Intel utviklet den første 16 bit-prosessoren på 1970-tallet og oppfant x86-arkitekturen. I snart et halvt århundre har de vært den ledende prosessorleverandøren til pc-er og servere.

«Moores lov» som i hele denne tiden korrekt har beskrevet hvordan brikkenes ytelse øker eksponensielt, med en dobling omtrent hvert andre år, ble også fremsatt av selskapets medgründer Gordon Moore i 1965.

Det som ikke er en naturlov, men snarere er utvikling drevet fram av intens forskning, gjør det mulig å produsere stadig mindre, billigere og mer effektive prosessorer.

Mistet grepet
Etter å ha ledet an i mange tiår har Intel imidlertid blitt parkert av konkurrentene innen det hurtig voksende segmentet med nettbrett og smartmobiler.

– Det betaler vi prisen for nå, sa styreleder Andy Bryant på Intels årlige aksjonærkonferanse torsdag.

– Personlig er jeg flau over hvordan vi har rotet oss bort, sa Intels styreleder med henvisning til hvordan de lot rivalene skaffe seg et sterkt fotfeste.

Han viser da til den konkurrerende ARM-arkitekturen som har blitt en de facto standard innen prosessorer til mobile enheter.

Bryant skal ærlig ha erkjent at de bommet fullstendig i sine tidlige betraktninger om hvor populær iPad og andre nettbrett kom til å bli.

Uttalelsene er gjengitt i en rekke amerikanske medier, deriblant AllthingsD, The Oregonian og ZDnet.

Intels toppsjef Brian Krzanich uttrykte samtidig en forsiktig optimisme om fremtiden. Ifølge kildene spår han at pc-salget fortsetter å falle, men i langt mindre grad enn tidligere.

Staker ut ny kurs
Foruten en forsterket satsing på prosessorer til nettbrett, der Intel har som mål å firedoble leveransene sine til 40 millioner enheter neste år, så sikter brikkeselskapet nå mot et for dem helt nytt forretningsområde: De åpner fabrikkene sine for oppdragsbasert fremstilling av konkurrerende brikker.

Nyheten, som egentlig sprakk før månedsskiftet, ble tatt opp også under gårsdagens konferanse. Investorene må ha likt hva de ble fortalt. Etterpå steg Intels aksjekurs med 2,73 prosent.

Microsoft skal i løpet av første kvartal i 2014 begynne å tilby Office 365-kunder muligheten til å sende e-post hvor selve meldingen er ende-til-ende-kryptert, altså at det bare er mottakeren som vil kunne lese den. Tjenesten vil bli tilbudt gratis til Office 365 Enterprise E3- og E4-kunder, samt som en gratis ekstrafunksjon i Windows Azure Rights Management. Office 365 Message Encryption skal også tilbys andre Office 365-kunder, men da mot månedlig betaling.

Office 365 Message Encryption avhenger ikke at også mottakeren må benytte Office 365, men mottakerne må ha en Microsoft-konto eller en Office 365 ID for å kunne gjennomføre autentiseringen.

Den krypterte e-postmeldingen kan sendes til enhver e-postkonto, men den kan i realiteten ikke mottas av alle kontoer. I stedet for at den krypterte meldingen sendes direkte til brukeren, sendes det en e-post med en HTML-fil som vedlegg.

Klikker man på vedlegget, åpnes dette i en ny fane i brukerens nettleser. Der får man instruksjoner om hvordan får til å få vist den krypterte meldingen. Foreløpig har ikke Microsoft gått ut med akkurat disse detaljene, men det opplyses at den avkrypterte meldingen skal vises i nettleseren i et grensesnitt basert på Outlook Web App. I dette grensesnittet kan brukeren også svare på eller videresende meldingen. Også disse meldingene blir sendt som krypterte meldinger.

Det skal være mulig for bedrifter å utstyre all e-post som sendes fra krypteringsportalen med blant annet felles logoer og tekst.

Regjeringen spytter inn 250 millioner kroner. Private investorer bidrar også med 250 millioner kroner.

Pengene sprøytes inn i et gigantisk såkornfond på en halv milliard kroner – rettet mot norsk IT-bransje.

Midlene var varslet i revidert nasjonalbudsjett, men det var først i går ettermiddag det ble klart hvilke to bransjer Innovasjon Norge og næringsdepartementet har blinket ut (det andre fondet er rettet mot olje & gass-næringen og plasseres i Trondheim).

Det private kapitalfondet Alliance Venture Spring i Oslo har fått i oppgave å forvalte pengesekken som skal fostre nye IT-suksesser.

– Vi visste at dette skulle gires mot en eller annen næring, og er superglade for at det ble IKT og Oslo. Dette er noe vi har jobbet for lenge, jubler IKT-Norge-direktør Fredrik Syversen i intervju med digi.no.

Selv om fondet er plassert i Oslo så er det landsdekkende. Det er med andre ord ingen hindringer for at småbedrifter kan få glede av investeringsmidlene hvis de holder til i andre deler av landet.

Ifølge Syversen er satsingen helt unik. Verken Oslo eller IT-næringen har vært noe merkbart satsingsområde for statlige investeringsmidler tidligere. Det har rett og slett vært vanskelig å få tak i investorer.

– Det har vært helt tørt på det å kunne hente såkornmidler i Oslo før. Håpet nå er å finne mange nye case de kan investere i, sier han.

Håpefulle IT-gründere vil nå kunne henvende seg til Alliance, og sende inn forretningsplan og beskrivelse av hva de holder på med. Målet deres blir å finne og støtte virksomhet som har en sjanse til å lykkes internasjonalt.

– De (Alliance) skal finne nåla i høystakken. Send inn forretningsplan og prøv å få deg et møte med dem, er oppfordringen IKT-Norges direktør for næringsutvikling gir.

Ifølge Syversen er det ingen øvre grense for hva såkornfondet kan gå inn med av kapital, men i et typisk case vil de kunne gå inn med fra 1-3 millioner kroner.

Et fond av denne størrelsen rettet mot oppstart av norske IT-bedrifter har han aldri tidligere opplevd.

– Jeg synes dette er en bekreftelse på det vi har prøvd å fortelle myndighetene i lang tid. IKT er det vi må satse på for å ha et levedyktig næringsliv i framtiden. Nå vår vi det bekreftet både i retning og ekte penger, sier en svært fornøyd Fredrik Syversen.

Hyller Oslo
Syversen sendte i går ut en hastig pressemelding der han hyllet teknologi- og entreprenørskapingen i Oslo. Det har fått en helt spesiell energi, mener han, og viser blant annet til oppblomstringen av gründermiljøer som Mesh, StartupLab, Gründergarasjen og BetaFactory.

Knoppskytingen disse miljøene har skapt har alene bidratt til etableringen av mer enn 100 nye selskaper bare det siste året, fremholder Syversen.

Oslo er likevel ikke alene om å kunne få glede av investeringene i det nye halvstatlige såkornfondet for IT-bedrifter.

En fortsette av den amerikanske rettssaken mellom Apple og Samsung, som opprinnelig ble avsluttet i august i fjor, har gått en ukes tid ved en delstatsdomstol i California.

I mars i år reduserte dommer Lucy Koh erstatningen Apple opprinnelig ble tilkjent fra 1 049 343 540 dollar til 598 908 892 dollar. Begrunnelsen var at Koh mente at juryen hadde beregnet det resterende erstatningsbeløpet feil.

Den nye rettssaken har derfor blitt arrangert for å få en ny beregning av den delen av erstatningen som Koh holdt tilbake.

Kravet fra Apple i den nye rettssaken var på 380 millioner dollar, mens Samsung mente det beløpet burde være 52 millioner dollar. Det faktiske beløpet, som ble bestemt av juryen, ble derimot satt til 290 456 793 dollar.

I en uttalelse som er gjengitt av CNET News, sier Apple at kjennelsen forteller Samsung at kopiering har en pris. Samsung ble kjent skyldig i å ha krenket flere av Apples patenter og mønsterbeskyttelser.

Samsung mener på sin side at erstatningsbeløpet i stor grad ble basert på et patent som nylig har blitt underkjent av det amerikanske patentkontoret.

Det er liten tvil om at Samsung vil anke saken.

Tirsdag denne uken holdt Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Forvaltningskonfereansen der det skulle rettes et kritisk søkelys på direktoratenes generelle rolle som gjennomførere av regjeringens politikk. En rapport i forkant av konferansen (Difi-rapport 2013:11) pekte blant annet på behovet for å demme opp for direktoratenes uforholdsmessige vekst de siste årene. Arild Haraldsen var utsendt medarbeider fra digi.no på Forvaltningskonferanse. Her er hans rapport – og anbefaling.

Konferansen ga nyttige innspill til den gjennomgang Difi nå skal ha av sin egen rolle som gjennomfører av regjeringens IKT-politikk.

I etterkant av 22. juli-terroren har det blusset opp en debatt om hvor effektiv organiseringen av staten egentlig er. Terroraksjonen viste at samhandlingen mellom ulike etater – både innen samme sektor og mellom sektorer – ikke var god nok. Gjørv-kommisjonen (se Rapport fra 22. juli-kommisjonen, pdf, 482 sider) pekte her på store mangler innen politi- og sikkerhetsarbeidet.

Gjørv-kommisjonen har utløst en debatt på mer generelt grunnlag: Har vi en effektivt organisert stat med tilstrekkelig gjennomslagskraft, ikke bare i uventede og dramatiske situasjoner, men også for mer «alminnelige» tiltak som digitalisering?

Sagt på en annen måte: Har politikerne et godt nok forvaltningsapparat til å sette sin politikk ut i livet?

Norsk forvaltning har siden midten av 1960-årene vært organisert med vekt på direktorater som gjennomføringsorgan av regjeringers politikk. I de senere år har antallet direktorater gått ned, men antallet årsverk totalt sett gått opp – over 25 prosent økning, mot 16–18 prosent vekst i antall årsverk i departementer. Tanken bak etablering av direktorater er å frigjøre departementene for detaljstyring av operative oppgaver, og å gi større spillerom for departementene til å være sekretariater for politisk ledelse.

Difi har tatt initiativ til å foreta en vurdering av forvaltningsstrukturen i form av et kritisk blikk på direktorenes rolle og oppgave i rapporten Direktoratene – merverdi eller unødig omvei? (Se lenke ovenfor.) Utredningen ble presentert på tirsdag og samlet 300 deltagere, med et variert og meget godt program.

Den norske forvaltningsstrukturen skiller seg både fra den tilsvarende danske og svenske.

I Danmark har man et utpreget ministerstyre med en ubrutt og direkte styringslinje fra minister til alle underliggende organer – altså en heldekkende vertikal styring. Sverige har en annen forvaltningstradisjon ved at regjeringen har et kollektivt ansvar for regjeringens beslutninger. Statsråden kan ikke styre eller instruere underliggende organer uten vedtak i regjeringen. Det er derfor i Sverige en klarere horisontal styring og samordning enn i Danmark. De har enkeltstående direktorater (myndigheter) som opererer uavhengig av statsråder. Hensikten er å treffe beslutninger i enkeltsaker uten innblanding fra politisk nivå. Likebehandling og rettsikkerhet i avgjørelsene er det viktigste kriteriet for denne ordningen.

Norge er naturlig nok et resultat av dansk forvaltningstradisjon med klart ministerstyre, og liten samordning på tvers annet enn i særs viktige politikkområder (og da i form av regjeringskonferanser og R4-dokumenter). Samtidig er det innført direktorater (myndigheter) noe etter mønster av svenskene, men underlagt politisk styring.

Rollefordelingen mellom direktorater som selvstendige beslutningsorganer på faglig nivå, og departementer i oppgaven å utforme og styre gjennomføringen av politiske vedtak, har alltid vært uklart.

Man har da heller ikke vært konsistent i utformingen av denne strukturen: Etablering av Politidirektoratet med ansvar for de politifaglige spørsmål, ble begrunnet med at det ga departementet og den politiske ledelsen bedre styring med et svært følsomt politikkområde. På den annen side var beslutningen i Forsvarsdepartementet om å legge Forsvarsstaben – ansvarlig for militærfagligfaglige spørsmål – inn som egen avdeling (indre direktorat), gitt samme begrunnelse, nemlig at dette ga bedre politisk styring med Forsvarets operative oppgaver!

Forvaltningsstrukturen har noen iboende negative effekter, slik blant annet professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot pekte på i sitt foredrag Direktorater – Hva er problemet?:

• Det kunne gi politikerne en ansvarsfraskrivelse for å følge gjennomføringen av viktige politiske vedtak
• Direktoratet kunne komme i skade å bli direkte politiske aktører – bevisst eller ubevisst – gjennom sine faglige råd. (Bevæpning av politiet, og stopp i salg av livsforlengende kreftmedisin, var to eksempler som ble tatt opp).
• Det kunne oppstå faglig kompetanse strid mellom direktoratene og underliggende etat eller kommune som i praksis gjennomførte politiske vedtak.

Ingelin Killengreen – som nå skal foreta en gjennomgang av Difis oppgave og rolle som direktorat – supplerte med å beskrive hvordan dette var i hennes tid som leder for Politidirektoratet: En vanskelig balansegang mellom å oppfylle de styringsmål som departementet satte (over 100 i året!), og problemene med å få gjennomslag i «ytre etat» for tiltak som på «grasrota» ble oppfattet som meningsløse.

Tidligere helsedirektør Bjørn-Inge Larsen nevnte også problemene med å få gjennomført samordnende IKT-tiltak i Helsedirektoratet overfor underliggende. Hans Christian Holte var den gang ansvarlig for IKT-aktivitetene i Helsedirektoratet – og senere Difi-direktør og nå skattedirektør. Han bekreftet at det var vanskelig å få gjennomslag overfor etatene når det gjaldt Norsk Helsenett og andre IKT-tiltak, som sa – noe spissformulert – «vi hører hva du sier, men vi forholder oss heller til departementet!»

Utredningen fra Difi om direktoratenes rolle – merverdi eller omvei? – konkluderer noe forsiktig med at direktorartsstrukturen ikke er en omvei, men en hovedvei som kan tilføres større merverdi ved at direktoratene gis klarere politisk føring og rolle.

Difi som direktorat for gjennomføring av regjeringens IKT-politikk
Difi er ikke omfattet av sin egen utredning også fordi den ikke har en «ytre etat» å forholde seg til. Den er i hovedsak innrettet som faglig rådgiver til sitt departement – som fra 1. januar blir Kommunal og moderniseringsdepartementet under ledelse av statsråd Jan Tore Sanner. Men det kan være relevant å se hvordan de generelle erfaringene fra Direktoratsutredningen kan anvendes på Difi.

Dette innlegget må derfor sees som et innspill til departementet og i Ingelin Killengreen det arbeidet som blir påstartet nå 1.12.

Hva er situasjonen i dag?
Gjennomføringen av digitaliseringen skjer ikke så rast og med den gjennomføringskraft som en ønsker. Norge scorer svakt på effektivisering av offentlig sektor, og ligger etter på indekser utarbeidet av EU om omfang av elektroniske samhandlingstjenester. Difis rolle som pådriver i dette arbeidet har ikke vært effektiv nok.

FAD har liten tiltro som samordningsdepartement, og Difi har liten tillit blant etatene, ifølge en undersøkelse som Riksrevisjonen foretok i 2010/2011 (se henholdsvis side 46 og 44 i Riksrevisjonens rapport). Det er en generell opplevelse av at Difi er blitt et ekstra byråkratiserende element fremfor å bidra til effektivisering, sier Per Morten Hoff i Dagens Næringsliv 20. november.

Hva er årsakene?
Den viktigste ligger nok i at samhandlingen på dette området har ligget hos et politisk svakt departement. Dette er nå endret, samtidig som digitaliseringen har blitt koblet opp til konkrete reformer, navnlig av kommunesektoren, og å fjerne «tidstyvene» i statlig sektor.

Men det skyldes også at bidraget som Difi skulle ha – nemlig en felles IKT-plattform eller «felleskomponenter» – til dels ligger ansvarsmessig hos helt andre etater og departementer (AltInn, Folkeregisteret, Enhetsregisteret, Matrikkelen, og så videre).

Difis egen rapport om felleskomponenter – Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor (pdf, 147 sider) – sier følgende:

• Felleskomponenter er etablert tilfeldig
• Felleskomponenter er utnyttet forskjellig
• Forvaltningen styres ikke i forhold til rollen og uklart nasjonalt ansvar
• Det er stor variasjon i måten IT-styringen skjer fra etatsstyrer, og få klare målformuleringer
• Det er manglende tverrdepartemental samordning / styring
• Det er ulike finansieringsmodeller
• Videreutvikling og forvaltning sees ikke i sammenheng

Difi-rapporten Saman om felles mål (pdf, 90 sider) har dette å si om samhandling i staten:

• Manglende tillit etatene i mellom
• Manglende modell for samarbeid og samhandling
• Manglende finansieringsmodell
• Manglende gjensidig tilpasning i samhandlingsforholdet

Det er altså både strukturelle og kulturelle barrierer for å bli mer effektiv.

En struktur- og rolle-endring av Difi som direktorat og pådriver i dette arbeidet er derfor nødvendig.

Siden vi står nærmest en dansk forvaltningstradisjon, ville det være interessant å se nærmere på hvordan danskenes motstykke til Difi, Digitaliseringsstyrelsen, fungerer.

Mangel på innovasjonssystem og gjensidig læring og erfaringsutveksling av IKT-prosjekter har også vært en mangelvare. Det er nødvendig med innovasjonstenkning sammen med andre offentlige etater og med privat sektor, og hvor tverrfaglighet og ikke kun IKT-fag, er etterspurt. En modell kan være kunnskapsarenaer hvor erfaring og ikke minst kunnskapsdeling, er sentralt. Det er derfor interessant at Difis Direktoratsutredning peker på at danskene har etablert et Center for offentlig innovasjon som skal samle inn og spre kunnskap om innovasjonsprosjekter.

Et tiltak som derfor kan – og bør? – settes i verk er å flytte deler av Difi inn som avdeling (internt direktorat) til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det vil gi en rekke effekter:

• Digitaliseringsarbeidet vil få større politisk oppmerksomhet og faglig tyngde
• Difi-direktøren kan direkte delta i regjeringskonferansene om IKT-relaterte spørsmål.
• Det blir lettere å samhandle politisk og på departementsnivå – fremfor som nå på etatsnivå gjennom Skate-samarbeidet, og slik koordinere IKT-aktivitetene i store sektorer som finans, helse, justis og samferdsel – i tillegg til kommunesektoren.

I tillegg vil det bedre imøtekomme flere av de kriterier som Direktoratsutredningen fremhever som nødvendige for at det underliggende organ – Difi – skal tilføre en merverdi og imøtekomme de innvendinger departementene og etatene har hatt mot FAD og Difi i dag som Riksrevisjonens rapport fra 2010/2011 (se ovenfor) påpekte:

• Departementet vil få større legitimitet i digitaliserings- og samordningsarbeidet ved at de vil få tilstrekkelig fagkunnskap til å vurdere kritisk det direktoratet leverer
• Direktoratets rolle defineres klarere som støtteorgan – ikke beslutningsorgan – til utførende etater, basert på faglig veiledning og bistand som mottagerne opplever som relevant.

Argumentet mot er å gjøre et allerede stort departement enda større, og det i en situasjon hvor regjeringen ønsker å redusere ressursinnsatsen i departementene.

I tillegg kan dette synes å være i strid med hva statsråd Jan Tore Sanner sa på Forvaltningskonferansen, nemlig at en ønsker at samordningen skal skje i etatene, og at bedre samhandling der skal skje gjennom at etatslederne får større handlingsrom, at det stilles større krav til forståelse av IKTs betydning for effektivisering, og at måleparametret for god ledelse vil være i hvilken grad en oppnår samhandlingstiltak over sektorer.

Det ene utelukker imidlertid ikke det andre. De ressurser som overføres til departementet vil stort sett beholde sine rådgivningsfunksjoner innenfor forvaltningsledelse og IKT-standardisering. Øvrige oppgaver forblir i Difi som i dag, bortsett fra at rene driftsoppgaver som eID-porten og ELMA-registeret i forbindelse med eFaktura, bør overføres til Brønnøysundregistrene. Peppol er et prosjekt og hører ikke hjemme i et departement.

Men samtidig er nok noe av det viktigste det konstituert direktør i Difi – Vivi Lassen – sa avslutningsvis: En må gå bort fra konsensusholdningen – at alle skal være enige om alt – og heller vektlegge gjennomføringskraft med høyt tempo i implementeringen og stamina (utholdenhet) i forhold til de hindringene som oppstår. Her har hun solid støtte i både den forskning og praksis som tidligere statsråd og sosiologiprofessor Gudmund Hernes viste til i sitt innlegg.

Oslo (NTB): Skatteetaten har bestemt seg for at Bitcoins verken er en valuta eller en finansieringstjeneste. Dermed vil handel med den populære nettvalutaen slå ut på selvangivelsen.

Bitcoins ble skapt for fire år siden og kan ikke styres eller reguleres av noen sentralbank eller offentlig myndighet.

Det er en virtuell internettvaluta som ikke eksisterer som fysiske sedler og mynter, men bare digitalt i databaser.

– Skattedirektoratet mener Bitcoins er et formuesobjekt, og skatteloven bestemmer at gevinst ved salg av formuesobjekter er skattepliktig inntekt, sier seksjonssjef Heidi Lindsbjørn i direktoratet til E24.

Skatteadvokat Atle Melø i Deloitte Advokatfirma mener det er flere problematiske sider ved etatens vurderinger.

– Det er paradoksalt at man i relasjon til skatt sammenligner Bitcoins med ordinære betalingsmidler, mens man i relasjon til merverdiavgift bedømmer det som en elektronisk tjeneste og ikke som noe betalingsmiddel, sier han.

Lindsbjørn understreker at direktoratet «verken har godkjent eller kan godkjenne Bitcoin» som valuta og at det er Finanstilsynet som må vurdere det.

Det eksisterer i dag vel 11 millioner Bitcoins. Systemet har en innebygd maksgrense på 21 millioner som man forventer å nå om 127 år. Poenget med en slik avgrenset vekst er å unngå inflasjon. (©NTB)

Helseforetakenes innkjøpsservice (Hinas) har gjort sin årlige evaluering av pc-leverandører. For tredje år på rad er Dell valgt som eneleverandør av pc-er til norsk helsevesen, heter det i bloggen Dell Direkte.

Avtalen har en ramme på opptil 100 millioner kroner. Den omfatter bærbare og stasjonære pc-er, samt nettbrett og tynnklienter, til både vanlig bruk og for tilknytning til medisinsk utstyr.

I bloggen skriver salgssjef Espen Schancke Nielsen for helsesektoren i Dell Norge at rammeavtalen betyr at alle nye klienter som bestilles i norske helseforetak vil leveres av Dell.

Tidligere i år innstilte Hinas Dell som serverleverandør til norsk helsevesen.

En beboer i 10. etasje i en boligblokk i Bogstadveien i Oslo reagerte kraftig da hun i forrige måned oppdaget et ubemannet flygende fartøy som filmet utenfor vinduet.

I sin klage til Datatilsynet hevder kvinnen at dronen tilhører Google, noe hun mener å ha «fått bekreftet etter å ha søkt på internett».

– Ekstremt krenkende å gå rundt intetanende i sin egen leilighet i 10. etasje for så tilfeldigvis oppdage et kamera svevende så nært utenfor vinduet. Vi føler jo at privatlivet blir invadert, heter det i brevet digi.no har skaffet til veie.

En mann som kontrollerte dronen ble observert på bakkeplan. Etter å ha gjort seg ferdig ved kvinnens bygning skal han ha manøvrert doningen videre langs andre hus i gaten.

Ønsker forbud
Selv om Google har gjort seg berømt for knipsing av gatebilder verden over til bruk i karttjenesten Google Maps, så er det ingenting som tyder på at Google sto bak den luftige filmingen på Majorstuen, slik kvinnen mener å vite.

Tvert imot har søkegigantens styreleder Eric Scmidt tatt til orde for et forbud mot sivil bruk av droner. Schmidt har fryktet at slik teknologi kan bli misbrukt av terrorister, samt for å trakassere eller spionere på naboer.

Og ganske riktig. Talsperson for Google i Norden, Christine Sørensen avviser på det sterkeste at Google har noe som helst å gjøre med bruk av ubemannede flygende fartøy i Norge – eller noe som helst annet land.

– Dette var antakelig en eiendomsmegler som tok bilder av boligblokka eller noen som har fatt seg en lekedrone, sier kommunikasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til digi.no.

Voldsom interesse
Interessen for bruk av ubemannede flygende fartøy har eksplodert i takt med at prisene for slikt utstyr har falt kraftig de siste årene, bekrefter luftfartsmyndighetene overfor digi.no.

– Fra vår side ser vi med bekymring på at det kan være tusenvis større og mindre slike fartøy i bruk, uten at de som opererer dem har tilstrekkelig basiskunnskaper, sier Tor O. Iversen i Luftfartstilsynet.

Selv om drone-bruk på hobbybasis ikke er søknadspliktig finnes det retningslinjer. Straks det er snakk om kommersiell bruk krever det tillatelse fra myndighetene. Her kan du se oversikten over hvem som har fått innvilget slik tillatelse.

Krav om fullmakt fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) kommer også raskt inn i bildet. Det er ikke lov å filme eller fotografere fra luften uten tillatelse fra NSM.

– Det som er viktig for oss er at operatørene er klar over at de faktisk har et ansvar, sier Iversen. Luftfartstilsynet har utgitt en veileder og jobber med å få på plass en forskrift.

Fra Datatilsynets side poengteres det at bruk av droner til overvåkning eller filming raskt vil kunne tråkke over en grense, der straffeloven eller lovverket som regulerer privatlivets fred kommer inn.

– Nøyaktig det samme gjelder om noen bruker speilreflekskamera, mobilkamera, en superzoom eller Google-briller når de kommer. Straks du kan begynne å se over murer eller inn i leiligheter fra 10. etasje, steder normalt ingen kan kikke, så får du noen nye utfordringer, sier Ove Skåra.

Prinsipielt er det likevel ingen forskjell på dronebruk eller mer jordnær teknologi når det gjelder fotografering og brudd på privatlivets fred.

Skåra forteller at Datatilsynet får en del henvendelser fra folk som lurer på hva reglene sier om bruk av droner.

– Da er svaret at det er likt med om du sto på bakken og fotograferte. Det er publiseringen og hva man bruker bildene til, samt straffeloven som gjelder.

Datatilsynet har så vidt kommentert den kraftig økende trenden med bruk av droner i et kapittel i rapporten Tilstand og trender 2013 (pdf) fra januar. Ifølge Skåra skal tilsynet i tiden som kommer utgi en egen veileder.

Den taiwanske pc-leverandøren Acer er den store taperen i det siste årets allmenne markedssvikt for pc-er, og gjorde opp forrige kvartal med milliardtap.

For to uker siden byttet de ut J T Wang som toppsjef, og fikk Jim Wong til å overta.

I dag ble det kjent at også Wong er veid og funnet for lett. Han forlater toppjobben «i lys av det selskapet har prestert i det siste».

For å rette opp Acer, har styret besluttet å «ta en Dell»: Gründer Stan Shih gjeninnsettes som toppsjef.

Shih er 68 år gammel. Han har vært pensjonist siden 2004.

Motivet for det andre byttet av toppsjef på to uker er oppgitt å være «å styrke selskapets effektivitet innen det å ta beslutninger».

For drøyt 16 år siden kom det en ny applikasjon til Windows som etter hvert ble svært populær, nemlig WinAmp. Raskt ble WinAmp det foretrukne programmet for musikkavspilling blant dem som ikke nøyde seg med den begrensede funksjonaliteten i Windows Media Player.

Svært mye har skjedd innen musikkdistribusjon siden 1997, og denne uken ble det kjent at WinAmp skal legges ned. Den nyste versjonen, 5.66, ble gitt ut i går. Dette er også den aller siste utgaven av programvaren som vil bli gitt ut. Etter den 20. desember i år vil programvaren ikke lenger være tilgjengelig for nedlasting fra Winamp.com. Det er AOL-eide Nullsoft som siden 1998 har gitt ut WinAmp.

WinAmp ble lansert på en tid da folk begynte å oppdage MP3-formatet som enkelt og kompakt lagrings- og distribusjonsmedium for musikk. Kort tid etter kom de første bærbare MP3-spillerne. På denne tiden var stort sett alle MP3-filer rippet fra CD-er. Da de digitale musikkbutikkene etter hvert kom, var det i liten grad MP3-formatet som kom, siden musikkbransjen den gang mente at DRM-beskyttelse var nødvendig.

Men nå har strømmetjenester som Spotify og WiMP ført til at MP3-samlingene ofte blir liggende urørte. Selv om Nullsoft ikke oppgir årsaken til at mediespilleren – som lenge har støttet også andre medieformer enn musikk – legges ned, er det liten tvil om at strømmetjenestene nok har bidratt sterkt. Bidratt har nok også overgangen til nettbrett og smartmobiler, sammen med et stort utvalg tilsvarende applikasjoner.