Gartner-analytiker og -fellow Tina Nunno har lenge arbeidet med problemstillinger rundt IT-sjefer og maktspillet i bedrifter og organisasjoner. Hun har hentet inspirasjon fra Niccolò Macchiavelli (1469–1527), en italiensk godseier, politiker, embetsmann og statsviter. Hun har nettopp utgitt boken The Wolf In CIO’s Clothing, A Macchiavellian Strategy for Successful Leadership, der hun sammenfatter sine observasjoner av maktspillet IT-sjefer må forholde seg til, og analyserer hva slags Macchiavelli-metoder IT-sjefen må anvende.

Macchiavelli deltok i det til tider brutale politiske spillet i Firenze fra Medici-familiens fall i 1494 til 1512 da Medici-familien gjenerobret makten. Hans hovedverk, Fyrsten, ble skrevet i 1513 etter et opphold i et Medici-fengsel – med tortur – og utgitt etter hans død. Boken, og de øvrige av hans politiske skrifter som Nunno drar veksler på, framhever behovet for pragmatisk realisme hos enhver som vil beholde og utvide en maktposisjon.

Fokuset på makt framfor etikk har gjort Macchiavelli til bytte for hyklere som tilslører tilsvarende spill og metoder med ideologi.

Macchiavelli advarte at den maktsøkende må betrakte etikken fra en taktisk synsvinkel: Det kan virke mot sin hensikt å opptre kynisk. Under reformasjonen på 1500-tallet ble han lest av maktmennesker på begge sider, både katolikker som keiser Karl 5. og protestanter som Henrik VIII. Moralister i begge leire henviste Macchiavelli til motsatt leir når de ikke stemplet ham som ateist.

Maktspillet som engasjerer og river i Nunnos IT-sjefer skiller seg ikke prinsipielt fra det Italias fyrster og republikanere bedrev på 14- og 15-hundretallet. Det er bare mindre blodig. Nunnos perspektiv er at IT-sjefen ikke skal sette spørsmålstegn ved egen moral eller kompetanse. Hvis han eller hun (Nunno bruker konsekvent hun) ønsker å beholde stillingen og få til det hun vil og står for, må hun også aktivere sin sjels mørke sider.

Boka er organisert etter en dyremetafor som Nunno bare delvis henter hos Macchiavelli: Han skriver at fyrsten må vite når han skal opptre som rev, og når han skal opptre som løve.

Nunno utvikler dette etter følgende diagram:

Grovt sett kan tankegangen beskrives slik: Spillet føres på tre nivåer, makt, manipulering og krig. På hvert nivå kan en IT-sjef opptre med sine lyse sider eller sine mørke sider. På hvert nivå representeres det lyse og det mørke av hvert sitt dyr. Man kan utøve makt som et lyst lam eller som en mørk løve. Man kan manipulere som en due eller som en slange. Man kan føre krig som en delfin eller som en hai.

Nunno gjengir konkrete eksempler på IT-sjefer i alle disse dyrerollene: Hver på sitt vis, og i hver sine situasjoner, kan lam og løver lykkes eller mislykkes i å utøve makt, duer og slanget kan lykkes eller mislykkes i å nå fram gjennom å manipulere, og delfiner og haier kan lykkes eller mislykkes når det er snakk om å føre «krig», det vil si alvorlige og omfattende konflikter.

Nunnos poeng er at den suverene IT-sjefen er verken lam, løve, due, slange, delfin eller hai. Maktspillets suverene IT-sjef opptrer i stedet som ulv.

Ulven vet å spille på både det mørke og det lyse. Ulven vet når det gjelder å opptre ekstremt. Ulven kjenner igjen situasjoner der det lønner seg å framstå som løve, og vet å gjøre seg om til lam når det er mer hensiktsmessig.

Gjennom hele boken terper Nunno poenget: Makt er ikke negativt. Makt er noe man trenger. Det er bedre å samle makt i forkant av en krise. Det nytter ikke å vente med å samle makt til man står under angrep.

– Grunnleggende sett er makt evnen til å få ting gjort. Det er en egenskap man forventer av alle ledere, skriver Nunno. Hun legger til denne definisjonen av politikk:

– Politikk er ikke annet enn prosessen med å løse konflikter og ta avgjørelser.

Hun advarer mot forestillingen om at man kan være fri for konflikter.

IT er overalt. Følgelig er IT-sjefen potensielt allmektig. IT kan utløse vekst, redusere kostnader og minske risiko. IT-sjefen som leverer, kan øke sin makt. Mange IT-sjefer går glipp av makt, fordi de ikke framhever overfor resten av organisasjonen at de faktisk leverer. De lever i den tro at det er noe «alle vet». Da gjør de seg sårbare, og de lar seg vippe av pinnen når noe går galt, slik IT alltid gjør.

Nunno forteller om en IT-sjef som da han tiltrådte, prøvde å få i stand en dialog med andre ledere og interessenter om å kutte ned en liste over 400 pågående IT-prosjekter til et mer håndterlig antall.

Ingen reagerte. Ingen kom med forslag til hvilke prosjekter som kunne strykes. Han valgte å ta skjeen i egen hånd, og strøk 350 prosjekter. Han var nøye med å stryke prosjektene anbefalt av de mektigste blant interessentene. Listen over 50 gjenværende prosjekter ble presentert for organisasjonen, uten invitasjon til ytterligere diskusjon.

Følgen var at interessentene måtte gå til ham for å be for sine syke mødre. Da viste IT-sjefen seg fra sin lyse og myke side: Han var imøtekommende. Han viste til at han hadde prøvd å innhente synspunkter, uten respons. Det var nødvendig å kutte antall prosjekter. Han var villig til å revidere sine prioriteringer, forutsatt gode argumenter.

Nunno oppsummerer dette slik: IT-sjefen opptrådte som løve når det var nødvendig, og som lam når det var mer hensiktsmessig. Han opptrådte følgelig som ulv. Han oppnådde både respekt og makt, og fikk innsikt i organisasjonens indre liv, et utmerket grunnlag for ytterligere makt. Spesielt viktig er lærdommen om at IT-sjefen kan utnytte prosjekter som interessenter brenner spesielt for, til å styrke sin egen posisjon.

Ikke vær objektiv
Ofte bidrar IT-sjefer selv til å svekke sin egen posisjon. Et av Nunnos eksempler dreier seg om en IT-sjef som samvittighetsfullt holdt alle toppledere og mellomledere løpende informert om hva IT-avdelingen holdt på med, gjennom ukentlige rapporter. Her fikk de først alle de dårlige nyhetene: serversvikt, sikkerhetsutfordringer, leverandørproblemer, supportproblemer og så videre. Så kom en gjerne langt kortere oversikt over ting som ikke gikk galt. IT-sjefen skjønte ikke hvorfor IT hadde så dårlig omdømme i organisasjonen. De kommuniserte jo åpent og objektivt.

Nunno har denne kommentaren:

– Det er ikke IT-sjefens jobb å være objektiv. IT-sjefens jobb er å stå opp for sin avdeling og fremme dens omdømme… IT-sjefer tror ofte at bare de legger fram objektive data, vil interessentene finne sannheten på egen hånd. Poenget er at kollegaene sjelden tenker spesielt nøye gjennom data de blir forelagt. Alle har nok med å sørge for seg og sine egne avdelinger. Det er ikke at de ikke bryr seg, det er bare at de er opptatte og pragmatiske. Og jo, noen ganger bryr de seg simpelthen ikke.

Særegne situasjoner må utnyttes
Et annet eksempel dreier seg om en kvinne som ble IT-sjef i en bedrift som første kvinne i toppledelsen. Hun opplevde det som merkelig at hun fikk alt hun ba om: Større budsjett, flere ansatte, større grad av sentralisering.

Etter å ha grublet over dette, skjønte hun at de andre lederne var uvant med å forholde seg til kvinner i ledende stillinger, og at ingen våget å være den første til å tale henne imot, av frykt for å oppfattes som mannssjåvinister. Hun skjønte også at det var et spørsmål om tid før hun ble oppfattet «som en av gutta». Følgelig bestemte hun seg for å utnytte muligheten til å bygge opp en så solid maktposisjon som mulig. IT-sjefen siteres slik:

– Jeg doblet IT-budsjettet og staben samtidig som jeg sentraliserte det hele. Det tok seks måneder før noen nektet meg noe. Da var alle store løft unnagjort, og vi var godt på ved mot sunnere IT i hele bedriften.

Nunnos kommentar: Denne IT-sjefen opptrådte som ulv: Hun grep makten som situasjonen bød på, og byttet taktikk da det var nødvendig. Hennes karriere i selskapet ble lang og givende.

Ikke vær forutsigbar
Det svekker en maktposisjon når andre kan forutse hva man har tenkt å gjøre. Nunno anbefaler følgelig at man ikke konsekvent følger det et fagområde oppfatter som «best practice»: Da gjør man seg sårbar. Og den som er sårbar er utsatt for manipulasjon.

Derimot bør IT-sjefen selv være beredt på å manipulere andre. Når kollegaer er svikefulle, irrasjonelle eller har mer makt enn en selv, og situasjonen ikke berettiger krig, må man ty til manipulasjon. «Duer» og «slanger» manipulerer på hvert sitt vis.

Nunno advarer at man ikke må gå for langt: «Ulver» manipulerer bare når bedriftens interesse står på spill. De manipulerer ikke for manipuleringens egen skyld, eller for rent personlig vinning.

Råderett over data gir IT-sjefen et omfattende grunnlag for manipulering, ved å styre andre lederes tilgang til informasjon.

Her kommer Nunno med mange utfordrende betraktninger. Mange dreier seg rundt IT-sjefens rolle: Er hun en slags øverste hovmester, det vil si den fremste i tjenerskapet? Eller er hun en likestilt leder med sin del av ansvaret for helheten?

Å avgi mengder med informasjon hver gang noen ber om det, sender et klart signal om at man ikke er likestilt med de andre lederne. Mellom likestilte er informasjonsflyten noenlunde lik i begge retninger.

Det har også med tillit å gjøre. Nunno skriver:

– Forskjellen mellom troverdighet og tillit er at når vi stoler på noen, slutter vi å be dem om data. Når IT-sjefer avgir for mye data betyr det at de sender denne meldingen: «Ikke ha tillit til meg. Jeg vet ikke hva jeg snakker om, og det er jeg nødt til å bevise.»… IT-sjefer bør dele tilstrekkelig data til å vinne tillit. Deretter bør de dele mindre.

Nunno anbefaler IT-sjefer generelt sett å være mer vare overfor hva slags signaler de sender til resten av organisasjonen. Hun mener IT-sjefer er tilbøyelig til uforvarende å sende signaler som svekker deres status. Denne observasjonen er interessant:

– Macchiavelli råder ledere til å vurdere å bryte sine løfter når andre bryter sine. Men det er sjelden at IT-sjefer bryter sine løfter. Det gir et signal om at de ikke har samme frihet som andre ledere til å bryte sine løfter, og følgelig at de ikke har samme status som dem.

Ressursfordeling
Den myke og samvittighetsfulle IT-sjefen risikerer å ødelegge for langt flere enn seg selv. Nunno forteller om en IT-sjef som ødela for hele bedriften gjennom måten han fordelte ressurser til IT-prosjekter på: Der ledelsen i avdelingen som bestilte prosjektet viste liten engasjement i prosjektets framdrift, sørget han for større deltakelse fra IT-avdelingen enn der ledelsen sluttet helhjertet opp.

Begrunnelsen var at han derved sørget for at alle prosjektene kom i mål, og at det var til fellesskapets beste.

Etter hvert merket han at avdelingsledere generelt viste mindre engasjement i IT-prosjekter: De hadde lært seg at IT stilte opp uansett, og at de følgelig var bedre tjent med å ta seg av andre oppgaver, framfor å sette av resurser til IT-prosjekter.

Nunno bemerker at IT-sjefen gjorde problemet med manglende lederengasjement i IT-prosjekter større. Forsøket på å omgå problemet førte til lavere status for IT-avdelingen, minsket interesse for IT generelt, og til at bedriften fikk for lite utbytte av sine IT-investeringer.

Hun sammenlikner dette med en IT-sjef med motsatt holdning: Hvis ikke ledelsen som ønsker prosjektet stiller opp, vil de erfare at også IT-avdelingen stiller opp med mindre. Det innebærer en risiko for at ting skjærer seg: Nunno anviser hvordan det kan forebygges gjennom en mykere taktikk med samme mål.

Overdemokratisering
I flere kapitler, særlig der hun tar opp krig, viser Nunno at overdemokratisering utløser prosesser der IT-sjefen sitter igjen med svarteper.

Et eksempel er en desentralisert organisasjon der den øverste IT-sjefen skulle få lokale IT-sjefer til å samarbeide om kostnadsreduserende tiltak. Den øverste sjefen gikk med på en modell der hvert initiativ skulle diskuteres i fellesskap, og at fellesskapet skulle avgjøre både prioritering og finansiering av tiltakene.

Hele prosjektet gikk i oppløsning. Øverste IT-sjef hadde ikke myndighet til å banke vedtak gjennom, og hun greide aldri å få full oppslutning om noe tiltak. Nunno oppfatter dette som en krigstilstand kjennetegnet av «konsensus uten ende».

Løsningen er å bruke manipulasjon for å unngå krig: I stedet for å danne et åpent forum, angriper øverste IT-sjef undersåttene en etter en, og gradvis samler tilstrekkelig støtte til å presentere helhetlige tiltak.

Ulveblikket her består i å erkjenne når anledningen byr seg til raskt å danne allianser mellom folk som normalt sett ikke hadde vært in stand til å samarbeide, for eksempel i en krisesituasjon for bedriften.

Leverandører er ikke partnere
Nunno advarer mot å oppfatte leverandører som partnere, selv om leverandører ønsker å framstille seg slik. I gode tider kan man late som, men man må forberede seg på maktbruk, manipulering og krig.

Det er to grunner til det. For det første: Leverandører kan raskt krysse fra den lyse til den mørke siden når deres egen forretning er under press. For det andre: Det er sjelden noen reell maktbalanse mellom kunde og leverandør. I et øyeblikk kan man være «partner», i neste er man gissel.

– Se alltid på den matematiske virkeligheten i maktdynamikken. Ta aldri lett på begrepet «partner», skriver Nunno.

Det finnes bedrifter som primært ser hva IT koster. Det holder IT-sjefen og IT-avdelingen i bakgrunnen.

Nunno skriver:

– Få IT-avdelinger inviteres til å arbeide direkte med betalende kunder, og enda færre tar selv initiativet til noe slikt. Det gjør at både IT og bedriften går glipp av store muligheter.

Løsningen er enkel: IT-sjefen må kjempe seg ut av kulissene, ut av «back office» og inn i «front office». IT må krysse grenser og ta initiativ. De må slutte å være tjenesteleverandør til resten av sin bedrift, og framheve seg selv som verdiskaper. Det såkalte partnerskapet med leverandørene er falskt. Partnerskapet internt der derimot ekte.

Dette er et terreng for ulver:

– Ulver bruker lite tid på å gruble over hvem som burde ta hånd om noe, eller om hvordan ting burde være eller om hvilke roller er de tradisjonelle. De peiler ut ledige gråsoner og inntar dem. De lager seg nye oppgaver og utvider sitt virkeområde, og skaper større verdier for bedriften, skriver Nunno.

Et av de siste rådene i boken er denne:

– Når du står overfor en vanskelig situasjon, må du alltid revurdere dine egne regler og antakelser. Du må sikre at du ikke ubevisst begrenser dine egne muligheter til suksess.

IT-sjefen har et privilegium: Skrive nye regler hvis de gamle utgjør en hindring.

Helt uten pomp og prakt har Opera Software i dag oppgradert sin nettleser til PC og Mac til versjon 18. Lastes ned her.

Ikke legg stor vekt på nummeret. Desktop-utgaven fortsetter med svært rask utgivelsestakt i tråd med åpen kildekode-motoren Chromium som de tok i bruk i sommer. Bare siden juli er det kommet nye heltalls-versjoner omtrent hver sjette uke.

Bygger seg opp
Vrakingen av egen webmotor gjorde at Opera sto forholdsvis ribbet for funksjonalitet – sammenlignet med tidligere, men i tur og orden har utviklerne deres fått på plass iallefall deler av det brukerne før tok for gitt.

Det inkluderer blant annet autofullføring av skjema, støtte for geolokasjon, flere tastatursnarveier, samt mulighet for å velge søkemotor selv i søkefeltet.

Temaer
Med dagens oppgradering blir det endelig mulig å (igjen) tilpasse nettleseren med egne temaer, som kan lastes ned og installeres fra addons.opera.com. Fanehåndteringen er også forbedret; nå kan fanene trekkes mellom forskjellige nettleservinduer.

WebRTC
Inkludert er også støtte for WebRTC (Web Real-Time Communication), et rammeverk utviklet av Google som åpner for sanntids vidoekommunikasjon rett i nettleseren uten bruk av plugins.

Dermed fungerer for eksempel Telenors fiffige nettjeneste Appear.in for første gang også i den norske nettleseren.

Det er støtten for å la nettsider aksessere pc-ens kamera og mikrofon via HTML5s media access som gjør dette aktuelt.

Etterretningstjenesten rykket tirsdag ut etter avsløringer i Dagbladet om mobilovervåkning i Norge. Dokumenter lekket av NSA-varsler Edward Snowden koblet Norge til den massive overvåkningsskandalen som har hjemsøkt de amerikanske hemmelige tjenestene siden i sommer.

Ifølge Dagbladet skal NSA ha fått tilgang til 33 millioner mobilsamtaler fra Norge.
På pressekonferansen slo sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen fast at dette ikke dreier seg om samtaler, men metadata. Altså: Datasett i hver enkelt samtale. Det betyr at antall samtaler som er registrert er mye lavere.

– Vi kan avklare at dette ikke dreier seg om amerikansk etterretningsinnsamling i Norge, men noe ganske annet, nemlig norsk etterretnings egen innsamling av data til støtte for norske militære operasjoner utenlands samt innhenting relatert til internasjonal terrorisme, også dette utenlands, sa Grandhagen på pressekonferansen, ifølge Dagbladet.

– Dette er altså ikke innhenting i Norge eller mot Norge, men norsk innhenting som deles med amerikanerne, understreket Grandhagen.

Han kunne imidlertid bekrefte at e-tjenesten deler denne informasjonen med amerikanske myndigheter, og at dette har skjedd, skjer og ville skje i fremtiden.

At etterretningstjenesten stilte opp til pressekonferanse og bedyret at datainnsamlingen ikke gjelder norske borgere, tok også presset vekk fra de to største mobiloperatørene i Norge: Telenor og Netcom. Tidligere tirsdag, før E-tjenesten kom med sin redegjørelse, varslet Post- og teletilsynet at de ville gå gjennom saken for å besvare spørsmålet: Hvordan kunne dette skje.

Drøyt to år etter at Google tilbød den første prøvesmaken på web-programmeringsspråket Dart, kunngjorde selskapet i forrige uke at versjon 1.0 av Dart SDK (Software Developer Kit) er tilgjengelige. Samtidig erklærte Lars Bak, som er kjent for blant annet å lede utviklingen av JavaScript-motoren V8 i nettleseren Chrome, at Dart er et produksjonsklart alternativ for webutviklere.

Allerede har flere aktører, inkludert Google selv, tatt i bruk Dart i tjenester som er lansert.

På de fleste webapplikasjoner og -sider er det JavaScript som benyttes på klientsiden for å tilby funksjonalitet. Men weben har utviklet seg mye siden JavaScript ble introdusert for 18 år siden. Selv om JavaScript, og ECMAScript-standarden det bygger på, har blitt fornyet flere ganger, mener blant annet Google at det er behov på weben som JavaScript ikke nødvendigvis vil kunne løse. Dart skal være et sprang i den retningen, men Google vil fortsatt jobbe for at også JavaScript utvikles i en slik retning.

Åpen standard?
Da Dart ble introdusert for to år siden, fikk Google kritikk for å utvikle språket på egenhånd, i stedet for å overlate dette til en standardiseringsorganisasjon. Selskapet opplyser her at planen på sikt er å gjøre Dart til en åpen standard, men at det er høyst uvanlig å utvikle programmeringsspråk i en åpen komité. Forrige gang dette ble gjort med en viss suksess, var ifølge Google med Haskell i 1990.

Nettleserstøtte
Per i dag støttes ikke Dart direkte av noen av de vanlige nettleserne. Kun en spesialutgave av Chromium, Dartium, er utstyrt med Dart VM (Virtual Machine).

Det er likevel mulig å kjøre applikasjoner skrevet i Dart i alle moderne nettlesere. Dette gjør ved at Dart-koden kompileres til JavaScript ved hjelp av kompilatoren dart2js. I løpet av de to årene som har gått siden introduksjonen, skal resultatkoden fra dart2js ha blitt langt mer effektiv. Størrelsen har blitt kraftig redusert og ytelsen skal nå være omtrent på høyde med tilsvarende kode skrevet direkte i JavaScript. Foreløpig er det nok utviklerne som oppnår de største fordelene ved bruk av Dart, ikke brukerne av applikasjonene.

Kjøres derimot Dart-koden direkte i Dartium, blir ytelsen en helt annet. Ifølge Bak er det foreløpig snakk om en forbedring på mellom 42 og 130 prosent høyere ytelse enn med tilsvarende kode skrevet direkte i JavaScript som kjøres i JavaScript-motoren V8.

På verktøysiden inkluderer SDK-et en ny versjon av utviklingsprogramvaren Dart Editor som nå støtter blant annet vanlig funksjonalitet som kodekomplettering, refaktorering, definisjonsoppslag, debugger, tips, advarsler og annet. Den er tilgjengelig for Windows, Linux og OS X.

Bak beskriver Dart som enkelt, men kraftig. En mer omfattende gjennomgang finnes her. Et pakkebibliotek med biblioteker og annen Data-programvare finnes her, sammen med et eget verktøy for pakkeadministrasjon.

Noe særlig håp om at Dart skal støttes av andre nettlesere enn Googles egne, finnes foreløpig ikke. Google må kunne overbevise konkurrentene om nytteverdien er stor nok til at det er verdt bryet. Men det er nok minst like viktig at språket blir gjort til en åpen standard, slik at ikke bare Googles egne behov blir ivaretatt.

Topp ti på listen av verdens kraftigste, kjente superdatamaskiner har ofte vært dominert av amerikanske og asiatiske systemer. Det eneste europeiske systemet som lå så høyt oppe på listen i juni, var tyske SuperMUC.

Men i den nyeste utgaven av listen, som kom i går, har et sveitsisk system kommet inn på sjette plass. Dette er den eneste endringer så høyt oppe på novemberutgaven av listen. Fortsatt ligger kinesiske Tianhe-2 på toppen, etterfulgt av amerikanske Titan og Sequoia. Nevnte SuperMUC er skjøvet ned til en tiende plass.

Det sveitsiske systemet på sjette plass heter Piz Daint og er dermed Europas kraftigste superdatamaskin. Det er installert ved Swiss National Supercomputing Center (CSCS) i Lugano og er den første superdatamaskinen i Sveits med en ytelse på mer enn én petaflops. Den nasjonale rekorden er slått med god margin, siden den målte Linpack-ytelsen er på 6,271 petaflops. I en pressemelding skriver CSCS at ytelsen under modellsimulering av superledere med høy temperatur og normale produksjonsbetingelser, har man oppnådd en vedvarende ytelse på 4,2 petaflops.

Dette er 20 ganger mer enn det forgjengeren, Monte Rosa, har greid å levere. Samtidig bruker Piz Daint bare 2,5 ganger så mye strøm.

Piz Daint er ikke et helt nytt system. Det ble levert av Cray i april i år, men senere har systemet blitt kraftig utvidet, fra 12 til 28 kabinetter. Kabinettene inneholder til sammen 5272 noder som hver består av én Intel Xeon E5-2670 CPU og én Nvidia Tesla K20X GPU. Hver node er dessuten utstyrt med 32 gigabyte DDR3-1600 RAM og 6 gigabyte GDDR5 grafikkminne. Systemet har til sammen 115 984 kjerner. Nodene er forbundet ved hjelp av Dragonfly nettverkstopologi og Aries ASIC-er (Application-Specific Integrated Circuit) for ruting og kommunikasjon. Systemet har en lagringskapasitet på 2,5 petabyte.

Piz Daint skal brukes til å utføre beregninger innen alle typer vitenskap. Systemet skal i perioder være tilgjengelig også for utenlandske forskere.

Listen
Selv om det bare er én endring i topp ti av listen, er det som vanlige mye mer som har skjedd når man også inkluderer de 490 neste plassene.

Antallet petaflops-maskiner er nå 31, fem flere enn for seks måneder siden. Antallet maskiner på listen som bruker akseleratorer i tillegg til CPU-er, er derimot uendret – 53. Av disse benytter 38 brikker fra Nvidia, to bruker ATI Radeon, mens 13 systemer benytter Intel Xeon Phi. 75 prosent av systemene er utstyrt med CPU-er som har åtte eller flere kjerner.

Det gjennomsnittlige antallet kjerner i systemene er nå på 41 434 kjerner, opp fra 38 700 i juni og 29 796 for et år siden.

Antallet amerikanske systemer på listen har økt fra 253 til 265. Kina ligger på andre plass med 63, ned to siden sist. Deretter følger Japan med 28 systemer, to færre enn sist.

Antallet europeiske systemer har blitt redusert fra 112 til 102. Storbritannia, Frankrike og Tyskland har nå henholdsvis 23, 22 og 20 systemer på listen.

Maskinen som ligger på 500. plass på listen har en ytelse på 117,8 teraflops. Kravet for å oppnå den samme plasseringen i juni var på 96,6 teraflops. Systemet som nå ligger på 500. plass lå på 363. plass for et halvt år siden.

Den totale, kombinerte ytelsen til alle systemene på listen har vokst fra 223 petaflops i juni til 250 petaflops i november. For et år siden var den totale ytelsen på 162 petaflops.

Intel dominerer stadig mer som prosessorleverandør, opp fra 80 til 87 prosent av systemene. AMD Opteron benyttes nå av 43 systemer mens IBM Power benytter av 40.

Gigabit Ethernet er det vanligste forbindelsesteknologien mellom klyngenodene. Den benyttes av 212 systemer, mens InfiBand benyttes av 207. 77 systemer benytter 10G Ethernet.

HP som systemleverandør øker sin andel fra 38 til 39 prosent, mens IBMs andel har vokst fra 32 til 38 prosent. Cray ligger på tredje plass med 10 prosent.

Norge
Det er fortsatt tre norske systemer med på listen, ett ved universitetene i hver av de tre største byene. NTNU-systemet Vilje ligger nå på 82. plass, UiO-systemet Abel er på 240. plass, mens UiBs Hexagon ligger på 281. plass.

OPPDATERT: Etterretningstjenesten avviser at det har foretått overvåkning av norske borgere i det norske mobilnettet. Les mer her.

Tirsdag våknet Norge opp til nyheten om at amerikanske myndigheter skal ha overvåket 33 millioner mobilsamtaler i løpet av én måned i årsskiftet 2012/2013. Det var avisen Dagbladet som avslørte saken, som slo ned som en bombe i regjeringen, på Stortinget samt de to største mobil-nett eierne i Norge: Telenor og Netcom.

PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet eller Forsvarets Etterretningstjeneste har benektet kjennskap til at NSA, en del USAs hemmelige tjenester, skal ha tappet metadata fra det norske mobilnettet. De oppsiktsvekkende nyhetene kommer fra avsløringer NSA-varsler Edward Snowden har brakt til veie.

Det store spørsmålet er åpenbart: Hvordan har NSA hatt tilgang til disse dataene uten at norske myndigheter eller teleselskaper har ant noen ting?

Digi.no har i morgentimene tirsdag forsøkt å besvare nettopp det spørsmålet. Det har vært, mildt sagt, svært lite svar å få. Faktisk stiller de seg selv det samme spørsmålet i Post- og teletilsynet, som fører tilsyn med blant annet mobiloperatørene.

De skal påse at mobilselskapene holder seg til Ekom-loven, som har strenge bestemmelser for hvordan trafikkdata skal behandles. Stemmer opplysningene Dagbladet har avslørt, så er det et åpenbart brudd på disse lovene.

– Vi går nå i en dialog med tilbyderne for å finne ut mer, og for å finne ut om det har kommet informasjon på avveie. Vi vil blant annet se på om det er tekniske svakheter. Hvordan disse dataene oppstår og hvordan de lagres og behandles er ulik fra de de forskjellige tilbyderne. Det vi gjør nå er å samle inn så mye vi kan av faktisk informasjon om denne saken, sier avdelingsdirektør Einar Lunde til digi.no. og tillegger:

– Men vi stiller oss det samme spørsmålet: Hvor kan man få tak i denne informasjonen.

Han forteller at de allerede har vært i kontakt med tilbyderne, og at de vil følge opp denne saken.

I går ble det kjent at den nederlandske ERP-leverandøren Unit4 – kjent i Norge som Unit4 Agresso – har avtalt å la et privat investeringsselskap, Advent International, kjøpe alle aksjene i konsernet.

Dersom aksjonærene tar i mot tilbudet, tas Unit4 av børs en gang i første kvartal 2014.

Administrerende direktør Helge Strypet i Unit 4 Agresso AS sier til digi.no at konsernledelsen ser et stort potensial for vekst i nye markeder. Det forutsetter investeringer, blant annet for å gjennomføre en overgang til en forretningsmodell basert på å tilby programvare som tjeneste.

– Utfordringen som børsnotert er at man hele tiden må balansere strategiske satsinger med kortsiktig fokus på resultat og kvartalspresentasjoner, sier Strypet. – Nå har vi funnet en partner som gjør at vi kan konsentrere oss om det strategiske.

Avtalen med Advent sikrer at Unit4 består som juridisk enhet, at alle arbeidsplasser bevares og at pensjons- og tariffavtaler respekteres. Datterselskapene som Unit4 Agresso i Norge og andre land, beholder sine navn.

– For oss er dette lite dramatisk. Vi tror på produktet, det norskutviklede ERP-systemet Agresso, og på strategien. De kommende eierne er svært tydelige på at strategien står ved lag.

Strypet betegner Agresso som det viktigste produktet til Unit4. Det suppleres av et produkt utviklet i samarbeidet med Salesforce.com, kalt FinancialForce.com.

– FinancialForce.com er prøvd ut med hell i USA og tilbys nå også i Storbritannia. Det er rettet mot en annen målgruppe enn Agresso. Med Agresso pågår en parallell satsing, men mot andre målgrupper. Agresso har fokus på virksomheter der menneskelige ressurser er den største innsatsfaktor, hos det som i norsk målestokk er store og mellomstore bedrifter. Vi retter oss mot offentlig sektor, konsulentselskaper med mer, men ikke industri og logistikk. FinancialForce.com er mer allment innrettet mot små og mellomstore bedrifter.

OPPDATERT: Etterretningstjenesten avviser at det har foretått overvåkning av norske borgere i det norske mobilnettet. Les mer her.

Oslo (NTB): USA skal ha overvåket 33 millioner norske mobilsamtaler i løpet av én måned, viser hemmelige dokumenter fra den spionsiktede varsleren Edward Snowden som Dagbladet har fått tilgang til.

Den amerikanske etterretningstjenesten National Security Agency (NSA) skal ha overvåket mer enn 33 millioner mobilsamtaler i Norge i en periode på 30 dager, ifølge Snowden-dokumentene. Overvåkingen kan også ha foregått både før og etter denne perioden.

Dokumentet har tittelen «Norway – Last 30 days» og viser at i perioden 10. desember 2012 til 8. januar 2013 skal hele 33.186.042 samtaler ha blitt registrert på norsk jord.

Dokumentet er av samme type som Snowden tidligere har lekket om overvåking i Tyskland, Frankrike, Spania og Brasil og India. Norge blir nå det sjette landet, og samtidig den europeiske nasjonen som har hatt flest samtaler registrert i forhold til folketallet, skriver Dagbladet.

Ikke avlyttet
Ifølge avisen tilsvarer antallet overvåkede samtaler anslagsvis 10 prosent av den samlede telefontrafikken i det aktuelle tidsrommet.

I samme periode har Spania med 47 millioner innbyggere fått 60 millioner samtaler registrert, Frankrike med 64 millioner mennesker har fått rundt 70 millioner samtaler registrert, mens Nederland, med 17 millioner innbyggere har fått registrert 1,6 millioner telefonsamtaler i perioden.

Samtalene skal ikke være avlyttet. Telefonnumrene til den som ringer og den som blir oppringt, lengden på samtalene og hvor telefonene befinner seg, samt serienummer på telefonene, blir registrert.

Uklar innblanding
Dokumentene Dagbladet har fått tilgang til sier ikke noe om norske myndigheter har samarbeidet med NSA om overvåkingen. I Spania og Frankrike var myndighetene delvis involvert, skriver avisen.

Politiets sikkerhetstjeneste, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet avviser alle overfor Dagbladet at de har samarbeidet med amerikanerne for å registrere norsk mobiltrafikk.

Etterretningstjenesten NSAs spesialister hevder at de bare lager profiler på personer som kan være viktige, eller som er mulige terrorister.

Den amerikanske ambassaden i Oslo kommenterer saken på følgende måte:

– Når det gjelder etterretningsaktivitet kan vi ikke kommentere enkeltsaker. USA samler etterretningsopplysninger i utlandet slik alle nasjoner gjør det. (©NTB)

Det nederlandske ERP-selskapet Unit4 – eier blant annet av det norskutviklede ERP-systemet Agresso – melder at det har avtalt å selge seg til en privat, global investor, Advent International.

Unit4 sier forhandlinger med Advent har ført til det beste av flere tilbud. Utgangsprisen er 38,75 euro per aksje. Det innebærer at transaksjonen koster Advent rundt 1,17 milliarder euro.

Ifølge Bloomberg er tilbudet 10 prosent høyere enn aksjekursen da Amsterdam-børsen stengte fredag kveld. Tilbudet ble kjent midt på dagen i går. Unit4-aksjen spratt opp opptil 8,7 prosent.

Unit4 er børsnotert. Tilbudet til aksjonærene skal publiseres «så raskt som praktisk mulig». Prosessen med aksjeovertakelser antas å komme i gang i løpet av første kvartal 2014. Minst seks dager innen tilbudsperioden utløper, skal det holdes ekstraordinær aksjonærforsamling i Unit4.

Advent er en kjent investor innen programvare. Unit4 begrunner salget til Advent med betraktninger rundt overgang til ny forretningsmodell med vekt på leveranse av bedriftsprogramvare som tjeneste.

Avtalen forplikter Advent til å støtte en strategi lagt opp i samarbeid med ledelsen i Unit4, og sikrer investeringer i forskning og utvikling. Det skal sikre støtte til langsiktige initiativ som FinancialForce.com. Unit4 skal leve videre, «som identitet, kultur og varemerke». Selskapet skal videreføres som egen juridisk person, med hovedkvarter, ledelse og nøkkelfunksjoner i Nederland, slik tilfellet er i dag. Ingen arbeidsplasser skal gå tapt. Alle pensjonsrettigheter, tariffavtaler og så videre videreføres.

Transaksjonen anbefales av et enstemmig styre i Unit4, hvorav gründer og styreleder Chris Ouwinga som besitter 5,6 av aksjene. Avtalen innebærer av Ouwinga fortsetter som styreleder.

På sine nettsider opplyser Advent International at de forvalter investeringer på 24,3 milliarder euro. Siden de ble opprettet i 1984 har de vært med på 280 oppkjøp i 36 land. Det investeres hovedsakelig i fem sektorer: teknologi, medier og telekom; forretnings- og finanstjenester; helse og omsorg; industri; og detaljhandel, forbruker og fritid.

Avtalen er ikke endelig: Partene er enige om at Unit4 kan trekke seg dersom de mottar et bedre tilbud, mot å betale Advent 10 millioner euro.

Administrerende direktør Helge Strypet i Unit4 Agresso AS kommenterer overtakelsen i denne artikkelen: – Godt å komme seg av børs.

Avsløringene om at vestlige etterretningsorganisasjoner har tappet de private fiberkablene til til i alle fall Google og Yahoo. Trafikken over disse kablene, som går mellom selskapenes ulike, regionale datasentraler, har ikke vært kryptert.

Det er kjent at Google for lengst har startet arbeidet med å kryptere disse linjene, men jobben er ikke fullført. Microsoft har foreløpig bare sagt at selskapet vil vurdere å gjøre det samme.

De aller mest konkrete planene er det likevel Yahoo som har. Selskapets toppsjef, Marissa Mayer, kunngjorde i går at selskapet vil kryptere all informasjon som beveger seg mellom selskapet datasentra innen utgangen av 2014. Selskapet vil også innen samme tidsfrist tilby kryptering for all informasjon som sendes mellom selskapet og brukerne, men dette vil være valgfritt for brukerne.

Dette gjelder også Yahoo Mail, som i dag sendes ukryptert over nettet. Innen den 8. januar skal en HTTPS-løsning med 2048-bits nøkkel være klar. Også Google har nå tatt i bruk 2048-bits nøkler over det hele. Microsoft har allerede tatt i bruk 2048-bits nøkler, i alle fall for Outlook.com.

Ledelsen i de store, amerikanske webgigantene har fortsatt et behov for å bli trodd når de forteller at de ikke deltar aktivt i overvåkningsprogrammene til NSA.

– Yahoo har aldri gitt NSA eller andre offentlige organer tilgang til våre datasentra. Aldri, hevder Mayer.

Framtiden til selskaper som Yahoo, Google og andre, er avhengige av tillit blant brukerne. Så langt ser det ikke ut til at det har vært noen stor flukt over til andre og kanskje mer lokale tjenester, men blant annet Cisco advarer nå investorene om potensiell nedgang i omsetningen på grunn av spionasjefrykt hos kundene.