DNB har gjort store endringer på IT-siden det siste året. Forrige uke ble det kjent at Evry tapte kontrakten om å drifte bankens IT-løsninger til indiske HCL. DNB har også flyttet store deler av applikasjonsutvikling- og vedlikehold til indiske Tata Consultancy Services (TCS), som har blitt en av hovedleverandørene til banken.

Tirsdag ble en rekke ansatte i DNB informert om at TCS vil få mer oppgaver fra banken. Denne gangen er det utvikling- og forvaltning av programmer og applikasjoner knyttet til bank, kort og betalingsformidling.

Selv om DNB vil besitte nøkkelkompetanse på disse områdene intern, men selve systemutviklingen vil skje i samarbeid med TCS, får digi.no vite.

Dette vil berøre mellom 30 og 40 ansatte og fast tilknyttede konsulenter.

– Vi er opptatt av at de ansatte som berøres av omstillingsprosessen som kommer som følge av outsoursingen, skal ivaretas på en skikkelig måte. TCS er et seriøst, globalt selskap med virksomhet i Norge. De som får tilbud om å bytte arbeidsgiver vil få jobbe i Norge, og de får beholde eksisterende lønns- og arbeidsvilkår, sier Liv Fiksdal til digi.no. Hun leder IT-arbeidet i DNB og har tittelen konserndirektør for IT og operasjoner.

– I god DNB-tradisjon vil vi søke å løse dette uten oppsigelser. Vi forventer at noen vil gå over til TCS, mens andre vil forsøke å få andre jobber i DNB eller andre steder, forteller Fiksdal.

Det skinner igjennom at DNB så langt er meget godt fornøyd med samarbeidet de har med TCS.

– Vi er svært godt fornøyd med samarbeidet og ser at feilene rettes raskere og antall feil som ikke løses, restanser, har sunket betydelig, sier Fiksdal.

DNB har det siste året gjort kraftig om på sitt IT-regime. Den siste avtalen som skal fordeles er nå drift av stormaskiner. Denne avtalen har Evry i dag – men flere skal være interessert. Hvem som vinner denne vil bli klart i løpet av året.

Analyseselskapet IDC har revidert sin langsiktige prognose for det globale pc-markedet. IDCs definisjon av «pc» utelukker nettbrett. Små enheter med avtakbart tastatur, som Microsoft Surface, klassifiseres som nettbrett.

Prognosen går fram til 2017.

I 2013 tror IDC at det globale pc-markedet havner på 314 millioner solgte enheter. Det er 10 prosent lavere enn i 2013, og neste 14 prosent lavere enn i 2011, da det ble solgt 364 pc-er verden over.

I 2014 tror IDC på et globalt pc-salg på 302 millioner enheter, ned 3,8 prosent fra 2013. I 2017 vil markedet ha vokst til 305 millioner enheter: Det er fortsatt 3 prosent færre enn i 2013, og 16 prosent færre enn i 2011.

IDC skiller mellom modne markeder – USA, Vest-Europa, Japan og Canada – og vekstmarkeder.

Analysen deres gjør det klart at vekstmarkedene sett under ett ikke har vært til spesiell trøst for pc-leverandørene.

Pc-salget i vekstmarkedene falt beskjedent fra 2011 (208 millioner enheter) til 2012 (205 millioner enheter). I 2013 falt det brått med over 11 prosent til 182 millioner enheter. IDC tror på et ytterligere fall i 2014. Deretter vil salget øke noe, men bare til 184 millioner enheter i 2017. Det er et fall på nesten 12 prosent fra 2011.

I samme periode, det vil si 2011 til 2017, faller pc-salget i de modne markedene med over 22 prosent, fra 144 millioner enheter til 121 millioner.

Vekstmarkedenes andel av det globale pc-markedet endrer seg ikke spesielt mye: Den var 58,7 prosent i 2012, og anslås til 60,4 prosent i 2017.

Andelen bærbare pc-er i forhold til det totale pc-markedet var 57,6 prosent i 2012. Også her er endringen forholdsvis beskjeden, til 60,3 prosent i 2017.

– Interessen for pc-er er vedvarende laber, skriver IDC i sin pressemelding. – Det er få tegn på positiv vekst utover at eksisterende maskiner erstattes.

Den globale prognosen for 2017 er så vidt over pc-salget i 2008, da den nådde rundt 300 millioner enheter.

I 2013 er det et skarpt skille mellom forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet: Forbrukerne kjøpte 15 prosent færre pc-er enn 2012, mens bedriftene reduserte sine pc-innkjøp med 5 prosent. IDC sier det skyldes at nettbrett i mindre grad påvirker bedriftenes kjøp av pc-er, og at de fortsatt skifter ut pc-er med Windows XP.

Fra 2014 og utover tror IDC at forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet for pc-er vil utvikle seg noenlunde parallelt.

Senioranalytiker i IDC, Jay Chou, sier det virker som om folk ser få grunner til å erstatte en gammel pc med en ny. Han forklarer at folk fortsatt bruker pc mer enn både smartmobiler og brett – målt i timer per dag – men at trenden går i retning av at stadig flere gjøremål utføres på andre enheter enn pc. Det er følgelig lite som motiverer til å bytte til en nyere pc.

Hva med Windows-baserte nettbrett, som på grunn av sitt avtakbare tastatur faller utenfor IDCs definisjon av pc?

Definisjonen utelukker for eksempel en typisk Surface Pro med fullverdig Windows 8, minne på 4 gigabyte og flashdisk på 128 gigabyte.

IDC anslår markedet for Windows-brett til i underkant av 7,5 millioner enheter i 2013. I 2017 tror IDC at markedet vil ha vokst til 39,3 millioner enheter. Legger man alle disse enhetene til prognosen for pc-markedet, kommer man opp i 344 millioner enheter. Det er fortsatt lavere enn det globale pc-markedet i 2012, men godt over pc-salget i 2013.

Surface kan altså utgjøre en reell forskjell.

I går kom ZDNets All About Microsoft-blogg med et innlegg om den neste store bølgen av Windows-oppdateringer. Alt er basert på anonyme kilder, og ikke alt skribenten Mary Jo Foley kommer med, er like treffsikkert. Men tidspunktet som oppgis, våren 2015, virker sannsynlig. Microsoft pleier riktignok å gi ut nye Windows-versjoner omtrent hver tredje høst, men har nå kanskje fått opp tempoet litt. For konkurransen i markedet er hardere enn noen gang.

I høst kom Microsoft med første del av oppdateringsbølgen som har kodenavnet «Blue». I praksis er dette den forholdsvis beskjedne 8.1-oppdateringen av Windows 8. Det er ventet at en tilsvarende oppdatering til Windows Phone 8 vil komme til våren.

Det som går fram av blogginnlegget er at kodenavnet «Threshold» blir brukt om den framtidige Windows-bølgen. Kodenavnet skal ha blitt brukt i en intern e-post fra Terry Myerson, som har det øverste ansvaret for Microsoft operativsystemer. E-posten skal dessuten ha omtalt Myersons planer om en felles teknologigruppe for selskapets operativsystemer.

Threshold-navnet skal forøvrig være hentet fra en planet i det opprinnelige Halo-spillet til Xbox, som kom i 2001.

Trolig referer Threshold-navnet til oppdateringer til både Windows for desktop og server, operativsystemet til Xbox One og det som ventes å bli en sammensmeltning av Windows Phone og Windows RT. Alle har felles kjerne og ventes å få en felles applikasjonsbutikk på sikt. Det er også ventet at utviklerverktøyene til de tre plattformene blir mer identiske.

Microsoft skal også ha planer om å støtte det selskapet har kalt for «high value activities» på tvers av disse plattformene. Ifølge Foley skal dette omfatte dokumenter og fremstilling, beslutningstaking og fullførelse av oppgaver, IT-administrasjon og «alvorlig moro».

Forøvrig skriver Foley at det også er planer om en oppdatering til Windows 8.1 (Windows 8.1 Update 1). Denne kan trolig ventes i løpet av første halvdel av 2014.

Den bitre konflikten mellom eZ Systems, kjent for sin publiseringsløsning i åpen kildekode, og webbyrået Byte AS, er nå et tilbakelagt kapittel.

Partene har inngått et hemmelig forlik.

Sakens kjerne er at Byte ved inngangen til året ble fratatt sin partnerstatus, etter grove beskyldninger om systematisk lisenssvindel.

eZ hadde da oppdaget at de solgte enterprise-utgaven av programvaren til kunder, levert med en prøvelisens det ikke var tillatt å bruke i produksjon.

Tapet av partneravtalen fikk Byte til å saksøke leverandøren av produktet de har spesialisert seg på. eZ Systems gikk på sin side til motsøksmål med krav om 10 millioner kroner.

Dette var inntekter eZ Systems mente de var svindlet for. De sa de kunne dokumentere at Byte hadde fakturert kundene sine for de ulovlige lisensene, og at de pengene aldri ble sendt videre til utviklerne i eZ Systems.

Fikk mindre
Det er på det rene at erstatningen ikke er i nærheten av det opprinnelige kravet, selv om ingen av partene ønsker å røpe detaljene.

Det er klart etter en rettsmekling som ble avsluttet den 22. november. Enigheten ble først kunngjort i går, mandag ettermiddag.

– Det ble en form for kompensasjon, men jeg ønsker ikke å kommentere beløpet. Det er partene også enige om ikke å gå ut med. Det var ikke gigantiske summer. Det er ikke snakk om 10 millioner kroner, sier daglig leder Aleksander Farstad i eZ Systems til digi.no.

Venner igjen
Ingen av partene har vært villige til å kommentere detaljene i forliket. Tonen selskapene imellom fremstår nå som gemyttlig.

Avtalen innebærer dessuten at Byte og eZ Systems igjen fornyer sin samarbeidsavtale, og skal ha det de kaller et tett og aktivt partnerskap.

– Champagnekorkene føyk i taket, sier Byte-sjef Trond Støfring for å beskrive stemningen på kontoret hans på Aker brygge etter at forliket kom i havn.

Ifølge Farstad var den tilsynelatende «veldig komplisert saken» ikke så komplisert likevel, da partene først kom sammen rundt meklingsbordet, og la godviljen til.

– Det ble en grei løsning for oss. Jeg synes det er viktigere å bruke tid og ressurser på å gjøre butikk enn å jobbe med advokater, sier eZ-sjefen som kaller løsningen en «vinn-vinn-situasjon» for alle parter.

Selv om de fleste norske e-posttilbydere i dag lar brukerne koble seg til tjenesten via sikre forbindelser, er det fortsatt mange som benytter fullstendig ukrypterte protokoller. Mange av disse har kanskje akkurat det samme e-postoppsettet i dag som for kanskje ti år siden, og benytter en e-posttjeneste leverandør av bredbåndsleverandøren.

Ukryptert e-postforbindelse betyr at både brukernavn, passord og selve meldingene sendes over nettet i klartekst, altså lesbar for de som måtte ha tilgang til forbindelsen.

Det norske selskapet Infoss tilbyr VPN som en separat tjeneste. Den er kanskje mest aktuell for brukere som på utenlandsreise ønsker å sikre forbindelsen til norske tjenester, men også for å få norsk IP-adresse ved bruk av internasjonale tjenester. Dette er kanskje litt motsatt av hvordan de fleste privatpersoner i Norge benytter VPN, det vil si fra Norge til utlandet. Men nå er det norske selskapet som står bak tjenesten, Infoss, i ferd med å tilby det som en integrert tjeneste hos norske tilbydere av e-posttjenester.

– Etter selv å ha jobbet i bredbåndsmarkedet i 18 år, hvor jeg har vært leverandør av både bredbånd og mailtjenester, har jeg sett hvor lite fokus egentlig operatører har på brukernes sikkerhet, sier Jo Lerheim, administrerende direktør i Infoss, til digi.no.

Med tjenesten Infoss nå tilbyr operatørene, vil teknologien på serversiden installeres hos operatørene, slik at den krypterte e-posttrafikken går direkte mellom brukerens klient og operatøren. I utgangspunktet er den kun e-posttrafikken som vil gå over VPN-tunnelen, mens resten av trafikken vil overføres på tradisjonell måte. Men operatørene kan også tilby VPN-trafikk for all trafikk.

Enklere
Lerheim mener at det vil være langt enklere for operatørenes kunder å installere VPN-løsningen enn å gjøre endringer i e-postoppsettet.

– Dessverre er det nok slik at de fleste abonnenter hos norske e-posttilbydere fremdeles bruker POP3, uten å vite at de kan bytte til for eksempel IMAP. Ulempen med å bytte er jo også at mail en har liggende lokalt på maskinen, ikke lenger er hos ISP. Det å flytte mail fra et «POP3-lager» lokalt til IMAP er noe de færreste vanlige brukere behersker, mener Lerheim.

Han nevner også at VPN-løsningen gir slutt på problemet mange har med å sende e-post via SMTP i de tilfellene pc-en er tilkoblet et annet enn operatørens eget nett.

Nå må det nevnes at VPN mellom bruker og operatør ikke nødvendigvis betyr at e-post og annen trafikk også er kryptert over andre strekninger, for eksempel mellom operatørens e-postserver og e-postserveren som benyttes av motparten. I mange tilfeller er den ikke det.

Flere plattformer
VPN-løsningen som skal tilbys gjennom operatørene skal derimot være temmelig enkelt å ta i bruk. Den støttes av både Windows, OS X, Android og iOS og innebærer installasjon av et tilleggsprogram og bruk av en profil som brukeren får tilsendt via e-pst eller SMS.

– Tjenesten er basert på sertifikat, som blir utstedt til hver bruker/enhet, og nøkler blir generert på enheten, forteller Lerheim.

Noe av hensikten med løsningen er at den ikke skal tilføre operatørene mer arbeid, og at den skal kunne tilbys som en utvidelse av tjenesten operatørene allerede tilbyr i dag, med eller uten ekstra betaling.

Så langt har Infoss, som ble stiftet for et drøyt år siden, fått napp hos tre mindre aktører i bedriftsmarkedet. Håpet er selvfølgelig at også større aktører ser nytten av dette.

– Vi er en hundre prosent norsk selskap, underlagt norske regler – i motsetning til leverandører av VPN-tjenester som kun tilbyr en «gateway» i Norge. Oss bekjent er det ikke noen rene VPN-tilbydere som er norske, sier Lerheim. Han mener at det at identiteten til selskapet og de ansatte er kjent, bidrar til økt trygghet for kundene.

Forrige uke ble det kjent at Telenors danske virksomhet vil unngå å sende sine data via svensk territorium, og jobbet med å finne alternativer. Men i Telenor Norge hadde pipen en annen lyd.

– Det foreligger ingen planer fra Telenors side om å rute om trafikken som går over Sveriges grenser, opplyste informasjonssjef Kristin Tønnesen til Dagens Næringsliv den gangen.

I tirsdagens utgave av den samme avisen fremkommer det hvorfor. Det er nemlig Telenor som eier deler av infrastrukturen som binder Norge og Sverige sammen. Alle landbaserte forbindelser mellom Norge og utlandet går nettopp via Sverige. Det vil derfor bli en omfattende, og ikke minst kostbar, øvelse å unngå at all datatrafikk fra Norge rutes utenom svensk territorium.

Det går to sjøbaserte forbindelser, en over Skagerak til Danmark og en til Storbritannia fra Stavanger og Haugesund. Disse er eid av henholdsvis TDC og North Sea Communications, skriver Dagens Næringsliv.

Dette er på ny aktualisert som følge av den kontroversielle FRA-loven i Sverige, som lar svenske myndigheter overvåke utenlandsk datatrafikk på deres jord. Temaet er langt fra nytt, men stadig flere norske politikere er bekymret for denne potensielle overvåkingen som kan ramme norske borgere og virksomheter.

Blant annet er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tirsdag på besøk hos sin svenske kollega, Catharina Elmsäter-Svärd, for å ta opp teamet.

OCZ kunngjorde i natt at det meste av selskapets eiendeler og divisjoner vil bli kjøpt av Toshiba for 35 millioner dollar. OCZ har siden 2002 levert pc-komponenter, primært SSD-er, til både forbruker- og bedriftsmarkedet. Men selskapet har de siste årene slitt med blant annet kredittproblemer og begrensninger i tilgangen på NAND-basert flashminne. Det har ført til mye røde tall de siste årene. Derfor begjærte OCZ seg konkurs i forrige uke, men gjorde det samtidig kjent at en avtale med Toshiba var nesten ferdigforhandlet.

Nå har selskapene altså kommet til enighet. Men det gjenstår blant annet godkjennelse konkursdomstolen.

Toshiba skal ifølge avtalen overta SSD-virksomheten, som vil fortsette som tidligere, men med økonomisk støtte fra Toshiba mens salgsprosessen foregår.

Toshiba vil med oppkjøpet få tilgang til proprietære kontrollere, fastvare og programvare, samt personalet som har utviklet og markedsført disse produktene. Selskapet får også tilgang til OCZs varemerke og salgskanaler.

Det japanske selskapet er selv blant verdens ledende leverandører av NAND-teknologi, og Seiichi Mori, visepresident for Toshibas halvleder- og lagringsdivisjon, sier i en pressemelding at oppkjøpet vil styrke selskapets SSD-virksomhet.

Det er ventet at oppkjøpet vil være gjennomført innen 60 dager.

Oslo kommune gjør det. Lørenskog kommune gjør det. Skedsmo kommune gjør det. 61 av Danmarks 98 kommuner gjør det.

Hva da?

De avholder utvalgs- og kommunestyremøter uten å belemre politikerne med masse papir.

Hvordan?

De tyr til tjenesten eDagsorden fra et dansk utviklingsselskap, Ditmer.

Digi.no treffer salgsansvarlig i Ditmer, Anders Juul.

– Politiske møter er like over hele verden. Administrasjonen samler materiell og publiserer det til politikerne. Mange politikere krever å få ting på papir, fordi kommunen ikke har funnet fram til en hensiktsmessig digital måte å ordne seg på.

Juul beskriver tiden «før eDagsorden» slik:

– Dagsorden kommer på e-post, med filvedlegg og kanskje kommentarer fra andre politikere. Man åpner vedleggene og gjør egne kommentarer. Så kommer en rettelse til dagsorden med nye, oppdaterte vedlegg. De første kommentarene til saksdokumentene er nå borte, og man må holde orden på nye og gamle versjoner.

E-post duger ikke til følsomme dokumenter, der offentligheten ikke skal gis innsyn. Det er alltid fare for at man sender til feil adresse, og det er risiko for at uvedkommende får innsyn på andre måter.

Tiden «etter eDagsorden», derimot:

– eDagsorden er et lukket system. E-post brukes bare for å varsle styre- og utvalgsmedlemmer at det er kommet en ny dagsorden. Dagsorden publiseres i systemet. Ved hvert punkt publiserer administrasjonen saksdokumentene med vedlegg. Kommentarer til saksdokumentene gjøres synlige for andre i den grad politikeren eller utvalgsmedlemmet selv ønsker det. Kommentarer som man ønsker å dele, gjøres straks synlig for andre. I praksis innebærer det at man har en innebygget «chat» om flere skulle være online samtidig.

Løsningen kan håndteres i enhver nettleser. Til iPad-brukere er det en egen applikasjon. I danske kommunestyrer er oppfatningen at de nå har et system der iPad erstatter papir.

– Løsningen knyttes til kommunens saksbehandlingssystem. I Oslo er den for eksempel knyttet til Software Innovation. Vi kan også knytte eDagsorden til Acos og til saksbehandlingssystemer fra Evry.

Systemet til Ditmer krever at man er online. Saksdokumenter lastes bare midlertidig ned til nettbrettet eller pc-en. Innlogging kan skje med passord og brukernavn, eller med tofaktorautentisering der brukeren får éngangspassord per tekstmelding. Mekanismer i løsningen sikrer at man ikke får tilgang til andre saksdokumenter enn dem man har rett til. Man trenger ikke flere brukernavn eller passord om man er med i flere styrer eller utvalg. Saksdokumenter unndratt offentlighet, er synlig merket.

– Det er lagt inn betydelige hindringer for å verne midlertidig nedlastede saksdokumenter mot innsyn, om for eksempel uvedkommende skulle få tak i en politikers iPad eller pc. Da må flere krypteringsnivåer knekkes. All kommunikasjon med systemet skjer under https. Sikkerheten i systemet gjør det også svært krevende om en politiker skulle fristes å lekke saksdokumenter.

Demonstrasjonen Juul tilbyr på sin iPad overbeviser om at løsningen er enkel å bruke, blant annet fordi grensesnittet er selvforklarende.

– I Danmark har bare 3 av 61 kommuner funnet det påkrevet med organisert opplæring.

Overfor kommuner prises eDagsorden etter en egen modell, der man betaler et beløp for å komme i gang, og deretter for driften. Bedrifter og organisasjoner slipper å betale for å komme i gang: 10 brukere koster 2000 kroner per måned, og er uten integrasjon til saksbehandlingssystem.

– Det er enkelt å komme i gang: Man oppretter en konto og utnevner en administrator. Så legger administrator inn de ulike utvalgene og deres medlemmer, samt hvem som er ansvarlig for deres dagsordener og saksdokumenter.

I Danmark har eDagsorden også vunnet fram i universiteter og i forskjellige typer bedrifter, blant annet innen forsikring og finans.

– Systemet brukes av ankenemnder innen forsikring. Disse møtes seks ganger i året og har alltid en mengde dokumenter i hver sak. Erfaringen er at de er mer effektive på møtene fordi medlemmene bruker kommentarfunksjonen i eDagsorden til å utveksle synspunkter på forhånd.

En funksjon som åpenbart mangler i eDagsorden, er søk.

– Vi hadde en løsning for søk, men vi fjernet den fordi den var for dårlig. I dag er vi avhengig av saksbehandlingssystemet for å hente søkefunksjonalitet. Vi har på planen å ferdigstille en hensiktsmessig løsning for søk sommeren 2014.

Det fremste argumentet for eDagsorden er at brukerne opplever at tiden deres brukes bedre.

– Politikerne i Danmark sier at de sparer 10 til 15 prosent av sin forberedelsestid. Det er vanskelig å oversette dette til gevinst i kroner og øre. At det går an å jobbe på moderne vis kan kanskje bidra til å trekke ungdommer med i politisk arbeid.

Det kan videre argumenteres for at papirløse møter gir en miljøgevinst.

– Det har vi regnet på det. Siden lanseringen i 2011 er eDagsorden brukt til nærmere 31 000 møter med en samlet masse saksdokumenter på godt over en milliard sider. Legger vi opplysninger fra denne bloggen til grunn, slippes det ut 34 gram CO2 hver gang det produseres et A4-ark. eDagsorden har dermed hittil spart miljøet for over 34 000 tonn CO2.

USAs justisdepartement har godkjent, uten vilkår, avtalen der Microsoft kjøper mobilvirksomheten og lisensierer karttjenesterelaterte patenter til Nokia.

Avtalen ble kjent mandag 2. september: Microsoft skulle betale 3,79 milliarder euro for mobilvirksomheten og 1,65 milliarder euro for kartlisensene, til sammen 5,44 milliarder euro eller 7,2 milliarder dollar.

Godkjenningen var ventet. Microsoft sier de ser fram til at «våre partnere i Nokia blir medlemmer av Microsoft-familien». Tidspunktet der dette skal skje er fortsatt oppgitt å være første kvartal 2014.

Tidligere er avtalen klarert av myndighetene i India, Russland, Israel og Tyrkia. Det gjenstår fortsatt at EU godkjenner avtalen. Det er ikke kommet signaler om motforestillinger fra EUs side.

Ifølge Wall Street Journal skal Apple ha betalt over 200 millioner dollar, 1,2 milliarder norske kroner, for det amerikanske selskapet Topsy Labs.

Selskapet har spesialisert seg på analyse av samtalene på mikroblogg-nettstedet Twitter. Verktøyene til det amerikanske selskapet kan få frem hvor ofte en terminologi er brukt, identifisere innflytelsesrike twitter-brukere eller måle eksponeringen av en hendelse eller kampanje.

Dette kan de gjøre siden selskapet har fått tilgang til det Twitter kaller sin «brannslange» eller «fire hose». Dette er den komplette feeden av twittermeldinger, som nå har et daglig gjennomsnitt på en halv milliard poster. Topsy analyserer denne informasjonen og selger dataene videre.

Men hva skal Apple med et slikt selskap? Apple vil ikke engang bekrefte oppkjøpet, ei heller Topsy, så her er det synserne som må hentes frem i jakten på svar.

En åpenbar nytteverdi for Apple er å bruke analyseverktøyet til å anbefale musikk, filmer og TV-serier til sine iTunes-brukere.

Dessuten kan Topsys teknologi brukes til andre store datasett som genereres av Apples systemer, basert på brukernes handlinger. En analytiker forteller til Wall Street Journal at dataene Topsy genererer kan være til nytte også for annonsørene og innholdsleverandørene til Apple samt app-utviklere.

– Alle disse virksomhetene vil sette pris på å ha tilgang til mer av denne sanntids-dataen. Nå har Apple et skikkelig verktøy som å hjelpe sine brukere å bli bedre og smartere markedsførere, sier analytiker Debra Aho Williamson ved eMarketer til Wall Steet Journal.