Søk etter bilder er en viktig funksjon i søketjenestene til blant annet Google og Microsoft. Men nå har i alle fall Googles bildesøk – Google Images – blitt for bra. Det er i alle fall inntrykket man kan få etter å ha lest en pressemelding fra Center of the Picture Industry (CEPIC), som representerer mange fotografer og bildebyråer. CEPIC klaget det Google inn for EU-kommisjonen tidligere denne måneden for

Hovedbegrunnelsen for klagen er at CEPIC mener at Google leder trafikk fra bildetilbydernes originale verk og over til egne tjenester. Men det opplyses også at Google uautorisert bruker bildene i selskapets horisontale Web Search og i spesialiserte tjenester som Google Images.

Spesielt ille skal det ha blitt etter en redesign av Google Images som ble rullet ut i januar i år. CEPIC skriver at dette medførte at bildene blir presenterte i full størrelse og med høy oppløsning på Googles nettsted. Dessuten er det mulig for brukerne av Googles tjeneste å laste ned bildene uten først å måtte besøke nettstedet hvor bildene stammer fra. Det hevdes også at Google ikke engang informerer brukerne skikkelig om hvor bildene stammer fra eller om bildene copyright-beskyttelse.

Fakta?
Mye av dette er nok en sannhet med modifikasjoner. Klikker man på ett av de fortsatt små bildene i søkeresultatene, blir en større utgave av bildet vist. Hvor stort det er, avhenger av størrelsen på nettleservinduet, men full størrelse er det bare snakk om dersom originalen er relativt liten.

Sammen med bildet opplyses det hvor bildet stammer fra og teksten «Images may be subject to copyright». Men det finnes også en lenke direkte til originalbildet, som da lastes direkte fra nettstedet hvor det er utgitt, samt en lenke til siden hvor bildet er funnet.

CEPIC klager også over at Google bruker tredjeparts bilder, uten samtykke, i søkeresultatene til den vanlige søketjenesten, samt i selskapets Knowledge Graph.

Organisasjonen mener at Googles bruk av bildene reduserer incentivene som finnes til å skape originalt kvalitetsinnhold. Samtidig opplyses det at Google nekter å implementere adekvate, tekniske mekanismer som gir bildetilbyderne bedre kontroll over hvordan deres bilder opptrer på nettet.

Piratkopiering
CEPIC mener dessuten det faktum at Google viser bilder på utsiden av den konteksten til sidene hvor bildene opprinnelig blir presentert, uten informasjon om opphavspersonen og med en copyright-notis som CEPIC mener er nesten usynlig, bidrar til ulovlig nedlasting av bilder og piratkopiering. Ifølge organisasjonens medlemmer er 85 prosent av bildene som har blitt funnet på nettet ved hjelp av visuelle søkesystemer, ulovlige kopier. 80 prosent av disse bildene skal ifølge CEPIC ha blitt spredt gjennom søkemotorer som Google Images.

CEPIC skriver at Google har opplyst at den eneste måten å unngå bilder med full størrelse i Google Images vil være å melde seg helt ut av Googles tjenester, inkludert websøket, noe CEPIC mener betyr det samme som å melde seg ut av Internett.

Forhåpentligvis skyldes denne påstanden en misforståelse, siden det ikke er vanskelig å hindre at Googles roboter får tilgang til spesifikke deler av et nettsteds innhold. Det gjøres ganske enkelt ved hjelp av en tekstfil, robots.txt, som Google og de andre seriøse søketjenestene respekterer.

Det er forøvrig tydelig at Google er valgt ut på grunn av søketjenestens dominerende posisjon i Europa (95 prosent ifølge CEPIC). For bildesøket i Microsofts Bing-tjeneste viser bildene omtrent på samme måte, men er ikke nevnt i pressemeldingen til CEPIC.

Til PCWorld.com sier Google-talsmann Al Verney at fotografer og nettstedeiere har full kontroll over sine bilder.

– De kan selv avgjøre om de ønsker at bildene skal inkluderes i Image Search eller Web Search, sier Verney.

Google har og har hatt flere lignende saker gående innen EU-systemet og i enkelte europeiske land. Både konkurrerende søketjenester, reisebyråer og nettaviser er misfornøyde med hvordan innholdet deres blir presentert av Google, samtidig som at de færreste er villige til å forlate Google helt.

Raspberry Pi har tatt verden med storm. Den vesle pc-en i lommestørrelse er nå solgt i over to millioner eksemplarer.

Fra lansering i februar i fjor gikk det ett år før de nådde millionen. Den neste millionen ble solgt på bare ni måneder, så etterspørselen er stigende.

Ikke verst når vi vet at leverandør Raspberry Pi Foundation opprinnelig trodde de kom til å selge knappe tusen stykker.

Produktet består av et kretskort med ARM-prosessor, USB- og HDMI-porter og er beregnet for å kjøre Linux. Utgiverne har hatt et ønske om at enheten brukes innen utdanning, men den har slått stort an også blant IT-entusiaster.

En medvirkende årsak til det er nok den lave prisen. Selv toppmodellen av Raspberry Pi koster ikke mer enn 35 dollar.

Den siste milepælen kom overraskende på den veldedige stiftelsen, som ifølge en kunngjøring først hadde ventet å nå to millioner solgte en gang i februar 2014.

Innlegget er krydret med diverse bilder fra de første leveransene, blant annet dette som viser de 2.000 første maskinene. Som vi ser er det plass til så mange enheter på én enkelt pall.

Fremveksten av smarttelefoner og nettbrett har gitt varige endringer i hvordan folk og virksomheter forholder seg til teknologi.

Det stadig fallende PC-salget er del av samme utvikling. Økt bruk av mobile enheter gjør det nødvendig å tenke nytt.

Trenden med at virksomheter tilbyr mobilutgaver som et tillegg er i ferd med å erstattes av en ny tilnærming der mobilappen blir viktigst. I noen tilfeller også eneste plattform.

Det hevder Ved Sen, europeisk direktør for mobile løsninger i Cognizant, en global leverandør av IT-tjenester med nærmere 165.000 ansatte.

– Vi har jobbet tett med kunder på tvers av mange sektorer, som banknæringen, detaljhandel og media, som har gått over til «mobil først» de siste to årene. I 2013 er det blitt tydelig at en del bedrifters nettsider besøkes oftere fra mobiltelefon enn fra desktop-maskiner, sier Sen til digi.no.

Programvare tilpasset den tradisjonelle skrivebord-metaforen (desktop) settes da i andre rekke.

PC-løse kunder
Allerede neste år tror Cognizant-sjefen at flere vil vrake desktop helt. Ifølge ham er neste fase en naturlig videreutvikling, der vi får se at hele kundeforholdet fra start til slutt er styrt gjennom mobile enheter.

– Det globale salget av smarttelefoner overgikk pc-er for første gang i slutten av 2011. Det er derfor ikke vanskelig å forestille seg en tid, der en del av brukerne eier en smarttelefon eller et nettbrett, men ingen pc, fortsetter London-baserte Ved Sen.

En bank eller butikk vil nødvendigvis måtte forholde seg deretter. Det blir nødvendig å tilby løsninger der de må håndtere hele kundens livssyklus mobilt. Dette gjenspeiles også i strategien til nordiske selskaper, påpeker han.

– Vi oppgir ikke hvem vi jobber med, men vi har definitivt møtt kunder i Norden som aktivt planlegger en slik tilnærming.

Cognizant ønsker ikke å gå i detaljer om lokale forhold, men har kapret flere store norske og nordiske kunder i senere år. Posten Norge, Orkla og Volvo er på kundelisten.

Ved Sen trekker fram banksektoren som en næring som særlig har kommet langt i satsingen på mobil. Tall fra næringen viser ifølge ham at kunder i snitt logger seg inn på nettbanken via web 5-6 ganger i måneden, mens det tilsvarende tallet for mobilapp er nærmere 20 ganger. Kanskje ikke helt overraskende når dette tross alt er enheten vi alltid har for hånden.

Han advarer imidlertid mot å tro at «mobile only»-trenden representerer et fullstendig skifte vekk fra desktop-applikasjoner.

– Men det representerer en disruptiv overgang for å tjene et visst segment av kunder, som bare har mobil. Så lenge noen fortsatt ønsker å bruke pc, uansett hvor liten andelen blir, så tror vi at selskapene er nødt til å beholde et pc-basert alternativ også.

– Hvilke mobile plattformer er det nødvendig å støtte? Og hva er ditt syn på HTML5 kontra native apper?

– For tiden krever de fleste markeder iOS, Android og Window, og særlig i Norden. Det kan oppnås på mange ulike måter, og gjennom en rekke forskjellige verktøy og plattformer. En slik tilnærming er HTML5, som er plattform-nøytralt – til en viss grad.

Anbefalingen de gir til kundene sine i dag er å være ekstremt følsomme for appens kontekst, blant annet med avveininger knyttet til kostnader, hva slags bransje, leverandør og brukeropplevelse man sikter mot.

– En typisk tilnærming er å vurdere hybride løsninger med en passende miks av HTML5 og native app. Her anbefaler vi å gå vekk fra enten/eller-diskusjonen.

I en pressemelding fra Icann, en amerikansk-registrert ideell organisasjon med det øverste tekniske ansvaret for at Internett fungerer, heter det at det er dannet et eget panel som skal lage en innstilling om Internettets framtid.

Panelet skal ledes av Toomas Ilves, president i Estland. Nestleder er Vint Cerf, internasjonalt kjent for sin avgjørende rolle i internettets opprettelse og utvikling.

Blant medlemmene er en norsk politiker i utlendighet, Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet.

Medlemmene i panelet er valgt ut med tanke på å gjøre panelet så representativt som mulig hovedkategoriene av internettets interessenter. Kategoriene oppgis å være regjeringer, det sivile samfunn, privat sektor, det globale teknologifellesskapet, og internasjonale organisasjoner.

Valget av Ilves er symboltungt: Estland har markert seg med synspunkter om at Internett skal være åpent, sikkert og tilgjengelig for alle. Estland er kjent for sine digitale tjenester i offentlig regi, og ble offer for omfattende kyberangrep i 2007 (se Slik angrep kyberkrigerne Estland).

Cerf er kjent for sitt konsekvente forsvar av de samme prinsippene gjennom mange tiår.

Valget av Jagland begrunnes med hans stilling i Europarådet og Stortingets Nobel-komité, samt hans tidligere verv som norsk statsminister.

I pressemeldingen beskriver Icann seg selv som «katalysator» for paneler. Icanns administrerende direktør Fadi Chehade, også kjent som gründer i RosettaNet, er medlem av panelet.

Sannsynligvis er grunnarbeidet bak opprettelsen av panelet fullført på samlingen til Internet Governance Forum på Bali 22. til 25. oktober.

Opprettelsen av panelet følger opp den såkalte Montevideo-konferansen 7. oktober, der nøkkelorganisasjonene som koordinerer internettets globale teknologiinfrastruktur – W3C, IETF, IAB (Internet Architecture Board), ISOC (Internet Society) samt de kontinentale registrarene ARIN (USA), AFRINIC (Afrika), APNIC (Asia og Stillehavet), LACNIC (Latin Amerika) og RIPE NCC (Europa) – fastslo at på nett må alle land stilles likt.

Erklæringen krever fortgang i globaliseringen av funksjonene til Icann og Iana, «i retning et miljø der alle interessenter, inkludert alle stater, deltar på likt grunnlag». Den sjokkerte visse miljøer i USA, der man ser på dagens forvaltningsordning for nettet, et avtaleverk der USA har det siste ordet, som et bolverk mot sensur, overvåkning og andre krenkelser.

Etter avsløringene om amerikansk etterretnings globale avlytting og overvåkning av digital kommunikasjon, har det vært stadig vanskeligere å forsvare oppfatning av USA som et bolverk mot sensur og overvåkning.

Icann-sjef Chehade har uttrykt sympati for kravet til Brasils president Dilma Roussef om tiltak mot amerikansk kyberspionasje. Han har også møtt Roussef i Brasilia. Etter møtet med Chehade kunngjorde Roussef at Brasil vil arrangere et «toppmøte» om global internettforvaltning i Rio de Janeiro i april. Pressemeldingen til Icann nevner dette møtet som et av flere kommende «nøkkelfora» for diskusjoner rundt internettforvaltning.

Panelet samles til et første møte i London 12. til 13. desember.

Det skal legges fram en rapport «tidlig i 2014». Rapporten skal inneholde prinsipper for globalt samarbeid rundt Internett, mulige rammeverk for dette samarbeidet, og en plan for hvilke utfordringer som må løses for å etablere en ny global internettforvaltning.

Icann tar på seg å organisere et sekretariat for panelet. Det skal også levere logistisk støtte.

Pressemeldingen inneholder en liste over 19 medlemmer i panelet. Det presiseres at listen ikke er endelig, og at flere medlemmer vil bekreftes.

I tillegg til Ilves, Cerf, Chehade og Jagland skal blant annet følgende personer delta i panelet:

• Mohamed al Ghanem, sjef for teletilsynet i De forenede arabiske emirater
• Virgilio Fernandes Almeida, leder av Brasils styringskomité for internett og av landets vitenskapsakademi
• Dorothy Attwood, senior visepresident i Walt Disney Company
• Mitchell Baker, styreleder i Mozilla
• Nitin Desai, indisk økonom og diplomat, formann i Working Group on Internet Governance og tidligere FN-topp
• Robert M. McDowell, tidligere leder for USAs teletilsyn FCC (Federal Communications Commission)
• Liu Qingfeng, toppsjef i iFLYTEK og direktør for Kinas nasjonale laboratorium for språkteknologi
• Lynn St. Amour, toppsjef i Internet Society; telecoms and IT executive
• Jimmy Wales, gründer i Wikipedia
• Won-Pyo Hong, president i Samsung

De som har spådd en kraftig nedgang for krypto-valutaen Bitcoin har så langt tatt grundig feil. Den siste måneden har prisen for én bitcoin steget fra i underkant av 200 dollar til rekordnotering på 615 mandag morgen.

Skal du kjøpe en bitcoin i skrivende stund må du hoste opp 3771,7 kroner, ifølge markedsplassen Mt. Gox, som er anerkjent som den største markedsplassen for kryptovaluten.

Da digi.no skrev en kommentar om Bitcoin i april i år var det panikk i markedet. Mens prisen på en «mynt» var på 46 dollar i mars steg den til 266 dollar i april før den raste som en stein til 94 dollar bare noen dager etterpå. Den kraftige veksten, på det påfølgende voldsomme verdifallet, førte til at valutaen ble profilert i mediene. Her var det mulig både å tjene – men også tape – store summer.

Siden i våres har det vært lite snakk om valutaen i mediene, men markedet har holdt på ufortrødent. De fleste seriøse aktørene i markedet var lite villig til å satse på Bitcoin, siden den svinger for mye. Dessuten mente mange at den stort sett ble brukt i den svarte og lyssky delen av samfunnet.

Da den illegale og svært lysskye Tor-baserte markedsplassen Silk Road ble tatt ned av FBI i oktober, var det flere som trodde dette ville bli nådestøtet til Bitcoin. Bitcoin var nemlig det eneste gyldige betalingsmidlet på denne markedsplassen. Men det ble i stedet en velsignelse, skriver tjenesten Bitocrati på sine nettsider. De forklarer den siste tidens voldsomme oppgang på denne måten.

– Alt startet med FBIs nedstengning av The Silk Road. Dette resulterte i en rask nedgang, men det spratt opp igjen etter få dager. Dette viste verden og myndighetene at den lyssky delen var en liten fraksjon av transaksjonene som skjer i Bitcoin-nettverket. Dessuten forsvant et stort risiko-element i investors øyne, skriver Bitocrati.

De lister også opp dalende tillit til amerikansk økonomi som en av årsakene til at stadig flere veksler noen dollar inn i nettvalutaen. Dessuten nevnes det stor interesse fra kinesiske interessert. I oktober ble for eksempel BTC China den største «bitcoin-børsen» målt i volum.

Etterspørselen øker altså, og dermed stiger prisene. Dette gjør det også mer lønnsomt å utvinne nettvalutaen, skulle man tro. Men her er det en utfordring. Ifølge Bitocrati har flere og flere utvinnere rett og slett gitt opp.

I designen til Bitcoin er det nemlig en mekanisme som gjør at de ikke kan utvinnes i det evige: Over tid vil det bare bli utvunnet totalt 21 millioner enheter, eller Bitcoins. I løpet av 2013 vil halvparten av myntene være utvunnet. Dette skjer ved at datamaskiner løser avanserte regneoperasjoner, som enkelt forklart blir stadig tyngre å løse. Les mer om dette på Wikipedia.

Men som for enhver valuta er det ikke positivt med kraftige svingninger. De som veksler norske kroner eller dollar til bitcoin vil enten være interessert i å gjøre dette ut fra et spekulasjons-motiv eller for å bruke det som et byttemiddel (valuta). Spekulantene vil selge når de tror oppgangen er stor nok – og i alle fall dersom de tror markedet skal falle. De som skal bruke det som valuta er først og fremst interessert i å beholde verdien slik at de slipper å bære risikoen ved kraftige verdiendringer på kort tid.

Det har også kommet flere rapporter på svindel og tyveri fra Bitcoin-kontoer, som burde være egnet til å skremme de som vil veksle.

Uansett – flere og flere tar Bitcoin på alvor. Faktisk arrangeres det en høring i det amerikanske senatet mandag hvor Bitcoin er på agendaen. Ifølge Bloomberg News vil flere amerikanske etater, som Justisdepartementet og børs- og verdipapirtilsynet, der fortelle at Bitcoins er et legitimt finansielt instrument. Men hva en bitcoin er verd vil vi aldri få vite –den beste pekepinnen er hva folk over tid er villig til å betale.

Til tross for alt det gode ved Internett og weben, har også disse sine mørke kroker, for eksempel områder hvor det distribueres barneporno. Søketjenester som Google og Bing bidrar til at disse blir enklere å finne, dersom man faktisk ønsker å oppsøke disse tjenestene.

Verken Google eller Microsoft har noe ønske om å bistå denne virksomheten. Problemet er at det ikke er enkelt å gjenkjenne barneporno ved hjelp av teknologi alene. Et bilde av et nakent barn kan like gjerne være helt uskyldig, for eksempel publisert av foreldrene etter en tur på stranden. Selskapene forsøker nå likevel å gjøre mer enn tidligere for å blokkere denne typen bilder i søketjenestene.

I en kronikk i Daily Mail i dag skriver Googles styreformann, Eric Schmidt, om de nye tiltakene som nå skal tas i bruk. Dette skjer etter at den britiske regjeringen i sommer nærmest truet de store søketjenestene med utestengelse fra Storbritannia dersom de ikke gjorde noe for å redusere tilgangen på overgrepsbilder i tjenestene.

Det betyr ikke at søketjenestene ikke har jobbet med problemet tidligere. For eksempel har Google samarbeidet med National Center for Missing and Exploited Children (NCMEC) siden 2006. Ifølge Schmidt har både Google og Microsoft samarbeidet med justismyndigheter i mange år for å forhindre at pedofile sprer ulovlige bilder på weben.

Men dette er helt klart ikke tilstrekkelig.

Google har tydelig tatt signalet fra statsministrer David Cameron alvorlig. Selskapet har ifølge Schmidt engasjert mer en 200 personer de siste tre månedene for å etablere bedre løsninger.

– Vi ønsker velkommen det initiativet som den britiske regjeringen har tatt, og håper at teknologiene utviklet (og delt) av vår bransje vil gjøre en virkelig forskjell i kampen mot denne forferdelige forbrytelsen, skriver Schmidt.

Blant annet har Google nå gått gjennom og renset opp i resultatene av mer enn 100 000 spørringer som har kunnet relateres til seksuelt misbruk av barn. Resultatet av dette arbeidet vil snart bli rullet ut på drøyt 150 ulike språk. I forbindelse med mer enn 13 000 ulike spørringer vil Google vise en advarsel om at seksuelt misbruk av barn er ulovlig, sammen med råd om hvor misbrukere kan søke hjelp.

Schmidt skriver at teknologi for gjenkjennelse av barneporno ikke er tilstrekkelig pålitelig, slik at det alltid vil være nødvendig at en person vurderer bildene. Men når et bilde blir ansett som ulovlig, vil Google gi bildet et unikt, digitalt fingeravtrykk som gjør det enklere å gjenkjenne bildet ved andre anledninger,

Schmidt skriver at Microsoft fortjener mye ros for å ha utviklet og delt selskapets teknologi for bildegjenkjennelse.

Men ifølge Schmidt er det ikke bare fotografier som er problemet. I økende grad benyttes også film. Ingeniører ved Google-eide YouTube skal derfor ha utviklet en ny teknologi for å identifisere slike videoer. Denne teknologien blir nå testet internt, men Google ønsker å kunne dele den med andre aktører i løpet av det kommende året.

I 1996 skrev informatikkprofessoren Andrew S. Tanenbaum, som kanskje er mest kjent for undervisningsoperativsystemet MINIX, det følgende:

«Never underestimate the bandwidth of a station wagon full of tapes hurtling down the highway.»

Dette er fortsatt aktuelt for virksomheter som ønsker å kopiere store datamengder til eller fra nettskyløsningene til de store, amerikanske leverandørene. Selv om mange bedrifter har solid båndbredde på sine Internett-forbindelser, så vil datasettene som skal overføres ofte være så store at det å gjøre dette via Internett vil oppleves som lite praktisk.

Derfor begynte Amazon allerede i 2009 å tilby en import-/eksport-tjeneste hvor kundene kan sende selskapet data på harddisker for å få disse importert i Amazons nettsky, eventuelt tomme harddisker får å hente store datasett ut av nettskyen. I første omgang måtte alle harddiskene sendes til USA, men senere har selskapet etablert slike mottak også i Irland og Singapore.

Denne typen datatransport har fått navnet Sneakernet, kanskje ikke så mye på grunn av bedrifters bruk av metoden, men mer fordi det å ta meg seg datafiler på fysiske lagringsmedier hjem til venner, ofte involverer bruk av joggesko («sneaker»).

Google
Først i sommer kom Google med noe tilsvarende, også dette kun i USA. Men i forrige uke kunngjorde selskapet at slike mottak nå også er etablert i Sveits, India og Japan. Selve maskinen som brukes ble opprinnelig laget for å importere data fra harddiskene til Googles Street View-biler. De kalles for OmNomNom-maskiner, et navn inspirert avdenne figuren.

I likhet med Amazon tar Google 80 dollar for å importere dataene på en harddisk eller SSD kryptert med EncFS, uavhengig av datamengde. Tjenesten er dog ikke offisielt lansert og leveres uten de vanlige garantiene. Foreløpig tilbys ingen eksporttjeneste.

Microsoft
I forrige uke kom også Microsoft med en slik tjeneste. Den ble presentert allerede i begynnelsen av måneden sammen med en hel del andre Windows Azure-nyheter.

Microsofts tjeneste støtte både import og eksport av data, men under en testperiode kun på 3,5 tommers SATA II harddisker på inntil 4 terabyte. Dataene må være kryptert med BitLocker Drive Encryption. Også Microsoft har satt prisen per enhet til 80 dollar, men tilbyr halv pris under testperioden. Tjenesten forutsetter foreløpig at harddiskene sendes til USA.

Det israelske selskapet PrimeSense står bak avansert sensorteknologi, som ble benyttet av Microsoft da de utviklet suksessproduktet Kinect til sine Xbox-spillkonsoller. Nå er selskapet i Apples oppkjøps-søkelys, ifølge en rekke nyhetskilder.

Det var den israelske nyhetssiden Calcalist som først meldte om det mulige oppkjøpet, men selskapet selv går langt i å benekte oppkjøpsspekulasjonene. Ifølge den israelske primærkilden skal prisen være på 345 millioner dollar, 2,1 milliarder norske kroner, men dette skal så langt ikke være avklart.

PrimeSense lager såkalte 3D sensorer, som blant annet gjør det mulig å styre en lang rekke enheter. Selv om Microsoft har valgt å bruke egenutviklet teknologi på sine nye versjoner av Kinect har selskapet utviklet en rekke løsninger basert på de samme prinsippene. Slashgear melder at selskapet har utviklet en ny sensor som har fått navnet Capri. Dette er en mye mindre utgave av den opprinnelige Kinect-sensoren og kan passe inn i små enheter som smarttelefoner og nettbrett.

Ifølge Slashgear skal det også være dette teknologi-konseptet som har gjort Apple interessert i selskapet.

– PrimeSense er ledende på 3D-teknologi i markedet. Vi er fokusert på å bygge et fremgangsrikt selskap som skal bringe 3D sensorer og «Natural Interaction» til massene gjennom en rekke markeder, som for eksempel interaktive stueløsninger og mobile enheter. Vi gir ikke kommentarer på hva noen av våre partnere, kunder eller potensielle kunder foretar seg, og vi forholder oss ikke til rykter eller resirkulerte rykter, skriver selskapet i en kunngjøring til teknologi-nettstedet AllthingsD.

Om det blir noe av oppkjøpet, som ifølge AllthingsD kan bli annonsert i løpet av de neste to ukene, gjenstår å se. Det vil i så fall kunne gi ny næring til spekulasjoner om at Apple vil lansere et eget fjernsynsapparat og nye sensor-baserte funksjoner i sine etablerte produkter.