Cloudnames og IT-gründer Rolf Larsen kan puste lettet ut. I julen har de gått seirende ut i en nervepirrende kamp om nytt toppnivådomene, der de risikerte å tape store penger.

Så har det også kostet flesk å vinne frem.

Det norske oppstartselskapet grep sjansen i fjor da ICANN åpnet for en historisk og hittil eneste utvidelse av nettets navnekonvensjon.

Svindyrt
Foruten Statoil og flyselskapet SAS, som begge gikk for sine respektive firmanavn, var Cloudnames eneste norske aktør som betalte den skyhøye inngangsprisen på flere millioner kroner for å få lov til å søke.

I flere måneder har Rolf Larsen forsøkt å stable på beina nok penger til å kjøpe ut den amerikanske domenegiganten Donuts, som i likhet med dem hadde søkt om å eie «.global».

Donuts hentet inn 100 millioner dollar på å søke over 300 nye toppnivådomener. I forrige uke trakk de sin søknad om .global. Det skjedde etter avtale med norske Cloudnames.

Larsen bekrefter at de nå har sikret seg dette toppdomenet mot å betale en klekkelig sum i kompensasjon til den andre søkeren.

Hva de har betalt er hemmelig, men digi.no har grunn til å tro at dette kostet dem flere millioner dollar.

Det var på selveste julaften at Rolf Larsen kunne konstatere at det siste hindret mot selskapets forretningsidé var ryddet av veien.

Ambisjonen er global, med utleie av plass der .global er tenkt å fungere som et attraktivt alternativ til mer kjente .com.

Foreløpig er det etablert en nettside på www.dotglobal.info, inntil de kan ta i bruk sin egen ressurs for eksempel gjennom going.global. Selskapet opplyser til digi.no at de nå jobber med å få på plass en liten driftsorganisasjon, samtidig som de jobber med lansering.

Cloudnames er også én av seks søkere som forsøker å vinne .cloud.

En tyrkisk gruppe kalt TurkGuvenligiTurkSec tok søndag på seg ansvaret for å ha angrepet det kjente nettstedet OpenSSL.org.

OpenSSL er en svært utbredt implementasjon i åpen kildekode av sikkerhetsprokollene Secure Sockets Layer (SSL) og Transport Layer Security (TLS).

Nettstedet fikk forsiden vandalisert ved at innholdet ble byttet ut med meldingen «TurkGuvenligiTurkSec Was Here @turkguvenligi + we love openssl _».

OpenSSL.org bekrefter at de ble rammet. I en kunngjøring heter det at hendelsen ikke har påvirket kildekoden.

Det er foreløpig uklart hvordan angrepet skjedde. Detaljene skal bli publisert på et senere tidspunkt.

Det finnes fortsatt et visst miljø rundt salige Amiga, snart to tiår etter at produsenten Commodore gikk konkurs.

Mange vil huske storhetstiden tidlig på 1990-tallet, da klassiske Amiga 500 med innebygd diskettstasjon og tastatur inspirerte en hel generasjon på gutterom verden over.

Dette var maskinen som fikk ungdom til å lære seg assembler-programmering og avanserte vektor-utregninger, mens klassekameratene slet med vanlig algebra i skolen. Kreative Amiga-brukere gikk sammen om å lage imponerende demoer med datidens beste digitale musikk og grafikk.

Amiga i Chrome
Nostalgikere kan nå gjenoppleve plattformen rett fra nettleseren. Det er Google som har portet over en Amiga-emulator til Chrome som eksempel på hva Portabel Native Client-teknologien er god for.

Google-ingeniør Christian Stefansen står bak bragden. Emulatoren er basert på den allerede eksisterende Universal Amiga Emulator (UAE) som er utgitt i åpen kildekode og består av nærmere 400.000 kodelinjer i C.

DEBATT/HUMOR: Dette er tiden på året da diverse synsere skal mene noe om hva som vi skje på teknologifronten i 2014. Men hvorfor spå når man kan vite?

Det finnes ikke et eneste teknologiselskap som ikke lekker informasjon om fremtidige produkter som en sil (inkludert Apple). Så etter et dypdykk i de seneste lekkasjene, nilesing av de nyeste Gartner-rapportene, en tur back stage på Engadget Expand og ikke minst en solid dose magefølelse kan jeg nå presentere teknologinyhetene som vil komme i 2014! (Sorry digi.no, dere får skrive om noe annet neste år)

Wearable computing done right
Det er ingen tvil om at «wearable-computing» er fremtidens formfaktor, men problemet frem til nå er begrenset plass i smartklokker og smartbriller til store batterier og kretskort. Hvem skulle tro at gode gamle Sony skulle komme opp med løsningen: Sony SmartWig. Beklager Google, men Glass var for lite for sent (hvem vil se ut som en nerd med rare briller?). 2014 blir uten tvil året da smartparykkene kommer for fullt.

The post-smartphone era
Akkurat som Steve Jobs varslet om en «post-PC»-era når han introdusert den originale iPaden, varsler jeg nå (mark my words) at vi i 2014 beveger oss inn i en «post-Smartphone» era. Tiden da vi må gå med stor klump (Samsung Galaxy Note 3 anyone?) i lomma som vi må fiske opp hver gang vi skal interagere med den er nå heldigvis historie. Pebble 2.0, Samsung Gear 2 og ikke minst Apple iWatch vil en gang for alle dytte smarttelefonen til side.

NoUI?
Så hvordan kan vi klare oss uten en stor smarttelefon i lomma? Løsningen har gradvis åpenbart seg. Med Apples «Siri» og «Google Now» stemmestyring er det ikke lengre behov for et skjermtastatur og en mobilskjerm for input og output. Hvorfor tror du en fingeravtrykkleser kom i iPhone 5S for å låse opp skjermen? Man får ikke plass til et kodetastatur på en smartklokke!
Men betyr det at vi ikke kommer til å ha skjermer i fremtiden? Fitbit Flex, Nike Fuelband o.l. viser at det er fullt mulig å lage dingser uten skjerm. Svaret er nei, men enten veldig store eller veldig små. Veldig stor som i en 84 tommers UHD 4K TV i stua (ja, vi vil fortsatt se på «Paradise hotell» i sofaen) og veldig små som på din Google Glass smartklokke (for å se bilder av hva naboen hadde til frokost på Instagram on the go).

Smart house
Det har vært snakk om «smarte hus» i flere tiår, men kombinasjonen trådløst internett overalt, åpne API-er, billige sensorer og smarte dingser vil gradvis gjøre huset ditt med intelligent. Se bare på Nests termostat og røykvarsler.

Innovasjonsavdelingen i NSB (du leste det her først!) jobber med en smart modul ala Nest som du kobler til blandebatteriet i dusjen din: Alarmen ringer og du sleper deg trøtt inn i dusjen. Samtidig som du såper deg inn sjekker «smartdusjen» automatisk nsb.no for potensielle forsinkelser på din vanlige togrute til jobb. Den finner raskt ut at en sporveksel er ødelagt og skrur vannet automatisk over fra varmt til kaldt vann for å jage deg ut av dusjen slik at du rekker neste «buss for tog»! Smart! (Kommer for salg på nsb.no før neste vinterkaos).

Hyperlokasjon + reklame
GPS ga oss god posisjonering utendørs, og nå vil vi se det samme innendørs. Med Estimote iBeacons spredt rundt i huset vil smarttelefonen parykken din vite nøyaktig hvor du er i huset. Og som vanlig vil de første til å ta i bruk dette være reklamebransjen. Mot at Netcom/Telenor selger deg en smarttelefon parykk for kr 1, tillater du at de kan vise deg relevant reklame på din Google Glass smartklokke. Når du setter deg ned på do vil den ut ifra lokasjonen din vise deg reklame for ekstra mykt toalettpapir. Etter en stund vil den merke at du ikke har flyttet deg vekk fra toalettet, og den vil bytte ut reklamen for toalettpapir til en reklame for et lakserende middel.

Slow-internet
Etter 25 år med stadig raskere internetthastigheter (selv t-banen skal få 3G-dekning, som om ikke Edge er mer enn bra nok) vil vi i 2014 få en motreaksjon. Akkurat som tidsklemma og økt tempo har resultert i «slow food» og «slow TV», vil «slow internet» bevegelsen gå fra nisje til main stream.

Så sett av en time i godstolen, slå på et «slow-internett»-extension og la din favorittnettside laste seg sakte og rolig ned i nettleseren. Hvert bilde som laster linje for linje slik som i de gode gamle modem-dagene og blir til en liten mini-striptease. Strikke-TV move over!

Print your clothes
Sorry Dressmann/H&M/Sara/etc, neste år vil klesbutikkene 2014 gå på en skikkelig smell akkurat som timesfotobutikkene (digitalkamera) og bokhandlene (Kindle/ebok) før dem. Hvordan sikre at den nyeste kjolen din virkelig er siste mote (og ikke noe «sååå tre uker siden»)? Og at den ikke er sydd av små barnehender i Burma? Print kjolen din selv! Viktoria’s Secret viste 3D-printede undertøy på forrige visning, og i løpet av det neste året vil det stå en 3D-printer i hvert et klesskap. (P.S. Du kan allerede laste ned en 3D-modell av den siste Chanel-kjolen på PirateBay).

Realist, ikke optimist
De som kjenner meg vil kalle meg en teknologi-optimist, noe jeg vil på det sterkeste tilbakevise: jeg er en teknologi-realist! «Hype» skrevet baklengs er jo som kjent «fact» (hvis du bytter ut e-en med en f. Og y-en med en a. Og … uansett, la oss komme videre). Så dersom ikke alle spådommene i denne artikkelen stemmer, så skal jeg spise et helt pepperkakehus!

God jul og et godt nytt teknologiår!

Og husk: Fremtiden er bare fortid som ikke har vært ennå!

Alexander Haneng, avdelingleder i Making Waves.

En rekke nettbaserte spill har virtuelle gjenstander og «gull» eller annen virtuell valuta som lar seg omsette for penger i den virkelige verden.

Kjøp og salg av spillvaluta eller hele -kontoer for ekte penger er gjerne uglesett eller forbudt fra spillutgivernes side, uten at det har hindret oppblomstringen av et marked for slikt.

I Kina er nå ti menn dømt til opptil to års fengsel for å ha kapret 11.500 World of Warcraft-kontoer, melder RT.com.

De domfelte skal ikke selv ha stjålet spillkontoene, men snarere ha kjøpt innloggingsdetaljene for én dollar per stykk i undergrunnsmarkedet, for deretter å selge unna de virtuelle varene.

Banden bedrev det vi etter norsk forståelse kaller heleri. Tiltalen i Kina var imidlertid basert på en nyere lovbestemmelse som forbyr hacking av eller innbrudd i vanlige datamaskiner.

Microsoft fikk i høst en viss oppmerksomhet for selskapets annonsekampanjer rettet mot pc-lignende produkter basert på Googles Chrome OS-operativsystem. Disse produktene kalles gjerne for Chromebooks. Microsoft har betalt blant annet noen kjente pantelånere i Las Vegas for å snakke negativt om disse relativt billige og enkle produktene.

Lite har blitt fortalt om salget av disse produktene, bortsett fra at et par modeller har ligget på toppen av salgslisten for bærbare pc-er hos Amazon i mer enn et år. Amazon er riktignok svært store, også innen pc-salg, men ikke store nok til å være dominerende verken nasjonalt i USA eller globalt.

Derfor har nok mange tatt den topplasseringen med et skuldertrekk. Microsoft er ikke blant disse, siden selskapet nok også har tilgang til andre tall.

På lille julaften kom analyseselskapet NPD Group med en oversikt over salget av datamaskiner og nettbrett for 2013 så langt i USA.

Ufullstendig
Tallene omfatter pc-er, nettbrett og Chromebooks, men ikke smartmobiler, solgt gjennom amerikanske, kommersielle kanaler. Etter det digi.no erfarer, dreier det seg på ingen måte om det totale salget av slike enheter i USA, men om salg via distributører og tilsynelatende kun til bedrifts- og institusjonskunder.

Mellom januar og utgangen av november i år ble det ifølge NPD solgt 14,4 millioner enheter via de nevnte salgskanalene. Dette utgjør færre enheter enn salget av pc-er alene i USA i tredje kvartal i år, som ifølge Gartner var på over 16 millioner.

Dette gjør at NPD-tallene ikke gir noe ufullstendig bilde av situasjonen. Men nettopp det at det handler om bedriftsmarkedet, gjør at tallene er enda mer oppsiktsvekkende.

Chromebooks
Tallene viser at nesten hver tiende solgte enhet i dette markedet mellom januar og november, var en Chromebook. Andelen har på et år økt fra 0,2 prosent til 9,6 prosent. Det har i år blitt solgt flere Chromebooks enn Android-nettbrett i USA, til tross for at også Android-nettbrettenes andel i det samlede markedet øker fra 4,2 til 8,7 prosent i den aktuelle perioden.

Microsofts egne produkter har langt fra en like hyggelig utvikling. Riktignok økes andelen til Windows-baserte nettbrett fra 0,8 til 2,2 prosent, men andelen til bærbare pc-er med Windows faller til gjengjeld fra 42,9 til 34,1 prosent. Det betyr ikke at salget faller, for ifølge NPD Group er det en vekst på 25,4 prosent i antall solgte enheter mellom 2012 og 2013 (januar til november i begge år). Det fortelles for eksempel at salget av stasjonære pc-er med forhåndsinstallert operativsystem gikk opp med nesten ti prosent i perioden. Men markedsandelen falt likevel fra 32,3 til 27,8 prosent.

– Markedet for personlige dataenheter i kommersielle markeder er stadig i endring. Ny produkter som Chromebook og gjenskapte enheter som Windows-nettbrett, supplerer nå den revitaliseringen som iPad-er starter inne personlige dataenheter, sier Stephen Baker, visepresident med ansvar for bransjeanalyse i NPD, i en pressemelding.

– Det er ingen tilfeldighet at vi ser fruktene av denne endringen i kommersielle markeder etter hvert som bedrifts- og institusjonskunder utnytter fleksibiliteten som er iboende i de nye valgmulighetene som har åpnet seg for dem, sier Baker.

Chromebooks selges foreløpig ikke Norge. Årsaken er trolig at BankID krever støtte for Java, noe Chrome OS ikke tilbyr. En Java-fri BankID-løsning kan trolig ventes i 2014.

Mandag ble det kjent at Google har svart på patentsøksmålet fra Rockstar Consortium – som blant annet Apple, Microsoft, Blackberry, Ericsson og Sony står bak – med et motsøksmål.

Rockstar er opprettet av de nevnte selskapene for å forvalte patentporteføljen som disse selskapene kjøpte av konkursboet etter canadiske Nortel. Rockstar har ingen annen virksomhet enn å finne aktører som angivelig krenker ett eller flere av patentene som konsortiet forvalter.

Google ble i slutten av oktober saksøkt for bevisste patentkrenkelser i blant annet selskapets søketjeneste og for teknologien brukt av Android. Også Asustek, HTC, Huawei, LG Electronics, Pantech, Samsung og ZTE, som alle tilbyr Android-enheter, ble saksøkt samtidig.

I motsøksmålet skriver Google at selskapet krever at en jury skal behandle påstandene fra Rockstar om at Android og Googles egne Nexus 5, 7 og 10 krenker sju patenter som er nevnt i patentsøksmålet fra Rockstar. Google avviser at disse patentene krenker de aktuelle patentene. Google krever forøvrig kun å få dekket sine rettskostnader.

Kampanje?
Men i motsøksmålet heter det også at Rockstar og datterselskapet MobileStar – som skal ha blitt etablert dagen før søksmålet fra Rockstar ble utstedt – har etablert en kampanje mot Google og Android. Google hevder at Rockstar har hatt møter med mange selskaper i California hvor disse selskapene har blitt frarådet å bruke Android i framtiden.

Et annet poeng i motsøksmålet er at søksmålet til Rockstar mot alle de nevnte selskapene kun gjelder Android-baserte enheter, til tross for at samtlige, bortsett fra Google selv, tilbyr produkter som ikke er basert på Android.

Patentene det er snakk om, stammer etter alt å dømme fra Nortel-porteføljen, som også Google bød på i 2011. Porteføljen ble solgt for 4,5 milliarder dollar, mens Google bød 3,14 milliarder dollar. Senere kjøpte Google Motorola Mobility i stedet.

Tirsdag denne uken kom Bloomberg med en melding om at Rockstar er i ferd med å selge deler av porteføljen fordi konsortiet angivelig ikke har hatt noen større suksess med å oppnå omfattende lisensavtaler med disse patentene. I et videointervju med Bloomberg sier formann i forvaltningsselskapet M-Cam at hans selskap, etter å ha studert mange av de tidligere Nortel-patentene, mener at så mange som tre av fire patenter vil få vanskeligheter med å greie seg i ny og omfattende granskning. Han sier også at ansettelsen av ny underdirektør ved det amerikanske patentkontoret må ha vært en forferdelig nyhet for Rockstar.

Den nye visedirektøren er nemlig Michelle Lee. Lee var fram til 2012 sjef for patenter og patentstrategi hos Google. Hun skal også ha vært den i Google-ledelsen som først uttalte seg om den skadelige effekten av patenttroll og om den ofte dårlige kvaliteten på amerikanske patenter.

Lee skal fra midten av januar lede USAs patentkontor inntil en ny direktør har blitt ansatt.

Avsløringene om en hemmelig avtale mellom IT-sikkerhetsleverandøren RSA og den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA har ikke blitt særlig godt mottatt, i alle fall blant enkelte ikke-amerikanere i IT-sikkerhetsfellesskapet.

Riktignok avviser RSA ifølge amerikansk presse at selskapet har inngått noen hemmelig kontrakt med NSA om å bygge en tallgenerator med kjente svakheter inn i krypteringsbibliotekene BSAFE.

– Vi har samarbeidet med NSA, både som leverandør og som et aktivt medlem av sikkerhetsfellesskapet, Vi har aldri holdt dette forholdet hemmelig og har faktisk åpent omtalt det. Vårt klare mål har alltid vært å styrke kommersiell og statlig sikkerhet, heter det i uttalelsen.

RSA avviser at selskapet med åpne øyne har gitt NSA en bakdør i sikkerhetsprogramvaren. Men selskapet benekter ikke at en slik bakdør likevel kan eksistere, noe som eksterne sikkerhetsspesialister har mistenkt i alle fall siden 2007.

Trekker seg
Mikko Hyppönen i F-Secure er blant verdens mest kjente eksperter innen IT-sikkerhet og en mye brukt foredragsholder. Han forteller nå i et åpent brev til RSAs toppledere at han ikke lenger vil holde et avtalt foredrag under RSA 2014-konferansen i San Francisco. Bakgrunnen er et vesentlig poeng ved forrige ukes avsløringer.

– Dere fortsatte å bruke generatoren i en årrekke til tross for utbredt spekulasjon om at NSA hadde laget bakdør i den, skriver Hyppönen, som holdt foredrag ved RSA-konferanser åtte ganger tidligere. Foredrag han skulle ha holdt under konferansen i februar 2014 har passende nok tittelen «Governments as Malware Authors».

– Jeg venter egentlig ikke at deres multimilliard-dollar-selskap eller deres multimillion-dollar-konferanse vil ta skade som resultat av deres avtaler med NSA. Faktisk regner jeg ikke med at andre konferansetalere vil trekke seg. De fleste av talerne deres er amerikanske uansett – hvorfor skulle de bry seg om overvåkning som ikke er rettet mot dem, men mot ikke-amerikanere, skriver Hyppönen.

Oracle har laget en undersøkelse av kundetilfredsheten i telemarkedet som ga nedslående resultater på bransjens vegne. Kort oppsummert er den klare majoriteten av kundene lite imponert over kundeopplevelsen leverandøren gir. Men de forblir lojale kunder fordi de ikke forventer bedre behandling hos konkurrenten.

– Dette er dels fordi kundene tror alle mobiloperatører er belemret med de samme utfordringene. Faktisk svarte 39 prosent av abonnentene at årsaken til at de ikke har byttet leverandør er fordi de tror at konkurrentene ikke er noe bedre, eller ikke er kjent med andre leverandører som gir bedre service, skriver Oracle i et pressenotat sendt til digi.no.

Faktisk svarer bare 9 prosent av respondentene i undersøkelsen, som omfatter 4.000 spurte hvorav 250 i Norge og 1.000 i Norden, at de er fornøyd og at de dermed ikke vil bytte. 16 prosent av de spurte har ikke mulighet til å bytte leverandør siden de var låst inne i en avtale.

Brutt ned til å gjelde nordiske respondenter svarer 11 prosent at de er fornøyd med dagens leverandør, men her svarer 30 prosent at de de ikke kjenner til noen bedre leverandører enn de bruker, mens 16 prosent svarer at de andre nok er like dårlige.

Men er kundeopplevelse og service viktig for tele-kundene? Ifølge Oracles undersøkelse er det, ikke overraskende, pris som er viktigst. 76,8 prosent har det som en av topp tre kriterier mens 70 prosent svarer hastighet. Faktisk havner kundeservice på fjerdeplass (57 prosent) slått av mer stabile tjenester (68,5 prosent).

Faktisk har 76 prosent av de nordiske respondentene i undersøkelsen ingen planer om å bytte leverandør, mot 67 prosent ellers i verden. Rett i underkant av fem prosent av de nordiske, og 6,8 prosent internasjonalt vil bytte så snart de kan. 15 prosent av det nordiske markedet vurderer å bytte, mot 22,5 prosent ellers i verden.

Oslo (NTB): Selv om Telenors kunder sendte drøyt 15 millioner tekstmeldinger og SMS-er på julaften, er tallet flere millioner lavere enn for fem år siden. Sosiale medier har i stedet tatt over.

For Telenor kom toppen i 2008. Da sendte kundene deres 22,1 millioner tekstmeldinger på julaften, mot 14,5 millioner i år, skriver E24.

I tillegg ble det sendt snaut 700.000 MMS-er på julaften.

Oppgang for NetCom
– Nordmenn sender fortsatt mange julehilsener med mobiltelefonen, selv om vi ser at bruken er gått noe ned de sist årene, sier informasjonssjef Knut Sollid i Telenor Norge.

NetCom sier det ble sendt litt flere tekstmeldinger, 8,75 millioner i år mot 8,5 millioner for et år siden. De har ikke tilgjengelig tall like langt tilbake som konkurrenten, men i 2011 var tallet 7,7 millioner. Selv om Netcoms kunder altså sender flere meldinger, og totalen for de to selskapene har vært nokså stabil de siste par årene, ligger de nå på samme nivå som det Telenor-kundene alene sto for i 2008.

Årsaken til at antallet SMS-er og MMS-er går ned, er først og fremst fremveksten av sosiale medier, i første rekke Facebook, Instagram og Twitter, skriver økonominettstedet.

Tekst om dagen, bilder om kvelden
Aller flest tekstmeldinger sender vi rundt klokken 13, mens bildemeldingene når sin topp ved like etter klokken 22, opplyser Sollid. Da er de fleste gavene pakket ut, og kanskje er det nettopp gavene det sendes bilder av.

Mens antallet meldinger i Telenor-nettet har falt med rundt en tredel på fem år, vokser datatrafikken kraftig. Riktignok er julaften en mindre aktiv dag enn andre dager, men mobildatabruken hos selskapet økte med 69,1 prosent fra julaften i fjor til i år.

– Dette er i tråd med den generelle veksten vi har sett i det siste. Julaften skiller seg dermed ikke ut med mer trafikk enn de andre dagene. Dette er kanskje litt overraskende siden det var dårlig vær og dermed innevær over praktisk talt hele landet, sier Sollid. (©NTB)

innenriks.vaktsjef@ntb.no