Archive for November 29, 2013

Lanserer Firefox-mobil


Telenor kunngjør at de har startet salget av mobiltelefoner med Firefox OS (FxOS). Det norske teleselskapet er selv med på utviklingen av Mozillas nye Linux-baserte operativsystem.

Systemet med HTML5-baserte applikasjoner er utgitt i åpen kildekode, og representerer en helt ny satsing fra Telenor, som altså aktivt bidrar med kjerneutviklere.

Selve håndsettet er produsert av Alcatel, og er en modell med 3,5 tommer skjerm døpt One Touch Fire. Dette er en relativt enkel og rimelig 3G-mobiltelefon som det ikke foreligger planer om å selge i Norge.

Derimot er produktet nå klar for Serbia, og i Montenegro fra fredagen. Mobilen ble også lansert i Ungarn i forrige uke, opplyser Telenor.


Prosjektleder for Firefox-løpet i Telenor, Frode Vestnes, viser her frem mobilen som de nå har lansert. Senere kommer det flere modeller.

– Jeg er veldig glad for at våre kunder i Serbia, Montenegro og Ungarn nå kan glede seg over mobiltelefoner basert på Firefox OS og få en høykvalitets internett-opplevelse i god tid før jul, sier konserndirektør og leder av Telenor Digital, Rolv-Erik Spilling i en pressemelding.

Spilling sier lanseringen er nok et skritt mot å koble opp den neste milliarden kunder på nettet.

Telenor jobber også med å utvikle et økosystem med tjenester tilknyttet satsingen på mobiltelefoner under eget brand.

Det neste naturlige skrittet etter lansering i de nevnte sentral- og øst-europeiske landene er å utvide til de asiatiske markedene, opplyser selskapet.

I Serbia vil One Touch Fire koste 1 serbisk dinar, mindre enn 10 øre, koblet mot en beskjeden prisplan for samtaler og data til 9 euro per måned. Dette som ledd i en julekampanje, får digi.no opplyst.

Senere vil det kommer flere andre FxOS-baserte mobiltelefoner, uten at Telenor kunne gi noen nærmere detaljer om dette i dag.

Medisin mot ville lisenskrav


HELSFYR (digi.no): Å lære seg de temmelig kompliserte lisensreglene til programvaregiganter som Microsoft, Oracle og Adobe er ikke noe venstrehåndarbeid.

– Det har nok mang en IT-organisasjon lidd av. Jeg ser på lisensrådgivning og lisensadministrasjon som en egen yrkesretning, sier administrerende direktør Erik Frøystein i Comparex Norge.

Det er iallfall et fagområde i sterk vekst, med egne rådgivere, sertifiseringer, spesialister og særegne verktøy.

Han sier han kjenner igjen frustrasjonen Bergen kommune opplevde, da de ble utsatt for en ni måneders lisensgranskning utført av Deloitte på vegne av Microsoft.

Frøystein har invitert oss etter å ha lest artikkelserien der digi.no belyser fenomenet lisenskontroll, for å fylle ut bildet.

Comparex er såkalt gold partner av Microsoft, og bistår programvaregiganten i betalte oppdrag med gjennomgang av kundenes lisenser. I andre oppdrag sitter de på motsatt side av bordet – engasjert direkte av kunden som opplever å bli plukket ut til lisensrevisjon, da for å hjelpe dem med å dokumentere korrekt antall brukte lisenser.


Det tyske selskapet PC-Ware byttet navn til Comparex i 2011. Selskapet kjøpte i sin tid gamle Ravensholm og kunne dermed feire 25 år jubileum i sommer.

Det tyske konsernet (tidligere kalt PC-Ware) med drøyt 2.000 ansatte er Microsofts største lisenspartner i Europa. De nyter samme status med Citrix og VMware, og er nummer to på Adobe-produkter.

Norgeskontoret er langt mindre, men deres 13 ansatte er til enhver tid engasjert i to-tre pågående lisensgjennomganger hos selskaper, som har alt fra 3-400 pc-brukere til nærmere 10.000 innenfor alle slags bransjer.

– En pc som koster 10.000 kroner kan ha programvare for 100.000 installert, uten at noen egentlig er klar over kostnader og bruk. Det viser seg at en god del kunder ikke har kontroll på dette, sier Frøystein.

Dokumenterer bruken
I et typisk tilfelle går Comparex inn med en rådgiver og installerer lisenshåndteringsverktøyet Snow hos kunden. Over en periode på 60-90 dager overvåker de hvilke programmer som brukes, inkludert versjoner og selvsagt omfanget. Det gjelder all slags programvare, både på klientene, fysiske og virtuelle servere.

Om nødvendig helt ned til hvor mange minutter et program benyttes.

– For eksempel kan vi se hvor mange minutter en klient har brukt Adobes Acrobat Professional, som er et typisk produkt mange ikke trenger. Det samme gjelder Microsoft Project («å, jeg skal være med i et prosjekt, og da trenger jeg sikkert Project»).


PC-Ware var mer kjent for Novell, men den avtalen avsluttet Frøystein i 2011. - Siden la vi Novell og Wordperfect bak oss, sier han og viser frem den gamle partner-plaketten som han har tusjet RIP på.

Poenget er å gi et så riktig bilde som mulig. En kortere sjekk ville vært mindre nøyaktig, på grunn av ansattes ferieavvikling, fødselspermisjon, sykdomsfravær og så videre.

Millioner å spare
Ut kommer det en rapport fra Snow. Det fine med den, mener Frøystein, er at verktøyet og rapporten er anerkjent av programvareleverandørene selv.

– Rapporten er godkjent av både Microsoft, Oracle og Adobe, samt revisjonpartnerne deres. De får et dokument de forholder seg til.

Dette kan alene spare bedrifter for flere millioner kroner, da det dokumenterer faktisk bruk – kanskje som en motvekt til de overdrevne tallene enkelte kunder har blitt avkrevd for.

– En større norsk virksomhet fikk i mai varsel om lisensrevisjon av Microsoft. Revisjonsfirmaet KPMG kom da opp med en oversikt som viste at de var underlisensiert for 2,5 millioner kroner.

Med en rapport mer eller mindre direkte fra Snow fikk Comparex redusert denne ekstraregningen ned til 1,4 millioner kroner.

– De sparte dermed 1,1 millioner kroner. En drøy million spart ved hjelp av en rapport som kostet 30.000 kroner er god butikk, sier Erik Frøystein.


Et dusin utgaver av Windows 95 på CD-rom preger kontorveggen til Erik Frøystein, inkludert alt fra beta-utgave til en offisiell partner-versjon utgitt av Digital i sin tid.

Sløseri
Han trekker frem et annet poeng, som digi.no får bekreftet også fra andre hold: Erfaringen fra bransjen er at programvarekunder som regel er overlisensiert.

De betaler altså for flere lisenser enn nødvendig. Enten for å være på den sikre siden, fordi rutiner eller kontrollen er for dårlig eller av andre grunner.

Resultatet er uansett et sløseri av uante proporsjoner. Hvem vet hvor mange offentlige skattemillioner som kastes bort på dette?

Økt kontrollvirksomhet
Manglende kontroll kan bli en dyr lærepenge. Kontrollene skal dessuten ha økt i omfang de siste årene. Det har nok kompleksiteten i avtaleverk og lisensregler gjort også.

Microsoft hevder for øvrig at alle deres kunder kan regne med å bli sjekket i løpet av en treårsperiode.

Da Frøystein kom fra Atea og overtok direktørstolen i Comparex for tre år siden hadde virksomheten han gikk til et årlig underskudd på 12 millioner kroner.

– Nå går vi i pluss og er et relativt sunt selskap. Omsetningen vår på Microsoft er doblet.

– Før var det ikke samme fokus, modenhet eller oppmerksomhet rundt det å være riktig lisensiert. Det har nærmest eksplodert de siste to årene, sier Erik Frøystein.

Vi tar oss i å tenke at disse tingene henger sammen med den økte kontrollvirksomheten.

– Om det er resultat av at kundene våre oftere får besøk og revisjon nå enn tidligere kan nok være. De aller fleste ønsker å være riktig lisensiert, og ser en mulighet for ikke å kaste penger ut av vinduet.

Uavhengig av hva programvareselskapene gjør, så er dette iallfall positivt for oss, for da har vi et virke, fortsetter han.

– Noen må tømme dobøtta
Comparex-sjefen er enig med de som synes at lisensregler har blitt tildels svært vanskelig å forholde seg til.

– For en vanlig kunde som ikke har dette som profesjon, så er svaret ja. Da jeg begynte i IT-bransjen på 1980-tallet (vi merker oss en rød logo fra salige Digital som pryder lokket på den bærbare pc-en hans) så hadde man minimaskiner (VAX-er, journ.anm.) koblet med coax-kabel til en terminal der man satt å tastet inn bokstaver. Kompleksiteten i dag er en helt annen.

IT-avdelingene er dessuten i langt mindre grad overbemannede, slik de var på 1980- og 1990-tallet. For de fleste er det vanskelig å dedikere kunnskap til dette, mener Erik Frøystein.

– Da kan det oppleves smertefullt å havne i en lisensrevisjon, fordi det tar mye tid. Det er ikke så moro å holde på med. Er du på hyttetur er det alltids noen som må tømme dobøtta, og så er resten moro.

digi.no retter søkelyset på lisensrevisjoner og -kontroll. Har du tips eller egne erfaringer? Kontakt vår journalist på e-post eller mobil 90 85 88 19. Vi behandler alle tips konfidensielt.

Samsungs elleville reklamebudsjett


Samsung har de siste årene opplevd en fenomenal vekst, og etablert seg som verdens ubestridt største leverandør av mobiltelefoner, minnebrikker og flatskjermer.

Innen halvledere er de bare forbigått av Intel, for å nevne noen av de viktigste inntektskildene til den sørkoreanske elektronikkgiganten.

Aggressiv vekstplan
Denne posisjonen og rekordresultatene de opplever for tiden, har de på ingen måte tenkt å gi lett fra seg.

Markedsføringsbudsjettet i Samsung Electronics alene vil bare i år bikke 14 milliarder dollar, om lag 85,5 milliarder kroner, ifølge The Guardian.

Det er mer enn Google betalte for mobildivisjonen til Motorola og nær dobbelt så mye som Microsoft bladde opp for Nokias mobilvirksomhet.

Reklameutgiftene matcher faktisk Islands bruttonasjonalprodukt, noe den britiske avisen gjør et poeng av.

Ifølge analysefirmaet Thomson Reuters er det ingen av verdens 20 største selskaper som bruker større andel av årsomsetningen sin på reklame, enn de 5,4 prosentene Samsung brenner av.

Til sammenligning oppgis General Motors å bruke 3,5 prosent, mens tilsvarende tall for Apple bare er 0,6 prosent av årlig omsetning.

Etter siste kvartal satt Samsung Electronics igjen med 56,4 milliarder kroner i ren fortjeneste, av en omsetning på 327,7 milliarder kroner. Begge deler er rekord. Det siste året har overskuddet økt med 26 prosent.

Kjent SSD-leverandør konkurs


Den amerikanske SSD-leverandøren OCZ sendte i går ut en pressemelding hvor selskapet kunngjorde at det har begjært seg selv konkurs. Ifølge AnandTech ble handelen av OCZ-aksjer på Nasdaq-børsen stoppet tidligere på dagen.

Til tross for økt omsetning har OCZ knapt levert et positivt resultat de tre-fire siste årene.

OCZ regnes blant pionerene innen SSD-er til forbrukermarkedet, men slet med å tilpasse seg konkurransen da store aktører som Samsung og Intel begynte å ta dette markedet alvorlig.

OCZ har allerede mottatt et tilbud fra Toshiba om oppkjøp av det aller meste av selskapets eiendeler i forbindelse med en eventuell konkursbehandling. Partene skal allerede har forhandlet ferdig det meste av en oppkjøpsavtale, som også skal innebære at mange av de ansatte blir med på lasset.

Det amerikanske selskapet har ifølge AnandTech teknologiavdelinger i både California, Sør-Korea og Storbritannia. Dette skyldes selskapets tidligere oppkjøp av selskapene PLX og Indilinx.