Danske Airtame utnytter to av tidens trender når med selskapets vesle HDMI-dongle, nemlig trådløse strømming av medieinnhold og «crowdfunding», altså å finansiere prosjektet ved å invitere alle og enhver som har penger og lyst til å bidra.

Airtame HDMI Dongle er en enkel enhet som man putter inn i tv-en eller skjermens HDMI-inngang. Enheten får strøm via USB. Slike har vi sett noen ganger, med varierende funksjonalitet og pris. Blant annet har Google fått mye positiv omtale av selskapets bare halvferdige Chromecast, som i alle fall i USA er selges til en svært hyggelig pris.

Men Airtame har mer funksjonalitet. Hovedfunksjonen til Airtame er å overføre hele skjermbildet fra en pc trådløst til en ekstern skjerm. Dette avhenger kun av at Airtames egen programvare er installert på maskinen. Denne tilbys til Windows, OS X og Linux (Ubuntu).

Med Airtame kan man også utvide skrivebordet, slik at én del vises på pc-ens egen skjerm, mens den andre delen vises for eksempel på en stor tv. Da kan man for eksempel se på film på tv-en, samtidig som at man leser om filmen i nettleseren på pc-skjermen.

Deling
Det er mulig å koble en pc til flere skjermer på en gang, slik at alle viser det samme bildet. Dette kan være praksis i en butikk, på en utstilling eller en jernbanestasjon, hvor man ønsker å vise den samme informasjonen til mange på en gang. Med Airtame kan det hele altså overføres trådløst, via WLAN, med opptil 1080p-oppløsning.

Airtame-programvaren gjør det også mulig for en bruker å dele sitt skjermbildet med andre pc-er som er koblet til det samme nettverket. Dette krevet dog at Airtame-programvaren er installert hos alle. Skjermbildet vises da i et eget vindu på de andre maskinene. Dermed kan for eksempel en foreleser slippe å bruke projektor, og publikum følge presentasjonen og notere på samme skjerm.

Et stykke nede på denne siden finnes en ikke helt objektiv sammenligning av Airtame, Google Chrome, Apple TV og Miracast.

Ulemper
Noen svakheter ved Airtame er det likevel. Den viktigste er at den ikke støtter nettbrett og smartmobiler. Men de fem unge danskene håper å kunne få på plass løsninger for Android og iOS innen neste sommer. Foreløpig støttes kun stereo med to kanaler, men det jobbes med å få på plass støtte for 5.1 sourroundlyd.

I motsetning til flere av konkurrentene, kan Airtame-enheten tilsynelatende ikke laste ned medieinnhold direkte fra kilden. I stedet må alt gjøres på pc-en før det overføres. Denne overføringen kan være sårbar for pakketap, noe som er lite heldig ved strømming av lyd og bilde. For å løse dette, støtter Airtame-programvaren ulike valg for kodingen. I forbindelse med spill kan man prioritere lav responstid og høy bildefrekvens. Under presentasjoner er bildekvaliteten viktigere enn høy bildefrekvens. Ved visning av video vil man kunne bruke økt bufferstørrelse, noe som glatter over ujevnheter i nettverkshastigheten. Ulempen er gjerne litt ventetid før avspillingen starter.

Airtame har utviklet sin egen protokoll, men både protokollen og programvaren vil tilbys helt åpent, slik at også andre aktører kan basere på løsningen.

– Vi ser muligheten av å komme med en konkurransedyktig produkt fordi for ikke er avhengige av å vedlikeholde et økosystem. Alle andre løsninger der ute utelukker konkurrenter, men skaper også et behov for en bestemt app eller oppgradering av maskinvare. Airtame viser ganske enkelt det som finnes på skjermen din, sier Jonas Gyalokay, administrerende direktør i Airtame, til Version2.

Pengeinnsamlingen foregår hos Indiegogo. Den startet opp for seks dager siden og skal holde på ut året. Målet er å samle inn 160 000 dollar, enten i form av donasjoner eller gjennom salg av Airtame-enheten. Allerede har summen kommet opp i over 100 000 dollar, så mulighetene for å nå målet bør være gode. De aller fleste har bidratt ved å bestille én eller flere enheter. Over tusen enheter har nå blitt forhåndsbestilt. De koster i utgangspunktet 89 dollar pluss eventuell frakt ut av Danmark. Det er ventet at enhetene vil bli levert i mai neste år.

Selskapet Airtame ble etablert i sommer, men gründerne skal ha jobbet med prosjektet siden 2011.

Post- og teletilsynet har i dag publisert en rapport kalt Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. En tilsvarende rapport ble gjennomført i 2011. Utviklingen har gjort det nødvendig å endre noe på spørsmålsstillingen i årets rapport.

Rapporten bygger på en spørreundersøkelse overfor norske forbrukere gjennomført i perioden 12. april til 14. juni i år. Det ble sendt ut 7000 spørreskjema. 1652 svar ble sendt inn. Undersøkelsen betraktes som representativ. Utvalget av respondenter er vektet med hensyn til kjønn, alder og geografisk region.

I sine kommentarer til undersøkelsen sier Post- og teletilsynet at det er en markant endring fra 2011 i hvordan folk bruker mobiltelefonen. Ringemønsteret er relativt likt. Det nye er en kraftig økning i bruk av nettbaserte tjenester, særlig e-post og sosiale medier.

Tilsynsdirektør Torstein Olsen peker på at mobilselskaper har reklamert kraftig i sommer og i høst for økt mobilbruk.

– Jeg vil derfor anta at bildet i realiteten er enda mer markant endret fra 2011, hvis undersøkelsen hadde vært gjort i dag, sier Olsen.

E-post på mobil
I 2011 svarte 69 prosent at de ikke brukte mobiltelefonen til e-post. I år er andelen ikke-brukere nesten halvert, til 37 prosent. 55 prosent bruker e-post på mobil minst én gang i uken. For to år siden var denne andelen 23 prosent.

50 prosent av norske menn er daglige brukere av e-post på mobil. Blant kvinnene er andelen 35 prosent.

Aldersgruppen med størst bruk av e-post på mobil er 26–35 år, med en andel på 84 prosent. I aldersgruppen 36–45 år er andelen 60 prosent. Med økende alder synker bruken. I gruppen 46–55 år er andelen allerede nede i 35 prosent. I den yngste aldersgruppen, 15–25 år, er andelen 47 prosent.

Mobilt bredbånd
39 prosent svarer at de ikke bruker mobilt bredbånd. De andre bruker mobilt bredbånd på selve smartmobilen (43 prosent av alle respondenter), på pc (25 prosent) eller på nettbrett (19 prosent).

Internett
Uavhengig av fast eller mobilt bredbånd, er det nå 53 prosent som bruker mobilen til daglig nettsurfing, mot 22 prosent for to år siden.

Blant menn er andelen daglige brukere 59 prosent, blant kvinner 48 prosent.

Andelen som ikke bruker mobiltelefon til surfing, er redusert til 29 prosent, mot 55 prosent for et år siden.

Andelen ikke-brukere er 78 prosent i aldersgruppen over 66 år. Allerede i aldersgruppen 56–65 år er den falt til 50 prosent. Blant 36–45-åringer er den 30 prosent, blant 26–35-åringer er den 8 prosent.

Sosiale medier på mobil
For to år siden brukte 15 prosent av befolkningen mobilen til daglig håndtering sosiale medier. Andelen er nå 42 prosent. Den vokser raskere enn andelen som håndterer sosiale medier på pc eller nettbrett: Her er var andelen 42 prosent i 2011 og 57 prosent i år.

Andelen som overhodet ikke bruker mobiltelefon til å håndtere sosiale medier, er falt fra 71 prosent til 41 prosent.

Det er marginalt flere kvinner enn menn som bruker sosiale medier, uavhengig av klient.

Skype og FaceTime
Skype og FaceTime (en tilsvarende applikasjon fra Apple) gjør det mulig for mobilbrukere å føre samtaler og videokonferanser gitt at telefonen har bredbånd, uavhengig av om bredbåndet er mobilt eller fast (trådløse lokalnett må betraktes som fast bredbånd).

Økende bruk av denne typen applikasjoner vil opplagt svekke mobiloperatørenes inntekter. Heldigvis for dem er bruken fortsatt forholdsvis begrenset.

Andelen daglige brukere av slike tjenester på mobiltelefon er 8 prosent, mot null for to år siden. Andelen ikke-brukere har falt fra 92 prosent til 67 prosent.

Denne typen applikasjoner er mer utbredt på pc og brett. Her har andelen daglige brukere økt fra 4 prosent til 16 prosent, mens andelen ikke-brukere er falt fra 68 prosent til 49 prosent.

Det er tydelig mange fortsatt har til gode å erfare gleden av å kunne føre tellerskrittfrie, timelange videosamtaler med kjære i Australia.

Ellers viser undersøkelsen blant annet følgende:

• 70 prosent av befolkningen bruker strømmetjenester for tv eller film over fast bredbånd
• 56 prosent strømmer tv og film til mobilen
• 97 prosent har Internett over fast bredbånd
• Aktive brukere av digitale tjenester på mobil bytter mobilabonnement hyppigere enn andre
• Familie/venne-tilbud fra operatørene motvirker trangen til å bytte abonnement
• Pris er det viktigste argumentet for å bytte mobilabonnement
• Et fåtall frykter dårligere dekning ved bytte av mobilabonnement.

HP avsluttet regnskapsåret sitt 31. oktober. Tallene for kvartalet og for hele året ble publisert i går kveld.

Fjerde kvartal viser 2,8 prosent lavere omsetning, 29,1 milliarder dollar, enn samme kvartal i fjor. I fjor ble fjerde kvartal gjort opp med et tap (nettoresultat før skatt) på 6,7 milliarder dollar. Nå leverer HP et overskudd på 1,8 milliarder dollar.

Ifølge Bloomberg er omsetning og resultat i overkant av hva analytikerne hadde ventet. Det førte til et lite hopp i HPs aksjekurs.

Fjorårets negative bunnlinje skyldes en goodwill-avskrivning på 8,8 milliarder dollar. Uten denne avskrivningen ville nettoresultatet før skatt havnet på 2,2 milliarder dollar. Forholdet mellom nettoresultat og omsetning er altså lavere enn i fjor.

HP bekrefter at driftsmarginen er svekket: De oppgir en «non-GAAP operating margin» (altså korrigert blant annet for Autonomy-avskrivningen) på 9,0 prosent for fjerde kvartal i år, mot 10,4 prosent for fjerde kvartal i fjor. Driftsmarginen for 4. kvartal er også dårligere enn gjennomsnittet for regnskapsåret 2011–2012, da den nådde 9,3 prosent. Driftsmarginen for hele året 2012–2013 er 8,5 prosent.

At marginene svekkes samtidig som omsetningen svekkes, tyder på at snuoperasjonen som toppsjef Meg Whitman har ledet i to år, står overfor betydelige utfordringer.

Whitman sier selv at snuoperasjonen er i rute.

Prognosen for resultat per aksje i inneværende kvartal og regnskapsår tar forbehold om amortisering av immaterielle verdier og utgifter til restrukturering.

Det innebærer at man kan vente seg overraskelser.

I regnskapsåret 2011–2012 skrev HP av goodwill og immaterielle verdier for 18 milliarder dollar. På toppen av dette kom 2,3 milliarder dollar i restrukturering. Regnskapsåret 2012–2013 ble gjort opp uten store goodwill-avskrivninger, men det var fortsatt 990 millioner dollar i restrukturering.

Balanseregnskapet viser at HP fører opp goodwill og immaterielle verdier for 34,3 milliarder dollar. Det er en anselig bit av selskapets børsverdi på 48,2 milliarder dollar.

HP er verdens nest største pc-leverandør. Regnskapet viser at pc-omsetningen er redusert med 1,7 prosent til 8,6 milliarder dollar fra oktoberkvartalet i fjor til oktoberkvartalet i år. Det innebærer at HP gjør det langt bedre enn markedet. Men driftsresultatet for pc-virksomheten er svekket med 16 prosent, til 259 millioner dollar.

Skriveromsetningen øker med 1 prosent, til 6,0 milliarder dollar. Driftsresultatet er bedret med 0,4 prosent, til 1,1 milliarder dollar. Omsetningen i denne avdelingen fordeles på tre felter: rekvisita, maskinvare til bedrift og maskinvare til forbruker. Rekvisita var HPs melkeku i mange år. Rekvisitaomsetningen er ned 4 prosent, til 3,9 milliarder dollar, altså nesten to tredeler av den samlede skriveromsetningen. Omsetningen av skriver til bedriftsmarkedet øker med 5 prosent, til forbrukermarkedet med 7 prosent.

Tallene for Enterprise Group viser en samlet omsetningsøkning på 2 prosent til 7,6 milliarder dollar. Av dette er 3,5 milliarder dollar industristandardservere, opp 10 prosent. 2,2 milliarder dollar er teknologitjenester, ned 6 prosent. Lagring er opp 1 prosent til 952 millioner dollar. Nettverksutstyr er opp 3 prosent til 656 millioner dollar. Virksomheten tynges fortsatt av Itanium-servere («business ciritical systems»), der omsetningen faller med 17 prosent til 334 millioner dollar.

Med andre ord: HP solgte skriverrekvisita for 3,68 milliarder dollar, x86-servere for 3,45 milliarder dollar.

Driftsresultatet til Enterprise Group er svekket med 10 prosent, til 1,1 milliarder dollar.

Avdelingen Enterprise Services – virksomheten som HP skaffet seg da de kjøpte EDS i 2008 for 14 milliarder dollar – fortsetter utforbakke i stor fart.

Her faller omsetningen med 9,3 prosent til 5,8 milliarder dollar. Driftsresultatet faller med 40 prosent til 255 millioner dollar.

Satsingen på programvare gir fortsatt mager resultat: Omsetningen er ned 9 prosent til 1,1 milliarder dollar. Avdelingen er tydeligvis bedre drevet enn tidligere: Driftsresultatet er opp 3 prosent til 328 millioner dollar.

Med under 20 prosent av omsetningen til Enterprise Services, leverer altså programvarevirksomheten et driftsresultat som er 30 prosent større.

– Det gjenstår mye for oss å gjøre, sier toppsjef Meg Whitman.

KOMMENTAR: Aldri har så mange viktige vært interessert i noe så lite viktig. Det var min første tanke da Stavanger-selskapet Green Mountain lanserte at de skal bygge ett datasenter-anlegg, som skal speile hovedanlegget utenfor Stavanger, på Rjukan.

Rjukan mobiliserte og kalte inn til pressekonferanse. De fikk med seg et oppsiktsvekkende lag politikere. Nesten HELE politisk ledelse ved Samferdselsdepartementet hadde tatt seg tid, med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i spissen. Fylkesordføreren i Telemark hadde også bidratt med panegyrisk hyllest i pressemeldingen. Ordfører i Tinn kommune, hvor Rjukan er «hovedstad» var også på plass på denne gledens dag sammen med NRK og en rekke lokale medier.

Det er veldig sjelden statsråder og topp-politikere tar seg tid til å kaste glans over noe som har med IT å gjøre. Dessverre. Hvorfor stilte de velvillig opp denne gangen?

I Rjukan tror de åpenbart at det 5.000 kvm store anlegget vil bli starten på en ny industrirevolusjon, på samme måte som Sam Eyde og Kristian Birkelands Norsk Hydro på 1900-tallet. Politikere over hele landet har fått datasenter-dilla på grunn av en våt, med akk så feilaktig, industrifantasi.

Et datasenter tar energi, som det er mer enn nok av på Rjukan (siden smelteovnene for lengst er demontert) og drifter servere og disker til lagring av data. For et «industri-hode» er det lett å se parallellen til industrien: Innsatsvarer inn – produkter ut. Produktet for datasentrene er data, som dyttes inn og ut via fiberkabler.

Tinn kommune har brukt mye ressurser på å få et datasenter til å etablere seg i Rjukan-dalen. Hva forventer de å få ut? Ordføreren svarte selv på det under pressekonferansen:

Ordføreren så for seg at dette ville tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser som igjen ville føre til oppgang i eiendomspriser, mer skatteinntekter, mer attraktive bomiljø, bedre skoler. Det er ikke måte på hvor mye velstand et anlegg med datamaskiner kan bringe med seg.

Men noe er riv ruskende galt med denne analysen. Et datasenter sysselsetter ikke spesielt mange mennesker. Faktisk er det snakk om 20 personer. Dette er høyteknologiske installasjoner som i stor grad blir fjernstyrt. Noe spisskompetanse må man ha – men mye av arbeidskraften går til vakthold.

Hadde den viktigste innsatsfaktoren vært høykompetent arbeidskraft ville de aldri i verden etablert seg i Rjukan. De er interessert i vannkraften og en industrikåt politisk administrasjon, som har lagt «alt til rette» for at de kan bygge anlegget billig og effektivt.

Misforstå meg rett: Det er riktig og viktig at norske kommuner legger til rette for industri generelt, og datasentre spesielt. Det er rart at datsentre ikke blir anerkjent som vanlig kraftkrevende industri. Dette kan bli en god og fin industri til flere utkantkommuner. MEN: det er ikke dette som vil sikre velstanden og få gamle industrisamfunn til å blomstre.

Verdiskapningen er flyttet fra maskinhallene til hodene.

I stedet for å bruke store summer på å tiltrekke seg datasentre burde Tinn kommune og andre med datasenter-dilla sett på kompetansen til innbyggerne de kan gjøre noe med: Barn og unge. Har innbyggerne skikkelig IT-infrastruktur? Har skolen skikkelig IT-utstyr? Kan vi hyre inn noen lærere som kan lære «kidsa våre å kode»?

Slike initiativ gir kanskje ikke muligheten for en ordfører å bli rost opp i skyene av en statsråd. Men det vil skape grunnlaget for at også Norge kan høste velstand i den digitale økonomien.

Datasenter er fint – men det er tross alt dataene inni disse byggene som er viktig.

Tiden framover, nå som alle oppfordres til å kryptere mest mulig på Internett, kan bli svært lukrativ for det lille, amerikanske selskapet TQP Development, som allerede har vist seg å være et vellykket patenttroll. Selskapets eneste virksomhet er nettopp å kreve inn penger for panter, først og fremst ett som dekker kombinasjonen av den kryptografiske protokollen SSL (Secure Sockets Layer) og den mye brukte flytchiffer-designen RC4. Patentet tilhørte opprinnelig Michael Jones, som søkte om det i 1992. Jones er i dag ansatt som konsulent for TQP. Eier av selskapet er patentadvokaten Erich Spangenberg, som eier en rekke slike selskaper.

Svært mange nettsteder benytter allerede dette oppsettet for å hindre innsyn i internettrafikken. TQP skal allerede ha innkrevd 45 millioner dollar fra i alt 139 selskaper, inkludert Amazon, Google, Apple, eBay, Expedia og Microsoft. Samtlige selskaper har blitt saksøkt, men svært sjeldent har sakene endt opp med en dom. Det er svært kostbar å føre rettssaker i USA, og beløpene som TQP vanligvis krever er betydelig lavere enn de typiske rettskostnadene. Spesielt mindre selskaper er derfor tilbøyelige til å gi etter for kravet, mens enkelte større selskaper har forhandlet seg fram til forlik.

Men den amerikanske nettbutikken Newegg bestemte seg for å bekjempe patenttrollet. Derfor har det i det siste foregått en rettssak i Marshall, Texas.

Ifølge Ars Technica, som har dekket saken svært bredt, har Newegg forsøkt å få avvist patentet ved å vise til tidligere kjente oppfinnelser («prior art»), men juryen endte i går opp med å finne nettbutikken skyldig på alle de fire punktene saken har dreid seg om. Juryen avgjorde også at erstatningen Newegg må betalte til TQP, skal være på 2,3 millioner dollar. Dette er likevel betydelig lavere enn kravet, som var på 5,1 millioner.

Newegg kommer dog til å anke saken.

Fra 29. november, førstkommende fredag, får advokatkontoret Simonsen Wogt Wiik igjen lov til å samle inn og loggføre IP-adresser for å jakte på fildelere som laster opp eller deler opphavsrettslig beskyttet materiale. Det rettslige grunnlaget for dette er en lovendring som ble banket gjennom av Stoltenberg-regjeringen.

Denne åpnet opp for at opphavsmenn kan samle inn og lagre IP-adresser uten å søke om konsesjon fra Datatilsynet. Nå holder det å varsle tilsynet om at man vil starte denne virksomheten.

Vi spurte Simonsen Vogt Wiik hvordan denne virksomheten faktisk foregår. Hvordan jakter de på piratene?

– Når det gjelder den praktiske behandlingen av IP-adresser, skjer dette ved at ansatte hos Simonsen Vogt Wiig gjør selvstendige søk og oppsøker steder der ulovlig aktivitet erfaringsmessig finner sted, skriver Rune Ljostad, advokat og partner i Simonsen Vogt Wiik, i en e-post til digi.no.

– Hensikten er å bygge opp et oppdatert faktagrunnlag for videre dialog med internettilbyderne om eventuelle tiltak mot ulovlig fildeling.

Ljostad forteller at ulovlig fildeling i Norge i all hovedsak er knyttet opp mot BitTorrent-nettsteder, samt noe FTP-tjenere. Disse søkes opp via en helt vanlig nettleser og søkemotor, og dels ved hjelp av indekser og søkemotorer som er tilgjengelig i programvaren som benyttes for å koble seg til selve fildelingsnettverket.

– Vi har satt opp en datamaskin med egen bredbåndslinje i våre lokaler. Våre ansatte som arbeider med dette, opptrer på samme måte som andre brukere i fildelingsnettverkene. De benytter vanlig nettleser og Torrent-klientprogramvare og logger seg eventuelt inn med et kallenavn de selv har valgt – som andre brukere, avslører Ljostad til digi.no.

Han forteller at deres ansatte er tilstede i nettverkene på samme måte som alle andre brukere, og dermed kan iaktta hva som foregår: Hva som blir sagt og delt, og av hvem.

– Det som skiller oss fra andre brukere, er formålet med tilstedeværelsen: Mens de øvrige brukerne i all hovedsak er til stede for å medvirke til eller selv begå straffbar opp- og nedlasting, er vi til stede for å ivareta de krenkede rettighetshavernes interesser, skriver advokaten.

– Konkret vil dette si opplysninger om når og hvor krenkelsen fant sted, hvem som begikk den, og hva krenkelsen gikk ut på. Vi vil derfor dokumentere dato og klokkeslett krenkelsen fant sted; hvilket fildelingsnettverk den fant sted i (navn, IP-adresse og eventuelt domenenavn); overtrederens kallenavn og IP-adresse, samt fillister som viser hvilke av rettighetshavernes titler som blir krenket (musikkspor, filmer og tv-serier med videre), forteller advokaten som også avslører at de kan foreta enkelte nedlastninger for å fastslå at Torrent-filene faktisk peker mot reelle musikkspor, filmer eller annet materiale som er rettighetsbelagt.

Det er altså en manuell infiltrering, og ikke en maskinell skanning av nettverkene, som er grunnlaget når piratjegerne reiser ut på sine digitale tokt.

SSD-er tilbyr rask, men ganske dyr lagringsplass. Harddisker er billig lagringsplass, men er langt fra like raske som SSD-er. I stasjonære pc-er, som stadig færre kjøper, kan man godt ha både en SSD og én eller flere harddisker. Men i de fleste bærbare pc-er må man velge, enten en relativt liten og kjapp SSD eller en mye større, men tregere harddisk.

Riktignok finnes det også hybride harddisker, som er vanlige harddisker utstyrt med et mellomlager basert på noen få gigabyte med flashminne. Hva som legges i dette raske mellomlageret, kontrolleres vanligvis av systemet.

Denne uken kom Western Digital med en nytt alternativ, nemlig en lagringsenhet som logisk sett opptrer som en separat SSD og en separat harddisk, men som begge oppbevares i samme fysiske enhet. Enheten – WD Black² dual drive – har standard 2,5 tommers formfaktor og 9,5 mm høyde, noe som betyr at den passer inn i så godt som alle vanlige bærbare pc-er.

Det man i praksis får da, er en SSD-basert partisjon på 120 gigabyte og en harddisk-basert partisjon på 1 terabyte. Operativsystemet må ligge på SSD-en, men ellers kan man fordele programvare og data på de to partisjonene som man måtte ønske.

Noe som kanskje vil bli oppfattet som en svakhet med enheten, er at tilgang til harddisk-delen krever bruk av egen programvare. Det vil si at det bare er SSD-delen som er tilgjengelig inntil operativsystemet og spesialprogramvaren er installert. Denne programvaren er dessuten bare tilgjengelig for Windows, riktignok fra Windows XP og opp.

Den doble lagringsenheten har i USA en veiledende pris på 299 dollar + mva. I Norge ser det foreløpig ut til at prisen blir omtrent 2 599 kroner, inkludert mva. Dette er lang mer enn det man ville måtte betale for SSD og harddisk med samme kapasitet og formfaktor, men Western Digital mener nok at kundene er villige til å betale en del ekstra for en slik kombinert løsning.

DEBATT: Sigvald Sveinbjørnsson skriver i en kommentar mandag 25. november om de store
IKT-kontraktene som forsvinner ut av landet. Han skriver at inderne ikke bare vinner på pris, de er også best på kvalitet. Nå bør varsellampene lyse rødt.

Det norske lønnsnivået er nå 70 prosent høyere enn snittet av våre handelspartnere. Vi ligger 40 prosent høyere enn Danmark og 54 prosent over Tyskland. Det har lenge vært opplagt at vi ikke klarer å konkurrere på pris, selv mot våre nærmeste naboer. Vi har i stedet tenkt at vi er best på kvalitet. Når vi ikke lenger konkurrerer like godt på kvalitet beviser det at tiden er overmoden for å gjøre noen radikale grep.

Abelia har nylig foretatt en medlemsundersøkelse. Den viser at sammen med virkemidler for innovasjon, er tilgang på kvalifisert og relevant arbeidskraft de viktigste temaene for IKT-bedriftene.

Sveinbjørnsson trekker frem konkrete eksempler i sin kommentar som gjør det enkelt å se de tøffe konsekvensene av hva manglene på å ha kvalifisert arbeidskraft kan medføre. Dette vil få enorm betydning– ikke bare for IKT-næringen i Norge – men også for hele grunnlaget for øvrig næringsliv i det norske samfunnet. Sterke og fremragende IKT-bedrifter er sammen med finansnæringen og kunnskapsintensive tjenestebedrifter helt nødvendige forutsetninger for utvikling av norsk næringsliv.

Da må politikerne åpne øynene. For dette er et meget sterkt signal om hvor viktig det er å bygge kunnskap inn i alt vi gjør – helt fra barnehage, via skole og høyere utdanning og inn i næringslivet.

Fremover vil læring skje overalt, hele tiden og gjennom hele livet. Rask flyt av nye ideer, langt raskere teknologiskift og et globalt arbeidsmarked gjør at evnen til å ta opp i seg ny IKT-kunnskap blir særlig viktig. I dag foregår 99 prosent av all forskning og innovasjon utenfor Norges grenser og norske bedrifter trenger verdens beste tentakler ut mot de globale forsknings- og kunnskapsmiljøene. På samme vis trenger vi også internasjonale selskaper lokalisert i Norge, enten de er indiske, finske eller kinesiske.

Skal norske IKT-bedrifter overleve i en stadig tøffere global konkurranse må de til enhver tid ha tilgang på den beste kompetansen. Vi må satse langt sterkere på læring i de 40 årene vi står i jobb. Vi har til nå satset nesten alle ressurser på de 17 årene vi tilbringer i utdanningssystemet. Medarbeidere med høy kompetanse som stadig videreutvikles er en forutsetning for å sikre at Norge henger med, hvis ikke sluttpakker skal bli normalen for 40-45 åringer.

Kompetanseutvikling i og mellom bedriftene er noe av kjernen i fremtidig verdiskaping, og vi blir skremt over at kompetanseinvesteringene i mange næringer er svært lave. Kanskje under-investerer mange virksomheter i frykt for kompetanselekkasje når IKT-ansatte bytter jobb. Fra et samfunns- og næringsperspektiv er det nettopp kompetanseflyt mellom bedrifter som skaper erfaringsoverføring, læring og innovasjon.

Det er i dette perspektivet at vi trenger en ny nasjonal og offensiv strategi rettet mot IKT-bedriftene. Det vil gi oss styrket innovasjons- og omstillingsevne og ny vekstkraft. I en slik strategi kreves det nytenkning i skole og utdanning og nye koblinger mellom næringsliv, forskning og skole. På den ene side trenger vi langt bedre virkemidler for å stimulere til FoU og innovasjon. Samtidig trenger vi helt nye virkemidler for å stimulere bedriftene til kompetanseinvesteringer. Abelia har tatt til orde for å innføre en ordning med KompetanseFUNN etter mønster av SkatteFUNN slik professor Torger Reve foreslår i prosjektet «Et Kunnskapsbasert Norge». En slik ordning vil være en ordning som treffer alle bedrifter.

Overordnet er dette er ikke kun problem for IKT-bedriftene alene. Størstedelen av nasjonalformuen i dette landet består av mennesker – av ideer, kunnskap, samarbeidsevne, friksjon, konkurranse og skaperkraft. Til sammen representerer dette over 80 prosent av vår nåværende og fremtidige arbeidsinnsats.

Abelia arbeider for at det skal være lønnsomt både for næringslivet og for enkeltindividet å videreutvikle og investere i kompetanse og for at skal være attraktivt for bedrifter å legge de mest kunnskapsintensive aktivitetene av verdiskapingen til Norge. Klarer vi denne utviklingen er vi ordentlig skodd for å ta imot «indarane når dei kjem.»

Mandag mistet IT-giganten Evry kontrakten med DNB om drift av nettbank, og nå har selskapet fått trøbbel med Telenor. En feil i selskapets løsning for konsernvalg fører til at Telenor må foreta valget på nytt til uken.

I begynnelsen av november skulle over 6.600 Telenor-ansatte stemme på sine kandidater til styrer og bedriftsforsamling i Telenor, men dataproblemene førte til at hele valget måtte kanselleres og foretas på nytt i neste uke, skriver Dagens Næringsliv.

Konserntillitsvalgt Per Gunnar Simonsen i El- og IT-forbundet i Telenor sier at feilene var så store at det ikke var mulig å få til et rettferdig valgresultat.

– Nå må vi nullstille og begynne på nytt igjen og mobilisere nok en gang. Folk har jo mer enn nok å gjøre på jobben, og nå må vi mase på dem igjen, sier han.

Evry, som Telenor eier i overkant av 30 prosent av, sier at selskapet har rettet feilene, men dropper likevel hele løsning for konsernvalg fordi det skal ha vært for få kunder som ville bruke løsningen. (©NTB)

Microsoft lanserte i går sitt siste stikk i en pågående, kontroversiell svertekampanje rettet mot Google.

Denne gang er det Chromebook som får unngjelde i en reklame basert på reality tv-programmet Pantelånerne i Las Vegas.

En kvinne blir «intervjuet» utenfor pantesjappa, der hun forteller at hun håper å få byttet inn en Google Chromebook, slik at hun får råd til å reise til Hollywood.

– Hva får deg til å tro at den er verdt så mye, sier pantelåner Rick Harrison før han bryter ut i sin karakteristiske fnising.

– Ingen ekte pc
Ifølge ham er maskinene basert på Googles operativsystem Chrome OS nemlig ingen «ekte bærbar pc». Den kjører jo verken Windows eller Office.

Fordi Chromebook-applikasjoner er webbaserte, så er disse maskinene i praksis en ubrukelig «murstein» når du ikke er tilkoblet internett, hevder Rick.

– Og i de tilfeller der du er påkoblet nett så overvåker Google surfevanene dine, slik at de kan selge annonser – det er sånn du blir «scroogled», slår tv-stjernen fast.

Dette er et negativt ladet ord, som Microsoft har kommet opp med for rakke ned på konkurrentens angivelig mindreverdige produkter.

Bred kampanje
Angrepet mot Chromebook er bare det siste i en lang rekke tilsvarende vinklede annonser, og del av Microsofts såkalte Scroogled-kampanje. Tidligere har de blant annet gjort narr av søkemotoren til Google, nettleseren deres Chrome og eposttjenesten Gmail.

Nylig lanserte Microsoft også en helt egen nettbutikk med t-skjorter, kopper og andre effekter med anti-Google-budskap i et forsøk på å latterliggjøre konkurrentens produkter.