OPPDATERT: Etterretningstjenesten avviser at det har foretått overvåkning av norske borgere i det norske mobilnettet. Les mer her.

Oslo (NTB): USA skal ha overvåket 33 millioner norske mobilsamtaler i løpet av én måned, viser hemmelige dokumenter fra den spionsiktede varsleren Edward Snowden som Dagbladet har fått tilgang til.

Den amerikanske etterretningstjenesten National Security Agency (NSA) skal ha overvåket mer enn 33 millioner mobilsamtaler i Norge i en periode på 30 dager, ifølge Snowden-dokumentene. Overvåkingen kan også ha foregått både før og etter denne perioden.

Dokumentet har tittelen «Norway – Last 30 days» og viser at i perioden 10. desember 2012 til 8. januar 2013 skal hele 33.186.042 samtaler ha blitt registrert på norsk jord.

Dokumentet er av samme type som Snowden tidligere har lekket om overvåking i Tyskland, Frankrike, Spania og Brasil og India. Norge blir nå det sjette landet, og samtidig den europeiske nasjonen som har hatt flest samtaler registrert i forhold til folketallet, skriver Dagbladet.

Ikke avlyttet
Ifølge avisen tilsvarer antallet overvåkede samtaler anslagsvis 10 prosent av den samlede telefontrafikken i det aktuelle tidsrommet.

I samme periode har Spania med 47 millioner innbyggere fått 60 millioner samtaler registrert, Frankrike med 64 millioner mennesker har fått rundt 70 millioner samtaler registrert, mens Nederland, med 17 millioner innbyggere har fått registrert 1,6 millioner telefonsamtaler i perioden.

Samtalene skal ikke være avlyttet. Telefonnumrene til den som ringer og den som blir oppringt, lengden på samtalene og hvor telefonene befinner seg, samt serienummer på telefonene, blir registrert.

Uklar innblanding
Dokumentene Dagbladet har fått tilgang til sier ikke noe om norske myndigheter har samarbeidet med NSA om overvåkingen. I Spania og Frankrike var myndighetene delvis involvert, skriver avisen.

Politiets sikkerhetstjeneste, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet avviser alle overfor Dagbladet at de har samarbeidet med amerikanerne for å registrere norsk mobiltrafikk.

Etterretningstjenesten NSAs spesialister hevder at de bare lager profiler på personer som kan være viktige, eller som er mulige terrorister.

Den amerikanske ambassaden i Oslo kommenterer saken på følgende måte:

– Når det gjelder etterretningsaktivitet kan vi ikke kommentere enkeltsaker. USA samler etterretningsopplysninger i utlandet slik alle nasjoner gjør det. (©NTB)

Det nederlandske ERP-selskapet Unit4 – eier blant annet av det norskutviklede ERP-systemet Agresso – melder at det har avtalt å selge seg til en privat, global investor, Advent International.

Unit4 sier forhandlinger med Advent har ført til det beste av flere tilbud. Utgangsprisen er 38,75 euro per aksje. Det innebærer at transaksjonen koster Advent rundt 1,17 milliarder euro.

Ifølge Bloomberg er tilbudet 10 prosent høyere enn aksjekursen da Amsterdam-børsen stengte fredag kveld. Tilbudet ble kjent midt på dagen i går. Unit4-aksjen spratt opp opptil 8,7 prosent.

Unit4 er børsnotert. Tilbudet til aksjonærene skal publiseres «så raskt som praktisk mulig». Prosessen med aksjeovertakelser antas å komme i gang i løpet av første kvartal 2014. Minst seks dager innen tilbudsperioden utløper, skal det holdes ekstraordinær aksjonærforsamling i Unit4.

Advent er en kjent investor innen programvare. Unit4 begrunner salget til Advent med betraktninger rundt overgang til ny forretningsmodell med vekt på leveranse av bedriftsprogramvare som tjeneste.

Avtalen forplikter Advent til å støtte en strategi lagt opp i samarbeid med ledelsen i Unit4, og sikrer investeringer i forskning og utvikling. Det skal sikre støtte til langsiktige initiativ som FinancialForce.com. Unit4 skal leve videre, «som identitet, kultur og varemerke». Selskapet skal videreføres som egen juridisk person, med hovedkvarter, ledelse og nøkkelfunksjoner i Nederland, slik tilfellet er i dag. Ingen arbeidsplasser skal gå tapt. Alle pensjonsrettigheter, tariffavtaler og så videre videreføres.

Transaksjonen anbefales av et enstemmig styre i Unit4, hvorav gründer og styreleder Chris Ouwinga som besitter 5,6 av aksjene. Avtalen innebærer av Ouwinga fortsetter som styreleder.

På sine nettsider opplyser Advent International at de forvalter investeringer på 24,3 milliarder euro. Siden de ble opprettet i 1984 har de vært med på 280 oppkjøp i 36 land. Det investeres hovedsakelig i fem sektorer: teknologi, medier og telekom; forretnings- og finanstjenester; helse og omsorg; industri; og detaljhandel, forbruker og fritid.

Avtalen er ikke endelig: Partene er enige om at Unit4 kan trekke seg dersom de mottar et bedre tilbud, mot å betale Advent 10 millioner euro.

Administrerende direktør Helge Strypet i Unit4 Agresso AS kommenterer overtakelsen i denne artikkelen: – Godt å komme seg av børs.

Avsløringene om at vestlige etterretningsorganisasjoner har tappet de private fiberkablene til til i alle fall Google og Yahoo. Trafikken over disse kablene, som går mellom selskapenes ulike, regionale datasentraler, har ikke vært kryptert.

Det er kjent at Google for lengst har startet arbeidet med å kryptere disse linjene, men jobben er ikke fullført. Microsoft har foreløpig bare sagt at selskapet vil vurdere å gjøre det samme.

De aller mest konkrete planene er det likevel Yahoo som har. Selskapets toppsjef, Marissa Mayer, kunngjorde i går at selskapet vil kryptere all informasjon som beveger seg mellom selskapet datasentra innen utgangen av 2014. Selskapet vil også innen samme tidsfrist tilby kryptering for all informasjon som sendes mellom selskapet og brukerne, men dette vil være valgfritt for brukerne.

Dette gjelder også Yahoo Mail, som i dag sendes ukryptert over nettet. Innen den 8. januar skal en HTTPS-løsning med 2048-bits nøkkel være klar. Også Google har nå tatt i bruk 2048-bits nøkler over det hele. Microsoft har allerede tatt i bruk 2048-bits nøkler, i alle fall for Outlook.com.

Ledelsen i de store, amerikanske webgigantene har fortsatt et behov for å bli trodd når de forteller at de ikke deltar aktivt i overvåkningsprogrammene til NSA.

– Yahoo har aldri gitt NSA eller andre offentlige organer tilgang til våre datasentra. Aldri, hevder Mayer.

Framtiden til selskaper som Yahoo, Google og andre, er avhengige av tillit blant brukerne. Så langt ser det ikke ut til at det har vært noen stor flukt over til andre og kanskje mer lokale tjenester, men blant annet Cisco advarer nå investorene om potensiell nedgang i omsetningen på grunn av spionasjefrykt hos kundene.

OPPDATERT: Etterretningstjenesten avviser at det har foretått overvåkning av norske borgere i det norske mobilnettet. Les mer her.

Oslo (NTB): Direktør Torstein Olsen i Post- og teletilsynet er klar på at det er ulovlig å registrere telefonsamtaler for andre enn teleselskapene etter norsk lov.

– Hvis Dagbladets opplysninger om at 33 millioner mobiltelefonsamtaler i Norge ble registrert av andre enn teleselskapene, er det etter norsk lov en kriminell handling. Teleselskapene har ikke anledning til å utgi slik informasjon, sier direktør Torstein Olsen i Post- og teletilsynet.

NetCom og Telenor avviser på det sterkeste overfor Dagbladet at den amerikanske spionorganisasjonen NSA har fått lovlig tilgang til informasjon om nordmenns telefonbruk.

Direktøren i Datatilsynet har fulgt med på avsløringene av NSAs overvåking i andre europeiske land og er derfor ikke veldig overrasket når det nå avsløres at de også har drevet overvåking mot Norge. Men han er overrasket over omfanget.

– Hvis 10 prosent av alle samtaler i Norge blir overvåket, kan vi ikke snakke om målrettet overvåking. Man skal fiske med harpun og ikke med trål. Man skal gå etter dem man mistenker, men ikke drive masseovervåking av store grupper, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til Dagbladet.

Han understreker at det er teleselskapene som har ansvar for at trafikkdata ikke kommer på avveie. (©NTB)

Som en del av budsjettforliket har Solberg-regjeringen nå forpliktet seg til å vurdere en egen ordning for såkornfond som skal investere i inkubatorer og såkalte «teknologi-overføringsmiljøer» (TTO) frem til statsbudsjettet for neste år.

I klartekst betyr dette at regjeringen må presentere en løsning for hvordan inkubatorer eller andre miljøer som investerer i og fremhjelper oppstartvirksomheter, skal få tilgang til nok kapital. En av modellene Venstre, ved nestleder Terje Breivik, har tatt til orde for, er å etablere et fond som investerer direkte i inkubatorer, og hvor det statlige fondet tar opp til 50 prosents eierandel.

På den måten håper Venstre at flere penger blir stilt til rådighet for oppstartselskaper på et langt tidligere tidspunkt enn i dag. Flere har pekt på at det er i den tidlige og mest risikoutsatte fasen at kapitalen er knappest for oppstartbedrifter. Statens tidligere investeringer i såkorn-fond, gjennom en rekke regionale initiativer, har ikke vært tilstrekkelig for å sikre knoppskytingen fordi investeringene kommer for sent i verdikjeden, mener Venstres Terje Breivik.

– Den store forskjellen på dagens såkorn-fond og det vi foreslår, er at dette kommer enda tidligere enn dagens investeringer. Det som i dag er den største bøygen for de som startet for seg selv, eller blir tatt gjennom nåløyet til inkubatorene, er tilgangen til kapital, sier Breivik, som vil stille statlige midler til råde for TTO-er og inkubatorer.

Hvordan dette skal skje må utredes, men Venstre har tidligere tatt til orde for at staten stiller opp med inntil 100 millioner kroner i kapital til hver enkel inkubator, men da selvsagt etter en grundig investeringsvurdering. Men om det er denne eller andre modeller som blir valgt, vil regjeringen komme tilbake til.

Dette kan med andre ord bli en gavepakke til miljøer som Startup Lab ved Oslo Tech (tidligere Forskningsparken) og andre miljøer som hjelper frem oppstartbedrifter.

I Abelia jublet Daniel Ras-Vidal da såkorn-nyheten ble kjent. Han leder Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, som inkluderer en rekke inkubatorer, TTO-er og næringshager.

– Vi var veldig fornøyde med at denne passusen kom inn i budsjettforliket. Det er behov for å tenke nytt på dette feltet, sier Ras-Vidal, som forteller at Abelia i fjor rådet regjeringen til å gjennomføre en kartlegging av den statlige risikokapitalen i sin helhet.

– Vi har en for dårlig verdikjede fra tidlig til sen fase. I Sverige har man hatt tilsvarende utfordringer, og der gjorde en tilsvarende gjennomgang som den Norge nå skal ha, at man etablerte ALM Invest som investerer mindre, men flere, beløp til oppstartbedrifter, forteller Ras-Vidal.

Det svenske fondet går inn med mellom 1 og 7 millioner kroner, mens en typisk såkorninvestering er på mellom 10 og 15 millioner kroner.

– Dette dette kommer andre kapitalmiljøer og tar stafettpinnen videre, sier Ras-Vidal til digi.no.

Dette skal ha gitt resultater. Mens det i første halvår ble gjort syv såkorn/tidligfase investeringer i Norge ble det gjort 75 tilsvarende i Sverige.

Søk etter bilder er en viktig funksjon i søketjenestene til blant annet Google og Microsoft. Men nå har i alle fall Googles bildesøk – Google Images – blitt for bra. Det er i alle fall inntrykket man kan få etter å ha lest en pressemelding fra Center of the Picture Industry (CEPIC), som representerer mange fotografer og bildebyråer. CEPIC klaget det Google inn for EU-kommisjonen tidligere denne måneden for

Hovedbegrunnelsen for klagen er at CEPIC mener at Google leder trafikk fra bildetilbydernes originale verk og over til egne tjenester. Men det opplyses også at Google uautorisert bruker bildene i selskapets horisontale Web Search og i spesialiserte tjenester som Google Images.

Spesielt ille skal det ha blitt etter en redesign av Google Images som ble rullet ut i januar i år. CEPIC skriver at dette medførte at bildene blir presenterte i full størrelse og med høy oppløsning på Googles nettsted. Dessuten er det mulig for brukerne av Googles tjeneste å laste ned bildene uten først å måtte besøke nettstedet hvor bildene stammer fra. Det hevdes også at Google ikke engang informerer brukerne skikkelig om hvor bildene stammer fra eller om bildene copyright-beskyttelse.

Fakta?
Mye av dette er nok en sannhet med modifikasjoner. Klikker man på ett av de fortsatt små bildene i søkeresultatene, blir en større utgave av bildet vist. Hvor stort det er, avhenger av størrelsen på nettleservinduet, men full størrelse er det bare snakk om dersom originalen er relativt liten.

Sammen med bildet opplyses det hvor bildet stammer fra og teksten «Images may be subject to copyright». Men det finnes også en lenke direkte til originalbildet, som da lastes direkte fra nettstedet hvor det er utgitt, samt en lenke til siden hvor bildet er funnet.

CEPIC klager også over at Google bruker tredjeparts bilder, uten samtykke, i søkeresultatene til den vanlige søketjenesten, samt i selskapets Knowledge Graph.

Organisasjonen mener at Googles bruk av bildene reduserer incentivene som finnes til å skape originalt kvalitetsinnhold. Samtidig opplyses det at Google nekter å implementere adekvate, tekniske mekanismer som gir bildetilbyderne bedre kontroll over hvordan deres bilder opptrer på nettet.

Piratkopiering
CEPIC mener dessuten det faktum at Google viser bilder på utsiden av den konteksten til sidene hvor bildene opprinnelig blir presentert, uten informasjon om opphavspersonen og med en copyright-notis som CEPIC mener er nesten usynlig, bidrar til ulovlig nedlasting av bilder og piratkopiering. Ifølge organisasjonens medlemmer er 85 prosent av bildene som har blitt funnet på nettet ved hjelp av visuelle søkesystemer, ulovlige kopier. 80 prosent av disse bildene skal ifølge CEPIC ha blitt spredt gjennom søkemotorer som Google Images.

CEPIC skriver at Google har opplyst at den eneste måten å unngå bilder med full størrelse i Google Images vil være å melde seg helt ut av Googles tjenester, inkludert websøket, noe CEPIC mener betyr det samme som å melde seg ut av Internett.

Forhåpentligvis skyldes denne påstanden en misforståelse, siden det ikke er vanskelig å hindre at Googles roboter får tilgang til spesifikke deler av et nettsteds innhold. Det gjøres ganske enkelt ved hjelp av en tekstfil, robots.txt, som Google og de andre seriøse søketjenestene respekterer.

Det er forøvrig tydelig at Google er valgt ut på grunn av søketjenestens dominerende posisjon i Europa (95 prosent ifølge CEPIC). For bildesøket i Microsofts Bing-tjeneste viser bildene omtrent på samme måte, men er ikke nevnt i pressemeldingen til CEPIC.

Til PCWorld.com sier Google-talsmann Al Verney at fotografer og nettstedeiere har full kontroll over sine bilder.

– De kan selv avgjøre om de ønsker at bildene skal inkluderes i Image Search eller Web Search, sier Verney.

Google har og har hatt flere lignende saker gående innen EU-systemet og i enkelte europeiske land. Både konkurrerende søketjenester, reisebyråer og nettaviser er misfornøyde med hvordan innholdet deres blir presentert av Google, samtidig som at de færreste er villige til å forlate Google helt.

Raspberry Pi har tatt verden med storm. Den vesle pc-en i lommestørrelse er nå solgt i over to millioner eksemplarer.

Fra lansering i februar i fjor gikk det ett år før de nådde millionen. Den neste millionen ble solgt på bare ni måneder, så etterspørselen er stigende.

Ikke verst når vi vet at leverandør Raspberry Pi Foundation opprinnelig trodde de kom til å selge knappe tusen stykker.

Produktet består av et kretskort med ARM-prosessor, USB- og HDMI-porter og er beregnet for å kjøre Linux. Utgiverne har hatt et ønske om at enheten brukes innen utdanning, men den har slått stort an også blant IT-entusiaster.

En medvirkende årsak til det er nok den lave prisen. Selv toppmodellen av Raspberry Pi koster ikke mer enn 35 dollar.

Den siste milepælen kom overraskende på den veldedige stiftelsen, som ifølge en kunngjøring først hadde ventet å nå to millioner solgte en gang i februar 2014.

Innlegget er krydret med diverse bilder fra de første leveransene, blant annet dette som viser de 2.000 første maskinene. Som vi ser er det plass til så mange enheter på én enkelt pall.

Fremveksten av smarttelefoner og nettbrett har gitt varige endringer i hvordan folk og virksomheter forholder seg til teknologi.

Det stadig fallende PC-salget er del av samme utvikling. Økt bruk av mobile enheter gjør det nødvendig å tenke nytt.

Trenden med at virksomheter tilbyr mobilutgaver som et tillegg er i ferd med å erstattes av en ny tilnærming der mobilappen blir viktigst. I noen tilfeller også eneste plattform.

Det hevder Ved Sen, europeisk direktør for mobile løsninger i Cognizant, en global leverandør av IT-tjenester med nærmere 165.000 ansatte.

– Vi har jobbet tett med kunder på tvers av mange sektorer, som banknæringen, detaljhandel og media, som har gått over til «mobil først» de siste to årene. I 2013 er det blitt tydelig at en del bedrifters nettsider besøkes oftere fra mobiltelefon enn fra desktop-maskiner, sier Sen til digi.no.

Programvare tilpasset den tradisjonelle skrivebord-metaforen (desktop) settes da i andre rekke.

PC-løse kunder
Allerede neste år tror Cognizant-sjefen at flere vil vrake desktop helt. Ifølge ham er neste fase en naturlig videreutvikling, der vi får se at hele kundeforholdet fra start til slutt er styrt gjennom mobile enheter.

– Det globale salget av smarttelefoner overgikk pc-er for første gang i slutten av 2011. Det er derfor ikke vanskelig å forestille seg en tid, der en del av brukerne eier en smarttelefon eller et nettbrett, men ingen pc, fortsetter London-baserte Ved Sen.

En bank eller butikk vil nødvendigvis måtte forholde seg deretter. Det blir nødvendig å tilby løsninger der de må håndtere hele kundens livssyklus mobilt. Dette gjenspeiles også i strategien til nordiske selskaper, påpeker han.

– Vi oppgir ikke hvem vi jobber med, men vi har definitivt møtt kunder i Norden som aktivt planlegger en slik tilnærming.

Cognizant ønsker ikke å gå i detaljer om lokale forhold, men har kapret flere store norske og nordiske kunder i senere år. Posten Norge, Orkla og Volvo er på kundelisten.

Ved Sen trekker fram banksektoren som en næring som særlig har kommet langt i satsingen på mobil. Tall fra næringen viser ifølge ham at kunder i snitt logger seg inn på nettbanken via web 5-6 ganger i måneden, mens det tilsvarende tallet for mobilapp er nærmere 20 ganger. Kanskje ikke helt overraskende når dette tross alt er enheten vi alltid har for hånden.

Han advarer imidlertid mot å tro at «mobile only»-trenden representerer et fullstendig skifte vekk fra desktop-applikasjoner.

– Men det representerer en disruptiv overgang for å tjene et visst segment av kunder, som bare har mobil. Så lenge noen fortsatt ønsker å bruke pc, uansett hvor liten andelen blir, så tror vi at selskapene er nødt til å beholde et pc-basert alternativ også.

– Hvilke mobile plattformer er det nødvendig å støtte? Og hva er ditt syn på HTML5 kontra native apper?

– For tiden krever de fleste markeder iOS, Android og Window, og særlig i Norden. Det kan oppnås på mange ulike måter, og gjennom en rekke forskjellige verktøy og plattformer. En slik tilnærming er HTML5, som er plattform-nøytralt – til en viss grad.

Anbefalingen de gir til kundene sine i dag er å være ekstremt følsomme for appens kontekst, blant annet med avveininger knyttet til kostnader, hva slags bransje, leverandør og brukeropplevelse man sikter mot.

– En typisk tilnærming er å vurdere hybride løsninger med en passende miks av HTML5 og native app. Her anbefaler vi å gå vekk fra enten/eller-diskusjonen.

I en pressemelding fra Icann, en amerikansk-registrert ideell organisasjon med det øverste tekniske ansvaret for at Internett fungerer, heter det at det er dannet et eget panel som skal lage en innstilling om Internettets framtid.

Panelet skal ledes av Toomas Ilves, president i Estland. Nestleder er Vint Cerf, internasjonalt kjent for sin avgjørende rolle i internettets opprettelse og utvikling.

Blant medlemmene er en norsk politiker i utlendighet, Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet.

Medlemmene i panelet er valgt ut med tanke på å gjøre panelet så representativt som mulig hovedkategoriene av internettets interessenter. Kategoriene oppgis å være regjeringer, det sivile samfunn, privat sektor, det globale teknologifellesskapet, og internasjonale organisasjoner.

Valget av Ilves er symboltungt: Estland har markert seg med synspunkter om at Internett skal være åpent, sikkert og tilgjengelig for alle. Estland er kjent for sine digitale tjenester i offentlig regi, og ble offer for omfattende kyberangrep i 2007 (se Slik angrep kyberkrigerne Estland).

Cerf er kjent for sitt konsekvente forsvar av de samme prinsippene gjennom mange tiår.

Valget av Jagland begrunnes med hans stilling i Europarådet og Stortingets Nobel-komité, samt hans tidligere verv som norsk statsminister.

I pressemeldingen beskriver Icann seg selv som «katalysator» for paneler. Icanns administrerende direktør Fadi Chehade, også kjent som gründer i RosettaNet, er medlem av panelet.

Sannsynligvis er grunnarbeidet bak opprettelsen av panelet fullført på samlingen til Internet Governance Forum på Bali 22. til 25. oktober.

Opprettelsen av panelet følger opp den såkalte Montevideo-konferansen 7. oktober, der nøkkelorganisasjonene som koordinerer internettets globale teknologiinfrastruktur – W3C, IETF, IAB (Internet Architecture Board), ISOC (Internet Society) samt de kontinentale registrarene ARIN (USA), AFRINIC (Afrika), APNIC (Asia og Stillehavet), LACNIC (Latin Amerika) og RIPE NCC (Europa) – fastslo at på nett må alle land stilles likt.

Erklæringen krever fortgang i globaliseringen av funksjonene til Icann og Iana, «i retning et miljø der alle interessenter, inkludert alle stater, deltar på likt grunnlag». Den sjokkerte visse miljøer i USA, der man ser på dagens forvaltningsordning for nettet, et avtaleverk der USA har det siste ordet, som et bolverk mot sensur, overvåkning og andre krenkelser.

Etter avsløringene om amerikansk etterretnings globale avlytting og overvåkning av digital kommunikasjon, har det vært stadig vanskeligere å forsvare oppfatning av USA som et bolverk mot sensur og overvåkning.

Icann-sjef Chehade har uttrykt sympati for kravet til Brasils president Dilma Roussef om tiltak mot amerikansk kyberspionasje. Han har også møtt Roussef i Brasilia. Etter møtet med Chehade kunngjorde Roussef at Brasil vil arrangere et «toppmøte» om global internettforvaltning i Rio de Janeiro i april. Pressemeldingen til Icann nevner dette møtet som et av flere kommende «nøkkelfora» for diskusjoner rundt internettforvaltning.

Panelet samles til et første møte i London 12. til 13. desember.

Det skal legges fram en rapport «tidlig i 2014». Rapporten skal inneholde prinsipper for globalt samarbeid rundt Internett, mulige rammeverk for dette samarbeidet, og en plan for hvilke utfordringer som må løses for å etablere en ny global internettforvaltning.

Icann tar på seg å organisere et sekretariat for panelet. Det skal også levere logistisk støtte.

Pressemeldingen inneholder en liste over 19 medlemmer i panelet. Det presiseres at listen ikke er endelig, og at flere medlemmer vil bekreftes.

I tillegg til Ilves, Cerf, Chehade og Jagland skal blant annet følgende personer delta i panelet:

• Mohamed al Ghanem, sjef for teletilsynet i De forenede arabiske emirater
• Virgilio Fernandes Almeida, leder av Brasils styringskomité for internett og av landets vitenskapsakademi
• Dorothy Attwood, senior visepresident i Walt Disney Company
• Mitchell Baker, styreleder i Mozilla
• Nitin Desai, indisk økonom og diplomat, formann i Working Group on Internet Governance og tidligere FN-topp
• Robert M. McDowell, tidligere leder for USAs teletilsyn FCC (Federal Communications Commission)
• Liu Qingfeng, toppsjef i iFLYTEK og direktør for Kinas nasjonale laboratorium for språkteknologi
• Lynn St. Amour, toppsjef i Internet Society; telecoms and IT executive
• Jimmy Wales, gründer i Wikipedia
• Won-Pyo Hong, president i Samsung

De som har spådd en kraftig nedgang for krypto-valutaen Bitcoin har så langt tatt grundig feil. Den siste måneden har prisen for én bitcoin steget fra i underkant av 200 dollar til rekordnotering på 615 mandag morgen.

Skal du kjøpe en bitcoin i skrivende stund må du hoste opp 3771,7 kroner, ifølge markedsplassen Mt. Gox, som er anerkjent som den største markedsplassen for kryptovaluten.

Da digi.no skrev en kommentar om Bitcoin i april i år var det panikk i markedet. Mens prisen på en «mynt» var på 46 dollar i mars steg den til 266 dollar i april før den raste som en stein til 94 dollar bare noen dager etterpå. Den kraftige veksten, på det påfølgende voldsomme verdifallet, førte til at valutaen ble profilert i mediene. Her var det mulig både å tjene – men også tape – store summer.

Siden i våres har det vært lite snakk om valutaen i mediene, men markedet har holdt på ufortrødent. De fleste seriøse aktørene i markedet var lite villig til å satse på Bitcoin, siden den svinger for mye. Dessuten mente mange at den stort sett ble brukt i den svarte og lyssky delen av samfunnet.

Da den illegale og svært lysskye Tor-baserte markedsplassen Silk Road ble tatt ned av FBI i oktober, var det flere som trodde dette ville bli nådestøtet til Bitcoin. Bitcoin var nemlig det eneste gyldige betalingsmidlet på denne markedsplassen. Men det ble i stedet en velsignelse, skriver tjenesten Bitocrati på sine nettsider. De forklarer den siste tidens voldsomme oppgang på denne måten.

– Alt startet med FBIs nedstengning av The Silk Road. Dette resulterte i en rask nedgang, men det spratt opp igjen etter få dager. Dette viste verden og myndighetene at den lyssky delen var en liten fraksjon av transaksjonene som skjer i Bitcoin-nettverket. Dessuten forsvant et stort risiko-element i investors øyne, skriver Bitocrati.

De lister også opp dalende tillit til amerikansk økonomi som en av årsakene til at stadig flere veksler noen dollar inn i nettvalutaen. Dessuten nevnes det stor interesse fra kinesiske interessert. I oktober ble for eksempel BTC China den største «bitcoin-børsen» målt i volum.

Etterspørselen øker altså, og dermed stiger prisene. Dette gjør det også mer lønnsomt å utvinne nettvalutaen, skulle man tro. Men her er det en utfordring. Ifølge Bitocrati har flere og flere utvinnere rett og slett gitt opp.

I designen til Bitcoin er det nemlig en mekanisme som gjør at de ikke kan utvinnes i det evige: Over tid vil det bare bli utvunnet totalt 21 millioner enheter, eller Bitcoins. I løpet av 2013 vil halvparten av myntene være utvunnet. Dette skjer ved at datamaskiner løser avanserte regneoperasjoner, som enkelt forklart blir stadig tyngre å løse. Les mer om dette på Wikipedia.

Men som for enhver valuta er det ikke positivt med kraftige svingninger. De som veksler norske kroner eller dollar til bitcoin vil enten være interessert i å gjøre dette ut fra et spekulasjons-motiv eller for å bruke det som et byttemiddel (valuta). Spekulantene vil selge når de tror oppgangen er stor nok – og i alle fall dersom de tror markedet skal falle. De som skal bruke det som valuta er først og fremst interessert i å beholde verdien slik at de slipper å bære risikoen ved kraftige verdiendringer på kort tid.

Det har også kommet flere rapporter på svindel og tyveri fra Bitcoin-kontoer, som burde være egnet til å skremme de som vil veksle.

Uansett – flere og flere tar Bitcoin på alvor. Faktisk arrangeres det en høring i det amerikanske senatet mandag hvor Bitcoin er på agendaen. Ifølge Bloomberg News vil flere amerikanske etater, som Justisdepartementet og børs- og verdipapirtilsynet, der fortelle at Bitcoins er et legitimt finansielt instrument. Men hva en bitcoin er verd vil vi aldri få vite –den beste pekepinnen er hva folk over tid er villig til å betale.