Styresmaktene i Los Angeles, Californias største by, planlegger et ambisiøst bredbåndsregime som vil sikre alle byens husstander og bedrifter tilgang til bredbånd med kapasitet på én gigabit/s.

Ifølge Ars Technica vil byen neste måned komme ut med et anbud hvor de inviterer utbyggere til å trekke fiber, eller annen bredbåndsteknologi, til hver av de 3,5 millioner husstandene i byen samt til de mange bedriftene.

Dette vil koste et sted mellom tre og fem milliarder dollar, 18 og 30 milliarder norske kroner. Men hvordan skal en storby som Los Angeles klare å betale dette? Det skal de ikke.

Hele planen er å gi en aktør rett til å bygge ut – og dekke kostnaden selv mot å eie nettet. Faktisk forventer Los Angeles at utbyggeren som eventuelt vinner anbudet selv skal dekke kostandene byen har med å tilrettelegge for infrastrukturen.

Den typiske bredbåndslinjen til husstander i LA er i dag på mellom 5 og 50 Mbps. For bedrifter er det selvsagt mulig å få høyere hastigheter, men prisen er selvsagt høyere. Dersom LA lykkes med å lokke en aktør til å bygge ut infrastrukturen er håpet at prisen på raske linjer vil falle, og gjøre det mer attraktivt for bedrifter å drive fra byen, samt for privatpersoner å bli boende.

De som vinner et eventuelt anbud vil også måtte levere gratis linje med kapasitet på mellom 2 og 5 Mbps (med mulighet for å subsidiere med reklame), mens de kan ta betalt for raskere linjer. Utbyggeren vil heller ikke få krav til å levere TV eller teletjenester, selv om flere nok vil være interessert i å bundle dette inn.

Steve Reneker, som leder Los Angeles Information Technology Agency, sier til Ars Technica, at tilbyderen vil måtte åpne nettet for andre leverandører på grossist-nivå, slik at det ikke oppstår monopol. Men håpet er at anbudet vil være så attraktivt at nettleverandører vil kaste seg på for å få tilgang til flere millioner husstander og bedriftskunder. Dessuten vil nettet, med tilhørende tjenester, også få byen Los Angeles som kunde.

Anbudet vil ikke bare gjelde fiber, som uansett vil være en viktig bærebjelke i en eventuell ny infrastruktur, men også mobilkommunikasjon og hostingtjenester. I samme anbud vil byen også legge inn en konsolidering av sine 24 eksisterende datasentre, for å «sukre dealen» tilstrekkelig for at aktørene vil legge inn interesse.

Det vil imidlertid ta noe tid før en eventuell utbygging kan skje: Bystyret i Los Angeles skal ta endelig stilling til anbudsteksten, noe som kan skje i løpet av året. Deretter vil anbudsperioden vare i tre måneder, før man går i forhandlinger med eventuelle tilbydere.

Spørsmålet er om dette kunne vært en ide for norske byer og eventuelt den norske staten. I dag er rådende politikk at markedet ordner opp selv: Bedrifter som Telenor, Broadnet og andre kan trekke linjer hvor de vil (etter å ha søkt kommunen om å få grave). De stedene hvor det ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag kan eventuelt søke om støtte fra fylkeskommunen, som igjen har fått statlige tilskudd for å bygge ut nettet.

Å gi en aktør et «naturlig monopol », men med krav om å åpne nettet for andre tjenestetilbydere på markedsmessige betingelser, kan kanskje være noe for regjeringen Solberg å diskutere? Noe må uansett regjeringen, som har som ambisjon om å gi 1 Gbps linje til «alle» i løpet av de neste fire årene, finne på.

Oslo (NTB): Riksrevisor Jørgen Kosmo kritiserer Forsvaret for ikke å ha fått på plass et IKT-system for regnskap, logistikk og materialhåndtering (LOS) etter å ha brukt ti år og 4 milliarder kroner. Det kan gi store konsekvenser for de nye kampflyene, mener han.

Riksrevisjonen kritiserer nok en gang svak fremdrift, reduserte ambisjoner og ny kostnadssprekk i Forsvarets LOS-prosjekt. Kosmo er krystallklar på hva konsekvensene kan bli med enorme materiellkjøp uten fungerende logistikk og materiellsystemer, skriver Dagens Næringsliv.

– Katastrofe. Det kan bli kjempestore konsekvenser. Det er ikke bare snakk om flyene, men også om alle delene. For Forsvaret dreier det seg om å integrere en mengde støttesystemer inn i de våpenbærende enhetene. Når man ikke har dette i orden, blir det stykkevis og delt og manglende kontroll, sier Kosmo.

Det er i den årlige rapporten til Stortinget at Riksrevisjonen blant annet skriver at «revisjonen for 2012 viser at leveransen av en fullstendig logistikkløsning til Forsvaret vil bli betydelig forsinket og få et langt mindre omfang enn det som er beskrevet i stortingsproposisjon nummer 55 for 2007/08».

Forsvaret skal kjøpe nye F-35-jagerfly til 50 milliarder kroner, i tillegg til deler og utstyr som vil to- eller tredoble beløpet. LOS-prosjektet har i perioder blitt stanset, angivelig på grunn av problemer hos dataleverandør. Ifølge siste reviderte plan er prosjektet nå to år forsinket.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har ikke vært tilgjengelig for kommentar. (©NTB)

En ledende produsent av syntetisk safir, GT Advanced Technologies, forteller i en pressemelding at de har inngått en flerårig avtale med Apple.

Avtalen går ut på at Apple bygger et anlegg i Mesa i delstaten Arizona og gir GT et forskudd på 578 millioner dollar. GT leverer utstyr for safirproduksjon og står for driften av anlegget. GT betaler tilbake forskuddet over en femårsperiode fra 2015.

GT må opprettholde en ikke nærmere angitt minimumskapasitet i anlegget. Apple innrømmes en viss eksklusivitet. GT regner med god fortjeneste, men sier samtidig at marginene vil være «langt lavere « («substantially lower») enn dem de vanligvis opplever.

Både Wall Street Journal og Bloomberg forteller om voldsomme hopp i GTs aksjekurs, 12 til 20 prosent avhengig av observasjonstidspunktet.

Guvernøren i Arizona har også sendt ut en pressemelding. Her heter det at Apple-anlegget i Mesa vil medføre minst 700 «kvalitetsjobber» det første året, samt 1300 andre arbeidsplasser innen bygg og anlegg. Guvernøren sier det er nedlagt et betydelig arbeid i å gjøre delstaten tiltrekkende for denne typen etablering, og at Apple-etableringen vil få en «utrolig positiv økonomisk innvirkning» på delstaten.

Apple lover at anlegget skal drives med fornybar energi, både solenergi og geotermisk energi.

Hva gjør Apple så opptatt av å sikre seg tilgang til syntetisk safir?

Svaret kan leses i en analyse av det globale safirmarkedet som IHS publiserte i midten av oktober. De venter at etterspørselen etter safir vil øke med 166 prosent fra 2012 til 2016. I 2013 er markedet allerede 70 prosent større enn året før.

IHS-analytiker Richard Son sier det er Apple som har utløst denne økningen.

Fram til 2012 gikk 90 prosent av all produksjon av syntetisk safir til LED-er (lysemitterende dioder). Så valgte Apple å bruke safir som deksel på kameralinser. Safir har to egenskaper som forklarer dette: Det er like gjennomsiktig som glass, og det er langt hardere. En kameralinse med safir lar seg ikke ripe. Dette har fått andre smartmobilleverandører til å følge etter.

I år har Apple tatt i bruk safir for å verne om fingeravtrykksleseren i hjemknappen på iPhone 5s. Også her antar man at konkurrentene vil følge etter.

IHS sier at det samtidig ventes økte vekstrater for safir til LED-er.

I mars i år søkte Apple om patent for en ny type laminat av safir og glass: US Patent Application 20130236699. Patentsøknaden ble publisert i september.

Ideen går ut på å lage gjennomsiktige plater med glass i midten og safir over og under. Blant anvendelsene som nevnes, er til skjermer på mobiltelefoner og nettbrett.

Det er med andre ord mange grunner til at Apple investerer i egne safirer.

Ved å etablere et anlegg i Arizona gir Apple også etter for politisk press om å produsere mer på hjemmebane. Selskapet har tidligere sagt at deres nyeste Mac Pro skal settes sammen i Texas. Ellers produseres Apple-produkter stort sett i Kina.

For tre år siden hadde den taiwanske pc-leverandøren Acer begrunnede ambisjoner om å bli verdens største. Styreleder og administrerende direktør J T Wang sa at det bare var et spørsmål om tid før de la Dell, HP og Lenovo bak: Det kunne like gjerne skje i 2012 som i 2013.

I går meldte Acer at Jim Wong, som i dag er selskapets president, overtar som toppsjef ved årsskiftet. Wang får gå perioden ut som styreleder, det vil si til juni.

Samtidig kunngjorde Acer sine tall for tredje kvartal: Nettoresultatet er minus 442 millioner dollar av en omsetning på 3,1 milliarder dollar. Omsetningen er 12 prosent lavere enn for et år siden.

I tredje kvartal falt det globale markedet med 7,6 prosent ifølge IDC, og med 8,6 prosent ifølge Gartner. Begge analyseselskapene har Acer på fjerde plass. Det er langt opp til Dell på tredje, og Acer leverte under halvparten så mange pc-er som HP på andre. Lenovo utvidet sitt forsprang til HP.

Mer alvorlig for Acer er det faktum at mens Dell, HP og Lenovo alle trosset et synkende marked og økte i volum, falt Acer som en stein: 23 prosent ifølge Gartner, 35 prosent ifølge IDC.

Ifølge Businessweek er pc-markedet i Kina forklaringen på at Lenovo og ikke Acer ble verdens største pc-leverandør: Lenovo har et jerngrep om det kinesiske pc-markedet, med en markedsandel på rundt en tredel. Wang lykkes ikke i å utfordre Lenovo: Acer hadde 8,5 prosent markedsandel i Kina i 2011, falt til 7,5 prosent i 2012, og er nå nede i 6,2 prosent ifølge Gartner.

Det er ikke bare toppsjefen som mister jobben. Det er satt av 150 millioner dollar til en omstrukturering: 7 prosent av de ansatte skal ut, av en stab på rundt 7500.

Ifølge Bloomberg reagerte Taipei-børsen med å sende Acer-aksjen ned 7 prosent, det maksimale tillatte dagsstupet, da nyhetene ble kjent. Analytiker Kirk Yang hos Barclays i Hongkong mener det ligger an til et enda dårligere resultat i fjerde kvartal og flere utskiftninger i ledelsen.

To britiske aviser, The Telegraph og Daily Mail, har begge meldt at statsrådenes nettbrett ble samlet inn i på et regjeringsmøte i forrige uke. IT-sikkerhetsselskapet Sophos har også et blogginnlegg om saken.

Statsminister David Cameron og hans ministre var klare til å diskutere et svært følsomt tema da sikkerhetsrådgivere forlangte å få samle inn samtlige nettbrett. Mobiltelefonene ble sikret ved å plasseres i spesielle blyforede og lydtette esker som statsrådene tidligere har fått utdelt.

Britisk etterretning frykter at land som Kina, Russland, Iran og Pakistan har utviklet metoder for å avlytte det som fanges opp av mikrofonene på smartmobiler og nettbrett, selv når enhetene er slått av.

Sophos forklarer at vestlig etterretning er på tuppa etter G20-møtet i St. Petersburg i september, da deltakerne fikk utdelt infiserte USB-pinner. De italienske avisene La Stampa og Corriere della Sera forklarer hvordan EU-president Herman van Rompuy fattet mistanke og ba sine sikkerhetsfolk analysere pinnen han han fikk.

En tysk sikkerhetstjeneste avdekket, ifølge de italienske avisene, at pinnen inneholdt to typer ondsinnet kode, begge trojanere konstruert med tanke på å avlytte datamaskiner og mobiltelefoner.

Det ble umiddelbart sendt ut varsel til etterretningstjenester verden over. Det er ikke klargjort hvem utenom van Rompuy som mottok infiserte minnepinner på G20-møtet i St. Petersburg 5. september.

Talspersoner for den russiske presidenten Vladimir Putin har formelt dementert noen form for russisk medvirkning i det de italienske avisene beskriver som kyberspionasje, ifølge ABC News.

I forkant av temaet som var så følsomt at mobiler måtte isoleres og nettbrett fjernes fra møterommet, hadde Francis Maude, minister ved statsministerens kontor, og Mike Bracken, sjef for regjeringens digitale tjenester, delt ut iPad i forbindelse med en presentasjon om hvor mye staten kan spare på digital saksbehandling. Presentasjonen ble mottatt med applaus fra regjeringsmedlemmene, noe som skal være svært uvanlig. Men straks etter fikk statsrådene erfare en annen side ved teknologien.

Maude er kjent som teknologievangelist. Han har gjort åpent opprør mot regjeringsapparatets tungvinte IT-systemer og opprettet et eget trådløst nett på sitt kontor for å kunne lese ugraderte dokumenter på et nettbrett.

Trådløse nett har tidligere vært forbudt i parlamentet og i britiske regjeringskontorer. En rapport fra 2006 avdekket hvordan parlamentsmedlemmer reagerte på dette: de jobbet heller på kafé med åpne nett.

KOMMENTAR: Normalt er det ikke pent å mobbe et ransoffer, men her må vi gjøre et unntak.

Adobe opplevde nylig alle moderne kunnskapbedrifters store skrekk. Noen tok seg inn og knabbet en masse kildekode til produktene deres. Levebrødet.

Med på lasset fikk tyvene med seg persondata tilhørende 153 millioner kunder, hvorav minst 38 millioner aktive brukere. Det inkluderer i alle fall navn, brukernavn, passord, e-postadresser og kortopplysninger.

Ting som det i utgangspunktet er kjipt ikke å ha full kontroll med, og særlig for selskapet som mer enn noen andre har sluttet å selge programvare – alt i et forsøk på å få kundene til å skaffe seg abonnement og leie verktøy som Photoshop, Illustrator, Acrobat og så videre i stedet for å kjøpe til odel og eie som før.

Men datainnbrudd kan ramme alle. Sympatien lå derfor først hos det som er verdens fjerde største programvareutvikler. Ikke nå lenger.

For etter nærmere betenkningstid kan Adobe nå fortelle at de stjålne passordene slett ikke var hashet, slik de tidligere har antydet.

Passordene var bare kryptert med 3DES, noe som kan gjøre et enklere å knekke dem, ifølge Telenors sikkerhetssenter.

Angriperne kom over en backup-løsning som egentlig skulle vært lagt ned. Da hjelper det lite at Adobe senere skal ha begynt på ta i bruk ekstra beskyttelse, noe alle sikkerhetseksperter og utviklere flest vet er god skikk i omgang med persondata som krever sikring.

Enveis-kryptering alene kommer nemlig ofte til kort. Det er først i kombinasjon med teknikkene hashing og salting at krypterte passord oppnår en anerkjent grad av sikring. Først da blir det virkelig vanskelig for uvedkommende å knekke dem.

Og her tråkket altså Adobe i baret. Ikke bare har de hatt et lemfeldig forhold til sikring av databasene. De har også brutt med elementær tankegang og rutiner rundt sikring av kundenes passord.

Ikke bare er det nå mulig å gjette seg fram til passordene, som for lengst er spredd i fildelingsnettverk på internett. Sikkerhetsselskapet Sophos redegjør for at passord-hint samtidig lå lagret i klartekst. Passord-katastrofen er et faktum.

Adobe kan pelle seg inn i skammekroken.

Lavabit og Silent Circle hadde ikke noe annet valg enn å stenge sine respektive krypterte e-postjenester.

Det skjedde etter krav fra amerikanske myndigheter om innsyn som truet med å blottlegge brukernes kommunikasjon. Tjenestene som var laget for å unngå overvåkning valgte da heller å legge ned.

«Mørk e-post»
Lavabit-gründeren Ladar Levison har imidlertid ikke tenkt å gi seg med det. Nå går han sammen med nevnte Silent Circle og starter en kronerulling på Kickstarter.

Målet er å hente inn nærmere 200.000 dollar til utvikling av såkalt «mørk e-post» i betydning en ny avlyttningssikker protokoll for elektronisk post i åpen kildekode. Innsamlingen har stor fart og det er hentet inn flere tusen dollar i støtte bare mens denne artikkelen ble skrevet.

Arbeidet skal sikre ende-til-ende-kryptering både av selve meldingens innhold og i overføringen. Prosjektet planlegger også å lansere klienter for både Windows, Mac, Linux samt smarttelefoner og nettbrett i form av iOS og Android.

Dette i motsetning til vanlig e-post som verken har konvolutt, signatur eller noen iboende sikring. Dagens epost-protokoll med sine røtter helt tilbake på 1960-tallet er helt blottet for sikkerhetsarkitektur.

Fordi krypteringen blir del av selve protokollen vil «mørke e-postmeldinger» ikke kunne avskjæres og leses av uvedkommende. Brukerne loves den samme sikkerheten som PGP-kryptering gir, uten noe plunder og heft.

– Hvis noen bruker e-post i dag, så vil de kunne bruke Dark Mail i morgen, heter det.

Dark Mail Alliance ber nå likesinnede virksomheter om å ta del i initiativet.

HGST, som nå eies av Western Digital, lanserte i går en harddisk litt utenom det vanlige. For det første er dette den første harddisken med lagringskapasitet på 6 terabyte. Men slike rekorder settes jo jevnlig. Det er andre egenskaper som gjør Ultrastar He6 virkelig spesiell.

Ultrastar He6 er nemlig den første harddisken som er basert på HGSTs HelioSeal-plattform, som ble avduket allerede i september i fjor. Harddisken er hermetisk lukket og fylt med helium. Bortsett fra at helium har en sjuendedel av massen til luft, oppgir ikke HGST nøyaktig hva det er ved helium som er så fordelaktig. Men det er tydelig at dette har stor effekt for både kapasitet, effektforbruk, vekt og kjøling.

Den nye harddisken leveres med en helt ordinær 3,5 tommers formfaktor. Inne i harddisken har HGST fått plass til hele sju plater, samtidig som at høyden er den samme som selskapet 4 terabyte harddisk med fem plater. Samtidig er effektforbruket til harddisken på tomgang redusert med 23 prosent til 5,3 watt, mens vekten er redusert med 50 gram til 640 gram.

Lavere effekt betyr redusert behov for kjøling, noe som er viktig ikke minst i datasentre. Men fordi Ultrastar He6 også er hermetisk lukket, kan harddisken brukes sammen med væskebaserte kjøleanlegg, så lenge væsken som benyttes er ikke-ledende. Vanlige harddisker er ganske tette, men blir ifølge HGST skadet dersom de dyppes i slik væske.

De nye heliumfylte harddiskene har blitt utviklet i samarbeid med flere større leverandører og brukere av lagringssystemer. De skal allerede ha blitt testet hos Netflix og CERN, som begge har planer om å ta disse harddiskene i bruk. Begge de to virksomhetene har store behov for lagringsplass, og harddiskenes reduserte krav til plass og kjøling fører til reduserte kostnader.

Brygging av øl har lange tradisjoner i kongeriket Norge. Tilbake i middelalderen var det lovpålagt å brygge den skummende drikken. Lovbrytere risikerte strenge straffer.

De siste årene har kunsten fått en moderne renessanse og interessen for «flytende korn» er sterkt økende. Ikke minst blant teknologer.

Tørste ingeniører
Før helgen stilte Bouvet sine lokaler i Myrens verksted på Torshov i Oslo til disposisjon og inviterte til historiens første NM i ølbrygging for IT-bransjen.

– De to største gruppene innen hjemmebrygging er faktisk lærere og IT-folk, forteller primus motor Anders Volle i Bouvet til digi.no.

Volle er selv Oslo-mester i ølbrygging og medlem i Norsk Hjemmebryggerforening (Norbrygg) og burde således vite hva han snakker om.

– Da jeg deltok på JavaZone i september var det nesten ikke en stand der man ikke diskuterte ølbrygging. Hvorfor akkurat denne kombinasjonen? Begge deler er jo nerding. Man må være nøye med på temperaturer, og noen bygger avanserte webapplikasjoner for å følge med på gjæringsprosessen, sier han.

Høy kvalitet på ølet
Arrangementet fredag blir beskrevet som en suksess. De 240 plassene til øltørste publikummere var revet bort i forkant. Rundt 24 virksomheter var representert med til sammen 37 ulike konkurrerende brygg.

En av dommerne var Lars Marius Garshol fra Bouvet. Han uttaler følgende etter mesterskapet:

– Det var gjennomgående høy kvalitet på ølene, så det er helt tydelig at det er mange flinke bryggere blant IT-folket. Og ikke minst var det stor variasjon, og mange kreative øl. Vi hadde blant annet en grønn berliner weisse, en øl med kantarell og en røkt saison.

Helt til topps gikk en smektende variant fra Hafslunds Jon Andreas Pretorius, som fagjuryen mente var best. Publikumsprisen ble vunnet av Colin Eick, Håkon Zahl (Schlumberger), Stian Danenbarger (Bouvet) og Wolfgang Roger Eick.

Foruten arrangør Bouvet deltok ansatte fra virksomhetene med opptil flere hjemmebryggede øl i mesterskapet: Accenture, Aker Solutions, Avento, Bekk, Comoyo, Conduct, Finn.no, Fredrikstad kommune IT-avdeling, Hafslund, HP, Idium, IFI (UiO), Iterate, Logic, Making Waves, Mnemonic, Novanet, Roaf, Steria, Teknograd, Telecomputing, UiB og Visma.

<!–

–>

Hele resultatlisten er som følger.
Fagjuryens pris:

1. Jon Andreas Pretorius, Hafslund
2. Colin Eick, Håkon Zahl (Schlumberger), Stian Danenbarger (Bouvet), Wolfgang Roger Eick
3. Kåre Blakstad (Finn.no), Kristian Nordal (Arktek)

Publikumsprisen:

1. Colin Eick, Håkon Zahl (Schlumberger), Stian Danenbarger (Bouvet), Wolfgang Roger Eick
2. Harald Berge (Roaf)
3. Kristian Otnes (Bouvet)
4. Kåre Blakstad (Finn.no, Kristian Nordal (Arktek)
5. Erik Ingebrigtsen (Aker Solutions)
6. Arnstein Søndrol (Bouvet)

New York Times mener at forholdet mellom NSA og webgiganter som Google, Facebook og Twitter har endret seg fra et samarbeid til krig. Spesielt forrige ukes avsløring om at NSA har koblet seg til de ikke-krypterte, interne fiberforbindelsene til flere av disse selskapene, har satt sinnene i kok.

Alle de store, amerikanske webaktørene behandler offisielle forespørsler fra blant annet NSA om utlevering av brukerdata. Men mye tyder på at disse forespørslene bare har vært et dekke for den virkelige datainnsamlingen, som skal ha blitt gjort bak rygge på disse selskapene.

Det skal være flere årsaker til at de nevnte linjene har ikke har vært krypterte, men ytelse og kostnader er trolig de viktigste, sammen med en tydelig feilslått tro på at amerikanske etterretningstjenester spiller med åpne kort.

Noen av disse selskapene har nok likevel hatt en mistanke om at slikt har foregått. Blant annet ble det allerede i september kjent at Google hadde fremskyndet planer om ende-til-ende-kryptering mellom selskapets ulike datasentraler. Dette var likevel lenge etter de første av Edward Snowdens avsløringer.

Til New York Times sier Christopher Soghoian, en analytiker ved American Civil Liberties Union, at alle de store selskapene, riktignok i varierende grad, nå gjør tiltak som skal sikre at det blir vanskeligere å drive overvåkning uten deres samtykke.

– Men det de ikke kan gjøre, er å designe tjenester som virkelig holder myndighetene ute. Dette skyldes dere annonsebaserte forretningsmodell, og de er ikke villige til å gi opp denne forretningsmodellen, mener Soghoian.

Tiltak
New York Times nevner en del eksempler på hva de ulike selskapene har gjort for å skjerpe sikkerheten. De aller fleste har gjort eller vil gjøre sikre HTTP-forbindelser til standard. Både Google, Facebook og Yahoo har økt lengden på nøklene som kreves for å dekryptere dataene. Facebook skal ta i bruk Perfect Forward Secrecy, noe som innebærer at det genereres nye nøkler til hver økt eller melding. Google tok i bruk dette allerede i 2011. Dessuten skal innholdet i flere tjenester krypteres.

I alle fall Google, Microsoft, Facebook, Yahoo, Apple og AOL har flere ganger skrevet åpne brev til amerikanske myndigheter med bønn om å få lov til å fortelle mer om mengden av forespørsler de selv får fra NSA og andre amerikanske etterretnings- og sikkerhetstjenester. Det kan kanskje virke litt unødvendig nå, dersom også de nyeste lekkasjene stemmer. Men selskapene ønsker tilsynelatende å få fram mest mulig informasjon, noe som kanskje kan gi dem en mulighet til å renvaske seg for de opprinnelige påstandene, om at de bistår NSA i den massive overvåkningen.

I tillegg til Facebook-gründer Mark Zuckerberg, som har kommet med syrlig kritikk mot de amerikanske myndighetene, er det Google-ledelsen som uttalt seg mest kritisk om innholdet i avsløringene, i alle fall offentlig.

Men også i fortrolige samtaler skal temperaturen ha vært høy. Både Google-sjef Larry Page og sjefadvokat i selskapet, David Drummond, ha sagt at de følte seg forrådt av myndighetene da NSA-lekkasjene begynte og myndighetene unnlot å forklare offentligheten hvilken rolle teknologiselskapene egentlig spiller i denne saken. Dette forteller tre ikke navngitte kilder til New York Times.

Erics Schmidt
I dag publiserte Wall Street Journal et videointervju med Googles styreformann, Eric Schmidt.

På spørsmål om hva Schmidt mener om Snowden og hans lekkasjer av klassifisert informasjon, innleder han med å gå til angrep på NSA.

– Det er virkelig skandaløst at National Security Agency så etter mellom datasentrene til Google, dersom dette stemmer. Skrittene den organisasjonen var villige til å ta uten god rettsstøtte for å utføre sitt ærend og potensielt krenke folks personvern, er ikke OK. I lys av dette har Snowdens avsløringer hjulpet oss med å innse at det er fullt mulig at flere avsløringer gjenstår, sier Schmidt.

Han nevner et eksempel, nok en gang med forhold om at det stemmer, hvor NSA skal ha samlet inn informasjonen om telefonsamtalene til 320 millioner mennesker for å identifisere omtrent 300 personer som kanskje kunne være en risiko. Schmidt mener dette er en svikt i de grunnleggende rettsprinsippene.

– Du er nødt til å innta et sterkt standpunkt til fordel for personvern. Personvern er virkelig den retten som må få være i fred, sier han.

Men det er ikke så enkelt å bli klok på Schmidt når det gjelder personvern. I en del tilfeller må pressen ta noe av skylden for dette, ved å ta ting ganske ut av sin sammenheng.

For eksempel er sitatet «… dersom du har noe du ikke ønsker at noen skal vite om, burde du kanskje ikke ha gjort det i utgangspunktet» hentet fra en uttalelse om at e-postmeldinger blir oppbevart på servere, og at de fleste stevninger Google får (i 2009) angående kriminelle, handler om utlevering av e-post.

Men for knapt to måneder siden sa Schmidt i et intervju med The Guardian noe helt annet enn det han sier i dag.

– Det har vært spionasje i årevis, det har vært overvåkning i årevis, også videre. Jeg skal ikke avsi noen dom over dette, det er en del av vårt samfunns natur, sa Schmidt den gang.

Nå har pipen fått en ganske annen lyd.