Fra 29. november, førstkommende fredag, får advokatkontoret Simonsen Wogt Wiik igjen lov til å samle inn og loggføre IP-adresser for å jakte på fildelere som laster opp eller deler opphavsrettslig beskyttet materiale. Det rettslige grunnlaget for dette er en lovendring som ble banket gjennom av Stoltenberg-regjeringen.

Denne åpnet opp for at opphavsmenn kan samle inn og lagre IP-adresser uten å søke om konsesjon fra Datatilsynet. Nå holder det å varsle tilsynet om at man vil starte denne virksomheten.

Vi spurte Simonsen Vogt Wiik hvordan denne virksomheten faktisk foregår. Hvordan jakter de på piratene?

– Når det gjelder den praktiske behandlingen av IP-adresser, skjer dette ved at ansatte hos Simonsen Vogt Wiig gjør selvstendige søk og oppsøker steder der ulovlig aktivitet erfaringsmessig finner sted, skriver Rune Ljostad, advokat og partner i Simonsen Vogt Wiik, i en e-post til digi.no.

– Hensikten er å bygge opp et oppdatert faktagrunnlag for videre dialog med internettilbyderne om eventuelle tiltak mot ulovlig fildeling.

Ljostad forteller at ulovlig fildeling i Norge i all hovedsak er knyttet opp mot BitTorrent-nettsteder, samt noe FTP-tjenere. Disse søkes opp via en helt vanlig nettleser og søkemotor, og dels ved hjelp av indekser og søkemotorer som er tilgjengelig i programvaren som benyttes for å koble seg til selve fildelingsnettverket.

– Vi har satt opp en datamaskin med egen bredbåndslinje i våre lokaler. Våre ansatte som arbeider med dette, opptrer på samme måte som andre brukere i fildelingsnettverkene. De benytter vanlig nettleser og Torrent-klientprogramvare og logger seg eventuelt inn med et kallenavn de selv har valgt – som andre brukere, avslører Ljostad til digi.no.

Han forteller at deres ansatte er tilstede i nettverkene på samme måte som alle andre brukere, og dermed kan iaktta hva som foregår: Hva som blir sagt og delt, og av hvem.

– Det som skiller oss fra andre brukere, er formålet med tilstedeværelsen: Mens de øvrige brukerne i all hovedsak er til stede for å medvirke til eller selv begå straffbar opp- og nedlasting, er vi til stede for å ivareta de krenkede rettighetshavernes interesser, skriver advokaten.

– Konkret vil dette si opplysninger om når og hvor krenkelsen fant sted, hvem som begikk den, og hva krenkelsen gikk ut på. Vi vil derfor dokumentere dato og klokkeslett krenkelsen fant sted; hvilket fildelingsnettverk den fant sted i (navn, IP-adresse og eventuelt domenenavn); overtrederens kallenavn og IP-adresse, samt fillister som viser hvilke av rettighetshavernes titler som blir krenket (musikkspor, filmer og tv-serier med videre), forteller advokaten som også avslører at de kan foreta enkelte nedlastninger for å fastslå at Torrent-filene faktisk peker mot reelle musikkspor, filmer eller annet materiale som er rettighetsbelagt.

Det er altså en manuell infiltrering, og ikke en maskinell skanning av nettverkene, som er grunnlaget når piratjegerne reiser ut på sine digitale tokt.

SSD-er tilbyr rask, men ganske dyr lagringsplass. Harddisker er billig lagringsplass, men er langt fra like raske som SSD-er. I stasjonære pc-er, som stadig færre kjøper, kan man godt ha både en SSD og én eller flere harddisker. Men i de fleste bærbare pc-er må man velge, enten en relativt liten og kjapp SSD eller en mye større, men tregere harddisk.

Riktignok finnes det også hybride harddisker, som er vanlige harddisker utstyrt med et mellomlager basert på noen få gigabyte med flashminne. Hva som legges i dette raske mellomlageret, kontrolleres vanligvis av systemet.

Denne uken kom Western Digital med en nytt alternativ, nemlig en lagringsenhet som logisk sett opptrer som en separat SSD og en separat harddisk, men som begge oppbevares i samme fysiske enhet. Enheten – WD Black² dual drive – har standard 2,5 tommers formfaktor og 9,5 mm høyde, noe som betyr at den passer inn i så godt som alle vanlige bærbare pc-er.

Det man i praksis får da, er en SSD-basert partisjon på 120 gigabyte og en harddisk-basert partisjon på 1 terabyte. Operativsystemet må ligge på SSD-en, men ellers kan man fordele programvare og data på de to partisjonene som man måtte ønske.

Noe som kanskje vil bli oppfattet som en svakhet med enheten, er at tilgang til harddisk-delen krever bruk av egen programvare. Det vil si at det bare er SSD-delen som er tilgjengelig inntil operativsystemet og spesialprogramvaren er installert. Denne programvaren er dessuten bare tilgjengelig for Windows, riktignok fra Windows XP og opp.

Den doble lagringsenheten har i USA en veiledende pris på 299 dollar + mva. I Norge ser det foreløpig ut til at prisen blir omtrent 2 599 kroner, inkludert mva. Dette er lang mer enn det man ville måtte betale for SSD og harddisk med samme kapasitet og formfaktor, men Western Digital mener nok at kundene er villige til å betale en del ekstra for en slik kombinert løsning.

DEBATT: Sigvald Sveinbjørnsson skriver i en kommentar mandag 25. november om de store
IKT-kontraktene som forsvinner ut av landet. Han skriver at inderne ikke bare vinner på pris, de er også best på kvalitet. Nå bør varsellampene lyse rødt.

Det norske lønnsnivået er nå 70 prosent høyere enn snittet av våre handelspartnere. Vi ligger 40 prosent høyere enn Danmark og 54 prosent over Tyskland. Det har lenge vært opplagt at vi ikke klarer å konkurrere på pris, selv mot våre nærmeste naboer. Vi har i stedet tenkt at vi er best på kvalitet. Når vi ikke lenger konkurrerer like godt på kvalitet beviser det at tiden er overmoden for å gjøre noen radikale grep.

Abelia har nylig foretatt en medlemsundersøkelse. Den viser at sammen med virkemidler for innovasjon, er tilgang på kvalifisert og relevant arbeidskraft de viktigste temaene for IKT-bedriftene.

Sveinbjørnsson trekker frem konkrete eksempler i sin kommentar som gjør det enkelt å se de tøffe konsekvensene av hva manglene på å ha kvalifisert arbeidskraft kan medføre. Dette vil få enorm betydning– ikke bare for IKT-næringen i Norge – men også for hele grunnlaget for øvrig næringsliv i det norske samfunnet. Sterke og fremragende IKT-bedrifter er sammen med finansnæringen og kunnskapsintensive tjenestebedrifter helt nødvendige forutsetninger for utvikling av norsk næringsliv.

Da må politikerne åpne øynene. For dette er et meget sterkt signal om hvor viktig det er å bygge kunnskap inn i alt vi gjør – helt fra barnehage, via skole og høyere utdanning og inn i næringslivet.

Fremover vil læring skje overalt, hele tiden og gjennom hele livet. Rask flyt av nye ideer, langt raskere teknologiskift og et globalt arbeidsmarked gjør at evnen til å ta opp i seg ny IKT-kunnskap blir særlig viktig. I dag foregår 99 prosent av all forskning og innovasjon utenfor Norges grenser og norske bedrifter trenger verdens beste tentakler ut mot de globale forsknings- og kunnskapsmiljøene. På samme vis trenger vi også internasjonale selskaper lokalisert i Norge, enten de er indiske, finske eller kinesiske.

Skal norske IKT-bedrifter overleve i en stadig tøffere global konkurranse må de til enhver tid ha tilgang på den beste kompetansen. Vi må satse langt sterkere på læring i de 40 årene vi står i jobb. Vi har til nå satset nesten alle ressurser på de 17 årene vi tilbringer i utdanningssystemet. Medarbeidere med høy kompetanse som stadig videreutvikles er en forutsetning for å sikre at Norge henger med, hvis ikke sluttpakker skal bli normalen for 40-45 åringer.

Kompetanseutvikling i og mellom bedriftene er noe av kjernen i fremtidig verdiskaping, og vi blir skremt over at kompetanseinvesteringene i mange næringer er svært lave. Kanskje under-investerer mange virksomheter i frykt for kompetanselekkasje når IKT-ansatte bytter jobb. Fra et samfunns- og næringsperspektiv er det nettopp kompetanseflyt mellom bedrifter som skaper erfaringsoverføring, læring og innovasjon.

Det er i dette perspektivet at vi trenger en ny nasjonal og offensiv strategi rettet mot IKT-bedriftene. Det vil gi oss styrket innovasjons- og omstillingsevne og ny vekstkraft. I en slik strategi kreves det nytenkning i skole og utdanning og nye koblinger mellom næringsliv, forskning og skole. På den ene side trenger vi langt bedre virkemidler for å stimulere til FoU og innovasjon. Samtidig trenger vi helt nye virkemidler for å stimulere bedriftene til kompetanseinvesteringer. Abelia har tatt til orde for å innføre en ordning med KompetanseFUNN etter mønster av SkatteFUNN slik professor Torger Reve foreslår i prosjektet «Et Kunnskapsbasert Norge». En slik ordning vil være en ordning som treffer alle bedrifter.

Overordnet er dette er ikke kun problem for IKT-bedriftene alene. Størstedelen av nasjonalformuen i dette landet består av mennesker – av ideer, kunnskap, samarbeidsevne, friksjon, konkurranse og skaperkraft. Til sammen representerer dette over 80 prosent av vår nåværende og fremtidige arbeidsinnsats.

Abelia arbeider for at det skal være lønnsomt både for næringslivet og for enkeltindividet å videreutvikle og investere i kompetanse og for at skal være attraktivt for bedrifter å legge de mest kunnskapsintensive aktivitetene av verdiskapingen til Norge. Klarer vi denne utviklingen er vi ordentlig skodd for å ta imot «indarane når dei kjem.»

Mandag mistet IT-giganten Evry kontrakten med DNB om drift av nettbank, og nå har selskapet fått trøbbel med Telenor. En feil i selskapets løsning for konsernvalg fører til at Telenor må foreta valget på nytt til uken.

I begynnelsen av november skulle over 6.600 Telenor-ansatte stemme på sine kandidater til styrer og bedriftsforsamling i Telenor, men dataproblemene førte til at hele valget måtte kanselleres og foretas på nytt i neste uke, skriver Dagens Næringsliv.

Konserntillitsvalgt Per Gunnar Simonsen i El- og IT-forbundet i Telenor sier at feilene var så store at det ikke var mulig å få til et rettferdig valgresultat.

– Nå må vi nullstille og begynne på nytt igjen og mobilisere nok en gang. Folk har jo mer enn nok å gjøre på jobben, og nå må vi mase på dem igjen, sier han.

Evry, som Telenor eier i overkant av 30 prosent av, sier at selskapet har rettet feilene, men dropper likevel hele løsning for konsernvalg fordi det skal ha vært for få kunder som ville bruke løsningen. (©NTB)

Microsoft lanserte i går sitt siste stikk i en pågående, kontroversiell svertekampanje rettet mot Google.

Denne gang er det Chromebook som får unngjelde i en reklame basert på reality tv-programmet Pantelånerne i Las Vegas.

En kvinne blir «intervjuet» utenfor pantesjappa, der hun forteller at hun håper å få byttet inn en Google Chromebook, slik at hun får råd til å reise til Hollywood.

– Hva får deg til å tro at den er verdt så mye, sier pantelåner Rick Harrison før han bryter ut i sin karakteristiske fnising.

– Ingen ekte pc
Ifølge ham er maskinene basert på Googles operativsystem Chrome OS nemlig ingen «ekte bærbar pc». Den kjører jo verken Windows eller Office.

Fordi Chromebook-applikasjoner er webbaserte, så er disse maskinene i praksis en ubrukelig «murstein» når du ikke er tilkoblet internett, hevder Rick.

– Og i de tilfeller der du er påkoblet nett så overvåker Google surfevanene dine, slik at de kan selge annonser – det er sånn du blir «scroogled», slår tv-stjernen fast.

Dette er et negativt ladet ord, som Microsoft har kommet opp med for rakke ned på konkurrentens angivelig mindreverdige produkter.

Bred kampanje
Angrepet mot Chromebook er bare det siste i en lang rekke tilsvarende vinklede annonser, og del av Microsofts såkalte Scroogled-kampanje. Tidligere har de blant annet gjort narr av søkemotoren til Google, nettleseren deres Chrome og eposttjenesten Gmail.

Nylig lanserte Microsoft også en helt egen nettbutikk med t-skjorter, kopper og andre effekter med anti-Google-budskap i et forsøk på å latterliggjøre konkurrentens produkter.