Flere selskaper tilbyr sikkerhetsforskere og andre dusør for informasjon om nyoppdagede sårbarheter i programvare. Microsoft tilbyr dette for sårbarheter i noe av selskapets egen programvare, Facebook for sårbarheter i tjenesten, mens Google tilbyr dusør for sårbarheter som oppdages i Chrome, i de fleste av selskapets webbaserte tjenester, samt i et utvalg mye brukt åpen kildekode-programvare.

Et krav for å få utbetalt dusørene er alltid at sårbarheten ikke gjøres kjent for andre før en sikkerhetsfiks foreligger. Selv om dusørene sjelden er høye nok til at finneren blir rik, så virker det som at flere av ordningene fungerer godt for. Dette til tross for at blant annet kriminelle er villige til å betale betydelig beløp for slik informasjon.

I forrige ble det etablert en ny dusørordning som kalles for HackerOne. Hovedsponsorer er Microsoft og Facebook. Disse to selskapene har også flest medlemmer i panelet som skal bedømme rapportene. Men også markedsplassen Etsy, IT-sikkerhetsselskapet iSEC Partners og Google er representert i panelet.

HackerOne-ordningen er delt inn i flere kategorier. Det fleste dreier seg om mye brukte enkeltprodukter, slik som webserverne Apache og Nginx, skriptspråkene Perl, PHP, Python og Ruby, OpenSSL samt rammeverk som Rails og Django.

Sandkasser
I tillegg er det to langt mer åpne kategorier. Den ene handler om omgåelse av sikkerhetssandkasser. I praksis er det bare fire sandkasser som er aktuelle, nemlig de man finner i Chrome, Internet Explorer 10 EPM (Enhanced Protected Mode), Adobe Reader X og nyere, samt Adobe Flash. Det kreves dessuten at programvaren kjøres på temmelig nye utgaver av enten Windows, Linux eller OS X.

Den mest omfattende kategorien av dem alle heter rett og slett «Internet». Denne omfatter sårbarheter i stort sett all Internett-relatert teknologi.

For å kvalifisere, må sårbarhetene tilfredsstille i alle fall et flertall av følgende kriterier: utbredt, leverandøragnostisk, alvorlig, samt ny eller uvanlig på en interessant måte.

Hvor stor dusør som utbetales, avhenger av blant annet alvorlighetsgraden til sårbarhetene som meldes inn. Det er kun oppgitt minimumsdusøren til hver ordning, som er på mellom 300 og 5000 dollar, avhengig av kategori.

– Dette er ment for de svært, svært alvorlige feilene som kan ha skrekkelige konsekvenser for Internett dersom de havner i feil hender, sier produktsikkerhetsleder i Facebook, Alex Rice, til Reuters.

Ifølge Rice skal ideen til dusørordningen ha dukket opp mens han delte noen glass med Katie Moussouris, som er ansvarlig for Microsofts eget dusørprogram, og Chris Evans, som er medlem av sikkerhetsgruppen for Google Chrome.

Et flertall i det danske Folketinget er villige til å avskaffe deler av Danmarks omstridte overvåkning av innbyggernes tele- og internettbruk, ifølge Politiken.

Danmark innførte i 2007 et lovverk som gikk lenger enn EUs datalagringsdirektiv, blant annet ved å kreve lagring også av IP-sesjoner.

«Stort sett ubrukelig»
Fem år senere var lagringsregimet stemplet som en flopp. Selv om det i fjor ble registrert nærmere 900 milliarder opplysninger om danskenes tele- og internettbruk, måtte myndighetene erkjenne at dataene «stort sett var ubrukelige» til etterforskning.

Bare i tre konkrete tilfeller skal datafangsten ha spilt en avgjørende rolle i straffesaker, men det gjaldt bedrageri, ran og innbrudd i nettbank; Ikke terror-bekjempelse som lovverket var ment for.

– Det er helt tydelig ingen proporsjonalitet mellom lagringen og den etterforskningsmessige verdi som opplysningene har. Reglene står ganske enkelt ikke i stil med resultatet, sier justispolitisk talsmann Karsten Lauritzen i opposisjonspartiet Venstre.

Venstre satt i regjering da Danmark i sin tid vedtok lovverket. Lauritzen mener det nå er nødvendig å minske overvåkningen.

Samme syn deles av partiene Liberal Alliance, Radikale Venstre og Enhedslisten. Tungen på vektskålen blir dermed Socialistisk Folkeparti (SF). Pilen peker mot mindre overvåkning, skriver Politiken.

Også i SF er man villige til å diskutere datalagringen, men først er det ønskelig å avvente EUs egen revidering av direktivet, sier partiets Karina Lorentzen Dehnhardt.

Ifølge avisen skal Folketingets rettsutvalg diskutere saken i løpet av det neste halvannet år.

EUs datalagringsdirektiv (DLD) er for lengst vedtatt i Norge, men implementeringen i norsk lov er utsatt flere ganger. Senest i forrige uke ble det kjent at den nye regjeringen tidligst får innført datalagringen i juli 2015.

Internet Archive, som i en årrekke har arkivert innhold fra webben, ble forrige uke utsatt for brann ved sitt kontor i San Francisco. Innskanningssenteret deres ble totalskadd, men ingen ble skadd og ikke noe data gikk tapt i den dramatiske brannen.

De er mest kjent for «Wayback Machine», hvor brukere kan finne tilbake til nettsider slik de fremsto tidligere. De har også bygget opp et stort arkiv med programvare, hentet ned og digitalisert fra blant annet disketter. De har også digitalisert store mengder analogt innhold, noe som blant annet ble gjort fra digitaliserings-senteret som forrige uke ble rammet av brann.

– Brannen har påminnet oss om at å digitalisere og lage kopier er en god strategi for både tilgang og preservering. Vi har kopi av dataene i Internet Archive på flere lokasjoner, så selv om vår hovedbygning skulle bli rammet av brann, så ville vi ikke mistet det forbløffende innholdet vi alle har jobbet så hardt for å samle, skriver nettarkivet på sin blogg.

Men brannen fikk konsekvenser. Skanningsutstyr for 600.000 dollar ble ødelagt i brannen, og selve bygningen hvor det brant må bygges opp igjen. Nå ber stiftelsen bak tjenesten om at gode krefter donerer penger for å hjelpe dem bygge seg opp etter brannen.

Vil du bidra med en skjerv så kan du gjøre det via denne nettsiden.

Microsoft varslet i brev (pdf) til Domstolsadministrasjonen at de er plukket ut til en «Microsoft Licence Review». Det er en tidskrevende prosess over flere uker der kundens programvarelisenser blir vurdert.

Slik gjennomgang er vanlig i norske virksomheter. Men det er også kontroversielt, preget av mye usikkerhet og lite åpenhet. Kanskje ikke så rart når man vet at lisenskontroll tidligere har utløst fakturaer på mange millioner kroner.

Har du opplevd lisensrevisjon? Da vil digi.no høre fra deg!

Takker nei
Domstolene valgte i sitt svarbrev (pdf) å takke nei til det de oppfatter var et frivillig tilbud om å la seg undersøke, i motsetning til en såkalt lisensrevisjon der man ikke har noe valg.

– Slik vi vurderer det er ikke dette en lisensrevisjon, men et tilbud. Ja, et tilbud om frivillig gjennomgang av lisensporteføljen. Vi forstår at dette er Microsofts praksis og har ikke noen problemer med det, sier IKT-direktør Olav Berg Aasen i Domstolsadministrasjonen (DA) til digi.no.

– Bortkastet tid
I fjor innførte domstolene en Citrix-basert terminalserverløsning, der brukerne ikke kan installere programvare selv. Med tynnklienter er alt sentralisert og lisensbruken oversiktlig.

Lisenser er likevel et tema de har viet stor oppmerksomhet, både internt og i samarbeid med driftsleverandør CGI og programvareleverandør Atea. Microsofts egne lisens-eksperter var involvert både i planleggingen og utrulling av domstolenes oppgraderte IT-plattform i 2011-2012.

– Derfor synes vi det er litt bortkastet tid og penger å gjennomføre en sånn lisensgjennomgang igjen nå, sier Aasen.

– Kontroversielt
Det betyr også at DA er mer interessert i å skaffe seg handlingsrom for innføring av nye arbeidsprosesser enn å bruke tid på å telle lisenser. Foruten bistand fra Microsofts egne lisens-spesialister i fjor, så gjennomførte Microsoft en grundig lisensrevisjon i Domstolsadministrasjonen også i 2005.

Det var greit, sier Aasen, som ikke har problemer med å akseptere programvaregigantens praksis.

– Jeg forstår at dette er vanlig praksis hos alle de store programvareleverandørene. IKT-direktøren understreker likevel at lisensrevisjon er kontroversielt.

– Det er kontroversielt fordi det kan innebære en betydelig tidsbruk. I verste fall kan en sånn prosess legge beslag på vår virksomhet, som gjør at vi rett og slett må prioritere om, ikke sant. Vi er opptatt av ikke å bruke tiden vår på slike ting, men heller på mer matnyttig aktivitet som gir resultater.

I brevet til DA skriver Microsoft at gjennomgangen de tilbyr dem normalt tar 4-12 uker. digi.no vet at full lisensrevisjon i noen tilfeller kan ta mange måneder.

Lisenser til besvær
Domstolene er selvfølgelig i kraft av hvem de er godt rustet med juridisk ekspertise, som kanskje andre Microsoft-kunder i Norge mangler. Opplever de likevel at møtet med Microsofts jurister kan være vanskelig?

– Generelt kan jeg si at vi vurderer lisensavtaler å være et vanskelig område for oss som kunde og kjøper. Vi har jo ikke noe sterkt forhold til lisensavtalene i det daglige. Når vi skal gå inn å se hvordan dette faktisk henger sammen opplever vi at det kan være utfordrende, ja, sier Olav Berg Aasen.

Etter det oppklarende brevet der han pent takker nei til tilbudet om totalgjennomgang av lisensene sine, har de valgt å inngå dialog med leverandøren.

– Vi har en dialog med dem. Vi har rett og slett møter med Microsoft om hvordan vi nå skal gå videre, sier Aasen.

digi.no ønsker å rette søkelyset på Microsofts praksis med lisensrevisjon. Har du tips eller egne erfaringer? Kontakt vår journalist på e-post eller mobil 90 85 88 19. Vi behandler alle tips konfidensielt.

I blant annet Norge tilbyr flere opplysningstjenester nummeroppslag som en del av mobilapplikasjonene de tilbyr. Men i mange andre steder i verden er det ikke så enkelt å finne ut hvem som ringer, med mindre man kjenner telefonnummeret fra før.

Mange setter pris på muligheten til å vite hvem som ringer før man avgjør om man vil svare, kanskje spesielt når man er opptatt med noe annet.

Android 4.4 leveres med en ny telefoniapplikasjon som i større grad enn tidligere skal kunne fortelle brukeren hvem som ringer. Til nå har den bare kunne fortelle dette om numre som brukeren selv har lagt i kontaktlisten eller som har blitt importert via for eksempel appene til ulike sosiale nettverkstjenester. Men dette er gjelder fortsatt bare personer eller virksomheter som brukeren allerede har et forhold til.

Den nye telefonapplikasjonen i Android skal derimot kunne finne telefonnumre på flere steder enn tidligere. Dersom brukeren er logget inn på mobilen med en Google Apps-konto, vil det kunne gjøres oppslag i den globale adresseboken knyttet til Apps-tjenesten.

En nye større samling av telefonnumre utgjør bedriftsoppføringene i Google Steder (Places). Dersom bedriften i denne oppføringen har oppgitt nummeret det ringes fra, vil man i Android kunne se navnet på bedriften i det det ringer.

En tredje mulighet vil gjøre det også mulig å gjøre tilsvarende oppslag på telefonnummeret til privatpersoner, men først en gang på utpå nyåret. Da vil man også kunne se om det er en Google+-bruker som ringer, inkludert bilde av vedkommende.

Dette avhenger dog av at noen betingelser er møtt. For det første må Google+-brukeren ha oppgitt et eller flere telefonnumre, som deretter har blitt verifisert. Dessuten må brukeren ha krysset av for et ønske om synlighet i sin Google-profil. Dette kan gjøres via denne siden. Brukere som ikke ønsker å være oppført i Googles «telefonkatalog», bør allerede nå sjekke at denne innstillingen ikke er krysset av.

Per i dag brukes denne innstillingen til å avgjøre om et telefonnummer skal kunne brukes til å identifisere en bestemt Google+-bruker, for eksempel i forbindelse med Hangouts-samtaler. For det finnes mange Google+-brukere med samme navn.

Personvern?
Det er en del personvernproblematikk knyttet til en slik tjeneste, uansett om det er Google eller Gule Sider (Eniro) som leverer den. Leverandøren av slike tjenester kan registrere samtlige innkommende telefonsamtaler hos brukeren. Tredjepartsapplikasjoner kan brukeren selv velge å installere eller ikke. Det ville ha vært ille dersom man ikke kunne skru av denne funksjonen, uten å måtte skifte ut hele applikasjonen. Men heldigvis er det mulig å skru av «Anrops-ID fra Google» i innstillingene til telefonappen, dersom man ikke ønsker å dele metadata om sine telefonsamtaler med Google.

OPPDATERT: Regjeringen bekrefter at innføringen av Datalagringsdirektivet blir utsatt. Se lengre nede i saken for detaljer.

Innføringen av Datalagringsdirektivet (DLD) har vært en mare for politikerne, men det har tatt tid å innføre det omstridte EU-direktivet som har møtt massiv motstand.

På sin Facebook-profil skriver tidligere statssekretær i Samferdselsdepartemementet, Geir Pollestad (sp), at det nå går mot en ny utsettelse for direktivet.

– I april 2011 hadde Høgre og Ap det særs travelt med å handsame datalagringsdirektivet i Stortinget. Eg og Sp var sterkt mot denne overvakinga av alle i Noreg. No har den nye samferdselsministeren ytterlegare utsett innføringa til 1.juli 2015. Det er så bra at eg ikkje eingong skal nemne ordet «gjennomføringskraft», skriver Pollestad på Facebook.

Han oppgir ingen kilder for opplysningene og det har ikke lyktes digi.no å få kontakt med den nåværende stortingsrepresentanten. Han har imidlertid vært tett på DLD-prosessen mens hans satt i den politiske ledelsen i departementet som er ansvarlig for direktivet.

Tidligere har det vært kjent at direktivet vil kunne bli utsatt til årsskiftet 2015, etter å ha blitt skjøvet på flere ganger. En av årsakene er usikkerhet om hvordan direktivet skal bli innført, samt hvem som skal betale kostnaden.

Da Stoltenberg-regjeringen la frem sitt forslag til budsjett i oktober, like før de gikk av til fordel for Solberg-regjeringen, hadde de lagt inn 233 millioner kroner til innføring av direktivet i 2014-budsjettet. Dersom Pollestad har rett kan det være at Solberg-regjeringen vil frigjøre disse midlene til annet bruk i politiet.

OPPDATERT: I tilleggsproposisjonen melder regjeringen at de vil utsette innføringen av direktivet. «Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten for Stortinget i vårsesjonen 2014. Dette vil blant annet gi mulighet til å vurdere direktivet i lys av EU-domstolens avgjørelse som er ventet i februar 2014. Iverksetting av datalagringsreglene utsettes dermed slik at lovendringene som gjennomfører direktivet kan tre i kraft 1. juli 2014. Det tas sikte på at lagringsplikten skal gjelde fra ett år etter lovendringenes ikrafttredelse, dvs. fra 1. juli 2015.»

Etter at direktivet ble innført i Norge har det støtt på problemer i andre EU-land, og mye tyder på at det vil bli tatt opp til revisjon. Den norske prokastrineringen kan dermed bidra til at det aldri blir innført.

Det var Arbeiderpartiet, med støtte fra Høyre, som sikret flertall i Stortinget da direktivet ble banket igjennom i 2011. Både Høyres regjeringspartner FrP og støttepartiene Venstre og KrF, har vært sterke motstandere hele veien.

Her er meldingen fra Pollestads åpne Facebook-profil:

Microsoft rullet denne uken ut en ny versjon av selskapets Office Web Apps, den webbaserte gratisutgaven av Office, som via Skydrive konkurrerer om de samme brukerne som Google Drive/Disk.

Noen av vesentligste egenskapene ved slike webbaserte fil- og dokumenttjenestene, er mulighetene deling og samarbeid. Ikke bare kan man enkelt dele filer med andre. Brukere kan også redigere de samme dokumentene.

Men Office Web Apps har til nå hatt noen mangler på dette området, som fra før tilbys av blant annet Googles tjeneste. Brukerne har ikke kunne redigere dokumenter sammen sanntid. Men denne ukens endring gjør det mulig for brukere som deler et dokument å se endringene andre brukere gjør, umiddelbart etter at de er gjort. På denne måten unngår man at det skapes konflikter i dokumentet.

Som en del av denne funksjonaliteten er også automatisk lagring, noe Office Web Apps også har manglet.

Offline
Det skal nå også være mulig for gruppemedlemmer å redigere dokumenter i offline-modus, altså uten nettilgang, med fullversjoner av Office-applikasjonene. Endringene som blir gjort i et dokument vil da bli synkroniseres med den sentrale utgaven så snart brukeren er på nett igjen.

Den oppdaterte utgaven av Office Web Apps inkluderer også en del mindre og applikasjonsspesifikke forbedringer. Disse er omtalt her.

Microsoft lover flere forbedringer i månedene framover. Det loves blant annet mulighet for redigering med Android-nettbrett og overføring av mer funksjonalitet som er kjent fra de systemspesifikke Office-applikasjonene.

Microsoft kunngjorde i går kveld at den nyeste utgaven av selskapets nettleser, Internet Explorer 11, nå er tilgjengelig for Windows 7. Nettleseren ble gjort tilgjengelig for Windows 8 sammen med 8.1-oppdateringen.

IE11 er inkluderer en rekke nyheter – det de aller fleste finnes «under skallet». Dette inkluderer støtte for ytterligere 25 webstandarder.

Dette inkluderer ECMAScript 5, men også en del veldefinert og mye brukt funksjonalitet fra kommende ECMAScript 6, er inkludert.

Inkludert er også støtte for WebGL, som tilbyr maskinvareakselert 3D-grafikk direkte i nettleseren. Med IE11 støttes WebGL omsider av alle de fem største nettleserne. Med IE11 også til Windows 7 bør det nå være lite som hindrer utviklere i å ta i bruk standarden.

Fart
Microsoft oppgir at IE11 har minst 30 prosent høyere JavaScript-ytelse enn konkurrerende nettlesere, men viser bare til målinger i den relativt utdaterte SunSpider-testen til WebKit-prosjektet. Selv om SunSpider ble oppdatert flere ganger bare i år, så ble den laget på en tid (2007) da JavaScript-ytelsen til nettleserne bare var en brøkdel av det som tilbys i dag.

Men andre har testet ytelsen til IE11 og de andre nettleserne med andre ytelsestester. Riktignok er det Windows 8.1 som er benyttet, men det bør ikke være negativt for ytelsen til IE11. Resultatene ser du her. I ettertid har Google kommet med en 2.0-utgave av selskapets Octane-test.

Lesere som har lyst og mulighet til å gjøre en tilsvarende test på Windows 7, må gjerne publisere resultatene i kommentarfeltet nedenfor.

Det må legges til at tester som er laget av de enkelte nettleserleverandørene, også Microsofts egne, kan være tilpasset egenskaper som utgiverens egen nettleser utmerker seg spesielt. Over tid vil dette kunne jevnes ut, men egentlig er det først når en nettleser kan kåres til vinner i testen til en konkurrent, at resultatet er verdt å legge merke til.

Nå er det ikke slik at JavaScript-testene forteller alt om hvor raske nettleserne oppleves, og det holder i alle fall ikke å se på resultatet av én enkelt test. Man kan nok likevel med sikkerhet konkludere med at IE11 er raskere en IE10 på flere områder.

I tillegg til forbedringene i ytelsen og standardstøtten, har Microsoft erstattet utviklerverktøyene med et helt nytt sett i IE11. Disse verktøyene skal være enklere og mer effektive å jobbe med enn forgjengerne.

Internet Explorer 11 for Windows 7 kan lastes ned fra denne siden.

Google Drive og Gmail
Bred tilgjengelighet av Internet Explorer 11 vil i tiden framover bety at mange nettsteder slutter å støtte enda en av de eldre IE-utgavene. Det er grenser for hvor mange utgaver det er lønnsomt å støtte. Men ikke alle velger å støtte så få Google, som tidligere denne uken kunngjorde at støtten for Internet Explorer 9 er innstilt i Google Apps-applikasjoner som Gmail, Disk og Kalender.

Google støtter også bare de til enhver tid to siste utgavene av Firefox og Safari i Google Apps. Opera er ikke nevnt.

Dette betyr ikke at eldre nettlesere nektes tilgang, men en del funksjonalitet vil være deaktivert eller fungere dårlig i disse eldre utgavene.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), og hans statssekretær Paul Chaffey (H), har ett oppdrag: Forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor. Første grep var å sla sammen Fornyingsdepartementet (FAD) og Kommunaldepartementet.

Nå skal de innlede jakten på tidstyvene i offentlig sektor: Alt som unødvendig gjør at saksbehandlere og andre bruker tid på meningsløse oppgaver som kan endres ved nye arbeidsmåter – gjerne understøttet av teknologi.

I et intervju med digi.no, rett før Solberg-regjeringens statsbudsjett ble presentert, fortalte Sanner og Chaffey at første skritt ville være å introdusere elektroniske tinglysninger og digitalisere prosesser i Husbanken. Dette foreslås nå av Solberg-regjeringen i statsbudsjettet.

– Vi har tatt tak i prosjekter som er «gryteklare», og godt dokumenterte. Innenfor disse områdene er det store gevinster å forenkle, sier Sanner.

Han peker på at det hver dag går 5000 dokumenter til Kartverket på Hønefoss: Dette er dokumenter knyttet til eierskifte av eiendom. Det innregistreres 16 millioner papirark hvert år. Dette kan dramatisk forenkles ved å gjøre løsningene digitale.

Sanner er klar på at moderniseringen av offentlig sektor ikke bare dreier seg om teknologi.

– Ny teknologi og digitalisering er ikke det eneste svaret på modernisering av offentlig sektor. Det er ett av flere virkemiddel. Det er et virkemiddel som gjør at de ansatte kan bruke mer tid på å løse oppgavene enn manuelle prosesser og som gjør det lettere for brukerne å løse sine oppgaver raskere. Men det er bare ett virkemiddel, sier Sanner som tillegger:

– Men det er et viktig virkemiddel, fordi det gjør det lett å identifisere besparelsene, og det er også grunnen til at vi ønsker å gjøre et taktskifte. Blant annet handler det om å jakte på tidstyvene, sier Sanner som peker på at dette også handler om ledelse og styring.

Men hvordan skal denne jakten foregå? Her vil Sanner ha hjelp fra de som føler tidstyvene på kroppen, enten det er i en etat eller som bruker. Hans oppfordring til alle er:

– Kom opp med forslagene!

– Vi ønsker å gå systematisk til verks og identifisere tidstyvene i apparatet, det som gjør at det tar tid før brukerne får løst sine oppgaver. Da må man komme opp med de forslagene som er. Når jeg skal snakke med de ulike organisasjonene i Staten så skal jeg si til dem: Kom opp med forslagene! Kom opp med ideene, oppfordrer Sanner.

For å identifisere disse tidstyvene, små som store, er man avhengig av å se dette fra brukerens ståsted – for eksempel en offentlig ansatt som til daglig opplever å kaste bort tid på meningsløse manuelle prosesser.

– Det er de offentlige ansatte som ser det, som føler at den kompetansen de har opparbeidet seg gjennom mange år blir litt bortkastet om man skal fylle ut skjemaer med de samme opplysninger man egentlig har fra før. Verden sett fra det perspektivet er ganske viktig for å identifisere, sier Chaffey. Det er blant annet disse øynene regjeringen «vil se problemene gjennom» når de skal gå løs på forenklingsarbeidet.

– Men dette er ikke gjort i en håndvending. Disse prosessene vil ta tid, men vi er tydelige på at vi vil gå i denne retningen, sier Sanner som gjentar mantraet han jobber etter: Forenkling, fornying og forbedring.

– Vi foretar et taktskrifte og gjennomfører nå viktige IKT-satsinger i blant annet Kartverket og Husbanken, sier kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding. Anledningen er det oppdaterte statsbudsjettet til Solberg-regjeringen som ble fremlagt fredag.

I tilleggsproposisjonen foreslås det at regjeringen skal øke midlene til digitaliseringstiltak og forskning knyttet til IT med til sammen 85 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til det Stolteberg-regjeringen, ved Rigmor Aasrud, la frem rett før de gikk av i oktober.

Her får du oversikten over hva Aasrud bevilget: «Her går IT-pengene»

Blant annet får Kartverket og Husbanken henholdsvis 24 og 16 millioner kroner til å utvikle en løsning for elektronisk tinglysing og for en digital selvbetjeningsløsning.

De bevilger også 10 millioner kroner til å utvikle nye digitale opplæringsprogrammer rettet mot statlig forvaltning. Det skal også etableres en felles læringsplattform for distribusjon og deling av opplæringsprogrammer. Det foreslåes også å bevilge 10 millioner kroner til en IT-satsning i Utlendingsdirektoratet, slik at deres systemer enklere kan samhandle med internasjonale aktører.

– Disse satsingene vil gi store gevinster for samfunnet. Bare innføring av elektronisk tinglysning er anslått å gi en samfunnsgevinst på cirka 1,3 milliarder kroner i løsningens levetid. Det er i tillegg anslått en årlig gevinst på cirka 60 millioner kroner for kommunene og 2,4 millioner kroner for Husbanken ved å ta i bruk eSøknad for bostøtte og startlån, sier statsråden i en pressemelding fra departementet.

Sammen med statssekretær Paul Chaffey stilte Jan Tore Sanner opp i et intervju med digi.no denne uken. Der flagget de kampen mot tidstyvene i forvaltningen og i byråkratiet. Mye av dette arbeidet vil skje ved å innfase nye IT-løsninger som vil gjøre det lettere for saksbehandlere og flere å utføre arbeidet, og ikke minst åpne opp for mer selvbetjening.

Forslagene fra regjeringen skal nå behandles på Stortinget. Ettersom regjeringen selv ikke har flertall må de få støtte hos Venstre og KrF for å få gjennom budsjettet.

Vi dekker det oppdaterte statsbudsjettet fredag – og kommer med flere saker om konsekvensene av den nye regjeringens forslag.