KOMMENTAR: Google offentliggjorde onsdag at de vil lansere et minibank-kort som er koblet til Google Wallet-tjenesten. Dette vil først og fremt gjelde i USA, men mye tyder på at Google også vil rulle ut tjenesten globalt med tid og stunder.

Dette er ett av flere skritt Google har tatt inn på det som har vært bankenes viktigste domene: Å hjelpe brukerne med hverdagslimet penger. Det bør skremme vannet av bankene – som inntil nå har hatt tilnærmet monopol på å forvalte folks betalingsmidler.

Vi i digi.no har gjennomført to «Toppmøte: Bank & Finans» hvor vi har fått topper fra banknæringen til å snakke om sine virksomheter i et IT-perspektiv. Sist arrangement, i september, hadde deltagerne gleden av å høre det finske oppstartselskapet Holvi og svenske iZettle.

Mens Holvi har laget en fiffig løsning for å styre penger i mindre prosjekter og for små selskap, hvor regnskap og budsjett er samlet i en vakker applikasjon, har iZettle revolusjonert point-of-sale ved å lage en ekstremt enkel måte å ta betalt via kort.

Begge har tatt for seg en liten men, for banknæringen, lukrativ nisje. De har brukt enkel teknologi for å lage løsninger som brukerne etterspør. Bankene derimot er fastlåst i sine arvede systemer, i et regelverk som gjør det lite fleksible og med en forretningsmodell som ikke gjør det lett for dem å endre seg.

Bankene blir utfordret fra utkantene: Oppstartsselskaper som ser muligheter hvor bankene ikke har brydd seg (å gjøre det lett for kundene) eller hvor bankene har et betydelig handicap (at de ikke er del av en større verdikjede).

Sistnevnte er Googles store potensiale. Gjennom Android er de tungt tilstede i livet til svært mange millioner mennesker. Hvorfor ikke tilby de samme brukerne mulighet til å betale for seg gjennom infrastrukturen?

Steg for steg, område for område, stikker utfordrerne av med godbitene som utgjør bankenes svært lønnsomme forretning.

For bankene er det helt fundamentalt at de «eier» kundeforholdet til den enkelte bruker. Det er denne kontakten som nå blir utfordret.

Torsdag kunne digi.no rapportere om Gartners tenkning rundt fremtidens rolle for IT. Den er oppløftene på vegne av bransjen. Deres visjon for næringslivet i 2020 er at verdi- og forsyningskjedene er fullt ut digitalisert. Bedrifter lever på digital tid, og informasjon er den viktigste ressursen. Framgang vil komme av evnen til å gripe øyeblikkets muligheter. Konkurrentene vil være helt andre enn dem du ser i dag.

Det er nettopp dette som nå er iferd med å skje i banksektoren.

DnB og Telenors arbeid med å tilrettelegge for betaling via mobiltelefonen er et meget godt eksempel på de utfordringene næringen har med å tilpasse seg. Siden årtusen-skiftet har de to gigantene forsøkt å lage en løsning som brukerne vil kaste seg over. Men mye tyder på at denne nøtten vil bli knekt av selskap som er drevet av teknologi og brukerbehov og ikke av å styre inn- og utlån av kapital.

USA har en egen kommisjon, US-China Economic and Security Review Commission (USSC), for å overvåke hvordan amerikanske forbindelser med Kina innvirker på fedrelandets økonomi og sikkerhet.

Kommisjonen har nettopp levert sin årlige rapport til USAs nasjonalforsamling: 2013 Annual Report to Congress (pdf, 465 sider).

I rapporten framheves at Kinas satsing på nettskyen kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for amerikanske brukere og tilbydere av nettskytjenester (se side 30 i rapporten).

Det vises spesielt til to forhold.

Det første gjelder utenlandske selskapers bruk av kinesiske nettskytjenester. Det andre gjelder en avtale mellom Microsoft og 21Vianet, en kinesisk tilbyder av skytjenester.

Egen sone for nettskyen
Et typisk trekk ved Kina er at det opprettes egne soner for å utvikle spesielle typer teknologi. Sør for Beijing er det for eksempel en sone viet solceller og batterier. Nettskyen har fått sin sone i Chongqing. Rapporten viser til «Chongqing Special Cloud Computing Zone».

Chongqing har over 30 millioner innbyggere. Den er en av fire kinesiske byer – de andre er Beijing, Shanghai og Tianjin – der myndighetene rapporterer direkte til regjeringen i Beijing. Det gir det sentrale sikkerhetsdepartementet nærmest fri adgang, ikke bare til alle data som brukerne oppbevarer i Chongkings nettskyer, men også til alt tilbyderne vet om sine kunder.

Rapporten viser til kinesiske lover, som gir myndighetene adgang til å «inspisere utstyr og instrumenter for elektronisk kommunikasjon og liknende utstyr og installasjoner» hos alle selskaper og organisasjoner som opererer i Kina.

USSC framhever faren dette innebærer. Samtidig står det at de ikke har konkrete eksempler på kyberspionasje eller andre former for overgrep knyttet til nettskyene i Chongqing.

Microsoft: Azure og Office 365
Kommisjonen mener avtalen som Microsoft har inngått med 21Vianet for å tilby Office 365 og Azure i Kina på sikt kan gi kinesiske myndigheter – les kyberspioner – tilgang til Microsofts datasentraler i andre land.

Det vises til en rapport Kommisjonen bestilte fra et privat amerikansk selskap, Defense Group Inc (DGI), med et eget senter for analyse og forskning av etterretningsinformasjon (Center for Intelligence Research and Analysis). Rapporten er fritt tilgjengelig: Red Cloud Rising: Cloud Computing in China (pdf, 59 sider). Det framgår av rapporten at Microsoft er alene blant store amerikanske IT-bedrifter om å planlegge å tilby nettskytjenester fra anlegg i Kina.

Kinesisk lov tvinger utenlandske selskaper som vil operere i landet å samarbeide med kinesiske partnere. Avtalen mellom 21Vianet og Microsoft går ut på at 21Vianet tilbyr Office 365 og Azure til kinesiske kunder, gjennom egne datasentraler. Avtalen tolkes dithen at det er, eller blir, en direkte forbindelse mellom datasentralene til 21Vianet og Microsoft. Det advares i DGI-rapporten at denne mistanken bygger på ufullstendig informasjon, og at avtalen mellom 21Vianet og Microsoft ikke er i drift ennå. Samtidig presiseres det at det ser ut som om meningen er å gjøre 21Vianet-sentralene «fullt integrert» i Microsofts globale nettsky, med forbindelser ikke bare til Microsoft-sentralene i Hongkong og Singapore, men også til sentralene i Europa og Amerika.

– Partnerskapet mellom Microsoft og 21Vianet utgjør en potensiell sikkerhetsrisiko for Windows Azure-brukere uten noen som helst forbindelse i Kina, heter det i DGI-rapporten.

Delvis dementi
I Bloombergs omtale av USSC-rapporten heter det at kommisjonen er i ferd med å distansere seg fra advarselen mot avtalen mellom 21Viasat og Microsoft.

USSC sier at de har mottatt ny informasjon og at de vil innhente opplysninger fra alle parter for å vurdere det gjør det nødvendig å endre på sine påstander.

Bloomberg sier de har mottatt en e-post fra Leigh Ann Ragland, en av forfatterne bak DGI-rapporten om nettskyer i Kina, der det heter at DGI mottatt feilaktig informasjon fra Microsoft om avtalen med 21Vianet og at dette kan få konsekvenser for formuleringer i både DGI-rapporten og USSC-rapporten. Hun står fast ved at ordningen uansett gir kinesiske myndigheter mulighet til å utnytte sikkerhetshull de måtte oppdage i for eksempel Azure.

En talsperson for Microsoft, Doug Hauger, avviser overfor Bloomberg at 21Vianet har tilgang til «tjenester og datasentraler drevet av Microsoft utenfor Kina». Hvordan en partner kan levere tjenester som Office 365 og Azure uten forbindelse til Microsofts datasentraler i andre land, forklares ikke.

En ekstra nysgjerrig brite som nylig har kjøpt seg en smart-tv fra LG, har gjort en oppdagelse som har vekket oppsikt i IT-pressen.

DoctorBeet, som tv-kunden kaller seg, la merke til at det blir vist annonser i brukergrensesnittet for smartfunksjonaliteten til tv-en. Han oppdaget deretter at det i omtalen av LG Smart Ad fortelles at annonsene blant annet vises på bakgrunn av brukernes favorittprogrammer, atferd på nettet, søkeord og annen informasjon som kan være relevant for annonsører.

Ved hjelp av verktøyet WireShark har DoctorBeet analysert dataene som tv-en sendte avgårde. Informasjonen, som sendes ukryptert, inneholder blant annet navnet på kanalen brukeren ser på. Informasjonen blir sendt til adressen GB.smartshare.lgtvsdp.com hver gang brukeren skifter kanal.

På tv-en finnes det en innstilling, «Collection of watching info», som angivelig skal kunne brukes til å skru av denne informasjonsinnsamlingen. Men den viste seg å ha null effekt på datautsendelsene.

Til en viss grad kan slik brukerlogging sammenlignes med det TNS Gallup gjør på norske nettsteder og blant annet Google Analytics gjør globalt. Det «nye» er at det gjelder tv-programmer. LG Smart Ad ble etter alt å dømme lansert våren 2012. Det er ikke usannsynlig at tv-er fra andre produsenter gjør det samme.

Men historien stopper ikke der.

DoctorBeet kunne nemlig se av dataene at rapportene også inkluderer navn på filer han har på en USB-harddisk som var tilkoblet tv-en. For å være helt sikker, opprettet han en fil han kalte for Midget_Porn_2013.avi. Også denne dukket opp dataene som DoctorBeet fanget opp. Men URL-en som ble kontaktet eksisterer ikke. Om dette skyldes at LG har stengt mottaket eller ennå ikke opprettet det, er uklart. Men det skal ikke mye innsats til før LG kan lese navn på filene som brukeren har lagringsenheter som er tilknyttet tv-en.

DoctorBeet skriver at han tok kontakt med LG for å få en kommentar til sine oppdagelser. Beskjeden han fikk var at han hadde godtatt bruksbetingelsene for tv-en. De uttrykker forståelse for at kunden burde ha blitt gjort klar over disse betingelsene hos forhandleren, men overlater samtidig hele ansvaret til nettopp forhandleren.

DoctorBeet forteller at han har løst det ved å blokkere en rekke domener i ruteren han har koblet tv-en til.

LGs PR-sjef for Norden, Susanne Persson, forteller til digi.no at selskapet er klar over oppslaget og nå undersøker situasjonen. Det er foreløpig begrenset hva hun kan fortelle.

– Det jeg kan si foreløpig er at våre kunders personlige integritet er av høyeste betydning for LG Electronics, og derfor ser vi svært alvorlig på dette. Vi ser nå over de rapporter som har framkommet angående seerinformasjon på LGs Smart TV-apparater som har blitt delt uten samtykke. LG tilbyr mange forskjellige typer Smart TV-modeller med ulikt sett av funksjonalitet og egenskaper fra ett marked til et annet. Derfor ber vi om tålmodighet og forståelse mens vi undersøker denne saken videre. Vi regne med å ha mer informasjon tilgjengelig innen kort tid, skriver Persson i en e-post til digi.no.

Oppdatert klokken 11.54 med uttalelse fra LG Electronics Nordic.

Flere hundre rasende Nokia-ansatte ropte slagord og protesterte onsdag utenfor Nokias fabrikk sør i Kina.

Misnøyen skyldes at de hevder seg urettferdig kompensert etter at selskapet tirsdag solgte ut mobilvirksomheten sin til Microsoft, melder Reuters.

Mangel på tillit til arbeidsgiver har ofte skapt sterke reaksjoner blant kinesiske arbeidere, som frykter at oppkjøp kan skade ansettelsesforhold.

– Tvang
Under demonstrasjonen sa ansatte at de kjemper mot dårligere betingelser. Ifølge nyhetsbyrået hevder de at de ble tvunget til å undertegne nye, dårligere arbeidskontrakter etter at Microsoft slukte virksomheten.

Anlegget i byen Dongguan på det kinesiske fastlandet mellom Hongkong og Guangzhou (Canton) er Nokias største med om lag 5.000 ansatte. Fabrikken står alene for nærmere en tredjedel av alle mobiltelefonene de produserer.

– Fire banket opp
Lokalt opprørspoliti banket opp fire av arbeiderne som protesterte, hvorpå de ble arrestert og tatt av gårde, sier flere vitner til Reuters.

Vedmodige finner vedtok i går å selge mobilvirksomheten, noe som lenge var Finlands stolthet, til amerikanske Microsoft. Aksjonærene ga uttrykk for at de ikke hadde noe annet valg.

DEBATT: Vi mennesker liker å planlegge. Det gir oss en følelse av kontroll. Men gir det oss egentlig bedre resultater enn om vi ikke planlegger, eller planlegger mindre?

Vi er i større eller mindre grad nødt til å planlegge, enten det er dagen vi har foran oss, den personlige økonomien eller hvordan vi skal anlegge hagen. Dette er små prosjekter som er oversiktlige og dermed få ting som kan gå galt.

I den andre ytterkanten av skalaen finner vi gigantprosjekter — jeg kaller dem supertankere. Det er prosjekter det tar årevis å planlegge og like mange år å realisere.

Hvor kommer planlegging fra?
I en del bransjer er slike supertankere uunngåelige, for eksempel i bygg- og anleggsbransjen. Man er for eksempel nødt til å planlegge detaljert og grundig når man skal bygge en oljeplattform. Når plattformen først står midt ute på havet, er det vanskelig, kostbart og tidkrevende å erstatte den hvis man har gjort noe galt. Derfor planlegger man godt, før man starter med selve arbeidet.

I en del bransjer er slik planlegging helt nødvendig. Men jeg ønsker å adressere et problem: behovet for planlegging i noen bransjer har etablert en tro på at planlegging er nødvendig for alle bransjer. Det eksisterer nærmest en tro om at mer planlegging gir bedre resultater, uavhengig av bransje.

Arven fra bygg- og anleggsbransjen
Prosjektmetodikken man arbeider etter for eksempel i bygg- og anleggsbransjen, kalles fossefallsmetoden. Når man først er ferdig med ett steg, er det vanskelig å returnere til et avsluttet steg. Bygger man en oljeplattform er det kanskje best slik.

IT-bransjen var en av de nye bransjene som lenge led — og fortsatt lider — under å ha arvet fossefallsmetodikken når IT-prosjekter ble gjennomført. Fortsatt gjennomføres mange IT-prosjekter på samme måte som byggeprosjekter. Planlegge først. Bygge etterpå. Også for programvare.

Eksempelvis leveres fortsatt mange IT-prosjekter i offentlig sektor på denne måten. Bekjente i slike prosjekter forteller meg for eksempel at planleggingen de avsluttet i mars produksjonssettes i disse dager. I Estland har de en alternativ tolkning av begrepet «den norske modellen»: det er hvordan IT-prosjekter gjennomføres i Norge, med en påfølgende skandale. (Finansavisen 2. november 2013.)

Planlegging i en verden i kontinuerlig endring
I IT-bransjen, en bransje hvor forutsetninger endrer seg nesten fra dag til dag, er en slik tilnærming umulig å forholde seg til. Verden omkring har endret seg, men det har ikke planene. Og når forutsetningene endrer, seg bommer man på planen. Det koster tid og penger og prosjektet blir definert som en enda et skakkjørt IT-prosjekt.

Naturlig nok har flere sett utfordringene med en slik måte å gjennomføre prosjekter på. For programvare, som ikke skaper fysiske produkter, er det ingenting som forhindrer en i å korrigere tidligere utført arbeid når som helst i prosessen. Kodelinjene du skrev i fjor kan fint endres i morgen. Kanskje får det konsekvenser, men ingen i samme grad som et bein som må byttes på en oljeplattform.

Smidish
Misnøyen har så langt resultert i en rekke nyere prosjektmetodikker, såkalte smidige prosjektmetodikker. Hovedmålet med smidige metodikker er å eliminere fossefallsmetodens irreversible prosess, og erstatte dem med repeterende sykluser.

Men også i de mest populære smidige metodikkene er planlegging en sentral del av prosessen. Ta for eksempel Scrum, en av de mest populære prosjektmetodikkene. Scrum består av sprinter, for eksempel på tre uker.

Hver sprint innledes med et planleggingsmøte. Her planlegger man hva skal lage gjennom de neste tre ukene. Deretter bruker man de neste tre ukene på å lage det man har planlagt. Samtidig måler man fremdrift og ser hvor godt man treffer på estimatene.

Sammenliknet med fossefallsmetoden er Scrum et glimrende alternativ. Men sett isolert er Scrum en merkelig metodikk. Hvorfor ikke bare fjerne sprinten helt? Hvorfor skal man operere med disse syklusene overhodet? Hvorfor bruke så mange dagsverk på planlegging? Hvorfor så mye fokus på prosess og metodikk? Hvorfor ikke bare gjennomføre?

Smidig
I Posten har vi gått vekk fra Scrum, nettopp for å få utviklingsprosessen enda bedre. Planleggingsmøter, sprinter, retrospekt, Scrum Master, alt ble forkastet. Det eneste vi har beholdt er en backlog som holdes kontinuerlig prioritert av produkteier. Resultatet er at vi kontinuerlig leverer funksjonalitet til produksjon.
Det har gitt flere positive effekter:

• Redusert stress i utviklingen fordi man slipper å treffe en sprint med estimatene.
• Jevnere flyt i utviklingsarbeidet. Ikke alle trenger å bli ferdige for å nå en sprint til samme tid.
• Bedre kvalitet på arbeidet som følger av redusert stress for å rekke en deadline (sprint).
• Mer fleksibilitet til å omprioritere på kort varsel. Man trenger ikke vente til sprinten er ferdig.
• Mindre tid til planlegging = mer tid til gjennomføring.
• Redusert administrasjon ved å fjerne blant annet burn down charts.
• yppigere leveranser = mindre leveranser = lavere risiko.

Dette låter lettvint
Den rasjonelle delen av hjernen din har nå en konflikt med seg selv. Hvordan kan mindre planlegging gi meg mer kontroll? Tenk da på følgende: det viktige er ikke at du planlegger i detalj det du har tenkt å gjøre. Lag deg en liste over det du kan tenke deg å gjøre, prioriter listen og sett i gang! Prioriterer du feil er det bare å omprioritere og fortsette. Omprioritere, fortsette. Omprioritere, fortsette. Selvsagt vil du prioritere feil, men det gjør du også hvis du planlegger mer detaljert.

Metoden er ikke målet
Jeg har tidligere skrevet at metoden ikke er målet. Det viktigste er hvordan du får realisert dine forretningsmål raskest mulig, til lavest mulig pris, med forventet kvalitet.

Eller som Henrik Kniberg, en av mine gode inspirasjonskilder, sier:

«So, the important thing isn’t your process; the important thing is your process for
improving your process»

I en verden hvor alt er abstrakt er det du som lager reglene. Eventuelt kvitter deg med dem. Det er opp til deg!

Martin Bekkelund arbeider som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten, og har arbeidet i IT-bransjen siden 1999. Følg ham gjerne på Twitter, @MartinBekkelund Dette debattinnlegget er også publisert på Bekkelunds egen blogg.

Wikimedia Foundation, som har det formelle ansvaret for utgivelsen av nettleksikonet Wikipedia, har fullført den interne granskningen som ble kunngjort i slutten av oktober. Stiftelsen gransket påstander om omfattende brudd på retningslinjene for publisering av artikler i Wikipedia, nærmere bestemt at bedrifter har engasjert pr-selskaper som skriver positiv omtale av bedriftene i nettleksikonet.

Granskningen har avdekket mer enn 300 brukerkontoer som har blitt brukt til «sockpuppetry», et uttrykk som er avledet fra «sockpuppet» (sokkedukke), som siden midten 1990-tallet har blitt brukt til å beskrive medlemmer av et internettfellesskap som uttaler seg til eller om seg selv, samtidig som han eller hun utgjør seg for å være en annen person.

Wikimedia Foundation har engasjert et amerikansk advokatfirma som skal hjelpe stiftelsen med å vurdere og etterforske påstander om at selskapet Wiki-PR har vært involvert i betalt redigering til fordel for kunder, noe som bryter bruksvilkårene til Wikipedia.

I går sendte advokatfirmaet et åpent brev til administrerende direktør i Wiki-PR, Jordan French, hvor selskapet nektes tilgang til å redigere Wikipedia med mindre selskapet fullt ut føyer seg etter de betingelser som Wikimedia-felleskapet har skissert.

Dersom ikke Wiki-PR føyer seg til kravene, vil Wikimedia vurdere å reise sak mot Wiki-PR for å beskytte stiftelsens rettigheter.

Snart er det duket for smarte tepper, hvis vi skal tro Philips.

Vegg-til-vegg-teppet kan stå foran en aldri så liten rennesanse. Ved hjelp av innvevd LED-belysning kan gulvet fungere som informasjonsskjerm.

Dette er tenkt brukt blant annet i kontorlokaler, hoteller og konferansesentre, hvor det vil tilføre en spennende ny dimensjon, oppgir Philips i en kunngjøring.

Av de vedlagte illustrasjonsbildene forstår vi at teknologien, som Philips har utviklet i samarbeid med teppeprodusenten Desso, har en mengde mer eller mindre nyttige bruksområder.

Foruten sci-fi-følelsen dette muligens frembringer kan lys-teppene fungere som kart, for eksempel for å lede folk i en nødsituasjon, eller som skilt til riktig gate på flyplassen. Reklame er nok et annet opplagt bruksområde.

Produktnavnet vil bli avslørt en gang i 2014 i anledning lansering i markedet, men Philips og Desso jobber allerede med pilotprosjekter, opplyser selskapene.

<!–

–>

I februar 2011 lovet toppsjef Thierry Breton i Atos – et fransk IT-tjenesteselskap med 75 000 ansatte – at han skulle sikre alle sine medarbeidere «null e-post» innen 2014. I et intervju med Wall Street Journal seinere det året, skrøt han av at han ikke fyrt av en eneste intern e-post på tre år. (Artikkelen antyder diskret en mulig medvirkende årsak: Breton har sekretær.)

– Løftet om å befri Atos for intern e-post i løpet av tre år var et utbrudd fra en oppgitt leder, forteller Robert Shaw, den av Bretons medarbeidere som fikk i oppgave å orientere om Atos-initiativet «Zero Email» på Gartner-symposiet i Barcelona i forrige uke, der digi.no fikk sin innføring i initiativet. – Breton var oppgitt over hvor mye tid folk kastet bort på e-post, og mente de overfylte innboksene også truet de ansattes positive opplevelse av arbeidsplassen. Han hadde ikke noe plan for hvordan han skulle gjøre Atos til arbeidsplass uten intern e-post. Han bare fastslo at det måtte skje.

At e-post var et problem for Atos, var åpenbart. En intern undersøkelse avdekket at halve staben brukte minst to timer per dag på innboksen.

Ledere fikk gjennomsnittlig 200 e-postmeldinger per dag. 90 prosent av disse var overflødige. Men bare 18 prosent var spam. Kilden til plagen var intern. E-postkulturen måtte endres, og det måtte finnes mer effektive måter å kommunisere på.

– Vi som ble satt på oppgave, lette i flere retninger. En avgjørende inspirasjon kom etter en hendelse på vår tjenestedesk i Storbritannia. Det ble oppdaget at folkene der brukte Facebook intenst. Ledelsen mente de heller burde jobbe, og sperret for Facebook. Resultatet var det motsatte av det ledelsen ventet: Tjenestenivået falt og folk begynte å slutte. Intervjuer med de som sluttet, avdekket at årsaken var sperringen av Facebook. De sa: «Dere spurte oss aldri hvorfor vi brukte Facebook. Poenget er at Facebook fungerte som sosial helpdesk.» Opplevelsen penslet null e-postinitiativet over på sporet til sosiale medier. Løsningen måtte ligge der. Den sosiale helpdesken som de ansatte improviserte, lot dem samarbeide mer effektivt enn med e-post, som var det verktøyet bedriften bød på.

Løsningen var følgelig å satse på å bygge sosiale verktøy inn i bedriftens arbeidsmåte. Shaw kaller det å etablere et «ESN», «enterprise social network».

– Det er ikke gjort over natten, fordi det dreier seg om å endre folks arbeidsvaner. Jeg fikk ansvaret for overgangen, og bestemte meg for å satse på frivillighet framfor tvang. ESN-et måtte utstyres med positive og tiltrekkende egenskaper, slik at folk lot seg motivere til å prøve. Ved å tilby de rette verktøyene kunne det hele gå på frivillighet.

Shaw måtte også utvikle positive argumenter for å få folk til å sende færre e-postmeldinger.

– Vi tok opp e-postetikette som tema. Vi merket at mange e-poster var kopiert til hovedmottakerens overordnede. Dette har med verdier å gjøre, som tillit. Hva slags signal sender det om tilliten man har til hovedmottakeren når man rutinemessig kopierer til sjefen?

Et annet problem var den forretningsmessige begrunnelsen for intern bruk av sosiale medier.

– I en omfattende utredning, dokumenterer McKinsey at lønnsomheten til intern bruk av sosiale medier vesentlig ligger i lavere kostnader og bedre kundepleie. Vi ønsket ikke å kjøre null e-postinitiativet som en kampanje for slike gevinster. Vårt mål var ikke færre arbeidsplasser, men mer effektiv bruk av arbeidsdagen. Vi ville sikte på bedre balanse.

Null e-postinitiativet til Atos ble kjørt i fire dimensjoner: forretningsprosesser, frivillig bruk, lokal tilrettelegging og premiering.

Interne prosesser
– Mange forretningsprosesser viste seg å være lagt opp slik at de utløste store mengder e-post. Vi oppdaget dårlig organisert arbeidsflyt utløste rundt en milliard overflødige e-postmeldinger i året. Ansettelsesprosessene våre var lagt opp slik at folk sendte CV-er til hverandre per e-post. Poenget her er at verktøyene i ESN-et må knyttes opp mot interne prosesser, slik at digital kommunikasjon skjer uten e-post.

Ideelt sett må altså de sosiale verktøyene ha et felles grensesnitt (API) mot forretningssystemene i bedriften.

Frivillighet
– Vi valgte den såkalte virale metoden for å spre bruken av sosiale verktøy, framfor pålegg ovenfra. Verktøyene ble brukt til å opprette frivillige e-postfrie fellesskap blant de ansatte, der målet var å finne ut av hvordan ESN-et kunne brukes effektivt og tilfredsstillende.

Ledere og andre ble etter hvert medlemmer av stadig flere e-postfrie fellesskap.

– Poenget her er at teknologien ikke er det sentrale. Det sentrale er arbeidet som utføres i fellesskapet. Prinsippet her var å føre folk sammen og gi dem riktig teknologi.

Lokal tilpasning
– Atos opererer i 47 land, og i 47 ulike kulturer på e-postfrihet innføres på 47 ulike måter.

I India, der Atos-ansatte jevnt over er unge, ble det spilt på det som spesielt tiltrekker unge indere.

I Tyskland har de ansattes organisasjoner stor myndighet. Innføringen av ESN ble kanalisert gjennom dem.

– Vi måtte forhandle mye, og vi måtte skjerpe oss selv og teknologien. Resultatet var at de tillitsvalgte støttet initiativet.

Premiering
– Vi lette etter en måte å kåre de mest e-postfrie prosessene. Det vi kom fram til, var at vi måtte gjøre dette på forskjellige nivåer.

På ett nivå kan det avgjørende være at ingen handling skal kunne utløses av en e-post. På et høyere nivå kan kravet være at ikke noe ledd i prosessen skal kreve e-post.

– Prosessene som tilfredsstilte disse kravene, fikk egne sertifiseringer.

BlueKiwi
Noen uker etter Bretons utbrudd om «null e-post» kjøpte Atos en leverandør av sosiale løsninger for bedrifter, BlueKiwi. Selskapet er i dag heleid datter av Atos. BlueKiwi-verktøyene ligger til grunn for løsningene Atos valgte til å realisere null e-postinitiativet.

Gjett hvem som i april i år ble utnevnt til toppsjef i BlueKiwi? Robert Shaw.

– Vi er nesten i mål. Fristen er fortsatt februar 2014, avslutter Shaw.

Atos har varemerket betegnelsen «Zero email», og lagt ut bakgrunnsmateriale på egne nettsider.

Google introduserte i første halvdel av oktober en ny ordning hvor selskapet betaler dusør til dem som finner sårbarheter i utvalgt programvare basert på åpen kildekode. Det innledende utvalget var ganske begrenset, men denne uken har Google utvidet det med betydelig flere produkter.

Listen omfatter nå Android Open Source Project, det vil si de av komponentene i Android som er utgitt med åpen kildekode.

Dessuten er webserverne httpd, lighttpd og nginx, samt e-postserverne Sendmail, Postfix, Exim og Dovecot inkludert.

Det samme gjelder VPN-løsningen OpenVPN og Network Time Protocol-programvaren til University of Delaware (NTPD).

Inkludert er også bibliotekene Mozilla NSS og libxml2, samt utviklerverktøyene GCC, binutils og llvm.

Dusørenes størrelse er på mellom 500 og 3133,7 dollar.

– Jeg er stolt av at vi har et IT-miljø det snakkes om, og som er attraktivt. Den gode plasseringen er et resultat av at Skatteetaten gjennom mange år har tilbudt spennende og framtidsrettede oppgaver innen IT, sier skattedirektør Hans Christian Holte i en pressemelding den store etaten sendte ut onsdag morgen.

Foranledningen er at etaten har hoppet 18 plasser på Universums ranking av de 20 mest attraktive arbeidsgiverne for nyutdannede IT-folk. De er den 7. mest attraktive arbeidsgiveren.

I listen for 2012 var ingen offentlige etater inne på den samme listen. Det har endret seg dramatisk til i år. Faktisk er både Forsvarets Forskingsinstitutt, Utenriksdepartementet, Forsvaret og Innovasjon Norge inne blant de 20 mest attraktive i 2013.

De tre mest attraktive er imidlertid Google, Microsoft og Statoil, mens Finn og Telenor tar de to neste plassene.

Hele listen finner du her.

IT-miljøene i offentlig sektor har de siste årene est ut. I NAV har de ansatt hundrevis av IT-folk for å komme i havn med moderniseringen av etaten og i Skatteetaten jobber det nå 500 IT-folk innenfor drift og utvikling av løsningene. Offentlig sektor er også meget godt representert på kundelistene til de ulike konsulentselskapene.

Behovet for kompetanse blir imidlertid ikke mindre. Skatteetaten melder at de i løpet av de neste seks til syv årene skal modernisere IT-løsninger og utstyr for 2 milliarder kroner for «å kunne tilby helt nye og tidsriktige online tjenester til publikum og ansatte.»