Archive for November 8, 2013

HP fester grepet i Norge


Analyseselskapet Gartner har publisert sine anslag over utviklingen på pc-markedet i Vest-Europa i tredje kvartal, målt i volum.

Tallene for Norge viser at det ble levert 5 prosent færre pc-er i tredje kvartal i år sammenliknet med i fjor: 289 000 enheter.

Fordelingen per leverandør er spesiell i Norge, sammenliknet med andre vesteuropeiske land.

HP er suverent størst, med en markedsandel på 24 prosent. De økte leveransene med 21 prosent til 69 000 enheter, nesten 12 000 flere enn i tredje kvartal i fjor.

Apple er på andre plass, i år som i fjor. Også de har økt sin markedsandel, med to prosentpoeng til 16 prosent. Leveransene økte med 9 prosent til 46 400 enheter.

Størst prosentvekst har Lenovo, 36 prosent. De øker markedsandelen fra så vidt under 10 prosent til så vidt under 14 prosent, med leveranser på 39 700 pc-er i tredje kvartal i år.

Også Dell øker i det krympende norske markedet, med 12 prosent til 32 000 enheter, og en markedsandel på 11 prosent.

Taperne i Norge er Acer og kategorien «andre».

Acer leverte 31 prosent færre pc-er enn for et år siden. 25 200 enheter gir dem en markedsandel i underkant av 9 prosent, mot 12 prosent for et år siden.

Kategorien «andre» er ned 30 prosent. For et år siden hadde den 36 prosent av det norske markedet, med 110 000 enheter. I tredje kvartal i år er markedsandelen redusert til 26,5 prosent, 76 600 enheter.

Gartners tall for Vest-Europa viser at markedet krymper med 13 prosent til 11,9 millioner enheter.

HP er ned 0,2 prosent til 2,62 millioner enheter. Markedsandelen øker til fra 19 til 22 prosent.

Lenovo er opp 16,3 prosent til 1,47 millioner enheter og 12,4 prosent markedsandel.

Acer er ned 28 prosent til 1,38 millioner enheter og 11,7 prosent markedsandel.

Dell er opp 1,1 prosent til 1,22 millioner enheter og 10.3 prosent markedsandel.

Apple, på femte plass i år som i fjor, er ned 3,1 prosent til så vidt under en million leverte enheter og en markedsandel på 8,4 prosent.

Kategorien «andre» er ned 25 prosent til 4,17 millioner enheter. Markedsandelen faller fra 41 prosent til 35 prosent.

De verdiløse Android-brukerne


De er mange, men er de lønnsomme? Android har stor markedsandel på smarttelefoner og nettbrett, men bør ikke være førstevalget for den som vil tjene penger.

Det er ingen hemmelighet at Android har en langt større markedsandel for mobile enheter enn Apples iOS. Strategy Analytics’ tall for Q3 2013 viser faktisk at Androids markedsandel er kommet opp i 81,3 prosent mens iOS faller til 13,4 prosent.


Henning Rokling er Senior Manager i Core Group

For øvrig har Windows Phone nær fordoblet sin markedsandel til 4,1 prosent. Men hvor interessant er det egentlig å sammenligne lavkost-enheter solgt i Kina, med iPhone 5, 5S og 5C? Android er ikke bare Nexus og Samsungs Galaxy-serie, det er i langt større grad billige telefoner med svakere spesifikasjoner som ZTE Warp og LG Motion.

Androids fan-leir synes selvsagt det er spennende med markedsandeler, men forskjellen i markedsandel er fra Apples perspektiv totalt uinteressant. iOS og Android går mot to forskjellige markedssegmenter med vidt forskjellige behov og forventninger fra sin smarttelefon. Samsung, som den ledende Android-produsenten, går åpenbart etter Apples marked, men Apple arbeider ikke aktivt for å overta Android-brukere.

Folk som kjøper en billig Android-telefon og billige Android-nettbrett, var ikke kunder av Apple tidligere. Selv i en verden uten en overflod av lavt spesifiserte Android-enheter ville disse forbrukerne ikke vært i Apples målgruppe eller eiere av en dyrere, premium-spesifisert iPhone eller iPad. Pew Research Center publiserte i sommer tall som viste at av amerikanske smarttelefoneiere med husholdningsinntekt over 75.000 USD var det 40 prosent som hadde en iOS-telefon mot 31 prosent for Android. For husholdninger med samlet inntekt under 30.000 USD var tilsvarende tall 13 prosent for iOS og 28 prosent for Android.

Mange ventet på en «billig»-iPhone i forkant av høstens lansering, men Apple valgte å ignorere kampen om markedsandel og beholder fortsatt klokelig sin premium-status. Forbrukerne som utgjør en stor andel av Androids markedsandel, er tydeligvis ikke interessante for Apple. Nettopp fordi de er relativt verdiløse?

Android har den største markedsandelen i et marked som utvider seg, og Apple selger flere og flere enheter hvert kvartal. Enhetssalg, inntekter og fortjeneste går bare én vei, så selv om Android har bidratt til å øke smarttelefonmarkedet, er Apple upåvirket.

Men hva hjelper høyt brukerantall, i Androids tilfelle høy markedsandel, dersom dette ikke kan konverteres til inntjening? Tjener egentlig Android-produsenter som LG eller HTC noe på den dominerende markedsandelen? Blant Android-aktørene er det kun Google og Samsung som kan kåres til vinnere.

Google tjener på Android fordi selskapet tilbyr et bredt spekter av tjenester i et økosystem som de aller fleste Android-brukere er avhengige av for å få fullt utbytte av sin telefon. Jo flere Android-brukere, jo flere brukere inn i Googles edderkoppnett med en ikke uvesentlig lock-in.

Samsung er den eneste aktøren som utfordrer Apple gjennom å produsere telefoner og nettbrett i premium-segmentet med høy byggekvalitet og tilsvarende kraftige deler. Det er kanskje ikke tilfeldig at Samsung også tilsynelatende er alene om tilstrekkelig lønnsomhet som enhetstilbyder.

Google har lykkes med å etablere Android som det dominerende operativsystemet på mobile enheter, men suksessen baserer seg altså på et publikum som skiller seg fra Apples publikum på mange områder og er langt mindre kommersielt interessante.

En analyse fra Canalys viser at selv om iOS kun hadde 40% av nedlastingsvolumet av app-er, var iOS’ andel av inntektene hele 74 prosent mot Androids 20 prosent. iOS-brukerne har med andre ord langt større betalingsvilje enn Android-brukerne.

Videre forteller tall fra comScore at iOS-brukerne er noe yngre, har høyere inntekt samt i større grad bruker smarttelefonen til å handle varer og tjenester. Dette er alle faktorer som teller tungt blant reklamebyråer og annonsører.

Annonsering er en stadig viktigere forretningsmodell for utgivere av app-er og mobilt innhold, som jeg har skrevet om tidligere her og her. Hvordan påvirker disse demografiske forskjellene mobil annonsering?

Analyseselskapet Nanigans har studert 200 milliarder (!) Facebook-annonser på begge plattformer så langt i 2013, og funnet er svært oppsiktsvekkende: Inntekt per klikk var hele seks ganger større på iOS mot Android. I tillegg: Avkastningen (ROI) er hele 17,9 ganger høyere for iOS-annonser målt mot annonser på Android. Mulighetene for eHandel rettet mot iOS-brukere er med andre ord sjokkerende mye større enn Android-brukerne.

Selv om Android-tilhengerne og teknologipressen fortsetter sin euforiske lovprising av markedsandeler og gomler på nyinnkjøpte KitKat-sjokolader, har Apple mer enn nok med å telle penger på overfylte bankkonti. Android er populært fordi det er billig, ikke fordi det er bra.


Henning Rokling er Senior Manager i Core Group

Tjener rått på Android


Microsoft tjener utvilsomt store penger på innkreving av lisenspenger fra leverandører av Android-baserte enheter som smarttelefoner, nettbrett, tv-apparater og lignende.

Google har kalt dette ren utpressing, men rivalen har en sterk patentportefølje. I tur og orden har langt på vei de fleste Android-tilbydere vært nødt til å bla opp.

Dette gir Microsoft 2 milliarder dollar i ekstra inntekter hvert år, hevder den anerkjente teknologianalytikeren Rick Sherlund i Nomura Securities, ifølge Business Insider.

Summen som tilsvarer nær 12 milliarder norske kroner er på linje med det analytikere også tidligere har hevdet. I sitt notat trekker Sherlund imidlertid fram en ny interessant påstand.

Pengene Microsoft soper inn på konkurrentenes bruk av Android subsidierer ikke bare deres egen, langt mindre utbredte plattform, Windows Phone.

– Det gjør det mulig for Microsoft å skjule det faktum at de har store tap både innen sin mobile virksomhet og på spillkonsollen Xbox, hevder analytikeren.

Skype, Xbox og Windows Phone påfører egentlig, ifølge ham, Microsoft et underskudd på 2,5 milliarder dollar årlig. To milliarder av dette oppgis å skyldes Xbox-plattformen.

De nevnte områdene er ikke adskilt i det offentlige regnskapet, slik at det er bare selskapet selv som sitter på fasiten.

Sherlund mener ifølge Business Insider at Xbox er en fremmedfugl som ikke riktig passer med noe av det programvaregiganten ellers driver med, og at programvaregiganten derfor bør vurdere å spinne ut virksomheten.

Android skal bli mye raskere


Kjøremiljøet i Android, «runtimen» Dalvik, ble for alvor kjent da Google ble saksøkt for patent- og copyright-krenkelser av Oracle i 2010. Det var Dalvik det hele handlet om, komponenten som tolker og JIT-kompilerer (Just-In-Time) bytekode om til instruksjonssettet som Dalvik Virtual Machine kan kjøre.

Dalvik, som er oppkalt etter et sted på Island, er blant de eldste komponentene i Android. Det har skjedd optimaliseringen underveis, men JIT-kompilering har en kostnad i form av svekket ytelse som man ikke finner ved ferdigkompilert, systemspesifikk programvare. Fordelen med JIT-kompilering er flyttbarheten til programvaren. Den samme kode kan kjøre på tvers av ulike maskinvarearkitekturer.

Mens Android fram til for omtrent et år siden ble utviklet i et rasende tempo med mengder av nyheter i hver utgave, har tempoet i utviklingen av ny funksjonalitet tilsynelatende blitt noe svekket det siste året. Sannheten er nok heller at tiden har kommet til å revidere og finpusse det man allerede har gjort, for å se hva som kan forbedres. Android har blitt modent.

ART — Android Runtime
Det er her ART kommer inn. ART følger med Android 4.4 KitKat som en eksperimentell komponent, men kan på sikt bli etterfølgeren til Dalvik. Google omtaler så vidt ART på denne siden.

I Android 4.4 kan eventyrlystne brukere nå velge å la applikasjonene bli kjørt i ART i stedet for Dalvik. Men hva er så forskjellen?

Nettstedet Android Police omtaler ART i større detalj. Der fortelles det at ART ikke benytter JIT-kompilering i det hele tatt, men tar i stedet i bruk AOT-kompilering (Ahead-Of-Time). ART tar utgangspunkt i den samme bytekoden som Dalvik bruker i dag, men kompilerer den over til maskinspråk allerede i det applikasjonene installeres, slik at de da blir systemspesifikke. Dette reduserer ikke flyttbarheten til applikasjonen, men skal føre til betydelig bedre oppstartstid for applikasjonene, men også bedre ytelse under kjøringen.

Ifølge Android Police viser foreløpige tester at kjøretiden til prosesser med en viss varighet i mange tilfeller kan halveres. I praksis betyr dette mindre belastning på prosessoren, noe som frigjør den til å kunne gjøre andre oppgaver og dermed en mer jevn opptreden. Android har blitt kritisert for å kreve mer maskinvareressurser enn konkurrerende systemer for å kunne kjøre jevnt.

Men lavere belastning prosessoren betyr også forlenget batteritid.

Det er ifølge Android Police også noen ulemper med ART. For det første så vil det ta noe lenger tid å installere hver applikasjon, siden hver applikasjon blir kompilert under installasjonen. Spesielt første gang man tar i bruk ART, altså velger dette i Android 4.4 og starter enheten på nytt, så vil det kunne ta ganske lang tid før enheten er klar til bruk, dersom man fra før har mange applikasjoner installert. Android Police nevner noe sånt som ti minutter.

De ferdigkompilerte applikasjonene opptar også noe ekstra lagringsplass.

Google skriver selv at ART nå er inkludert i Android for å få tilbakemeldinger fra utviklere og partnere. Den er ikke ment for vanlige brukere. ART aktiveres derfor under utviklerinnstillingene i operativsystemet. Det gis ingen garanti om at alle applikasjoner eller alle Android-tilpasninger vil fungere med ART. Derfor må Dalvik fortsatt være satt som standard runtime på enheten, men man kan velge å starte opp mobilen med ART som runtime i stedet.

Gratis å lese mobil Wikipedia


I en pressemelding forteller Telenor at de vil gjøre det gratis for sine kommende mobilabonnenter i Myanmar å lese Wikipedia. Abonnentene skal ikke betale for datatrafikk når de bruker nettleksikonet.

Ordningen heter Wikipedia Zero. Den ble etablert i februar 2012, som et samarbeid mellom Wikimedia Foundation og Telenor. Hittil er spesielle mobilutgaver av Wikipedia lansert i i Thailand, Malaysia og Montenegro. I løpet av 2014 vil Wikipedia også være gratis for Telenor-abonnenter i Pakistan, Bangladesh, India og Serbia.

Telenor fikk mobillisens i Myanmar i juni i år.

Utvidelsen av Wikipedia Zero til Myanmar ble markert i Oslo i dag under et møte mellom Wikipedias grunnlegger Jimmy Wales og Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.

Microsoft forener utviklerkontoer


Microsoft har til nå hatt et klart skille mellom Windows Store for Windows 8 og RT, og Windows Phone Store for Windows Phone. Utviklere som har ønsket å tilby samme applikasjon i begge butikker, har vært nødt til å være registrert og betale medlemsgebyr på begge steder.

Men Microsoft ønsker ikke at utviklere skal tilby sine applikasjoner bare til én plattform. Samtidig er det slik at et betydelig skille mellom de to butikkene ikke er med på oppmuntre utviklere til å tilby applikasjoner på begge steder. Men nå har det skjedd en endring.

I et blogginnlegg skriver selskapets Todd Brix at selskapet også hadde separate team for markedsføring og drift av Windows Store og Windows Phone Store, men at disse nylig er blitt slått sammen.

Dette har nå åpnet for at det samme kan gjøres med utviklerkontoene. I praksis betyr dette at utviklere som er registrert i Windows Store nå også er registrert i Windows Phone Store og vice versa.

Utviklere som har betalt for begge medlemskap, vil få en kode tilsendt som de kan bruke til å forlenge det samlede medlemskapet i ett år uten ekstra betaling.

Fortsatt er det likevel slik at man må benytte forskjellige Dev Center Dashboards for utgivelse av applikasjoner i de to butikkene.

Frykt for USAs kryptoindustri


Et fagmilitært amerikansk tidsskrift, Military & Aerospace Electronics, skriver at internasjonal mistillit mot amerikansk krypteringsteknologi skaper problemer for USAs forsvarsindustri: International suspicions of U.S. encryption technology putting defense companies in a bind.

Sivil teknologi innen for eksempel mobil kommunikasjon (smartmobiler), databehandling (nettbrett) og kameraer er nå overlegent i forhold til alternativer utviklet av tradisjonelle leverandører til Pentagon. Et av de få områdene der disse fortsatt leder an, skriver bladet, er informasjonssikkerhet og kryptering. Denne teknologien velges verden over der man er opptatt av å hindre uvedkommende innsyn i kritisk informasjon.

Årsaken er at man i utlandet har hatt tillit til amerikansk sikkerhetsteknologi. Pentagon-sertifisert IT-sikkerhet har vært et overbevisende argument i det internasjonale markedet.

Skandalene rundt den amerikanske etterretningstjenesten NSA er i ferd med å snu dette på hodet.

Poenget er at Pentagon-sertifisert IT-sikkerhet vil i praksis si at det er NSA som står for sertifiseringen.

– Det ryktes at regjeringer verden over, selv de som historisk har vært USAs nære allierte, vegrer seg mot amerikanskutviklet informasjonssikkerhet og kryptering av frykt for at NSA kan ha bygget bakdører inn i disse systemene for å styrke sin evne til å drive internasjonal etterretning, skriver bladet.

Et annet poeng er at det spiller liten rolle hvorvidt NSA faktisk legger inn bakdører eller ikke: Sikkerhet dreier seg om tillitt, og dersom tillitten er brutt, velger man leverandører som ikke er avhengig av at NSA sertifiserer produktene og tjenestene, altså fra andre land enn USA.

Den norske regjeringens innkjøp av et tysk system for kryptering av statsråders mobilsamtaler, forteller litt (se digi.no-kommentaren Hva bør vi få vite?, om en mulig NSA-bakdør i dette systemet). Den tyske leverandøren er åpen om at AES brukes til å kryptere samtalene, men forteller ikke hvilken ECC-standard som er brukt til å verne om nøkkelutvekslingen i forkant av AES-kryptering. En mulig årsak er begrunnet mistanke om at en amerikansk ECC-standard, Dual_EC_DRBG, er i praksis utviklet av NSA, og at den inneholder en bakdør. Normalt skulle det ikke vært noe problem å opplyse om hvilken ECC-standard en bestemt løsning tyr til. Kanskje voksende mistillit til amerikansk krypto får den tyske leverandøren til å nøle?

Bladet mener mulig voksende internasjonal mistillit til amerikanske løsninger og tjenester innen informasjonssikkerhet og kryptering skjerper problemene som landets forsvarsindustri står overfor: Bevilgningene kommer helt sikkert til å reduseres på lang sikt, og den uforutsigbare budsjettsituasjonen gjør det vanskelig å planlegge på kort sikt. Kan man heller ikke stole på eksportmarkedet, er man virkelig i trøbbel, trass i at det fortsatt finnes land som akter å kjøpe jagerflyet F-35.

Låser opp Mac på enkelt vis


En ny applikasjon til iOS gjør det mulig å pare iPhone mot en Mac for å kunne logge seg inn på en enkel måte.

Med «Knock» slipper du å taste inn passordet. Som navnet antyder er det tilstrekkelig å banke to ganger på mobilskjermen, slik du normalt gjør på en dør, og vips er din bærbare eller stasjonære Mac-maskin klar til bruk.

Dette skal du kunne gjøre selv med mobilen i lomma. Det er en raskere og tryggere måte å logge seg inn på, hevder selskapet bak.

Appen som ble lansert i forgårs tar i bruk lavenergi Bluetooth 4.0 for sikker kommunikasjon mellom iPhone og Mac, og kan ligge i bakgrunnen på telefonen uten å belaste batteriet nevneverdig.

Konseptet skal være trygt i den forstand at forbindelsen er kryptert med 2048-biters RSA, samt at de aktuelle enhetene må være knyttet mot hverandre i forkant. Det er altså ikke mulig å låse opp andre personers utstyr.

Mister du telefonen er det alltids mulig å logge seg inn på vanlig måte. Det er også enkelt å kutte forbindelsen fra den lokalt installerte Mac-klienten.

Knock selges for 28 kroner i App Store og krever iPhone 4S eller nyere. Følgende Mac-er støttes: Macbook Air fra 2011 og nyere, Macbook Pro fra 2012 og nyere, iMac 2012 og nyere, Mac Mini 2011 og nyere, samt Mac Pro 2013.

Det er ikke oppgitt noen støtte for den nye fingeravtrykksensoren i iPhone 5s.

Foreslår fristed for API-er


To entusiaster innen programmeringsgrensesnitt, henholdsvis selskapet 3Scale og nettstedet API Evangelist har gått sammen om et initiativ kalt API Commons. Initiativet ble kunngjort på konferansen Defrag 2013 denne uken.

Programmeringsgrensesnitt (API, application programming interface) spiller en stor rolle i utviklingen og utvekslingen av tjenester på web. Hensikten med et API er å spesifisere samspill mellom programvarekomponenter. Tjenester som vil åpne seg for nye bruksmuligheter, må tilby API-er.

I begrunnelsen for initiativet API Commons heter det at den kraftige veksten i antall tilgjengelige API-er fremmer fornyelse og verdiskapning. Det er bra, samtidig som det legger et grunnlag for en ny kilde til raskt økende kostnader: muligheten for hundretusener eller millioner av unike API-er med minimale forskjeller seg imellom.

Tanken er å få på plass en ordning som avverger en kraftig økning i tilnærmet identiske API-er, der funksjonaliteten er lik men der små forskjeller tvinger utviklere til å forholde seg til hver og en av dem.

API Commons tror dette kan løses ved å opprette et fristed for API-er, etter modell av «Creative Commons» for fotografi og annen skapende virksomhet. Er man i gang med å finne opp noe man mistenker å være et hjul, kan man ty til API Commons i håp om at et tilsvarende hjul allerede finnes der.

Det fordrer at API-utviklere legger ut sine API-er på et fristed – en allmenning – og erklærer at alle fritt kan gjenbruke hele eller deler av grensesnittet. Over tid vil en API-allmenning omfatte en stor mengde gjenbrukbare ressurser, til alles glede og gevinst. Initiativtakerne tenker seg at dette også kan oppmuntre til større grad av deling av klient- eller serverkode som benytter seg av API-ene.

I tillegg til å spare utviklingsressurser, vil API Commons også trekke API-er ut av den juridiske gråsonen de befinner seg i i dag. Det vises til Oracles søksmål mot Google i fjor, der Oracle krevde at Google betalte lisens for å bruke Java-API-er. Søksmålet endte i mai i fjor med et knusende nederlag for Oracle. I oktober bestemte både Oracle og Google seg for å anke. Følgen av dette er at ingen i USA vet om det er opphavsrett på API-er eller ikke, og det er heller ikke gitt at en endelig dom i Oracle vs Google vil danne presedens.

I et intervju med Programmable Web sier API Commons-gründerne Steve Willmott og Kin Lane at de hadde begynt å tenke gjennom problemstillinger rundt gjenbruk av API-er for et års tid siden, da de forestilte seg de uoverstigelige problemene som framtidens hundretusener av API-er vil medføre.

– Utviklere må skrive fem kodebibliotek for hvert API de jobber mot. Det kommer aldri til å skalere, sier Willmott.

Willmott legger til at tilgang til garantert frie ressurser vil bidra til å anskueliggjøre hva som er hensiktsmessig API-design. Samtidig vil delt kildekode på tvers av felles API-er gjøre det enklere for utviklere å ta API-er i bruk.

I intervjuet klargjør han også hvordan API Commons bygger på delingsøkonomiens tre nøkkeldifferensiatorer skala, tilgang og tillit. Willmott antar at det i første omgang vil være rundt offentlige tjenester at API Commons slår an.

Supermaskin bruker SSD-er som RAM


Lawrence Livermore National Laboratory (LLNL) er blant verdens storbrukere av superdatamaskiner. Laboratoriet, som er underlagt amerikanske Department of Energy’s National Nuclear Security Administration, eier blant annet superdatamaskinen Sequoia, som ligger på tredjeplass på topp 500-listen over de kraftigste, kjente superdatamaskinene.

Denne uken kunngjorde LLNL at det har fått levert en ny superdatamaskin som på ingen måte er like kraftig som Sequoia, men som tar i bruk teknologi som laboratoriet tror vil bli utbredt i nesten generasjon tungregneklynger.

Den nye maskinen heter Catalyst og er i utgangspunktet basert på Cray CS300, i alt 324 noder med 7776 prosessorkjerner i et antall tolvkjernede Intel Xeon-prosessorer.

Det spesielle ved systemet finner man dog på minnesiden. For i tillegg til 128 gigabyte med DRAM per node, er hver node også utstyrt med 800 gigabyte med ikke-flyktig minne. I praksis dreier det seg om PCI Express-baserte SSD-er fra Intel. I tillegg har Catalyst et antall noder som hver har 3,2 terabyte med SSD-lager som kan brukes på tvers av systemet.

Hele systemet skal ha en ytelse på 150 teraflops.

Det ikke-flyktige minnet åpner for utforskning av nye tilnærminger til «application checkpointing», «in-situ»-visualisering, «out-of-core»-algoritmer og big data-analyse.

LLNL skriver i en pressemelding at Catalyst-arkitekturen ventes i gi innsikt i den typen teknologier som vil kreves for å møte behovene til avansert simulering og databehandling i regi av National Nuclear Security Administration (NNSA) i løpet av de neste fem til ti årene.

Blant annet ser man muligheter til å kombinere flyttallsorienterte evner med dataanalyse i samme miljø.