DNB melder at de har besluttet å dele sin driftsavtale, som har vært på anbud, i to deler.

Skillet går mellom «stormaskin» og «ikke-stormaskin». Etter en lengre prosess, som digi.no har fulgt tett, har storbanken besluttet å gå i sluttforhandlinger med indiske HCL om leveranser av tjenester som ikke gjelder stormaskin, altså på ordinære IT-systemer som Unix, Windows og nettverk.

Verdien på denne er rundt 650 millioner kroner årlig.

– Vi har vurdert alle leverandørene nøye gjennom en lang og god prosess, og vi er veldig fornøyde med den løsningen vi har landet på. HCL Technologies er i verdensklasse når det gjelder denne typen kompetanse, og de kan vise til gode resultater for store internasjonale kunder innen bank- og finans. De nye driftsavtalene vil, når vi konkluderer begge avtalene, bygge opp under vårt arbeid med å fornye og rydde opp i de utfordringene DNB-konsernet har hatt på IT-siden, og vi føler oss trygge på at dette er det rette valget, sier konserndirektør for IT og Operations, Liv Fiksdahl, i en pressemelding fra storbanken.

DNB har tidligere varslet at de vil flytte inn i sitt eget datasenter, og at de dermed flytter fra Evry sine datasentre.

Samtidig som DNB melder at de har gitt en viktig del av driftsavtalen til indiske HCL melder Evry at storbanken forlenger rammeavtalen de har. Rammeavtalen for IT-tjenester går ut 31. mars 2014, men blir nå forlenget til 31.12. 2016. I pressemeldingen skriver Evry at denne forlengelsen har en anslått verdi på 2 milliarder kroner.

I pressemeldingen skriver Evry at de er en av aktørene som er i forhandlinger om drift av stormaskin-miljøet til DNB. Og uansett om hva DNB velger vil forretningsvolumet på stormaskin være tilnærmet uendret for Evry.

– Dette er uavhengig av utfallet av de pågående forhandlingene. Øvrige infrastrukturtjenester som i dag leveres av EVRY vil bli gradvis nedtrappet, og vil sannsynligvis konverteres i en periode på 12 – 18 måneder etter 01.04. 2014, skriver Evry i pressmeldingen.

Evry presiserer også at rammeavtalen som nå forlenges dekker betydelige leveranser innen applikasjonsløsninger, informasjonstjenester og kort-tjenester. Dette er IT-tjenester som ikke har vært med i anbudsprosessen og den norske IT-giganten melder at DNB vil forbli en av deres største kunder i årene som kommer.

Her kan du lese mer om konsekvensene dette har for Evry.

DEBATT: Da jeg leste Martin Bekkelund sitt innlegg i digi.no om planlegging i store prosjekter tenkte jeg; endelig er det noen som tar opp det store “skal vi virkelig planlegge oss ihjel”-spørsmålet.

Martin argumenterer mot for tidlig spesifisering av løsning og argumenterer for å fjerne sprinter, dette er jeg helt enig i. Å fjerne sprintene er en veldig god start på å få en smidigere prosess, men behovet for å planlegge på et litt overordnet nivå kommer alltid til å finnes der. Hvordan gjør man det uten å låse løsningen, men kunne eksperimentere for finne nye gode og kanskje til og med innovative løsninger?

Svaret er at vi må planlegge hvilket behov vi skal løse, ikke hvilken løsning vi skal produksjonsette.

For eksempel: hvis du planlegger å utvikle en transaksjonsliste i en nettbank om to måneder, så blir nok løsningen ganske annerledes enn om du planlegger å løse brukerens ønske om å få oversikt i sin økonomi. I det første caset kan du regne med at du får en liste med pluss- og minustall, men åpner du opp og begynner å jobbe med det virkelige behovet kan du ende opp med en helt annen løsning, en ny type visning/funksjonalitet for brukerens pengebruk (der kanskje en transaksjonsliste kun er en del av løsningen).

Planlegging etter en prioritert liste med behov gjør at du vet at du alltid løser det viktigste først og det gjør deg endringsdyktig. Du kan blant annet ta inn ny kunnskap fra det du har laget fra før, endringer i markedet (ny konkurrent osv.) og hvordan det skal henge sammen med resten av produktet du lager/vedlikeholder.

Det prioriterte behovet må konseptualiseres. Her er det viktig at designere, domeneeksperter og utviklere jobber sammen for å finne den optimale løsningen, både brukermessig og teknisk. Man kan også identifisere avhengigheter og risiko i denne fasen.

Når man har tygget på konseptet en stund og detaljert det litt mer, kan man vurdere å ta det inn, helt eller delvis, på tavla til utviklerne. Og nå er det plutselig lov å snakke løsning, fordi vi vet at det er riktig funksjonalitet og at det faktisk skal utvikles!

Man planlegger altså på to nivåer; på overordnet nivå planlegger vi hvilke behov vi skal løse og i det daglige planlegger vi hvilken funksjonalitet vi skal utvikle den nærmeste tiden, altså løsning.

Det er viktig å presisere at alt man prioriterer inn til utvikling er direkte eller indirekte knyttet til et brukerbehov. Også det å jobbe med teknisk gjeld kan for eksempel være knyttet til systemets responstid, som påvirker sluttbrukerens opplevelse av systemet. Det kan også være opprydding i kode eller prodsetting-prosesser, som gjør at man kan lansere funksjonalitet raskere. Noe som igjen kommer sluttbrukeren til gode.

Jeg oppfordrer små og store prosjekter å starte med å finne ut hvilke behov det er man skal løse og hvilke av dem som er viktigst, istedenfor å låse løsningen og produksjonsplanen for lang tid fremover. Flinke fagfolk som jobber sammen over tid er det som gir den beste løsningen!

IT-nyhetstjenesten AllThingsDigital har fått tak i et internt rundskriv i Yahoo.

Rundskrivet bærer tittelen «Windows 95 på tråden, de vil ha tilbake e-postapplikasjonen sin». Det er rettet til alle ansatte, og underskrevet av to toppledere, senior visepresident Jeff Bonforte med ansvar for kommunikasjonsprodukter, og IT-sjef (CIO) Randy Roumillat.

Innledningsvis heter det:

– Tidligere i år ba vi dere bytte jobb-e-posten deres til Yahoo Mail. 25 prosent av dere fulgte opp (takk). Men… det er tydelig at vi har mislykkes i vårt mål om å bevege våre medarbeidere over til Yahoo Mail.

Poenget med rundskrivet er med andre ord å overtale det overveldende flertallet av Yahoo-ansatte – 75 prosent – som fortsatt foretrekker Outlook, til å gå over til Yahoo Mail.

Yahoo Mail fikk en omfattende oppgradering 8. oktober.

Seks dager etter oppgraderingen oppsummerte ZDnet reaksjonene slik: Anger explodes at Yahoo Mail redesign disaster: Key functions removed or broken.

Tilbakemeldingene fra brukerne var at endringene var uhensiktsmessige. Den nye utgaven var dessuten full av lus. Brukerne vil ha tilbake funksjoner fra forrige utgave, blant annet egne faner for kontakter og kalender.

Ifølge AllThingsDigital har ikke stormen lagt seg. Yahoo, spesialist på kommunikasjonsprodukter, greier ikke å kommunisere med 275 millioner brukere av Yahoo Mail, deres viktigste kommunikasjonsprodukt.

Rundskrivet bekrefter at endringene heller ikke vekker begeistring blant Yahoos egne ansatte. Tre av fire foretrekker Outlook fra erkekonkurrenten Microsoft, trass i oppfordringer fra ledelsen om å bytte.

Hvordan skal Yahoo kunne markedsføre bedriftsutgaven av Yahoo Mail når deres egne ansatte skyr produktet?

Teksten i rundskrivet følger opp tittelens plumpe spill på primitiv Microsoft-hat. Formuleringene er uforståelige og følgelig også uoversettelige. Outlook beskrives som «an anachronism of the now defunct 90s PC era, a pre-web program written at a time when NT Server terrorized the data center landscape with the confidence of a T-Rex born to yuppie dinosaur parents…».

Hvordan kan IT-sjef Roumillat være bekjent av å la sine ansatte bruke et slikt misfoster av et e-postprogram?

Midt i rundskrivets hyllest til nye Yahoo Mail er det avslørende innrømmelser: Bedriftsutgaven av Yahoo Mail støtter verken iOS eller Android, og kalenderfunksjonen mangler samhandlingsfunksjoner, slik at det er brukssituasjoner der man likevel må ty til Outlook. Det er med andre ord fullt ut forståelig at man foretrekker å holde på Outlook en stund til.

Mot slutten av rundskrivet antyder de to topplederne muligheten for represalier mot ansatte som ikke føyer seg: «I pitty [sic] the fool who resists».

Det tegner ikke bra for Yahoo: Det er kjent fra tidligere at toppsjef Marissa Mayer har kommet på kant med sine ansatte på grunn av sine forsøk på å begrense tilgangen til hjemmekontor. Aksjekursen stiger vesentlig som følge av verdistigningen på Yahoos investeringer i Kina. Omsetning og overskudd utvikler seg negativt, trass i oppkjøp, nye produkter og oppgraderte produkter. Yahoo kan være i ferd med å skyte seg selv i foten.

Her er rundskrivet, gjengitt i sin helhet (med AllThings Digitals påpekninger av skrivefeil i []):

I forrige uke meldte Korea Herald at en leder i brikkedesign-selskapet ARM, Antonio Viana, skal ha anslått at 128-bits prosessorer trolig ville komme på markedet om en to års tid. Uttalelsen skal ha kommet under et ARM-arrangement i Seoul i forrige uke. Artikkelen hvor dette er gjengitt, handler riktignok primært om Samsungs kommende 64-bits mobilbrikke, som skal være basert på ARM-teknologi. Artikkelen ble senere sitert av mange andre nyhetstjenester.

128 bits prosessorer høres voldsomt ut, ikke minst fordi 64-bits prosessorer først nylig har blitt tilgjengelige i mobilmarkedet. Den viktigste konsekvensen av å øke fra 32 til 64 bits, og deretter til enda høyere tall, er mengden av minne som kan adresseres direkte. Med 64 bits databehandling kan 16 exbibyte med data adresseres direkte. Da snakker vi om milliarder av gigabyte, noe som nok er tilstrekkelig for smartmobiler (og alle datasystemer) i overskuelig framtid.

Derfor kommer det ikke som noen overraskelse av ARM nå avviser det hele.

– 64-bits prosessorer er i stand til å dekke behovet til databehandlingsindustrien i dag og i mange år framover. Det er absolutt ingen planer om 128 bits ARM-baserte brikker fordi det rett og slett ikke er behov for dem. Ryktene om det motsatte er ganske enkelt uriktige, skriver Ian Drew i ARM, i et blogginnlegg.

Drew avviser også at Viana i det hele tatt skal ha snakket om spesifikke partneres framtidige brikkeplaner eller utvikling av 128 bits produkter. Dermed skal heller ikke sitatene Korea Herald gjengir om Samsungs brikkeplaner være korrekte. Det er likevel bekreftet at Samsung skal lage 64-bits, ARM-baserte systembrikker i nær framtid. Men det er ukjent om disse vil komme i den neste topputgaven i Galaxy-familien, slik blant annet Korea Herald skriver.

Endret tittel: Vi skrev at dette berørte 300 Evry-ansatte i vår første tittel. Det korrekte er årsverk. Dette er nå rettet.

Evry meldte mandag morgen at de har tapt en kontakt om leveranse av IT-drift av «ikke-stormaskiner» til DNB, men samtidig at de kjemper videre om driftsavtalen for stormaskiner.

Samtidig har de forlenget sin rammeavtale om stormaskindrift og en del andre tjenester til ut 2016.

Dette vil få konsekvenser for regnskapet og de ansatte i Norges største IT-selskap, som måtte se seg slått at den indiske IT-konsulenten HCL.

– Evry vil umiddelbart påbegynne tilpasninger til ny avtalestruktur som gjør at kostnadsnivået vil reduseres, skriver selskapet i en pressemelding. Evry anslår at engangskostnadene knyttet til nødvendig omstilling vil være i størrelsesorden 100 millioner kroner, som hovedsakelig får effekt fra andre halvår i 2014 og 2015.

– Om lag 300 årsverk i Every vil bli berørt av ny avtalestruktur. Basert på erfaring fra tidligere omstillingsprosesser, legger Evry til grunn at en betydelig andel av bemanningsreduksjonen vil skje gjennom naturlig avgang og intern mobilitet, skriver selskapet i meldingen.

Evry forventer ikke negative resultateffekter fra den nye avtalestrukturen i 2014 og 2015, men den vil bli 50 millioner kroner lavere i 2016 enn i år som en følge av endringene.

– Leveranser som ikke videreføres blir påvirket fra 1. kvartal 2015 gjennom en gradvis nedtrapping slik at årsomsetningen i 2015 forventes å bli 200 millioner kroner lavere enn i 2014. Tilsvarende antas omsetningen i 2016 å være 400 millioner kroner lavere enn i 2015, skriver Evry videre.

I løpet av årsskiftet vil Evry få beskjed om de fortsatt vil levere driftstjenester til DNBs stormaskiner, eller om de også vil tape dette området for storbanken.

Dell Norge har lett etter ny administrerende direktør etter at Michael Jacobs forlot dem for toppjobben i Microsoft Norge.

I en mellomperiode har finske Sam Forsbom vært fungerende norgessjef, etter tidligere å ha hatt samme stilling i Dell Finland og Dell Sverige.

Nå er imidlertid jakten på Jacobs’ etterfølger et avsluttet kapittel. I en pressemelding mandag kunngjør Dell Norge at Solveig Ellila Kristiansen er utpekt til ny norgessjef.

Ringrev
Hun har de siste tre årene hatt tilsvarende stilling i CA Technologies. Det oppgis at Kristiansen før dette har mer enn 25 års fartstid fra norsk IT-bransje.

Blant annet jobbet hun syv år i Sun Microsystems, der hun også var norgessjef. Det er med andre ord en svært erfaren IT-leder Dell nå har sikret seg.

Kristiansen begynner i Dell rett før selskapet kan ta juleferie, nærmere bestemt den 16. desember. I sin nye stilling vil hun lede et team på rundt 140 ansatte, samt ha selskapets øverste ansvar for strategi og salg.

– Det blir veldig spennende å lede en så fremoverlent teknologileverandør i Norge. Dell står foran en spennende tid fordi vi leverer hele bredden, fra datarommet til pc-en eller nettbrettet på pulten. Markedsinnsikt og helhetlige løsninger skal sikre at våre kunder blir enda mer fornøyde, og at vi er landets mest interessante IT-arbeidsplass, sier Kristiansen i pressemeldingen.

Dells påtroppende norgessjef sies å ha et brennende engasjement for teknologiutvikling, innovasjon og ledelse, og sitter også i styret for Innovation Forum.

Google meldte i forrige uke om at selskapet en uke tidligere hadde fjernet mer enn 20 sårbarheter som var blitt rapportert inn via selskapets dusørprogram. Blant disse sårbarhetene var en alvorlig sårbarhet i systemet for resetting av brukerpassord som har blitt funnet av IT-sikkerhetsspesialisten Oren Hafif.

Vi skal ikke gå inn på alle detaljene – de kan leses her, men sårbarheten gjorde det mulig å få tilgang til Google-/Gmail-kontoer ved hjelp av ganske troverdig phishing. Ikke minst det at det hele har kunnet gjøres med bare google.com-adresser, bidro til troverdigheten. Det er dog ikke kjent at slike angrep faktisk har blitt gjort.

Sårbarheten åpnet for angrep som kombinerer «cross-site scripting» (XSS) med «cross-site request forgery» (CSRF). Begge deler handler om å utnytte brukerens tillit til kjente systemer.

I konseptbeviset blir brukeren tilsendt en e-post hvor vedkommende bes bekrefte eierskapet til en Gmail-konto ved å klikke på en lenke som er oppgitt i e-posten. Lenken vil gå via angriperens nettsted, men det kan for eksempel ligge på Google Sites. Derfra omdirigeres nettleseren til Googles faktiske side for bekreftelse av kontoeierskap, men URL-en inneholder skriptkode som gjør det mulig for angriperen å fange opp det nye passordet brukeren etter hvert skriver inn.

I konseptbeviset omtales ikke Googles to-trinns verifisering, hvor brukeren vanligvis også må taste inn en engangskode hentet fra en mobilapplikasjon eller SMS, i tillegg til passordet. Brukere som har aktivert dette, vil i mindre grad være utsatt ved passordlekkasjer, både av den nevnte typen og av den typen som berører millioner av Adobe-brukere.

Ifølge Hafif ble sårbarheten fjernet ti dager etter at han varslet Google.

Den tyske programvaregiganten SAP må i retten for å svare for et av de verste prosjekthavariene i selskapets historie.

Saksøkeren er den amerikanske delstaten California, som i februar valgte å terminere kontrakten etter store vansker med å innføre nytt SAP-basert lønnsystem for 240.000 ansatte i 160 ulike offentlige etater.

Kjempesprekk
Da var det svidd av minst 254 millioner dollar på det skakkjørte «21st Century»-prosjektet. Prosjektet var allerede svært forsinket da SAP kom inn i 2010, etter at forrige leverandør BearingPoint fikk sparken.

Innføringen ble stanset da en pilot avslørte at lønnsutbetalinger gikk til uriktige personer og med feil beløp. Sykepenger ble avbrutt på uforklarlig vis. Også barnebidrag gikk til feil mottakere.

I søksmålet mot SAP som ble levert før helgen krever delstatsrevisor John Chiang tilbakebetalt store deler av utgiftene.

Chiangs etat har en spesiell oppgave med å avdekke offentlig sløseri, svindel og misbruk av skattebetalernes midler i California. Ifølge egne nettsider har de bare siden 2007 avdekket mer enn 6 milliarder dollar i svinn.

Samme etat har vært ansvarlig for innføringen av nytt lønnsystem, en modernisering som altså endte i fullstendig katastrofe.

– Delstaten krever minst 150 millioner dollar tilbakebetalt fra SAP, opplyser en talsmann for delstatsrevisoren til LA Times.

Skylder på hverandre
Partene er svært uenige om hva som gikk galt. Delstaten kan takke seg selv, det er de og ikke SAP som er ansvarlig for prosjekthavariet, sier SAP-talsmann Andy Kendzie til avisen.

Han mener det verken er programvaren eller integrasjonsarbeidet de har utført som er ansvarlig for problemene.

– Det var mange problemer og en rekke problemstillinger som peker mot revisjonsetatens kontor. SAP er ikke den skyldige, sier talsmannen.

Kendzie peker på en rapport til senatet i august, som slår fast at kunden hadde et delansvar ved ikke å ha følgt godt nok med i hva som skjedde. Ifølge rapporten skal prosjektet ha vært preget av stort gjennomtrekk av nøkkelpersoner og urealistiske forventninger.

Strømmetjenestene Netflix og HBO Nordic, som begge har sine modertjenester i USA, ble tilgjengelige i Norden i fjor høst. Begge fikk innledningsvis en hel del kritikk, men kritikken var veldig forskjellig.

Da Netflix kom, var tjenesten preget av et litt dårlig utvalg bestående av stort sett eldre filmer. Men kritikken har stilnet etter hvert som innholdet har blitt betydelig forbedret.

Kritikken mot HBO Nordic har overhodet ikke vært rettet mot innholdet, som har vært bra fra første stund og betydelig utvidet siden da. Derimot har tjenesten fått kritikk for både abonnementsordningen, for de tekniske løsningene og utvalget av enheter disse støtter, for diverse løftebrudd, samt for uttalelser fra toppledelsen som har blitt oppfattet som svært arrogante.

De meste av problemene, inkludert bindingstiden på HBO Nordic, har blitt løst. Men det har vært tydelig at de potensielle kundene lettere har kunnet svelge litt innledningsvis dårlig utvalg, enn problemene HBO Nordic har hatt å stri med – de aller fleste selvforskyldte.

Brukertall
Dette viser seg av tall digi.no har fått fra TNS Gallup. I InterBuss-rapporten for 3. kvartal 2013 oppga 19 prosent av de spurte at de har tilgang til Netflix. Men bare to prosent oppga at de har tilgang til HBO.

Ifølge TNS Gallup reflekterer tallene i undersøkelsen det som oppgis å være internettbefolkningen i Norge, riktignok fra 15 år og eldre. Det er estimert at én prosent av internettbefolkningen utgjør omtrent 36 900 personer. Det vil si at 701 100 personer i Norge har tilgang til Netflix, mens bare 73 800 har tilgang til HBO.

Men i undersøkelsen har deltakerne også blitt spurt de bruker tjenestene daglig. Her scorer HBO langt høyere. Én prosent, det vil si halvparten av alle som har tilgang til HBO, oppgir at de bruker tjenesten daglig. Dette er nesten dobbelt så høy andel daglige brukere som det Netflix har, ifølge rapporten. 5 prosent av de spurte, altså drøyt 26 prosent av dem med Netflix-tilgang, oppga av de ser på tjenesten daglig.

Det er ikke klart hvorfor det er slik, men det kan bety at de som fortsatt har vært tålmodige med HBO Nordic og latt selskapet få lære seg hvordan ting faktisk skal gjøres, nå begynner å bli tilfredse med tjenesten. Men det kan også bety at det er enklere å sette seg ned med en enkelt episode av en tv-serie enn med en spillefilm. Riktignok har også Netflix flere gode tv-serier og HBO én og annen brukbar film, men det er ikke dette som dominerer innholdet.

Ser man på antallet personer som liker henholdsvis Facebook-sidene til henholdsvis HBO Nordic (116 976) og Netflix (31 644), bør HBO Nordic ha mulighet til å vokse i tiden framover. For nylig kunngjorde selskapet at det dropper bindingstiden og tilbyr tjenesten til 79 kroner per måned, det samme som Netflix koster.

Netflix har nok fortsatt flere og bedre avspillingsklienter. Blant de potensielle HBO-kundene virker det som om en klient til Apple TV er det som savnes mest. I forrige uke ble det kjent at amerikanske HBO Go har fått støtte for Googles Chromecast, men dette betyr trolig minimalt for hva den nordiske tjenesten vil tilby.

Sverige
Også i Sverige blir det gjort undersøkelser om rekkevidden til disse og andre strømmetjenester. Det er mulig konkurransen er hardere i Sverige enn i Norge, for de nyeste tallene fra MMS (Mediamätning i Skandinavien) viser at antallet personer i Sverige med tilgang til Netflix bare er 23 prosent høyere enn i Norge, til tross for nærmere dobbelt så mange innbyggere og et større utvalg i internettbefolkningen (9 til 99 år). 35 prosent av disse ser på Netflix daglig.

For HBO kan de svenske tallene umulig være særlig hyggelige. Det er beregnet at bare 68 000 svensker har tilgang til HBO Nordic. Og bare 25 prosent benytter tjenesten daglig.

I september meldte svenske Resymé at en eierandel på 80 prosent i HBO Nordic Holding, som eier HBO Nordic, var blitt solgt av Parsifal Nordic Holding til Home Box Office Nordic Investments.

Apple bekreftet søndag at de har kjøpt opp israelske PrimeSense. Kjøpesummen er ifølge kilder på rundt 360 millioner dollar (om lag 2,19 milliarder kroner), skriver teknologinettstedet AllthingsD.

Det gjør slutt på mange måneders rykter. PrimeSense er kjent for å ha utviklet dybdesensorene som sitter i Microsoft Kinect.

Oppkjøpet blir bekreftet av Apples talskvinne Kristin Huguet som gir standardkommentaren Apple har brukt i slike sammenhenger i mange år nå:

«Apple kjøper mindre teknologiselskaper fra tid til annen, og vi pleier ikke å kommentere våre hensikter eller planer.»

Det er lett å se for seg hvordan PrimeSense-teknologien nå kan finne vei til flere av Apples produkter, både nåværende og ennå-ikke bekreftet utstyr som deres angivelige planer om tv-apparat eller smartur.

Fra før er det kjent at PrimeSense har utviklet en ny sensor kalt Capri, der de har krympet løsningen. som ellers skal være basert på de samme prinsippene som den bevegelsesstyrte Kinect-enheten som finnes til Windows og spillkonsollen Xbox.