dette støttes av IE11 for Windows 8.1, i tillegg alle de andre, vanlige nettleserne som tilbys til Windows 7 og eldre.

Windows 8.1 gir også IE11 en del andre ytelsesforbedringer knyttet til grafikk, som ikke kommer brukere av Windows 7 til gode. Dette ville dog ha krevd forbedringer i Direct2D og Direct3D også i Windows 7, noe man nok ikke kan forvente mer enn fire år etter lanseringen.

DRM
Overraskende er det derimot at IE11 for Windows 7 ikke støtter Encrypted Media Extensions, det vil si den foreslåtte webstandarden for å støtte DRM-løsninger (digital rettighetskontroll) direkte i nettleseren, slik IE11 for Windows 8.1 gjør.

Riktignok er hele denne spesifikasjonen svært omdiskutert, nettopp fordi den åpner for DRM-støtte i W3C-spesifikasjoner hvor grunntanken så langt har vært åpenhet, altså det motsatte av DRM. Men uten støtte for EME vil ikke IE11-brukere i Windows 7 kunne se på DRM-beskyttet innhold direkte i nettleseren, men må fortsatt bruke plugins.

Nå tyder nok en del på at heller ikke Firefox vil få EME-støtte med det første, så IE-brukerne med Windows 7 blir ikke alene om å mangle dette. Men etter hvert som pluginstøtten forsvinner fra andre nettlesere, så skaper dette merarbeid for utviklere, som nok på sikt vil prioritere pluginsfrie løsninger, som også er tilgjengelige for nettlesere på nettbrett og smartmobiler, hvor plugins stort sett er fraværende.

Gartner-analytiker Alexa Bona sammenfatter erfaringene selskapets kunder har i lisensforhandlinger med de fire store innen bedriftsprogramvare, det vil si IBM, Microsoft, Oracle og SAP. På det pågående Gartner Symposium i Barcelona holder hun foredrag om temaet, og leder et team som tilbyr direkte veiledning til Gartner-kunder om lisensforhandlinger og forhandlinger om avtaler for skytjenester. Digi.no overvar et av foredragene hennes.

– De fleste føler seg svært underlegne når de forhandler med de store, og det er ikke til å komme bort fra at motparten sitter med de beste kortene, sier Bona. – De stiller med erfarne og profesjonelle forhandlere på heltid. For din bedrift er dette noe dere bare gjør en gang i mellom. Likevel er det mulig å forhandle seg fram til bedre avtaler enn dem programvaregiganten stiller med i utgangspunktet.

Bona mener det er viktig at programvarekunder skjønner dynamikken i programvaremarkedet.

– Det er flere særegenheter. For eksempel kjøper man ingenting: Man avtaler hvor mye det skal betales for en bruksrett. Leverandøren vet at når en bedrift har satset på en programvarepakke, er det lite å frykte fra konkurrentene: Kunden blir fort avhengig, og det koster syv til ti ganger lisensprisen å bytte til noe annet. Hvis du har kjøpt for mye av noe annet, kan du selge brukt. Men det er ikke noe marked for lisenser du ikke trenger selv. Vedlikehold er en sentral del av leveransen, og der har leverandøren et tilnærmet monopol. Det er lite å hente ved å spørre andre kunder: Programvareavtaler har gjerne avsnitt om konfidensialitet, der du binder deg til ikke å snakke om rabatter eller andre betingelser.

I fjor var det snakk om et mulig marked for «brukt programvare» i Europa, etter et søksmål som Oracle tapte mot det tyske selskapet UsedSoft.

• Fritt fram for salg av «brukt» programvare
• Kjempemarked for brukt programvare.

Bona sier det har ikke utviklet seg slik observatører spådde: Kjennelsen har ikke påvirket markedet i særlig grad.

Vår tids økonomiske usikkerhet gjør at programvareleverandører har problemer med å vinne nye kunder. De prøver derfor å hente mer fra kundene de allerede har. Ifølge Bona betyr det at de prøver å låse kunder til seg. De utnytter vanskelige punkter i kontraktene, og de justerer betingelsene for lisenser, vedlikehold og service.

– Det blir for eksempel stadig vanskeligere å kutte utgiftene til vedlikehold av programvare. Leverandørenes pakkebetingelser kan gjøre det umulig for kunden å velge vedlikehold på ERP med ikke på CRM. Får man gjennomslag for å kutte ned på antall lisenser kan man oppdage at rabattene justeres slik at man ender opp med samme utgiftsnivå.

Bona har dette generelle rådet:

– Kjøp ikke lisenser med mindre du er sikker på at du virkelig trenger dem. Du kommer til å betale vedlikehold til du dør.

Et annet generelt råd er å regne konkret på hva lisensmodellen virkelig innebærer av utgifter.

– Mange lisensavtaler gjelder per enhet. I et miljø hvor hver bruker tyr til flere enheter, kan dette bli svært kostbart. Lisens per bruker kan være mer hensiktsmessig, særlig hvis man kan differensiere mellom brukerkategorier.

En erfaring Bona formidler fra sine kunder er at programvareleverandører i stigende grad tyr til lisensrevisjoner for å øke inntjeningen.

– For noen år siden var en av tre av våre kunder utsatt for lisensrevisjon de siste tolv månedene. Når er andelen nærmere to av tre. Og revisjonene blir stadig mer inngående.

I forrige uke skrev digi.no om hvordan Domstolsadministrasjonen takket nei til lisenskontroll fra Microsoft.

– Kartlegg alternativene
– Du stiller sterkere hvis du viser konkret at dere har kartlagt alternativer. Se spesielt på leverandører som ikke er direkte konkurrenter men som har en annen forretningsmodell.

Innen stormaskinprogramvare kan CA og BMC erstatte mye av det IBM leverer. Google Apps Premier Edition og åpenkildekode er reelle alternativer til Microsoft Office. Teradata og IBM er alternativer til Oracles database. Oracle og Netsuite er alternativer til ERP fra SAP.

– I stedet for Microsoft Office kan man også vurdere tjenester innen desktop outsourcing, fra for eksempel CSC, HP og Capgemini. SAP Hana og åpne kildekode kan begge være alternativer til Oracle. I forhandlinger om supportavtaler med Oracle og SAP kan man trekke inn hva tredjepartsleverandører som Rimini Street eller Connexus Technology tar for tilsvarende tjenester, og hva det vil koste å bytte til dem.

En annen måte å presse de store på, er å merke seg hvilke nye strategiske produkter de satser på.

Ifølge Bona kan de da være villige til å strekke seg for å få nye kunder på slike produkter. Der det ikke gjelder selve de strategiske produktene, kan man oppnå rabatter på det man kjøper samtidig med dem.

– SAP vil sannsynligvis ikke gi rabatt på Hana, men kjøper du SAP Cloud eller Business Suite samtidig, kan du oppnå bedre betingelser.

Tilsvarende kan man oppnå lettelser hos Microsoft rundt for eksempel Office 365 og Windows Azure, hos IBM rundt Netezza, og hos Oracle rundt Fusion, Oracle Cloud og dedikerte systemer som Exadata og Exalogic.

– Prisen Microsoft tar for Office 365 er mer eller mindre halvert siden produktet kom på markedet. Salgsprognosene tyder på forholdsvis langsom vekst i mange år framover. Du kan oppnå gode betingelser hvis du viser interesse nå.

Internasjonale selskaper bør merke seg at Microsoft, IBM og SAP (ikke Oracle) har varierende listepriser fra land til land.

Det lønner seg å kjøpe IBM og Microsoft i USA, og SAP i Europa. Bona forteller om et kinesisk selskap som var svært fornøyd over å ha forhandlet seg fram til 87 prosent rabatt med SAP. De ble lange i masken da Bona viste dem at SAPs listepris i Kina var det dobbelte av listeprisen i Europa.

– Kjøp i det landet der listeprisen er lavest, råder Bona.

Et trekk som går igjen i lisensavtaler, er at det som spesifiseres ikke er funksjonalitet, men produkt. Det kan gi uforutsette problemer.

Bona viser til Gartner-kunder som har opplevd at produktet de har lisens på, har fått fjernet funksjonalitet. For å skaffe seg funksjonaliteten de hadde tidligere, må de kjøpe et nytt produkt, og lisenskostnadene stiger.

– For å forebygge dette kan man prøve å få inn i lisensavtalen en beskrivelse av produktets funksjonalitet, og at du som kunde skal ha tilgang til denne funksjonaliteten selv om produktet endres.

En annen kundeopplevelse er at man har kjøpt lisens per bruker, for så å oppleve at produktet to år seinere selges per totalt antall ansatte i bedriften.

– Trenger man nye brukere, vil man så stilles overfor et krav om å endre hele avtalen etter den nye salgsmodellen. Det kan forebygges ved å legge inn i avtalen en rett til inkrementell økning etter prinsippene som gjaldt da lisensavtalen ble inngått.

Microsoft
Bona anbefaler at man overfor Microsoft står klar til å kutte ut oppgraderingsavtalen kjent som «software assurance».

– Kan dere greie dere med den samme versjonen av en programvarepakke i fire til fem år? Kanskje dere da kan tenke dere å vurdere en overgang til nettskyen? Da kan dere nøye dere med «software assurance» kun på operativsystemet.

Microsoft tilbyr fire brukernivåer på Office 365. Bona mener det gir gode argumenter for å kunne differensiere mellom ulike brukernivåer også med annen programvare. Ellers mener Bona at Microsoft er mer påvirkelig enn andre for avtaler inngått på tampen av regnskapsåret, det vil si utgangen av juni, og generelt sett ved utgangen av kvartaler, særlig desember.

I forhandlinger med Microsoft kan det være hensiktsmessig å prøve å få inn tilleggsformuleringer for å verne om egne interesser. Dersom en nedbemanning kan tenkes å være aktuell i løpet av avtaleperioden, kan man prøve å få inn at antall lisenser også skal reduseres.

Dersom man tillater ansatte å bruke privat utstyr på jobb, og har en avtale med «enterprise assurance», bør begrepet «qualified device» defineres særskilt i avtalen, slik at privat utstyr på jobb ikke medfører urimelige utgifter til tilleggslisenser.

– Grunnen til det er at dersom bedriften forvalter enheten, kan det medføre lisensplikt. Men hva betyr det å «forvalte» en enhet? Definisjonen på «qualified device» endres fra måned til måned. Vær bevisst på definisjonen i din avtale, advarer Bona.

Oracle
Lisensforhandlinger med Oracle dreier seg ifølge Bona alltid om hvor omfattende den nye avtalen er. Et eksisterende kundeforhold spiller ingen rolle.

– Du får ingen rabatter basert på det du allerede har kjøpt.

Bona advarer ellers at Oracle er villig til å innrømme høye lisensrabatter. Ulempen er at de tar igjen på support og vedlikehold.

– De med 80 prosent rabatt på lisensene opplever en mengde vedlikeholdsavgifter.

Ellers er det godt å vite at Oracle ønsker seg referansekunder på Fusion. Det kan utnyttes i forhandlinger.

Bona sier det overfor Oracle er spesielt viktig å ha klare definisjoner på hvilke brukerrettigheter som knyttes til hver lisens, og hvordan prosessorkjerner, virtualisering og så videre slår ut i lisenskostnader.

– Oracle bruker betegnelsen «bruker» («user») ikke bare om mennesker, men også om apparater. Hvis du bruker Oracle-programvare i systemer med apparater som salgsautomater, målere og liknende, kan du risikere å måtte betale for lisenser til disse. I USA har luftforsvaret måttet ta stilling til krav om programvarelisens for «smarte» bomber som kommuniserer med en Oracle-database.

Generelt sett anbefaler Bona å unngå avtaler med formuleringer om «limited use»: Bruksbegrensningene kan være ekstreme og vanskelige å overholde.

Hun har også sett på Oracles nettskyavtaler, og bemerker at alle advarsler om at man nærmer seg en terskelverdi må tas alvorlig: Ber man ikke om en utvidelse i tide, risikerer man å få ti prosent tilleggsgebyr på alt avtalen omfatter.

IBM
Bona sier IBM tenderer til å gi gode betingelser de første fire årene i avtaleperioden, og at det i påfølgende år viser seg at betingelsene ikke lenger er like gunstige.

IBM er ellers påvirkelig av muligheten for å velge alternative leverandører. Bona anbefaler å se på mulige ELA (enterprise licence agreement), og å forhandle med IBM i desember når slutten på regnskapsåret nærmer seg.

Ifølge Bona er det generelt sett svært vanskelig å forhandle med IBM om spesielt tilpassede betingelser.

Hun advarer spesielt at man må være forberedt på «blåvask» («blue-washing») når IBM kjøper et selskap som man har lisensavtale med.

– «Blåvask» betyr at når IBM overtar en lisensavtale, blir de grunnleggende måleenhetene i avtalen konvertert til IBMs standardbetingelser. Det fører gjerne til betydelig økte kostnader. Er du kunde hos et selskap som overtas av IBM, bør du prøve å diskutere alternative lisensbetingelser så tidlig som mulig.

SAP
SAP øker rabatten etter avtalens størrelse, og rabatterer mer nå enn de har gjort tidligere. Stiller man i forhandlingene med en klar oppfatning av hvilke brukerprofiler man har i organisasjonen, kan det brukes til å redusere lisenskostnadene.

– Et spesielt trekk med SAP er at de endrer hvordan produktene og tjenestene pakkes. Tidlige mysap.com-kunder har langt flere rettigheter per bruker enn kunder som tegnet seg seinere. Merk deg hva pakken du forhandler om faktisk inneholder, og hvis det går på tvers av det du har fått tidligere i tilsvarende pakke, bør du forsøke å beholde fordelene du hadde.

Bona anbefaler ellers at man gjennomgår grundig om man virkelig trenger «enterprise support» og dens garanti om fiks innen fire timer.

– Gartner-kunder har opplevd at begrepet «fiks» tøyes. Noen har fått høre etter fire timer å sitte igjen med en redegjørelse fra SAP om hva de tror er feilen. Vi har verktøy som kan hjelpe med å vurdere standard support fra SAP kontra «enterprise support».

SAP satser stort på nettskyen og på integrering av egne og andres løsninger. For SAPs nettsky anbefaler Bona at man forhandler fram mer spesifikke tjenestenivågarantier, med klarere priser, klarere tjenestedefinisjoner, og som framfor alt unngår begrensninger på eksport av data.

– SAP opererer med begrepet «indirekte tilgang» («indirect access»). Du må være bevisst hva dette faktisk innebærer. Det går på integrasjon mellom SAP og andre applikasjoner. Hvis man knytter SAP ERP til Salesforce.com er det en form for indirekte tilgang som krever at det må betales SAP-lisens også for hver Salesforce.com-bruker. Her kan man prøve å gjøre lisensavgiften betinget av at Salesforce-bruken ikke bare gjør oppslag i SAP, men også endrer data i SAP.

De fleste mener nok at faner i nettlesere er nyttig funksjonalitet, men dersom man åpner mange, kan det noen ganger være vanskelig å holde oversikten. En situasjonen som mange nok har vært borti, er når innholdet i én av fanene plutselig begynner å gi lyd fra seg. Om det er en ren lydavspilling, en video, en annonse eller noe helt annet som lager lyden, er ikke så nøye. Har man mange faner åpne, kan det være vanskelig å finne fanen hvor lyden stammer fra.

Dette skjer selvfølgelig ofte mens man ønsker å høre på lyd fra en annen kilde på datamaskinen, og da nytter det heller ikke å skru av all lyd på pc-en.

Men om noen uker kommer Google Chrome med en av de nyttigste funksjonene på lenge, nemlig visning av et høyttalerikon i faner som spiller av lyd. Da skal det bli mye enklere å lokalisere kilden til lyden, slik at man kan få skrudd den av. I tillegg vil det bli vist egne ikoner dersom en fane bruker webkameraet eller sender innhold til brukerens tv ved hjelp av Chromecast.

Denne funksjonaliteten er nå tilgjengelig i betautgaven av Chrome 32, som kan ventes tidlig på nyåret.

«Trojansk hest»
I den samme utgaven av Chrome finnes også den nye visningen av nettleseren i Modern UI-modus, som framstår som en egen desktop hvor man kan installere webapplikasjoner og starte dem fra en egen oppgavelinje. Opplevelsen skal være temmelig lik den man får i Chrome OS.

Funksjonen som blokkerer nedlasting av skadevare er inkludert i Chrome 32 beta. Dessuten loves det et antall nye programmeringsgrensesnitt for applikasjoner og utvidelser. I løpet av januar innføres det også en begrensning, slik at utvidelser til Windows-utgaven av Chrome kun kan lastes ned og installeres fra Chrome Web Store. Dette gjøres for å hindre installasjon av ondsinnede utvidelser, noe som tydeligvis har blitt et problem. Det vil likevel være noen unntak for regelen. Disse gjelder for utviklere og bedrifter med sentraladministrasjon av Chrome. Dessuten skal Chrome Apps fungere som tidligere.

Chrome 31
Men allerede om den drøy uke kommer Chrome 31. Den vil tilsynelatende inkludere begrenset med funksjonalitet som umiddelbart vil være synlig for brukerne. Under skallet kommer Portable Native Client (PNaCl), en utvidelse av dagens Native Client (NaCl) for kjøring av arkitektur-uavhengige applikasjoner skrevet i C eller C++.

I tillegg skal Chrome Apps få tilgang til brukervalgte mapper på systemet. Det loves også Chrome Apps-støtte for url_handlers, noe som innebærer at kan velge en Chrome App som standardapplikasjon for visning av visse typer filer, for eksempel regneark, så lenge disse blir åpnet ved hjelp av en lenke.

«Autocomplete»
En annen nyhet er requestAutocomplete(), som gjør at webapplikasjoner kan få tilgang til autoutfyllingsinformasjonen som er lagret i nettleseren. Dette krever dog eksplisitt tillatelse fra brukeren. I første omgang er det betalingsinformasjon som eventuelt er lagret i lokalt i nettleseren, som kan hentes fram på denne måten. I første omgang vil denne funksjonen bare støttes i Android-, Windows- og Chrome OS-utgavene av Chrome.

En oversikt over en del andre nyheter som kommer i Chrome 31 for ulike plattformer, finnes her.

Apple designer som kjent sine egne systembrikker til bruk i iPhone, iPod og iPad, som de så får produsert i halvlederfabrikkene til Samsung.

Forholdet til Samsung er problematisk. Den sørkoreanske elektronikkgiganten er deres viktigste leverandør av komponenter. Samtidig er jo partene hverandres største rivaler innen smarttelefoner og brett. De to selskapene har dessuten utkjempet en rekke bitre søksmål.

Apple skal nå være i ferd med å flytte iallfall deler av brikkeproduksjonen vekk fra Samsung, en utvikling det har svirret rykter om i årevis.

Albany Times Union skriver at det er GlobalFoundries, utskilt fra AMD i 2009, som har fått oppdraget.

Ifølge oppslaget skal Apples mobile prosessorer, hvis siste modell A7 er hjertet i nye iPhone 5s, iPad air og iPad mini, fremover bli produsert ved selskapets anlegg «Fab 8».

Fabrikken er lokalisert i byen Malta nord i delstaten New York, der GlobalFoundries er i ferd med å føre opp et nytt produksjonsanlegg for 2 milliarder dollar, som ventes klart til bruk sent neste år.

I våres varslet Telenor sine bedriftskunder at selskapet ville flytte over sin e-posttjeneste til Microsofts Office 365-produkt og da droppe sin egenutviklede plattform. Den løsningen Telenor selv hadde, måtte oppgraderes for å være konkurransedyktig.

Samtidig ville konsekvensen vært at e-posten til Telenors bedriftskunder ville havnet i nettskyen til Microsoft – altså utenfor landets grenser. Digi.no er kjent med at noen kunder reagerte på dette – og tok kontakt med telegiganten.

Telenor opplyser selv at de hadde noen kundehenvendelser, men at det ikke var snakk om en kundestorm. Telenor valgte retrett. I en melding til kundene skrev selskapet tidligere i år at de ikke lengre ville flytte dem over til Office 365, men tilby en tilsvarende løsning driftet på egen kjøl. I stedet kunne kunder selv velge Office 365 – dersom de ønsket det.

– Mediene har siden i sommer skrevet mye om overvåking fra NSA i USA, og hvilken utstrekning denne overvåkingen angivelig skal ha. På bakgrunn av dette ønsket vi å gi kundene et alternativ, slik at de selv kunne foreta et valg mellom denne skytjenesten og en ny, forbedret versjon av E-post Bedrift, hvor all lagring og øvrig infrastruktur forblir i Norge og all drift og support utføres av Telenor, skriver Telenors pressekontakt Kristin V. Tønnessen i en e-post til digi.no og tillegger:

– Dersom de aktuelle epost-kundene ikke gir beskjed om annet, vil de automatisk bli flyttet til den nye E-post Bedrift, som har mange av de sammen fordelene som Office 365 fra Telenor.

Hun understreker at de kundene som ønsker å bruke Office 365 fra Telenor, selvsagt står fritt til å gjøre det.

Telenor har siden i våres markedsført sitt løsningssamarbeid med Microsoft og deres nettskyløsning. Slagordet er «Ditt komplette kontor i skyen.» På informasjonssidene står det imidlertid ingen ting om at kundenes data vil ligge på Microsofts servere ett eller annet sted i verden. I stedet er det en liten passus om hvem som er ansvarlig for informasjonssikkerheten.

Dette skriver Telenor:
«Din bedrift selv er ansvarlig for å gjennomføre en risikovurdering og velge løsninger som gir tilstrekkelig informasjonssikkerhet for personopplysninger som måtte forekomme i din bedrifts kontorløsninger for e-post, kalender, nettsted m.m. Det er bedriftens virksomhetsleder som er ansvarlig «databehandler», slik dette er definert i loven.» Under teksten er det lenker til Datatilsynets hjemmeside (men ikke til konkrete dokumenter) samt til Microsofts egne nettsider hvor datasikkerhet og personvern er beskrevet.

Tønnessen forteller til digi.no at alle deres selgere er utstyrt med informasjon om at Office 365-løsningen innebærer at dataene flyttes ut av Norge, og at dette fremkommer tydelig i kommunikasjon med kunden.

– Dette har ikke vært en stor bekymring blant våre kunder, sier Tønnessen til digi.no.

E-handelsgiganten Amazon har i lengre tid forhandlet med svenske bokaktører om å etablere seg i det svenske markedet, melder den svenske storavisen Dagens Nyheter. Amazon skal i ett års tid ha forhandlet med Bokrondellen, som samler dataene som kreves for å selge bøker og ebøker i det svenske markedet.

Dermed kan det snart bli aktuelt for Amazon å selge svenske bøker gjennom sitt nettverk, deriblant ebok-leseren Kindle.

Men i Norge er det lite tegn til at Amazon vil komme seg inn. Ifølge NRK har Amazon ikke blitt enige med den norske Bokdatabasen om en avtale. Dette er nødvendig for å etablere seg i det norske markedet.

– Jeg kan ikke si noe mer enn at vi var i kontakt for halvannet år siden. Da snakket Amazon om å etablere seg i Norge, og de tok kontakt med Bokdatabasen fordi de trengte metadata om bøkene. Men vi ble ikke enig om noen avtale. Etter det har jeg egentlig ikke hørt noen ting, så jeg kan avkrefte at vi er i kontakt med dem, sier Bente Franck-Sætervoll, administrerende direktør i Bokdatabasen, til NRK.no.

Ute en slik avtale vil det være nesten umulig for Amazon å etablere seg i det norske markedet. Ifølge NRK ble partene uenige om betalingen. Amazon ville nemlig ikke gå med på Bokdatabasens standardavtale, som blant annet innebærer at nettbokhandlerne må gi en del av omsetningen til databasen, samt gi innsyn i salgstall om omsetning.

Amazon har stått i front for utbredelsen av eboken i det amerikanske markedet gjennom tjenesten Kindle. Men norske forleggere har vært skeptisk til den amerikanske giganten: Årsaken er at de tøffe krav til priser og marginer. Forlagene, som selv er tungt inne på bokhandlersiden, frykter følgene dersom en utenlandsk aktør kommer rullende inn i det norske markedet.

Microsofts direktør for Internet Explorer (IE), Dean Hachamovitch, går videre til nye oppgaver i selskapet.

Hachamovitch har jobbet med utvikling av nettleseren i ni år. Det vil si helt fra perioden med den lange ørkenvandringen mellom utgivelsene av IE6 og IE7 (som kom i 2006, fem år etter sekseren) og fram til i dag.

Det er IE-sjefen selv som kunngjør at han forlater sin post, uten at det fremgår hva han nå skal arbeide med.

– Jeg bytter rolle i Microsoft og gleder meg til å starte et team som skal arbeide med noe nytt, skriver han.

IE11 ble dermed det siste produktet Hachamovitch rakk å utgi som direktør for dette området. digi.no møtte ham i San Francisco i sommer i anledning denne utgivelsen, som kom samtidig med betautgaven av Windows 8.1. Se artikkelen: – IE11 perfekt bare ett sted.

Reorganisering
Vanligvis godt informerte ZDnet mener at stillingsendringen ikke kommer som noen stor overraskelse, gitt omorganiseringen av Microsoft.

Den nye organiseringen, et av de største og siste grepene toppsjef Steve Ballmer kunngjorde før han selv varslet sin avgang i august, innebar at Terry Myerson overtok øverste ansvar for alle selskapets operativsystemer.

Myerson skal være i gang med å etablere sitt eget kjerneteam i enheten som omfatter alt fra programvareutvikling for Windows, Internet Explorer og Windows Phone til SkyDrive og Xbox One.

Ifølge ZDnet betyr det at Microsoft ikke lenger vil ha én særskilt IE-direktør som tidligere.

Tre menn i alderen 16 til 20 år må møte i Nedre Romerike tingrett, tiltalt for å ha stått bak DDoS-angrep mot en rekke norske nettsider, deriblant digi.no.

– Hvorfor de har gjort dette er egentlig uforståelig. Det forklares blant annet med at de synes flere av nettsidene var litt dumme eller at en blogger hadde skrevet noe dumt. Dette er tre unge gutter som i ettertid ikke har forstått konsekvensene av det de har gjort, sier politiadvokat Erik Moestue i Kripos til Dagbladet, som først omtalte saken.

De tre unge mennene rammet en rekke nettsider i fjor vår. Foruten digi.no og en rekke nettsider knyttet til Aller Internett, angrep de også dnb.no, nettsidene til Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Norsk Tipping og Språkrådet. De ble pågrepet i en politiaksjon i mai i fjor.

På nettet opererte de tre under navnet «DotNetFuckers».

– Man behøver ikke være noe datageni for å gjennomføre dette. De kjøpte en tjeneste på nettet, plottet inn IP-adressen de ville angripe og så gikk det sin gang, sier Moestue som har tiltalt de tre guttene for skadeverk og for å ha påført ofrene tap.

To av de tiltalte erkjenner straffeskyld, og ifølge advokaten til 16-åringen angrer han veldig.

– Han angrer voldsomt og forsto ikke følgene av hva han gjorde. Han synes det er vanskelig å måtte møte i retten, sier advokat Gøran Møller Christiansen til Dagbladet.

Sårbarheten i Internet Explorer (CVE-2013-3918) som ble utnyttet i angrep via et amerikansk nettsted i forrige uke var likevel ikke en nulldagssårbarhet. Det viser seg nå at Microsoft kjente til sårbarheten fra før.

Nøyaktig når selskapet fikk kjennskap til sårbarheten, har Microsoft ikke oppgitt. Men selskapet opplyser her at det kan bekrefte at en sikkerhetsfiks som fjerner sårbarheten allerede lå klar for utrulling i dag, sammen med de andre planlagte sikkerhetsfiksene til selskapets programvare.

Sårbarheten skal forøvrig være relatert til en ActiveX Control.