Windows Phone begynner å få brukbart fotfeste i enkelte land. Analyseselskapet Kantar melder om i gjennomsnitt ti prosent markedsandel i fem av de største, europeiske markedene, Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland. I Italia skal Windows Phone det i de tre siste månedene ha blitt solgt flere Windows-telefoner enn iPhoner.

I går kom analyseselskapet Canalys med en mer omfattende rapport om smartmobilmarkedet i tredje kvartal. Konklusjonen er at selv om Windows Phone ikke oppnår mer enn 4 prosent markedsandel globalt sett, så selges telefonene ganske godt i mer enn en håndfull land, faktisk så godt at Windows Phone har passert iOS.

I alt gjelder dette i 19 land. Største andel har Windows Phone i Nokias hjemmemarked, Finland, 39 prosent. Det blir interessant å se om vil endre seg når Nokia legger ned mobiltelefonvirksomheten og Lumia-telefonene blir levert av Microsoft i stedet.

I Vietnam hadde Windows Phone en markedsandel på 16 prosent i forrige kvartal, mens andelene i Italia, Thailand, Tyrkia og Russland var henholdsvis 15, 11, 11, og 8 prosent.

At Windows Phone passerer iPhone i til dels umodne smartmobilmarkeder med svak økonomi, bør ikke komme som noen overraskelse, i alle fall ikke når man vet at billigmodellen Lumia 520 drar en stor del av lasset. For mange dagens førstegangskjøpere av smartmobiler i disse landene, vil selv eldre iPhone-modeller være for dyre.

– Nokias nye Lumia-telefoner vil bidra til å forsterke denne posisjonen i julekvartalet, men Microsoft og Nokia så sikre at momentet opprettholdes også inn i det nye året når oppkjøpet blir fullført, sier Jessica Kwee, analytiker i Canalys, i en pressemelding.

Oppkjøpet vil også kunne gi svar på om de fleste av kundene kjøper Lumia-telefoner fordi det er Windows Phone-baserte, eller om kundene velger disse telefonene fordi det står Nokia på dem.

Canalys’ tall for det øvrige smartmobilmarkedet skiller seg ikke nevneverdig ut fra andre rapporter digi.no allerede har omtalt i det siste. Men Kwee nevner at man ser en viss vekst for alternative plattformer, blant annet Firefox OS og Aliyun OS.

Skjermstørrelser
Men analyseselskapet har også sett nærmere etterspørselen etter smarttelefoner med relativt store skjermer. I forrige kvartal skal 14-15 prosent av leverte smartmobilene ha hatt en skjerm på 5 tommer, knapt 7 prosent skal ha blitt levert med en skjerm på mellom 5 og 6 tommer, mens bare godt under 1 prosent hadde skjerm på mer enn 6 tommer.

– 6+-segmentet vil bli forsterket av Nokias ankomst i neste kvartal, men dette markedet vil ikke utvikles raskt med mindre Samsung investerer i markedsføring for å selge mer av selskapets Galaxy Mega-utvalg, sier Jingwen Wang, en annen analytiker i Canalys.

Det er i Asia og Stillehavsregionen at etterspørselen etter smartmobiler med så store skjermer er størst, og Canalys ser ingen endring i dette bildet. I en del av disse landene er det lav utbredelse av både pc-er og bredbånd i hjemmene. Relativt billige smartmobiler med stor skjerm er derfor ganske etterspurt i disse markedene.

Canalys mener likevel av telefoner med skjermstørrelser mellom 4,1 og 5 tommer vil være de mest populære i 2014, siden disse balanserer best mellom lesbarhet og bærbarhet.

Interne kilder forteller nyhetsbyrået Reuters at komiteen som skal finne fram til Steve Ballmers etterfølger som toppsjef i Microsoft har gjort vesentlige framskritt.

Fra rundt 40 kandidater er det «rundt åtte» igjen, fordelt på «rundt fem» eksterne og «minst tre» interne.

Reuters har ikke fått tak i alle navnene.

Det bekreftes at Nokia-sjef Stephen Elop, som om kort tid igjen blir Microsoft-mann uansett, er blant de eksterne kandidatene som fortsatt er aktuelle.

Den andre eksterne kandidaten som bekreftes, er toppsjef Alan Mulally i Ford.

To navn er kjent fra den interne listen: tidligere Skype-sjef Tony Bates, nå ansvarlig for Microsofts forretningsutvikling, og Satya Nadella, leder for Microsofts satsing på nettsky og bedriftsløsninger.

Bates og Nadella er begge blant de fem interne kandidatene som digi.no nevnte i en artikkel i august i år, se Vil en av disse ta over Microsoft?.

Da ble også Stephen Elop nevnt som ekstern kandidat. Alan Mulally ble lansert som kandidat av flere store Microsoft-aksjonærer i begynnelsen av september, se Vil ha Ford-sjef til Microsoft.

Lekkasjen til Reuters nevner ikke Paul Maritz, tidligere toppsjef i VMware, som digi.no har nevnt flere ganger, blant annet som mulig tospann i lag med Mulally, se To hoder på Microsoft-trollet?
Reuters sier hodejegerkomiteen har samtaler med Microsoft-aksjonærer, og at de har støtt på krav om at man ikke kan nøye seg med å bytte toppleder, det er også behov for endringer i styret. Nærmere bestemt ønsker noen av investorene at både Bill Gates og Steve Ballmer viker sine styreposisjoner slik at de ikke har mulighet til å påvirke Microsofts videre utvikling.

Det advares at det kan ta flere måneder før den endelige kandidaten er klar. Fristen er tolv måneder fra Ballmer varslet sin adgang, det vil si august neste år.

Washington Post kom mandag med nok en avsløring om hvordan det amerikanske etterretningsorganet NSA har bedrevet hemmelig overvåkning av internett, basert på dokumenter lekket av varsleren Edward Snowden.

Denne gang hvordan NSA avlytter interne fiberforbindelser, private eller innleide fiberoptiske kabler som ikke er knyttet til internett. Det dreier seg om såkalt mørk fiber koblet mellom datasentrene til Google og Yahoo rundt i verden.

Nøyaktig hvordan fiber-avlyttingen foregår er ikke kjent, men snokingen skjer på britisk jord gjennom et samarbeid mellom NSA og deres britiske kolleger i etterretningsorganet GCHQ, slår Washington Post fast.

Motivene for å gjøre dette virker åpenbare. Ved å avlytte punkter i utlandet kan NSA unngå at overvåkningen blir gjenstand for strenge amerikanske lover, som blant annet sterkt begrenser avlytting rettet mot egne innbyggere.

Forbanna
Avsløringen har satt sinnene i kok hos selskapene det gjelder. Ikke minst ingeniører i Googles sikkerhetsavdeling.

«Fuck these guys» er det konkrete uttrykket Mike Hearn og kollega Brandon Downey velger å bruke i meldinger på nettsamfunnet Google+.

– Pakkesnokingen som fremgår av de nye NSA-lysbildene viser den interne trafikkreplikeringen for anti-hack-systemet jeg jobbet med i over to år. Spesifikt viser det en database som lagrer innlogging av bruker som del av systemet, skriver Hearn.

Hearn understreker at han selv er britisk, uten at det demper hans harmdirrende sinne mot spionasjen. Google-ingeniøren er forbanna både på NSA og GCHQ.

– Dessverre lever vi i en verden der lovverket bare gjelder for den lille mann. Ingen hos GCHQ eller NSA vil noensinne måtte svare for en dommer for denne omgåelsen av juridisk prosess i industriell skala, skriver han.

Hearn avslutter meldingen med å takke den nå spionsiktede Edward Snowden for hans avsløringer. Det skal ha fått Google til å fremskynde sine planer om å kryptere også den interne nettverkstrafikken mellom selskapets globale datasentraler.

Både NetCom og Telenor kom i dag med sine respektive ti-på-topp-lister over de smartmobilene som solgte best i Norge i oktober.

Det er betydelige forskjeller på de to listene, men felles for begge er at Apples iPhone 5 ikke lenger er på førsteplass. Det har knapt skjedd siden telefonen ble lansert. I stedet er Samsung Galaxy S4 som inntok førsteplassen i forrige måned.

Årsaken er det ingen tvil om. IPhone 5 er ikke lenger den nyeste modellen fra Apple. Samtidig kom iPhone 5s og 5c i salg såpass sent i oktober at volumet nok ble en del begrenset.

Størst utslag har nok dette gjort hos NetCom, hvor iPhone 5s ikke oppnår mer enn en sjetteplass. Hos Telenor gikk den nye telefonen derimot rett inn på en andreplass. Den billigere 5c-modellen har derimot ikke kommet med blant de ti mest solgte smartmobilene i oktober.

Det er forøvrig gledelig å se at ikke bare Apple og Samsung nå gjøre bra i Norge. Sonys nye toppmodell, Xperia Z1, går rett inn på en tredjeplass hos NetCom og en fjerdeplass hos Telenor.

I en pressemelding skriver Telenor at selskapet totalt sett solgte flere Samsung-mobiler enn Apple-mobiler i oktober, mens Sony lå på en tredjeplass. Nokia har oppnådd en liten vekst og var i oktober en klar nummer fire hos Telenor, men har ingen modeller som selger godt nok til å komme blant topp ti.

Telenor skriver videre at et flertall av smarttelefonene som selges har 4G-støtte. Selskapet har det siste året opplevd nesten 70 prosent økning i datatrafikken i mobilnettet.

NetCom-tallene er basert på salg fra alle som selger telefoner med NetCom-abonnement, inkludert NetCom selv. Tallene i parentes viser plasseringen i september.

1. (2) Samsung Galaxy S4
2. (1) iPhone 5
3. (-) Sony Xperia Z1
4. (5) Apple iPhone 4S
5. (-) Samsung Galaxy Note 3
6. (-) Apple iPhone 5s
7. (8) Samsung Galaxy S4 Active
8. (6) Samsung Galaxy S3 LTE
9. (3) Apple iPhone 4
10. (9) Sony Xperia Z

– Det ser ut til at mobilkundenes aksept for store skjermer øker. I en ny undersøkelse fra NetCom Trends svarer 40 prosent at de ønsker seg større skjerm på mobilen. Mobilvanene har endret seg radikalt, og en større skjerm legger bedre til rette for vår moderne mobilbruk, sier Karl Fredrik Lund, direktør for privatmarkedet i NetCom, i en pressemelding.

Microsoft kom i går med en sikkerhetsadvarsel angående et sårbarhet som ny utnyttes aktivt i rettede angrep. Sårbarheten (CVE-2013-3906) finnes i Microsoft Graphics Component og skyldes korrumpering av minnet.

En rekke produkter er berørt av dette, inkludert Windows Vista, Windows Server 2008, Office 2003 til 2010, samt alle versjoner av Lync.

Angrepene, som ifølge Microsoft i stor grad har skjedd i Midt-Østen og Sør-Asia, skjer gjennom e-postvedlegg, typisk Word-dokumenter, som inneholder et spesielt utformet TIFF-bilde. Det er under visning av slike bilder at sårbarheten utnyttes. Dette kan gi en angriper samme rettigheter som den innloggede brukeren.

Microsoft har ikke gjort klar noen reell sikkerhetsfiks som fjerner sårbarheten. Brukere som vil redusere risikoen for angrep inntil en sikkerhetsfiks foreligger, må deaktivere TIFF-kodeken som de berørte programmene benytter. Microsoft tilbyr en automatisert Fix it-løsning som fikser nettopp dette.

Denne uken skulle mobilselskapet Lycamobile sine rundt 150.000 kunder ha mistet forbindelsen, etter at de ikke hadde betalt et krav til netteier TeliaSonera. Men i siste sekund klarte selskapet, som er en betydelig aktør innen kontantkort-markedet, å betale kravet og unngå katastrofen.

– De fikk utsettelse til onsdag morgen, men betalte i går ettermiddag, sier kommunikasjonssjef i TeliaSonera Norge, Øyvind Vederhus til digi.no.

Han forteller at Lycamobile sin gjeld til TeliaSonera har bygget seg opp over tid. Da den svenske mobilgiganten, som eier Netcom og Chess i det norske markedet, ikke lengre var interessert i å fungere som bank for kontantkort-selskapet, satt de hardt mot hardt: Enten betaler dere, ellers kaster vi dere ut av nettet. Vederhus vil ikke kommentere hvor mye Lycamobile hadde utestående, men sier det var «et betydelig beløp».

Når en mobiltilbyder ikke gjør opp for seg så plikter de selv å varsle kundene om at de kan stå uten nettforbindelse. Men dette gjorde ikke Lycamobile, noe som førte til at Post- og teletilsynet selv tok affære i slutten av oktober.

Norgessjef for selskapet, Edvin Fredriksen, sier til digi.no at de dessverre ikke fikk varslet selv, men sier at de nå har et godt forhold til tilsynsmyndighetene.

– Vi har gjort opp med TeliaSonera og er vel forlikte, sier Fredriksen til digi.no. Han opplyser at de har rundt 150.000 aktive kunder i det norske markedet. Hovedgruppen av kundene er folk som ringer mye til utlandet, og de er sterkt representert blant 1. og 2. generasjons innvandrere, samt svensker, amerikanere og andre som er i Norge i kortere perioder – og vil ha et prisgunstig kontantkort til utenlands-samtaler.

Når det er fare for at tjenesten kan forsvinne er dette ofte noe som går hardt ut over kundemassen: Naturlig nok vil kundene ikke risikere å miste mobiltjenestene sine og dermed bytte leverandør. Men det har ikke skjedd i Lycamobile, sier Edvin Fredriksen til digi.no.

– Omsetningen sak ikke mye i denne perioden, selv om det helt sikkert er noen som har portert til andre leverandører, sier Fredriksen.

To britiske avhoppere fra den taiwanske mobilleverandøren HTC, Michael Coombes og James Atkins, kunngjorde i juni at de hadde startet et eget selskap, Kazam, som skulle tilby smartmobiler etter en ny modell.

– Vi tar sikte på å tilby kvalitetssmartmobiler som er tilgjengelig for alle. I tillegg vil vi fornye innen områder som ofte oversees. Slik frigjør vi oss og gjør oss spesielle, heter det i markedsbudskapet.

Et annet budskap er at det enkle ofte er det beste: Kazam lover det du trenger, verken mer eller mindre.

Den første kolleksjonen ble presentert i går, og det ble sagt at Kazam kommer til Norden og andre europeiske markeder innen jul. Verken priser eller utsalgssteder ble nevnt.

Kazam-mobilene kjører ren Android 4.2, uten tilleggsskall. De er fordelt på en forholdsvis høyt spekket serie, «Thunder», og en forholdsvis lavt spekket, «Trooper». Foreløpig er det bare én Thunder, med 4,5 tommers skjerm, mens det er fem Trooper, med skjermer på 3,5, 4,0, 4,5, 5,0 og 5,5 tommer. Det er varslet en Thunder med 5,0 tommers skjerm.

Alle Kazam-mobilene leveres med doble SIM-spor. Du kan ha ett SIM-kort for privat bruk og ett for jobb. Eller du kan ha ett norsk kort og ett utenlandsk.

I tillegg leveres alle med garanti om gratis skjermskifte det første året, i tilfellet glasset skulle knuses. I tillegg loves en supportordning, «Kazam Rescue»: Den lar Kazam-folk fjernstyre mobilen for å hjelpe med oppsett eller andre problemer.

Andre felles egenskaper er utvidbart minne (spor for microSD-kort) og uttakbart batteri, samt kameraer, GPS og så videre.

Microsoft Kinect får stadig nye bruksområder som utvider enhetens opprinnelige konsept som bevegelsestyring av spillkonsollen Xbox.

Forskere ved Beijing Union University har nå utviklet en prototyp der enheten tolker tegnspråk til tale og tekst, og vice versa.

Løsningen er skapt i samarbeid med forskere fra Microsoft Research, som oppgir at systemet fungerer begge veier. Døve eller hørselhemmede får se tegnspråk via en avatar på skjermen, mens samtalen oversettes til tekst og tale i sanntid.

Teknologien oppgis å kunne oversette også mellom engelsk og kinesisk og potensielt andre språk. Det finnes andre løsninger, men Kinect oppfattes å være hensiktsmessig først og fremst som et kostnadseffektivt alternativ.

I prinsippet burde det ikke være noe i veien for at forskernes system vil kunne la også blinde personer avholde videokonferanser med døve.

Systemet er døpt «Kinect Sign Language Translator». Forskerne mener det er gode sjanser for at løsningen kan ende opp som et kommersielt tilgjengelig produkt.

Microsoft demonstrerer løsningen i en video på Youtube:

Styresmaktene i Los Angeles, Californias største by, planlegger et ambisiøst bredbåndsregime som vil sikre alle byens husstander og bedrifter tilgang til bredbånd med kapasitet på én gigabit/s.

Ifølge Ars Technica vil byen neste måned komme ut med et anbud hvor de inviterer utbyggere til å trekke fiber, eller annen bredbåndsteknologi, til hver av de 3,5 millioner husstandene i byen samt til de mange bedriftene.

Dette vil koste et sted mellom tre og fem milliarder dollar, 18 og 30 milliarder norske kroner. Men hvordan skal en storby som Los Angeles klare å betale dette? Det skal de ikke.

Hele planen er å gi en aktør rett til å bygge ut – og dekke kostnaden selv mot å eie nettet. Faktisk forventer Los Angeles at utbyggeren som eventuelt vinner anbudet selv skal dekke kostandene byen har med å tilrettelegge for infrastrukturen.

Den typiske bredbåndslinjen til husstander i LA er i dag på mellom 5 og 50 Mbps. For bedrifter er det selvsagt mulig å få høyere hastigheter, men prisen er selvsagt høyere. Dersom LA lykkes med å lokke en aktør til å bygge ut infrastrukturen er håpet at prisen på raske linjer vil falle, og gjøre det mer attraktivt for bedrifter å drive fra byen, samt for privatpersoner å bli boende.

De som vinner et eventuelt anbud vil også måtte levere gratis linje med kapasitet på mellom 2 og 5 Mbps (med mulighet for å subsidiere med reklame), mens de kan ta betalt for raskere linjer. Utbyggeren vil heller ikke få krav til å levere TV eller teletjenester, selv om flere nok vil være interessert i å bundle dette inn.

Steve Reneker, som leder Los Angeles Information Technology Agency, sier til Ars Technica, at tilbyderen vil måtte åpne nettet for andre leverandører på grossist-nivå, slik at det ikke oppstår monopol. Men håpet er at anbudet vil være så attraktivt at nettleverandører vil kaste seg på for å få tilgang til flere millioner husstander og bedriftskunder. Dessuten vil nettet, med tilhørende tjenester, også få byen Los Angeles som kunde.

Anbudet vil ikke bare gjelde fiber, som uansett vil være en viktig bærebjelke i en eventuell ny infrastruktur, men også mobilkommunikasjon og hostingtjenester. I samme anbud vil byen også legge inn en konsolidering av sine 24 eksisterende datasentre, for å «sukre dealen» tilstrekkelig for at aktørene vil legge inn interesse.

Det vil imidlertid ta noe tid før en eventuell utbygging kan skje: Bystyret i Los Angeles skal ta endelig stilling til anbudsteksten, noe som kan skje i løpet av året. Deretter vil anbudsperioden vare i tre måneder, før man går i forhandlinger med eventuelle tilbydere.

Spørsmålet er om dette kunne vært en ide for norske byer og eventuelt den norske staten. I dag er rådende politikk at markedet ordner opp selv: Bedrifter som Telenor, Broadnet og andre kan trekke linjer hvor de vil (etter å ha søkt kommunen om å få grave). De stedene hvor det ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag kan eventuelt søke om støtte fra fylkeskommunen, som igjen har fått statlige tilskudd for å bygge ut nettet.

Å gi en aktør et «naturlig monopol », men med krav om å åpne nettet for andre tjenestetilbydere på markedsmessige betingelser, kan kanskje være noe for regjeringen Solberg å diskutere? Noe må uansett regjeringen, som har som ambisjon om å gi 1 Gbps linje til «alle» i løpet av de neste fire årene, finne på.

Oslo (NTB): Riksrevisor Jørgen Kosmo kritiserer Forsvaret for ikke å ha fått på plass et IKT-system for regnskap, logistikk og materialhåndtering (LOS) etter å ha brukt ti år og 4 milliarder kroner. Det kan gi store konsekvenser for de nye kampflyene, mener han.

Riksrevisjonen kritiserer nok en gang svak fremdrift, reduserte ambisjoner og ny kostnadssprekk i Forsvarets LOS-prosjekt. Kosmo er krystallklar på hva konsekvensene kan bli med enorme materiellkjøp uten fungerende logistikk og materiellsystemer, skriver Dagens Næringsliv.

– Katastrofe. Det kan bli kjempestore konsekvenser. Det er ikke bare snakk om flyene, men også om alle delene. For Forsvaret dreier det seg om å integrere en mengde støttesystemer inn i de våpenbærende enhetene. Når man ikke har dette i orden, blir det stykkevis og delt og manglende kontroll, sier Kosmo.

Det er i den årlige rapporten til Stortinget at Riksrevisjonen blant annet skriver at «revisjonen for 2012 viser at leveransen av en fullstendig logistikkløsning til Forsvaret vil bli betydelig forsinket og få et langt mindre omfang enn det som er beskrevet i stortingsproposisjon nummer 55 for 2007/08».

Forsvaret skal kjøpe nye F-35-jagerfly til 50 milliarder kroner, i tillegg til deler og utstyr som vil to- eller tredoble beløpet. LOS-prosjektet har i perioder blitt stanset, angivelig på grunn av problemer hos dataleverandør. Ifølge siste reviderte plan er prosjektet nå to år forsinket.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har ikke vært tilgjengelig for kommentar. (©NTB)