KOMMENTAR: Mandag sprakk nyheten om at indiske HCL vant en storkontrakt om drift med storbanken DNB. Det siste året har indiske IT-aktører gjort seg betydelig bemerket i det norske storkundemarkedet.

• DNB har tidligere valgt indiske Tata Consultancy Services som leverandør av applikasjonsutvikling og forvaltning.
• Posten valgte også Tata sammen med Capgemini på applikasjonsdrift og utvikling.
• Flyselskapet SAS gikk fra CSC til Tata.
• Statoil har i noen år jobbet med HCL, og er nå i prosess med både HCL og Tata om flere viktige kontrakter.

Store og viktige IT-kontrakter har dermed rent ut av hendene til norskbaserte leverandører for å bli overtatt av globale spillere, med dype røtter i det indiske markedet. Konsekvensen er tap for de etablerte aktørene. Dagens DNB-nyhet vil alene påvirke 300 årsverk i Evry.

Driveren for dette er todelt. Det ene er åpenbart pris. Aktører som HCL og Tata har enorme stordriftsfordeler og indisk basis som gjør at de kan skru sammen prispakker som «norske» aktører ikke vil klare å konkurrere på.

Men det er ikke til å stikke under en stol at dette også handler om kvalitet, som er den andre driveren for at de etablerte aktørene mister fotfeste.

De indiske aktørene leverer nemlig best kvalitet, skal vi tro en undersøkelse som revisjons- og rådgivningselskapet KPMG har gjennomført hos de 200 største private kjøperne av IT-tjenester i Norden. Finansavisen omtaler undersøkelsen samme dag som DNB offentliggjorde sitt indiske IT-kjøp.

Ifølge undersøkelsen leverer indiske selskaper mer fleksible løsninger, og de er mer aktive for å få kunden til å ta i bruk ny teknologi. Dessuten leverer de tjenester i henhold til avtalt kvalitet.

I undersøkelsen er trenden klar: De nye aktørene, med inderne i spissen, rangeres høyt. De etablerte aktørene, med Evry, CGI (tidligere Logica) og Tieto, taper terreng.

Markedet for IT-tjenester er i høyeste grad blitt globalt. Den lokale tilstedeværelsen blir mindre viktig når tjenester i større grad blir distribuerte. Dette er en trend det er vanskelig for de nordiske, tradisjonelle aktørene å forholde seg til. Samtidig vil de indiske aktørene begynne å etterspørre norsk kompetanse – de er avhengig av å bygge opp lokale organisasjoner som skal drifte løsningene de har solgt.

Hvordan skal de etablerte kjempene, som Evry og Tieto, forholde seg til dette? Det er milliardspørsmålet som denne kommentatoren ikke har et svar på. Men noe må de foreta seg. De store kundene vil bli gjenstand for mer internasjonal konkurranse, og i jakten på vekst kommer aktørene til å jakte på stadig flere av de etablerte aktørenes kunder.

Den neste aktøren som vil bli singlet ut er offentlig sektor, en av de aller største kundegruppene for de etablerte aktørene.

De som velger å se pessimistisk på utviklingen frykter kanskje for den norske IT-bransjens ve og vel. Men på en annen side: De som ikke er konkurransedyktige ryker ut, og bra er det. Alternativet var at kontrakter ble værende hos dyrere og dårligere aktører, som ikke klarer den globale konkurransen. Det tror jeg ingen er tjent med.

Norske IT-konsulenter må forstå at verden har forandret seg, og sørge for at de klarer å forandre seg med den. Heldigvis er det nok av oppgaver å gyve løs på for folk med et kvikt hode og med kode i fingrene.

Selv julenissens magiske alver vil ha store problemer med å holde tempoet til den hardtarbeidende staben hos Amazon.com.

BBC retter i dag et kritisk søkelys på arbeidsforholdene hos IT-giganten, nærmere bestemt varelagrene til verdens største nettbutikk.

Bare i Storbritannia er mer enn 20.000 mennesker, hvorav 3/4 midlertidige ansatte ved åtte enorme distribusjonssentre, engasjert for å ta unna den økte pågangen før jul.

Nærmest mekanisk sørger de for at pakkene med papirbøker, elektronikk, DVD-plater og alt det andre Amazon.com selger, flyter raskest mulig til kundene.

Utstyrt med skjult kamera tok BBCs journalist Adam Littler (23) seg hyre som vareplukker. Slik dokumenterte han at ansatte i snitt må ekspedere pakker hvert 33. sekund – og tilbakelegge nærmere 20 kilometer til beins i løpet av et nattskift på 10 timer og 30 minutter.

Den digre hallen på 75.000 m2 har tilsynelatende ikke et automatisert robot-system for plukking av varer, slik for eksempel norske Komplett.no har tatt i bruk.

I stedet må staben opptre som «menneskelige roboter», for en omregnet timelønn på mellom 64 og 81 kroner, alt ettersom hvilken tid på døgnet de jobber, hvis vi skal tro BBC.

«En håndterminal fortalte ham hvilke varer han skulle plukke. Den tildelte et visst antall sekunder for å finne hvert produkt og telte ned. Skanneren begynte å pipe hvis han gjorde en feil» skriver kringkasteren.

En professor og stress-ekspert som ble forelagt opptakene hevder overfor BBC at forholdene er egnet til å påføre medarbeiderne økt risiko for «mental sykdom og somatiske (fysiske) lidelser».

Amazon avviser selv kritikken, blant annet ved å vise til at inspeksjoner utført av myndighetene, samt av en uavhengig oppnevnt ekspert, ikke har reist noen slike bekymringer.

At de ansatte har strevsomme økter er hevet over tvil. Senest ved juletider i fjor skrev en annen britisk journalist, Katy Pearson, at Amazons vareplukkere måtte vandre opp til 2,4 mil i løpet av et åtte timers skift.

– Arbeidstempoet er ufattelig. En CD pakkes inn på fire sekunder. Et helt vedlikeholdsteam sørger for at transportbåndene aldri står stille. Med dette tempoet er nok nissens alver snart arbeidsløse, konkluderte Pearson.

IT-giganten
Amazon.com ble etablert i 1995 og vokste seg raskt til å bli verdens desidert største varehandel på nett.

For å håndtere massene bygget de ut sin egen fleksible IT-infrastruktur, som måtte tåle den økte pågangen i julehandelen.

Dette ga en stor overkapasitet resten av året. Nettopp det dannet grunnlaget for ideen om utleie av ledig serverkapasitet til andre, og etableringen av skytjenestene som Amazon senere er blitt kjent for. Les også intervjuet vårt med nordmannen som sørget for vesentlige bidrag til denne delen av virksomheten.

Amazon står også bak e-bokleseren Kindle og verdens største distribusjonskanal for elektroniske bøker. I nyere tid har de også utfordret PC-produsentene med egne nettbrett med tilhørende app-butikk og digital innholdsdistribusjon, basert på en Android-avgrening.

DNB melder at de har besluttet å dele sin driftsavtale, som har vært på anbud, i to deler.

Skillet går mellom «stormaskin» og «ikke-stormaskin». Etter en lengre prosess, som digi.no har fulgt tett, har storbanken besluttet å gå i sluttforhandlinger med indiske HCL om leveranser av tjenester som ikke gjelder stormaskin, altså på ordinære IT-systemer som Unix, Windows og nettverk.

Verdien på denne er rundt 650 millioner kroner årlig.

– Vi har vurdert alle leverandørene nøye gjennom en lang og god prosess, og vi er veldig fornøyde med den løsningen vi har landet på. HCL Technologies er i verdensklasse når det gjelder denne typen kompetanse, og de kan vise til gode resultater for store internasjonale kunder innen bank- og finans. De nye driftsavtalene vil, når vi konkluderer begge avtalene, bygge opp under vårt arbeid med å fornye og rydde opp i de utfordringene DNB-konsernet har hatt på IT-siden, og vi føler oss trygge på at dette er det rette valget, sier konserndirektør for IT og Operations, Liv Fiksdahl, i en pressemelding fra storbanken.

DNB har tidligere varslet at de vil flytte inn i sitt eget datasenter, og at de dermed flytter fra Evry sine datasentre.

Samtidig som DNB melder at de har gitt en viktig del av driftsavtalen til indiske HCL melder Evry at storbanken forlenger rammeavtalen de har. Rammeavtalen for IT-tjenester går ut 31. mars 2014, men blir nå forlenget til 31.12. 2016. I pressemeldingen skriver Evry at denne forlengelsen har en anslått verdi på 2 milliarder kroner.

I pressemeldingen skriver Evry at de er en av aktørene som er i forhandlinger om drift av stormaskin-miljøet til DNB. Og uansett om hva DNB velger vil forretningsvolumet på stormaskin være tilnærmet uendret for Evry.

– Dette er uavhengig av utfallet av de pågående forhandlingene. Øvrige infrastrukturtjenester som i dag leveres av EVRY vil bli gradvis nedtrappet, og vil sannsynligvis konverteres i en periode på 12 – 18 måneder etter 01.04. 2014, skriver Evry i pressmeldingen.

Evry presiserer også at rammeavtalen som nå forlenges dekker betydelige leveranser innen applikasjonsløsninger, informasjonstjenester og kort-tjenester. Dette er IT-tjenester som ikke har vært med i anbudsprosessen og den norske IT-giganten melder at DNB vil forbli en av deres største kunder i årene som kommer.

Her kan du lese mer om konsekvensene dette har for Evry.

DEBATT: Da jeg leste Martin Bekkelund sitt innlegg i digi.no om planlegging i store prosjekter tenkte jeg; endelig er det noen som tar opp det store “skal vi virkelig planlegge oss ihjel”-spørsmålet.

Martin argumenterer mot for tidlig spesifisering av løsning og argumenterer for å fjerne sprinter, dette er jeg helt enig i. Å fjerne sprintene er en veldig god start på å få en smidigere prosess, men behovet for å planlegge på et litt overordnet nivå kommer alltid til å finnes der. Hvordan gjør man det uten å låse løsningen, men kunne eksperimentere for finne nye gode og kanskje til og med innovative løsninger?

Svaret er at vi må planlegge hvilket behov vi skal løse, ikke hvilken løsning vi skal produksjonsette.

For eksempel: hvis du planlegger å utvikle en transaksjonsliste i en nettbank om to måneder, så blir nok løsningen ganske annerledes enn om du planlegger å løse brukerens ønske om å få oversikt i sin økonomi. I det første caset kan du regne med at du får en liste med pluss- og minustall, men åpner du opp og begynner å jobbe med det virkelige behovet kan du ende opp med en helt annen løsning, en ny type visning/funksjonalitet for brukerens pengebruk (der kanskje en transaksjonsliste kun er en del av løsningen).

Planlegging etter en prioritert liste med behov gjør at du vet at du alltid løser det viktigste først og det gjør deg endringsdyktig. Du kan blant annet ta inn ny kunnskap fra det du har laget fra før, endringer i markedet (ny konkurrent osv.) og hvordan det skal henge sammen med resten av produktet du lager/vedlikeholder.

Det prioriterte behovet må konseptualiseres. Her er det viktig at designere, domeneeksperter og utviklere jobber sammen for å finne den optimale løsningen, både brukermessig og teknisk. Man kan også identifisere avhengigheter og risiko i denne fasen.

Når man har tygget på konseptet en stund og detaljert det litt mer, kan man vurdere å ta det inn, helt eller delvis, på tavla til utviklerne. Og nå er det plutselig lov å snakke løsning, fordi vi vet at det er riktig funksjonalitet og at det faktisk skal utvikles!

Man planlegger altså på to nivåer; på overordnet nivå planlegger vi hvilke behov vi skal løse og i det daglige planlegger vi hvilken funksjonalitet vi skal utvikle den nærmeste tiden, altså løsning.

Det er viktig å presisere at alt man prioriterer inn til utvikling er direkte eller indirekte knyttet til et brukerbehov. Også det å jobbe med teknisk gjeld kan for eksempel være knyttet til systemets responstid, som påvirker sluttbrukerens opplevelse av systemet. Det kan også være opprydding i kode eller prodsetting-prosesser, som gjør at man kan lansere funksjonalitet raskere. Noe som igjen kommer sluttbrukeren til gode.

Jeg oppfordrer små og store prosjekter å starte med å finne ut hvilke behov det er man skal løse og hvilke av dem som er viktigst, istedenfor å låse løsningen og produksjonsplanen for lang tid fremover. Flinke fagfolk som jobber sammen over tid er det som gir den beste løsningen!

IT-nyhetstjenesten AllThingsDigital har fått tak i et internt rundskriv i Yahoo.

Rundskrivet bærer tittelen «Windows 95 på tråden, de vil ha tilbake e-postapplikasjonen sin». Det er rettet til alle ansatte, og underskrevet av to toppledere, senior visepresident Jeff Bonforte med ansvar for kommunikasjonsprodukter, og IT-sjef (CIO) Randy Roumillat.

Innledningsvis heter det:

– Tidligere i år ba vi dere bytte jobb-e-posten deres til Yahoo Mail. 25 prosent av dere fulgte opp (takk). Men… det er tydelig at vi har mislykkes i vårt mål om å bevege våre medarbeidere over til Yahoo Mail.

Poenget med rundskrivet er med andre ord å overtale det overveldende flertallet av Yahoo-ansatte – 75 prosent – som fortsatt foretrekker Outlook, til å gå over til Yahoo Mail.

Yahoo Mail fikk en omfattende oppgradering 8. oktober.

Seks dager etter oppgraderingen oppsummerte ZDnet reaksjonene slik: Anger explodes at Yahoo Mail redesign disaster: Key functions removed or broken.

Tilbakemeldingene fra brukerne var at endringene var uhensiktsmessige. Den nye utgaven var dessuten full av lus. Brukerne vil ha tilbake funksjoner fra forrige utgave, blant annet egne faner for kontakter og kalender.

Ifølge AllThingsDigital har ikke stormen lagt seg. Yahoo, spesialist på kommunikasjonsprodukter, greier ikke å kommunisere med 275 millioner brukere av Yahoo Mail, deres viktigste kommunikasjonsprodukt.

Rundskrivet bekrefter at endringene heller ikke vekker begeistring blant Yahoos egne ansatte. Tre av fire foretrekker Outlook fra erkekonkurrenten Microsoft, trass i oppfordringer fra ledelsen om å bytte.

Hvordan skal Yahoo kunne markedsføre bedriftsutgaven av Yahoo Mail når deres egne ansatte skyr produktet?

Teksten i rundskrivet følger opp tittelens plumpe spill på primitiv Microsoft-hat. Formuleringene er uforståelige og følgelig også uoversettelige. Outlook beskrives som «an anachronism of the now defunct 90s PC era, a pre-web program written at a time when NT Server terrorized the data center landscape with the confidence of a T-Rex born to yuppie dinosaur parents…».

Hvordan kan IT-sjef Roumillat være bekjent av å la sine ansatte bruke et slikt misfoster av et e-postprogram?

Midt i rundskrivets hyllest til nye Yahoo Mail er det avslørende innrømmelser: Bedriftsutgaven av Yahoo Mail støtter verken iOS eller Android, og kalenderfunksjonen mangler samhandlingsfunksjoner, slik at det er brukssituasjoner der man likevel må ty til Outlook. Det er med andre ord fullt ut forståelig at man foretrekker å holde på Outlook en stund til.

Mot slutten av rundskrivet antyder de to topplederne muligheten for represalier mot ansatte som ikke føyer seg: «I pitty [sic] the fool who resists».

Det tegner ikke bra for Yahoo: Det er kjent fra tidligere at toppsjef Marissa Mayer har kommet på kant med sine ansatte på grunn av sine forsøk på å begrense tilgangen til hjemmekontor. Aksjekursen stiger vesentlig som følge av verdistigningen på Yahoos investeringer i Kina. Omsetning og overskudd utvikler seg negativt, trass i oppkjøp, nye produkter og oppgraderte produkter. Yahoo kan være i ferd med å skyte seg selv i foten.

Her er rundskrivet, gjengitt i sin helhet (med AllThings Digitals påpekninger av skrivefeil i []):

I forrige uke meldte Korea Herald at en leder i brikkedesign-selskapet ARM, Antonio Viana, skal ha anslått at 128-bits prosessorer trolig ville komme på markedet om en to års tid. Uttalelsen skal ha kommet under et ARM-arrangement i Seoul i forrige uke. Artikkelen hvor dette er gjengitt, handler riktignok primært om Samsungs kommende 64-bits mobilbrikke, som skal være basert på ARM-teknologi. Artikkelen ble senere sitert av mange andre nyhetstjenester.

128 bits prosessorer høres voldsomt ut, ikke minst fordi 64-bits prosessorer først nylig har blitt tilgjengelige i mobilmarkedet. Den viktigste konsekvensen av å øke fra 32 til 64 bits, og deretter til enda høyere tall, er mengden av minne som kan adresseres direkte. Med 64 bits databehandling kan 16 exbibyte med data adresseres direkte. Da snakker vi om milliarder av gigabyte, noe som nok er tilstrekkelig for smartmobiler (og alle datasystemer) i overskuelig framtid.

Derfor kommer det ikke som noen overraskelse av ARM nå avviser det hele.

– 64-bits prosessorer er i stand til å dekke behovet til databehandlingsindustrien i dag og i mange år framover. Det er absolutt ingen planer om 128 bits ARM-baserte brikker fordi det rett og slett ikke er behov for dem. Ryktene om det motsatte er ganske enkelt uriktige, skriver Ian Drew i ARM, i et blogginnlegg.

Drew avviser også at Viana i det hele tatt skal ha snakket om spesifikke partneres framtidige brikkeplaner eller utvikling av 128 bits produkter. Dermed skal heller ikke sitatene Korea Herald gjengir om Samsungs brikkeplaner være korrekte. Det er likevel bekreftet at Samsung skal lage 64-bits, ARM-baserte systembrikker i nær framtid. Men det er ukjent om disse vil komme i den neste topputgaven i Galaxy-familien, slik blant annet Korea Herald skriver.

Endret tittel: Vi skrev at dette berørte 300 Evry-ansatte i vår første tittel. Det korrekte er årsverk. Dette er nå rettet.

Evry meldte mandag morgen at de har tapt en kontakt om leveranse av IT-drift av «ikke-stormaskiner» til DNB, men samtidig at de kjemper videre om driftsavtalen for stormaskiner.

Samtidig har de forlenget sin rammeavtale om stormaskindrift og en del andre tjenester til ut 2016.

Dette vil få konsekvenser for regnskapet og de ansatte i Norges største IT-selskap, som måtte se seg slått at den indiske IT-konsulenten HCL.

– Evry vil umiddelbart påbegynne tilpasninger til ny avtalestruktur som gjør at kostnadsnivået vil reduseres, skriver selskapet i en pressemelding. Evry anslår at engangskostnadene knyttet til nødvendig omstilling vil være i størrelsesorden 100 millioner kroner, som hovedsakelig får effekt fra andre halvår i 2014 og 2015.

– Om lag 300 årsverk i Every vil bli berørt av ny avtalestruktur. Basert på erfaring fra tidligere omstillingsprosesser, legger Evry til grunn at en betydelig andel av bemanningsreduksjonen vil skje gjennom naturlig avgang og intern mobilitet, skriver selskapet i meldingen.

Evry forventer ikke negative resultateffekter fra den nye avtalestrukturen i 2014 og 2015, men den vil bli 50 millioner kroner lavere i 2016 enn i år som en følge av endringene.

– Leveranser som ikke videreføres blir påvirket fra 1. kvartal 2015 gjennom en gradvis nedtrapping slik at årsomsetningen i 2015 forventes å bli 200 millioner kroner lavere enn i 2014. Tilsvarende antas omsetningen i 2016 å være 400 millioner kroner lavere enn i 2015, skriver Evry videre.

I løpet av årsskiftet vil Evry få beskjed om de fortsatt vil levere driftstjenester til DNBs stormaskiner, eller om de også vil tape dette området for storbanken.

Dell Norge har lett etter ny administrerende direktør etter at Michael Jacobs forlot dem for toppjobben i Microsoft Norge.

I en mellomperiode har finske Sam Forsbom vært fungerende norgessjef, etter tidligere å ha hatt samme stilling i Dell Finland og Dell Sverige.

Nå er imidlertid jakten på Jacobs’ etterfølger et avsluttet kapittel. I en pressemelding mandag kunngjør Dell Norge at Solveig Ellila Kristiansen er utpekt til ny norgessjef.

Ringrev
Hun har de siste tre årene hatt tilsvarende stilling i CA Technologies. Det oppgis at Kristiansen før dette har mer enn 25 års fartstid fra norsk IT-bransje.

Blant annet jobbet hun syv år i Sun Microsystems, der hun også var norgessjef. Det er med andre ord en svært erfaren IT-leder Dell nå har sikret seg.

Kristiansen begynner i Dell rett før selskapet kan ta juleferie, nærmere bestemt den 16. desember. I sin nye stilling vil hun lede et team på rundt 140 ansatte, samt ha selskapets øverste ansvar for strategi og salg.

– Det blir veldig spennende å lede en så fremoverlent teknologileverandør i Norge. Dell står foran en spennende tid fordi vi leverer hele bredden, fra datarommet til pc-en eller nettbrettet på pulten. Markedsinnsikt og helhetlige løsninger skal sikre at våre kunder blir enda mer fornøyde, og at vi er landets mest interessante IT-arbeidsplass, sier Kristiansen i pressemeldingen.

Dells påtroppende norgessjef sies å ha et brennende engasjement for teknologiutvikling, innovasjon og ledelse, og sitter også i styret for Innovation Forum.

Google meldte i forrige uke om at selskapet en uke tidligere hadde fjernet mer enn 20 sårbarheter som var blitt rapportert inn via selskapets dusørprogram. Blant disse sårbarhetene var en alvorlig sårbarhet i systemet for resetting av brukerpassord som har blitt funnet av IT-sikkerhetsspesialisten Oren Hafif.

Vi skal ikke gå inn på alle detaljene – de kan leses her, men sårbarheten gjorde det mulig å få tilgang til Google-/Gmail-kontoer ved hjelp av ganske troverdig phishing. Ikke minst det at det hele har kunnet gjøres med bare google.com-adresser, bidro til troverdigheten. Det er dog ikke kjent at slike angrep faktisk har blitt gjort.

Sårbarheten åpnet for angrep som kombinerer «cross-site scripting» (XSS) med «cross-site request forgery» (CSRF). Begge deler handler om å utnytte brukerens tillit til kjente systemer.

I konseptbeviset blir brukeren tilsendt en e-post hvor vedkommende bes bekrefte eierskapet til en Gmail-konto ved å klikke på en lenke som er oppgitt i e-posten. Lenken vil gå via angriperens nettsted, men det kan for eksempel ligge på Google Sites. Derfra omdirigeres nettleseren til Googles faktiske side for bekreftelse av kontoeierskap, men URL-en inneholder skriptkode som gjør det mulig for angriperen å fange opp det nye passordet brukeren etter hvert skriver inn.

I konseptbeviset omtales ikke Googles to-trinns verifisering, hvor brukeren vanligvis også må taste inn en engangskode hentet fra en mobilapplikasjon eller SMS, i tillegg til passordet. Brukere som har aktivert dette, vil i mindre grad være utsatt ved passordlekkasjer, både av den nevnte typen og av den typen som berører millioner av Adobe-brukere.

Ifølge Hafif ble sårbarheten fjernet ti dager etter at han varslet Google.

Den tyske programvaregiganten SAP må i retten for å svare for et av de verste prosjekthavariene i selskapets historie.

Saksøkeren er den amerikanske delstaten California, som i februar valgte å terminere kontrakten etter store vansker med å innføre nytt SAP-basert lønnsystem for 240.000 ansatte i 160 ulike offentlige etater.

Kjempesprekk
Da var det svidd av minst 254 millioner dollar på det skakkjørte «21st Century»-prosjektet. Prosjektet var allerede svært forsinket da SAP kom inn i 2010, etter at forrige leverandør BearingPoint fikk sparken.

Innføringen ble stanset da en pilot avslørte at lønnsutbetalinger gikk til uriktige personer og med feil beløp. Sykepenger ble avbrutt på uforklarlig vis. Også barnebidrag gikk til feil mottakere.

I søksmålet mot SAP som ble levert før helgen krever delstatsrevisor John Chiang tilbakebetalt store deler av utgiftene.

Chiangs etat har en spesiell oppgave med å avdekke offentlig sløseri, svindel og misbruk av skattebetalernes midler i California. Ifølge egne nettsider har de bare siden 2007 avdekket mer enn 6 milliarder dollar i svinn.

Samme etat har vært ansvarlig for innføringen av nytt lønnsystem, en modernisering som altså endte i fullstendig katastrofe.

– Delstaten krever minst 150 millioner dollar tilbakebetalt fra SAP, opplyser en talsmann for delstatsrevisoren til LA Times.

Skylder på hverandre
Partene er svært uenige om hva som gikk galt. Delstaten kan takke seg selv, det er de og ikke SAP som er ansvarlig for prosjekthavariet, sier SAP-talsmann Andy Kendzie til avisen.

Han mener det verken er programvaren eller integrasjonsarbeidet de har utført som er ansvarlig for problemene.

– Det var mange problemer og en rekke problemstillinger som peker mot revisjonsetatens kontor. SAP er ikke den skyldige, sier talsmannen.

Kendzie peker på en rapport til senatet i august, som slår fast at kunden hadde et delansvar ved ikke å ha følgt godt nok med i hva som skjedde. Ifølge rapporten skal prosjektet ha vært preget av stort gjennomtrekk av nøkkelpersoner og urealistiske forventninger.