Trondheim (NTB-Lars M. Hjorthol): Vi selger oss billig og gir fra oss for mange opplysninger når vi handler, mener Forbrukerrådets direktør Randi Flesland.

Hun spår kamp om eierskap til og kontroll over persondata i årene framover.

De fleste forbrukere er bekymret for personvernet når de handler på nettet, viser en undersøkelse gjort for Forbrukerrådet.

Hele åtte av ti spurte er mer eller mindre bekymret for hvordan personopplysninger håndteres når de handler på nettet, ifølge spørreundersøkelsen.

Tallene ble presentert på et seminar om nye betalingsløsninger som Forbrukerrådet arrangerte sammen med Næringsforeningen i Trondheim torsdag.

Ubegrenset tilgang
Til tross for denne bekymringen gir vi ofte fra oss mer personopplysninger enn vi burde, mener Flesland.

– En app kan være gratis å laste ned. Men ofte er den virkelige betalingen et inngrep i personvernet ditt. Det er forbløffende hvor ubegrenset tilgang en app skal ha på informasjon om deg for å kunne virke, sier hun.

Også ved andre betalingsformer samles store mengder opplysninger om oss selv, som så brukes til målrettet markedsføring.

– Spørsmålet er hva slags kontroll vi selv skal ha over våre egne data. Hvem skal ha eierskap til personopplysningene, vi selv eller den kommersielle aktøren, spør Flesland.

Balanse
Forbrukerrådet ønsker å bevisstgjøre forbrukerne og ansvarliggjøre aktørene, sier Flesland.

– Vi vil vise fram muligheter og farer, og sørge for at forbrukernes interesser blir ivaretatt. Det må være en rimelig balanse mellom hva vi gir fra oss og hva vi får, sier hun.

Spørreundersøkelsen viser også en viss skepsis til å bruke mobilen som lommebok. Nesten halvparten av de spurte er ikke interessert i å bruke mobilen som betalingsmiddel.

Den skepsisen er trolig på vikende front, tror trendanalytiker Ole Petter Nyhaug, som også innledet på seminaret. Han viser til at 60 prosent i aldersgruppen 20-24 år jevnlig bruker mobilbank.

Vil ha kontroll
Også Nyborg spår kamp om eierforholdet til personopplysninger.

– Dagens unge trendsettere tilhører en «skikkelig» generasjon, opptatt av trygghet og kontroll over egne liv. Vi gir fra oss masse data om oss selv hver gang vi handler. Poenget er at vi selv skal eie våre egne data. Dersom en butikkjede har samlet mange opplysninger om oss, må vi selv få tilgang til disse opplysningene – og selv eventuelt tjene penger på dem, sier Nyborg. (©NTB)

Telenor kunngjør at de har startet salget av mobiltelefoner med Firefox OS (FxOS). Det norske teleselskapet er selv med på utviklingen av Mozillas nye Linux-baserte operativsystem.

Systemet med HTML5-baserte applikasjoner er utgitt i åpen kildekode, og representerer en helt ny satsing fra Telenor, som altså aktivt bidrar med kjerneutviklere.

Selve håndsettet er produsert av Alcatel, og er en modell med 3,5 tommer skjerm døpt One Touch Fire. Dette er en relativt enkel og rimelig 3G-mobiltelefon som det ikke foreligger planer om å selge i Norge.

Derimot er produktet nå klar for Serbia, og i Montenegro fra fredagen. Mobilen ble også lansert i Ungarn i forrige uke, opplyser Telenor.

– Jeg er veldig glad for at våre kunder i Serbia, Montenegro og Ungarn nå kan glede seg over mobiltelefoner basert på Firefox OS og få en høykvalitets internett-opplevelse i god tid før jul, sier konserndirektør og leder av Telenor Digital, Rolv-Erik Spilling i en pressemelding.

Spilling sier lanseringen er nok et skritt mot å koble opp den neste milliarden kunder på nettet.

Telenor jobber også med å utvikle et økosystem med tjenester tilknyttet satsingen på mobiltelefoner under eget brand.

Det neste naturlige skrittet etter lansering i de nevnte sentral- og øst-europeiske landene er å utvide til de asiatiske markedene, opplyser selskapet.

I Serbia vil One Touch Fire koste 1 serbisk dinar, mindre enn 10 øre, koblet mot en beskjeden prisplan for samtaler og data til 9 euro per måned. Dette som ledd i en julekampanje, får digi.no opplyst.

Senere vil det kommer flere andre FxOS-baserte mobiltelefoner, uten at Telenor kunne gi noen nærmere detaljer om dette i dag.

HELSFYR (digi.no): Å lære seg de temmelig kompliserte lisensreglene til programvaregiganter som Microsoft, Oracle og Adobe er ikke noe venstrehåndarbeid.

– Det har nok mang en IT-organisasjon lidd av. Jeg ser på lisensrådgivning og lisensadministrasjon som en egen yrkesretning, sier administrerende direktør Erik Frøystein i Comparex Norge.

Det er iallfall et fagområde i sterk vekst, med egne rådgivere, sertifiseringer, spesialister og særegne verktøy.

Han sier han kjenner igjen frustrasjonen Bergen kommune opplevde, da de ble utsatt for en ni måneders lisensgranskning utført av Deloitte på vegne av Microsoft.

Frøystein har invitert oss etter å ha lest artikkelserien der digi.no belyser fenomenet lisenskontroll, for å fylle ut bildet.

Comparex er såkalt gold partner av Microsoft, og bistår programvaregiganten i betalte oppdrag med gjennomgang av kundenes lisenser. I andre oppdrag sitter de på motsatt side av bordet – engasjert direkte av kunden som opplever å bli plukket ut til lisensrevisjon, da for å hjelpe dem med å dokumentere korrekt antall brukte lisenser.

Det tyske konsernet (tidligere kalt PC-Ware) med drøyt 2.000 ansatte er Microsofts største lisenspartner i Europa. De nyter samme status med Citrix og VMware, og er nummer to på Adobe-produkter.

Norgeskontoret er langt mindre, men deres 13 ansatte er til enhver tid engasjert i to-tre pågående lisensgjennomganger hos selskaper, som har alt fra 3-400 pc-brukere til nærmere 10.000 innenfor alle slags bransjer.

– En pc som koster 10.000 kroner kan ha programvare for 100.000 installert, uten at noen egentlig er klar over kostnader og bruk. Det viser seg at en god del kunder ikke har kontroll på dette, sier Frøystein.

Dokumenterer bruken
I et typisk tilfelle går Comparex inn med en rådgiver og installerer lisenshåndteringsverktøyet Snow hos kunden. Over en periode på 60-90 dager overvåker de hvilke programmer som brukes, inkludert versjoner og selvsagt omfanget. Det gjelder all slags programvare, både på klientene, fysiske og virtuelle servere.

Om nødvendig helt ned til hvor mange minutter et program benyttes.

– For eksempel kan vi se hvor mange minutter en klient har brukt Adobes Acrobat Professional, som er et typisk produkt mange ikke trenger. Det samme gjelder Microsoft Project («å, jeg skal være med i et prosjekt, og da trenger jeg sikkert Project»).

Poenget er å gi et så riktig bilde som mulig. En kortere sjekk ville vært mindre nøyaktig, på grunn av ansattes ferieavvikling, fødselspermisjon, sykdomsfravær og så videre.

Millioner å spare
Ut kommer det en rapport fra Snow. Det fine med den, mener Frøystein, er at verktøyet og rapporten er anerkjent av programvareleverandørene selv.

– Rapporten er godkjent av både Microsoft, Oracle og Adobe, samt revisjonpartnerne deres. De får et dokument de forholder seg til.

Dette kan alene spare bedrifter for flere millioner kroner, da det dokumenterer faktisk bruk – kanskje som en motvekt til de overdrevne tallene enkelte kunder har blitt avkrevd for.

– En større norsk virksomhet fikk i mai varsel om lisensrevisjon av Microsoft. Revisjonsfirmaet KPMG kom da opp med en oversikt som viste at de var underlisensiert for 2,5 millioner kroner.

Med en rapport mer eller mindre direkte fra Snow fikk Comparex redusert denne ekstraregningen ned til 1,4 millioner kroner.

– De sparte dermed 1,1 millioner kroner. En drøy million spart ved hjelp av en rapport som kostet 30.000 kroner er god butikk, sier Erik Frøystein.

Sløseri
Han trekker frem et annet poeng, som digi.no får bekreftet også fra andre hold: Erfaringen fra bransjen er at programvarekunder som regel er overlisensiert.

De betaler altså for flere lisenser enn nødvendig. Enten for å være på den sikre siden, fordi rutiner eller kontrollen er for dårlig eller av andre grunner.

Resultatet er uansett et sløseri av uante proporsjoner. Hvem vet hvor mange offentlige skattemillioner som kastes bort på dette?

Økt kontrollvirksomhet
Manglende kontroll kan bli en dyr lærepenge. Kontrollene skal dessuten ha økt i omfang de siste årene. Det har nok kompleksiteten i avtaleverk og lisensregler gjort også.

Microsoft hevder for øvrig at alle deres kunder kan regne med å bli sjekket i løpet av en treårsperiode.

Da Frøystein kom fra Atea og overtok direktørstolen i Comparex for tre år siden hadde virksomheten han gikk til et årlig underskudd på 12 millioner kroner.

– Nå går vi i pluss og er et relativt sunt selskap. Omsetningen vår på Microsoft er doblet.

– Før var det ikke samme fokus, modenhet eller oppmerksomhet rundt det å være riktig lisensiert. Det har nærmest eksplodert de siste to årene, sier Erik Frøystein.

Vi tar oss i å tenke at disse tingene henger sammen med den økte kontrollvirksomheten.

– Om det er resultat av at kundene våre oftere får besøk og revisjon nå enn tidligere kan nok være. De aller fleste ønsker å være riktig lisensiert, og ser en mulighet for ikke å kaste penger ut av vinduet.

Uavhengig av hva programvareselskapene gjør, så er dette iallfall positivt for oss, for da har vi et virke, fortsetter han.

– Noen må tømme dobøtta
Comparex-sjefen er enig med de som synes at lisensregler har blitt tildels svært vanskelig å forholde seg til.

– For en vanlig kunde som ikke har dette som profesjon, så er svaret ja. Da jeg begynte i IT-bransjen på 1980-tallet (vi merker oss en rød logo fra salige Digital som pryder lokket på den bærbare pc-en hans) så hadde man minimaskiner (VAX-er, journ.anm.) koblet med coax-kabel til en terminal der man satt å tastet inn bokstaver. Kompleksiteten i dag er en helt annen.

IT-avdelingene er dessuten i langt mindre grad overbemannede, slik de var på 1980- og 1990-tallet. For de fleste er det vanskelig å dedikere kunnskap til dette, mener Erik Frøystein.

– Da kan det oppleves smertefullt å havne i en lisensrevisjon, fordi det tar mye tid. Det er ikke så moro å holde på med. Er du på hyttetur er det alltids noen som må tømme dobøtta, og så er resten moro.

digi.no retter søkelyset på lisensrevisjoner og -kontroll. Har du tips eller egne erfaringer? Kontakt vår journalist på e-post eller mobil 90 85 88 19. Vi behandler alle tips konfidensielt.

Samsung har de siste årene opplevd en fenomenal vekst, og etablert seg som verdens ubestridt største leverandør av mobiltelefoner, minnebrikker og flatskjermer.

Innen halvledere er de bare forbigått av Intel, for å nevne noen av de viktigste inntektskildene til den sørkoreanske elektronikkgiganten.

Aggressiv vekstplan
Denne posisjonen og rekordresultatene de opplever for tiden, har de på ingen måte tenkt å gi lett fra seg.

Markedsføringsbudsjettet i Samsung Electronics alene vil bare i år bikke 14 milliarder dollar, om lag 85,5 milliarder kroner, ifølge The Guardian.

Det er mer enn Google betalte for mobildivisjonen til Motorola og nær dobbelt så mye som Microsoft bladde opp for Nokias mobilvirksomhet.

Reklameutgiftene matcher faktisk Islands bruttonasjonalprodukt, noe den britiske avisen gjør et poeng av.

Ifølge analysefirmaet Thomson Reuters er det ingen av verdens 20 største selskaper som bruker større andel av årsomsetningen sin på reklame, enn de 5,4 prosentene Samsung brenner av.

Til sammenligning oppgis General Motors å bruke 3,5 prosent, mens tilsvarende tall for Apple bare er 0,6 prosent av årlig omsetning.

Etter siste kvartal satt Samsung Electronics igjen med 56,4 milliarder kroner i ren fortjeneste, av en omsetning på 327,7 milliarder kroner. Begge deler er rekord. Det siste året har overskuddet økt med 26 prosent.

Den amerikanske SSD-leverandøren OCZ sendte i går ut en pressemelding hvor selskapet kunngjorde at det har begjært seg selv konkurs. Ifølge AnandTech ble handelen av OCZ-aksjer på Nasdaq-børsen stoppet tidligere på dagen.

Til tross for økt omsetning har OCZ knapt levert et positivt resultat de tre-fire siste årene.

OCZ regnes blant pionerene innen SSD-er til forbrukermarkedet, men slet med å tilpasse seg konkurransen da store aktører som Samsung og Intel begynte å ta dette markedet alvorlig.

OCZ har allerede mottatt et tilbud fra Toshiba om oppkjøp av det aller meste av selskapets eiendeler i forbindelse med en eventuell konkursbehandling. Partene skal allerede har forhandlet ferdig det meste av en oppkjøpsavtale, som også skal innebære at mange av de ansatte blir med på lasset.

Det amerikanske selskapet har ifølge AnandTech teknologiavdelinger i både California, Sør-Korea og Storbritannia. Dette skyldes selskapets tidligere oppkjøp av selskapene PLX og Indilinx.

HELSFYR (digi.no): Å lære seg de temmelig kompliserte lisensreglene til programvaregiganter som Microsoft, Oracle og Adobe er ikke noe venstrehåndarbeid.

– Det har nok mang en IT-organisasjon lidd av. Jeg ser på lisensrådgivning og lisensadministrasjon som en egen yrkesretning, sier administrerende direktør Erik Frøystein i Comparex Norge.

Det er iallfall et fagområde i sterk vekst, med egne rådgivere, sertifiseringer, spesialister og særegne verktøy.

Han sier han kjenner igjen frustrasjonen Bergen kommune opplevde, da de ble utsatt for en ni måneders lisensgranskning utført av Deloitte på vegne av Microsoft.

Frøystein har invitert oss etter å ha lest artikkelserien der digi.no belyser fenomenet lisenskontroll, for å fylle ut bildet.

Comparex er såkalt gold partner av Microsoft, og bistår programvaregiganten i betalte oppdrag med gjennomgang av kundenes lisenser. I andre oppdrag sitter de på motsatt side av bordet – engasjert direkte av kunden som opplever å bli plukket ut til lisensrevisjon, da for å hjelpe dem med å dokumentere korrekt antall brukte lisenser.

Det tyske konsernet (tidligere kalt PC-Ware) med drøyt 2.000 ansatte er Microsofts største lisenspartner i Europa. De nyter samme status med Citrix og VMware, og er nummer to på Adobe-produkter.

Norgeskontoret er langt mindre, men deres 13 ansatte er til enhver tid engasjert i to-tre pågående lisensgjennomganger hos selskaper, som har alt fra 3-400 pc-brukere til nærmere 10.000 innenfor alle slags bransjer.

– En pc som koster 10.000 kroner kan ha programvare for 100.000 installert, uten at noen egentlig er klar over kostnader og bruk. Det viser seg at en god del kunder ikke har kontroll på dette, sier Frøystein.

Dokumenterer bruken
I et typisk tilfelle går Comparex inn med en rådgiver og installerer lisenshåndteringsverktøyet Snow hos kunden. Over en periode på 60-90 dager overvåker de hvilke programmer som brukes, inkludert versjoner og selvsagt omfanget. Det gjelder all slags programvare, både på klientene, fysiske og virtuelle servere.

Om nødvendig helt ned til hvor mange minutter et program benyttes.

– For eksempel kan vi se hvor mange minutter en klient har brukt Adobes Acrobat Professional, som er et typisk produkt mange ikke trenger. Det samme gjelder Microsoft Project («å, jeg skal være med i et prosjekt, og da trenger jeg sikkert Project»).

Poenget er å gi et så riktig bilde som mulig. En kortere sjekk ville vært mindre nøyaktig, på grunn av ansattes ferieavvikling, fødselspermisjon, sykdomsfravær og så videre.

Millioner å spare
Ut kommer det en rapport fra Snow. Det fine med den, mener Frøystein, er at verktøyet og rapporten er anerkjent av programvareleverandørene selv.

– Rapporten er godkjent av både Microsoft, Oracle og Adobe, samt revisjonpartnerne deres. De får et dokument de forholder seg til.

Dette kan alene spare bedrifter for flere millioner kroner, da det dokumenterer faktisk bruk – kanskje som en motvekt til de overdrevne tallene enkelte kunder har blitt avkrevd for.

– En større norsk virksomhet fikk i mai varsel om lisensrevisjon av Microsoft. Revisjonsfirmaet KPMG kom da opp med en oversikt som viste at de var underlisensiert for 2,5 millioner kroner.

Med en rapport mer eller mindre direkte fra Snow fikk Comparex redusert denne ekstraregningen ned til 1,4 millioner kroner.

– De sparte dermed 1,1 millioner kroner. En drøy million spart ved hjelp av en rapport som kostet 30.000 kroner er god butikk, sier Erik Frøystein.

Sløseri
Han trekker frem et annet poeng, som digi.no får bekreftet også fra andre hold: Erfaringen fra bransjen er at programvarekunder som regel er overlisensiert.

De betaler altså for flere lisenser enn nødvendig. Enten for å være på den sikre siden, fordi rutiner eller kontrollen er for dårlig eller av andre grunner.

Resultatet er uansett et sløseri av uante proporsjoner. Hvem vet hvor mange offentlige skattemillioner som kastes bort på dette?

Økt kontrollvirksomhet
Manglende kontroll kan bli en dyr lærepenge. Kontrollene skal dessuten ha økt i omfang de siste årene. Det har nok kompleksiteten i avtaleverk og lisensregler gjort også.

Microsoft hevder for øvrig at alle deres kunder kan regne med å bli sjekket i løpet av en treårsperiode.

Da Frøystein kom fra Atea og overtok direktørstolen i Comparex for tre år siden hadde virksomheten han gikk til et årlig underskudd på 12 millioner kroner.

– Nå går vi i pluss og er et relativt sunt selskap. Omsetningen vår på Microsoft er doblet.

– Før var det ikke samme fokus, modenhet eller oppmerksomhet rundt det å være riktig lisensiert. Det har nærmest eksplodert de siste to årene, sier Erik Frøystein.

Vi tar oss i å tenke at disse tingene henger sammen med den økte kontrollvirksomheten.

– Om det er resultat av at kundene våre oftere får besøk og revisjon nå enn tidligere kan nok være. De aller fleste ønsker å være riktig lisensiert, og ser en mulighet for ikke å kaste penger ut av vinduet.

Uavhengig av hva programvareselskapene gjør, så er dette iallfall positivt for oss, for da har vi et virke, fortsetter han.

– Noen må tømme dobøtta
Comparex-sjefen er enig med de som synes at lisensregler har blitt tildels svært vanskelig å forholde seg til.

– For en vanlig kunde som ikke har dette som profesjon, så er svaret ja. Da jeg begynte i IT-bransjen på 1980-tallet (vi merker oss en rød logo fra salige Digital som pryder lokket på den bærbare pc-en hans) så hadde man minimaskiner (VAX-er, journ.anm.) koblet med coax-kabel til en terminal der man satt å tastet inn bokstaver. Kompleksiteten i dag er en helt annen.

IT-avdelingene er dessuten i langt mindre grad overbemannede, slik de var på 1980- og 1990-tallet. For de fleste er det vanskelig å dedikere kunnskap til dette, mener Erik Frøystein.

– Da kan det oppleves smertefullt å havne i en lisensrevisjon, fordi det tar mye tid. Det er ikke så moro å holde på med. Er du på hyttetur er det alltids noen som må tømme dobøtta, og så er resten moro.

digi.no retter søkelyset på lisensrevisjoner og -kontroll. Har du tips eller egne erfaringer? Kontakt vår journalist på e-post eller mobil 90 85 88 19. Vi behandler alle tips konfidensielt.

Installeringsprogrammet som gjør det enklere å erstatte forhåndsinstallerte Android-utgaver med alternativet CyanogenMod – CyanogenMod Installer – ble i går fjernet fra Google Play, drøyt to uker etter at det ble lansert.

Årsaken er at Cyanogen i går ble kontaktet av Google Play Support som fortalte at applikasjonen krenker utviklervilkårene til Google Play. Dette skriver Cyanogen i et blogginnlegg.

Google-teamet skal ha fortalt at selv om applikasjonen i seg selv er harmløs, oppfordrer den brukerne til å ugyldiggjøre garantien til mobilen eller nettbrettet. Dette mener Google ikke er ønskelig. Enkelte uttrykker mistanke om at Google har kommet under press fra leverandører av Android-enheter som misliker at brukerne av enhetene skifter ut den opprinnelige Android-installasjonen.

– Heldigvis er Android åpent nok slik at enheter tillater installasjon av applikasjoner via «Ukjente kilder» (sideloading). Selv om dette er bryderi og forlenger prosessen, gir dette oss en mulighet framover, på utsiden av selve Play Store, skriver Cyanogen, men håper å kunne finne en bedre løsning i samarbeid med Google.

I blogginnlegget heter det at flere hundre tusen har installert applikasjonen, noe man mener beviser at det er etterspørsel etter flere valgmuligheter.

I første omgang kan installasjonsapplikasjonen for CyanogenMod lastes ned fra denne siden. I tillegg vil Cyanogen forsøke å få applikasjonsbutikkene til Amazon og Samsung til å godta den.

Store deler av Android er utgitt som åpen kildekode, noe som gjør det mulig for tredjeparter som Cyanogen å tilby egne utgaver av operativsystemet. Dette gjør det blant annet mulig for brukere av eldre eller enklere Android-enheter å få installert nyere versjoner av operativsystemet enn det leverandøren av enheten tilbyr selv. Cyangen og flere andre er dessuten ofte tidligere ute enn leverandøren av enheten med å tilby den aller nyeste versjonen av Android til de mest populære enhetene.

Nå blir det en smule vanskeligere igjen å installere CyanogenMod. Noen hevder at Google må ha fått panikk i dette tilfellet, men panikk er ikke noe man vanligvis får to uker etter at en situasjon har oppstått. Det er nok heller slik at selskapet etter noe betenkningstid har besluttet at forpliktelsene overfor medlemmene av Open Handset Alliance må veie tyngst, selv om beslutningen utvilsomt vil være upopulær blant mange av de mest ihuga Android-brukerne.

The Next Web har muligens funnet den klausulen som har blitt brukt i begrunnelsen, nemlig «Systemforstyrrelser». Den er oppgitt her og sier blant annet:

Apper som lastes ned fra Google Play (eller tilhørende komponenter eller avledede elementer) skal ikke gjøre endringer i brukerens enhet utenfor appen uten at brukeren er klar over det og har godkjent det.

Dette omfatter blant annet å erstatte eller gjøre om på rekkefølgen av standardpresentasjonen for apper, moduler eller andre innstillinger på enheten. Hvis en annonse gjør slike endringer med brukerens samtykke, må det stå klart for brukeren hvilken app som gjorde endringen. Brukeren må også kunne enkelt gjøre om på endringen, eller avinstallere appen fullstendig.

Inntil applikasjonen til Cyanogen også tilbyr en måte for brukeren å rulle tilbake igjen den originale Android-installasjonen, så vil CyanogenMod Installer krenke disse vilkår.

Onsdag smalt cryto-valutaen Bitcoin gjennom 1000-dollar på markedsplassen Mt. Gox, som regnes for å være hovedmarkedsplassen for det nettbaserte betalingsmiddelet. Dermed har valutaen gått 80-gangen på ett år, skriver Bloomberg News.

Mandag for en uke siden skrev digi.no at «Nettvaluta stiger til himmels». Da var kursen 615 dollar på sitt høyeste, men med kraftige variasjoner. Men trenden, selv med fluktuerende priser, har vært svært positiv.

Bakgrunnen for oppgangen er at flere og flere anser Bitcoin som en legal valuta. Blant annet har valutaen blitt gjenstand for en høring i senatet i USA, hvor det kom frem at amerikanske justismyndigheter ser på Bitcoin som et legitimt betalingsmiddel. At den notoriske markedsplassen Silkroad (hvor Bitcoin var eneste betalingsmiddel) ble stanset av amerikanske myndigheter, uten at det gikk ut over interessen for valutaen, sørget også for at flere våget seg til å veksle.

Men oppgangen til Bitcoin har også dratt med seg en rekke andre nettbaserte valutaer, skriver Business Insider. Mye tyder på at hele «sektoren» opplever et betydelig løft ettersom spekulanter kaster seg inn for å gjør en grei gevinst. Mens Bitcoin gjennom den siste uken har steget 80 prosent, har «konkurrenten» Litecoin hoppet 400 prosent.

Nettsiden CoinMarketCap.com mener det er i alle fall 30 andre nettbaserte valutaer som er i aktiv handel, og som sloss for å bli relevante for brukerne. Oversikten på denne siden viser tydelig at dersom Bitcoin stiger – så følger de andre etter.

Men enn så lenge er Bitcoin den største «spilleren» med en estimert markedsverdi på 11,7 milliarder dollar. Spørsmålet er om disse verdiene vil holde seg, eller om det kommer en kollaps i markedet.

DEBATT: Mange snakker om gjenbruk og deling av løsninger i offentlig sektor, og det virker å være unison enighet om at fellesløsninger og felleskomponenter er veien å gå. Samtidig sliter mange kommuner og etater fortsatt med leverandørbindinger, det som kalles «vendor lock-in», som i praksis er et hinder i utviklingen av gode løsninger. I høst kunne vi lese, på digi.no, om Oslo kommune som ble tvunget til å velge en spesifikk type mobile enheter(Operativsystem) og om Bergen kommune som fikk uberettiget lisenskrav på over 8 millioner kroner.

Disse utfordringene, med leverandørbindinger, som mange kommuner og etater står ovenfor kommer til å bli enda mer tydelig når vi nå ser utviklingen av felleskomponenter. En felleskomponent som brukes av «alle» offentlige virksomheter er på mange måter selve definisjonen på en vellykket felleskomponent. Hvis den samme felleskomponenten eies eller kontrolleres av én leverandør blir det en «komplett monopolsituasjon». Det er derfor helt avgjørende at vi tar en prinsippiell debatt om hvem som skal eie den teknologien som utvikles på det offentliges regning.

Flere av de offentlige virksomhetene, som kjører større programvareprosjekter, har kontroll og eierskap som sin viktigste begrunnelse for å velge programvare. Det er altså ikke bare pris og mulighet for deling av programvare som er det viktigste kriterium for å velge fri programvare. Når vi spør er ofte eierskap og kontroll over egen teknologi blant de viktigste grunnene. Ønsket om å være leverandøruavhengig peker seg ut som det aller viktigste. Dette blir bekreftet av internasjonale undersøkelser som viser at det å unngå leverandørbinding, sammen med bedre kvalitet på kildekoden, topper listen over kriterier for de som velger fri programvare.

Vi får stadig vekk servert nyheter om at kommuner og etater sliter med leverandørbindinger og manglende kontroll rundt egne IKT-løsninger. Vi i Friprogsenteret blir ofte kontaktet av kommuner og etater som opplever at leverandøren av et fagsystem, en webløsning eller en integrasjonsplattform, dikterer kundens valg. Dette er enten basert på sterke samarbeidsavtaler mellom leverandører eller ganske enkelt ved å hindre integrasjon opp mot andre systemer.

Når Oslo kommune tidligere i høst opplevde at fagsystemleverandøren Gerica kun støttet et operativsystem på sine mobile enheter, var dette selvsagt meget uheldig. I praksis er det slik at Oslo kommunes behov på INGEN måte styrer deres valg av produkt. Det er Gerica, som leverandør, som gjør valget og Oslo må bare føye seg. Dette er leverandørbinding tatt rett ut av den berømte «læreboka».

Når Gerica er partner av Microsoft blir det ekstra uheldig at det er nettopp Microsoft som står igjen som en av vinnerne gjennom at Oslo kommune blir enda mer bundet til deres produkter.

Nylig kunne vi lese historien om Bergen kommune, hvor de måtte gjennom en revisjonsgjennomgang med Deloitte og Microsoft som tok 9 måneder. Kravet fra leverandørene til Bergen kommune var på rundt 8 millioner kroner. Vi ser nå ut fra oppslag på Digi.no at det er snakk om en situasjon hvor Deloitte nærmest fyrer av påstander “i blinde” med krav om flere millioner kroner for senere å «justere» kravet til 0 kroner. En kommune eller etat som har litt mindre kontroll på sine lisenser enn Bergen, ville muligens ha latt seg presse og betalt beløpet som urettmessig er fremmet.

Vi spør oss hvor mange av de mindre kommunene, som har blitt offer for samme type urettmessige krav, som faktisk ikke har ressurser til å imøtegå denne typen påstander. Bare for Bergen er det snakk om et opprinnelig krav på 8 millioner kroner og da er det ikke urimelig å anta at det er snakk om mange titalls millioner kroner totalt for offentlig sektor. Når vi i Friprogsenteret ber om innsyn i denne typen saker blir nesten hele kontrakten sladdet, noe som gjør det umulig å vurdere hvor mange lignende saker som faktisk finnes.

Vi i Friprogsenteret har fått flere henvendelser i etterkant med spørsmål om hvordan Microsoft, Gerica og Deloitte kan gjøre dette mot sine kunder som Bergen og Oslo. Svaret er enkelt. Kunden er bundet til leverandørene og denne leverandørbindingen er det eneste som gjør det mulig. Hadde kommunen kunnet bytte leverandør ville denne typen absurde krav selvsagt fått umiddelbare konsekvenser. Når Oslo kommune i flere saker de siste årene har valgt å gå for fri programvare når de skal utvikle fagsystemer, er det da heller ikke så vanskelig å se begrunnelsen for akkurat det valget.

I begge disse eksemplene snakker vi altså om to av de aller største og mest kompetente kommunene i landet og allikevel så sliter de med at leverandørene setter premissene, noe som virker helt absurd i en tid hvor alle snakker om åpne standarder og mulighet for system til system integrasjon. For mindre kommuner med bare en eller to IKT-ansatte, som skal dekke hele organisasjonen, er det nærmest umulig å demme opp for systemer innenfor mange titalls fagområder.

Utfordringene når noen få store fagsystemer, og deres leverandører, sammen med Microsoft dominerer så voldsomt i et marked er at konsekvensene av leverandørbindingene blir store.

Vi i Friprogsenteret mener på ingen måte at all programvare må være fri programvare. Det er rom for både lukket og fri teknologi. Det viktige er at vi unngår at noen få aktører dominerer i et marked, samtidig som offentlige virksomheter ikke kan ta de valgene som er best ut fra deres behov.

IKT-næringen er en viktig partner for å utvikle gode løsnigner for offentlig sektor. Når vi nå reiser denne debatten handler det altså ikke om at offentlig sektor skal utvikle teknologien selv. Tvert i mot. Vi snakker om at det offentlige, gjennom eierskap og kontroll over egen teknologi, kan stimulere til en IKT-næring med enda større bredde.

Når vi i offentlig sektor snakker om betydningen gjenbruk og deling er det viktig at vi ikke bare kaster rundt oss med begrepet delingskultur, uten at vi samtidig tar inn over oss at god delingskultur er avhengig av at de som skal dele faktisk selv har kontroll og eierskap.

Post- og teletilsynet la i dag fram en rapport om den norske befolkningens bruke av elektroniske kommunikasjonstjenester. Blant områdene som dekkes, er brukes av meldingstjenester. Inntil for få år siden dreide dette seg nesten utelukkende om SMS og MMS, i tillegg til e-post. Men de siste to årene har også bruken av lynmeldingstjenester økt voldsomt.

I 2011 oppga 17 prosent at de brukte lynmeldingstjenester på mobilen. I år har andelen vokst til 39 prosent. Andelen som bruker slike tjenester daglig har derimot vokst mye mer, fra tre til 23 prosent, mens omtrent like mange som tidligere benytter dette ukentlig eller sjeldnere, henholdsvis 7 og 9 prosent.

Det er fortsatt flere som benytter lynmeldingstjenester på pc-en enn på mobilen, 57 prosent. Men andelen daglige brukere er på 26 prosent, noe som ikke er mye høyere enn på mobilen.

Den økte lynmeldingsbruken på mobil betyr likevel ikke at den daglige bruken av SMS har gått ned. Tvert imot har den økt fra 70 til 74 prosent fra 2011 til 2013. Bare 5 prosent bruker aldri SMS, mens 4 prosent bruker det sjeldnere enn en gang i uken. Det er på samme nivå som i 2011.

Men undersøkelsen sier derimot ikke noe om antallet meldinger som sendes. Det sies heller ikke noe om hvilke tjenester som benyttes mest, selv om iMessage, Skype og WhatsApp nevnes.

Derimot har analyseselskapet On Device Research nylig lagt fram en rapport som forteller noe om hvilke lynmeldingstjenester som er mest populære i utvalgte land. Dessverre er ingen europeiske land med i undersøkelsen. Det er derimot USA, Brasil, Sør-Afrika, Kina og Indonesia.

Undersøkelsen viser at det er ganske store forskjeller mellom disse landene i hvilke tjenester brukerne benytter. Ikke spesielt overraskende dominerer kinesiske tjenester i Kina. WeChat benyttes minst én gang i uken av 93 prosent av alle de spurte smartmobileierne (med Android- eller iOS-telefon) i Kina. Deretter følger Sina Weibo med 46 prosent, foran Skype med 6 prosent.

Facebook Messenger er den mest brukte tjenesten i USA. Den benyttes av 46 prosent, omtrent samme andel som den har i Brasil og Sør-Afrika. Både i Brasil, Indonesia og Sør-Afrika er det WhatsApp som er klart mest populær, foran både Facebook Messenger, BlackBerry-tjenesten BBM og Skype.

De fleste av smartmobilbrukerne har ikke bare én lynmeldingsklient installert på mobilen. I Indonesia har brukerne i gjennomsnitt 4,2 klienter installert, mens tallet i USA er 2,1. Årsaken til dette forklares med at kontaktene til brukerne er spredt på flere ulike nettverk.

On Device Research mener at WhatsApp nå er den mest benyttede lynmeldingstjenesten på mobiler globalt, og at den benyttes minst ukentlig av 44 prosent av alle med smartmobil. Dermed har WhatsApp passert Facebook Messenger som benyttes minst ukentlig av 35 prosent av smartmobilbrukerne. Noe av årsaken til dette skal være at ungdommen i mindre grad enn tidligere benytter Facebook daglig, men er i stedet på vei over i nye tjenester.

Et tegn på dette, som også nevnes i rapporten til On Device Research, er det nå deles flere bilder daglig med Snapchat enn med Facebook. Snapchat primære målgruppe er 23 år og yngre.

Via både Snapchat og WeChat, som også har mer enn 100 millioner brukere utenfor Kina, deles det nå omtrent 400 millioner bilder hver dag. Tallet for Facebook er 350 millioner, mens Instagram ligger på 55 millioner.