Archive for December 20, 2013

Idex får kontor i Hongkong


Idex, et norsk utviklingsselskap innen fingeravtrykksbasert biometri, sier i en pressemelding at de har opprettet et kontor i Hongkong.

I oktober etablerte Idex et kontor i Silicon Valley og et utviklingssenter i Boston.

Daglig leder i Idex, Hemant Mardia, sier Hongkong er et midtpunkt i en svært viktig region for tele- og IT-bransjen. Idex ønsker å etablere en global tilstedeværelse for å utnytte det Mardia mener er sterkt økende etterspørsel for fingeravtrykksbasert biometri i forbrukerelektronikk, særlig mobile enheter.

Idex arbeider for å kunne levere løsninger og fingeravtrykkslesere til etablerte leverandører til store varemerker innen smartmobiler. Mardia ser på Sørøst Asia som nøkkelområde for dette. Fingeravtrykksleseren i Apples nyeste iPhone 5S bygger på konkurrerende teknologi. Idex peker på at Apple bare har 15 prosent av det globale smartmobilmarkedet, og mener Apples konkurrenter må tilby tilsvarende funksjonalitet for å tilfredsstille sine kunder.

Spansk bot til Google


Googles «nye» personvernretningslinjer er under etterforskning i flere europeiske land. I ble det kjent at selskapet har fått en bot 900 000 euro for å bryte den spanske loven for datavern. Det spanske datatilsynet, Agencia Española de Protección de Datos (AEPD), mener at Google ikke tydelig nok forteller hva selskapet gjør med brukerne data når dataene fra en rekke av selskapets tjenester kombineres, slik personvernretningslinjene til Google åpner for.
– Inspeksjoner viser at Google samler personlig informasjon gjennom nærmere hundre tjenester og produkter som selskapet tilbyr i Spania, mens det i mange tilfeller ikke tilbyr adekvat informasjon om dataene som blir samlet, hvorfor de blir samlet og uten å innhente samtykke fra brukerne, sier den spanske datatilsynet i en uttalelse som er gjengitt av Reuters.

Datatilsynet mener at Google ikke i tilstrekkelig grad informerer brukerne om at selskapet skanner innhold i e-poster og filer for å vise annonser, og når slik informasjon foreligger, brukes en terminologi som er både upresis, uklar og med generiske uttrykk. Blant annet er det den omfattende bruken av uttrykk som «vi kan» og «det er mulig» som det reageres på.

Tilsynet opplyser også at Google bryter loven ved å bruke data som har blitt samlet inn til ikke-spesifikke formål, samt at selskapet oppbevarer denne informasjonen på ubestemt tid, og at brukerne noen ganger hindres i sin rett til å slette, aksessere eller endre disse dataene. Dessverre oppgis det ingen eksempler på dette i pressemeldingen fra AEPD.

Til Reuters sier Google at selskapet vil forsøke å forklare dets personvernretningslinjer til AEPD, men ellers vente med å avgjøre hva det vil gjøre inntil det har fått mulighet til å lese hele rapporten,

Google er eller har vært under etterforskning i seks europeiske land på grunn av personvernspørsmål, hvor disse spørsmålene blir behandlet med utgangspunkt i nasjonale lover. Også i Nederland har det nasjonale datatilsynet konkludert med at Google bryter loven. Dette ble kjent i slutten av november.

Etterforskningen pågår fortsatt i Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland.

Vil ta stikkprøver av tak i Uværs-Norge

I kjølvannet av vinterstormene «Hilde» og «Ivar» har Trond Bøhlerengen fra Sintef Byggforsk en anbefaling til myndighetene.

Seniorforskeren mener det bør tas stikkprøver av et utvalg norske tak. Dette for å avklare i hvilken grad tekniske anbefalinger og forskriftskrav følges når tak blir tekket og når takkonstruksjoner prosjekteres og bygges.

– Tak som blåser av kan drepe mennesker. Stikkprøvene bør tas nå, før en dødsulykke inntreffer. Den forrige fatale hendelsen knyttet til et avblåst tak ligger heldigvis flere år tilbake i tid, sier Bøhlerengen.

22 år gammel tankevekker

Han mener stikkprøvene bør omfatte også andre lette trekonstruksjoner, som garasjer, carporter og landbruksbygg – pluss områder på komponentsida som taktekning med takstein, metallplater og beslag.

Bakteppet for stikkprøve-forslaget er undersøkelser Sintef Byggforsk gjorde etter at landets mest omtalte orkan traff kysten av Nordvestlandet 1. januar 1992.

Sammen med kolleger gikk Bøhlerengen gjennom mange av forsikringsselskapenes skaderapporter knyttet til nyttårsorkanen. Det store flertallet av takskadene skjedde fordi byggetekniske anbefalinger og forskriftskrav ikke var fulgt.

Godt feste

– I disse tilfellene var gjeldende kunnskap ikke brukt. Vi vet ingenting om hvilken vei vinden har blåst på dette feltet siden da. Stikkprøver vil kunne avklare dette og vise om korrigerende tiltak trengs, sier seniorforskeren.

Undersøkelsene han skisserer vil omhandle de metodene og komponentene som skal sikre at alt fra takstoler til taklekter er forsvarlig festet til de underliggende konstruksjonene.

Nyttårsorkanen førte til et skjerpet fokus på forankring.

– Men selv de strengeste krav er lite verdt, dersom det igjen skulle vise seg at de ikke etterleves, sier Bøhlerengen.

100 tak gir godt grunnlag

Ifølge forskeren kan stikkprøver av rundt 100 tak og andre lette konstruksjoner gi et godt grunnlag for å se hvor landet ligger, såfremt undersøkelsene spres utover de ulike vindutsatte regionene.

– Det er også viktig å sikre spredning i alder på objektene som undersøkes. Men på Nordvestlandet der de hadde orkanen for 22 år siden, bør man sannsynligvis konsentrere seg om bygg som er oppført etter 1. januar 1992.

– For tak som var bygget på feil måte i denne landsdelen før dette, de blåste vekk den dagen, sier Bøhlerengen.

Lukkede oppdrettsanlegg utfordrer naturkreftene

Testing av nye typer oppdrettsmerder er på gang, som fysisk skal skille oppdrettslaksen fra omgivelsene rundt merden.

Ved å lukke laksen inne og pumpe inn sjøvann fra dypet, er målet å hindre den fryktede lakselusa fra å slå seg på fisken.

Samtidig vil et lukket system gi økt kontroll med miljøet inne i posen, og med utslipp fra oppdrettsanleggene. Dette vil være bra både for fisken og miljøet. 

De lukkede merdene som nå testes ut, er i praksis store poser i goretex-lignende materiale som forankres som tradisjonelle anlegg.

Så langt fins det lite kunnskap og erfaring om hvordan sjøkreftene virker på denne nye typen anlegg. Sivilingeniør Ida Marlen Strand ved NTNU tar doktorgraden på dette temaet.

– Siden disse merdene er tettere enn den tradisjonelle oppdrettsnota, er det lett å forstå at strøm og bølger vil virke annerledes på lukkede anlegg, sier Strand.

Overraskende resultater

For å unngå kollaps må sjøkreftenes effekt på posen begrenses.

Et tiltak har vært å fylle posen med mindre vann, ut i fra en teori om at større fleksibilitet vil redusere hvordan strømmen virker på posen.

Dette er testet ut i eksperimenter ved å dra en delvis fylt plastpose gjennom vann. Resultatene er overraskende.

– Eksperimentene viser det stikk motsatte av det vi trodde: Kreftene fra strøm kan flerdobles dersom vi reduserer fyllingsgraden, sier Strand.

Tester alternativer

Hovedårsaken ligger i oppdrettsposens utforming, som så langt har hatt samme form som den tradisjonelle oppdrettsnota.

Vannstrømmen endrer den goretex-lignende dukens form og skaper et «større segl» som gir strømmen enda mer å ta tak i.

– For å motvirke deformeringen, har vi gjort forsøk med å avstive posen. Det ga noen positive resultater, men også nye overraskelser og utfordringer.

– Fortsatt er det mye arbeid som gjenstår før vi har en god nok modell for å beregne kreftene disse nye posene utsettes for, sier Ida Marlen Strand.

Utsolgt for Surface Pro


Microsoft har ennå til gode å skryte av godt salg av sine Surface-brett. Snarere ble produktserien i første omgang regnet som en flopp.

Med de oppgraderte etterfølgerne Surface 2 og Surface Pro 2, begge ble lansert i høst, ser situasjonen langt lysere ut.

De siste dagene har en rekke amerikanske medier fortalt varianter av den samme historien: Varelagrene begynner å bli tomme. Det er vanskelig å få tak i brettene hos store forhandlere som Best Buy, Walmart, Staples og Amazon.

Microsoft i USA er selv utsolgt for annengenerasjons Surface, både det billigere ARM-baserte alternativet og fullblods-utgaven med ordentlig Windows.

I uken før julefreden senker seg er Surface Pro 2 for første gang utsolgt også i nettbutikken til Microsoft Norge.

Bare den høyest spekkede maskinen med 512 gigabyte lagringsplass er fortsatt mulig å kjøpe der. Den koster til gjengjeld nærmere 15 tusen kroner.

Flere norske forhandlere oppgir også at de er utsolgt for Microsofts nyeste nettbrett-pc.

Mashable stilte seg selv spørsmålet for eventuelle konspirasjonsteoretikere, om Microsoft kan ha skapt inntrykk av kunstig høy etterspørsel ved å begrense tilgangen. Det synes ikke å være tilfelle.

Derimot kan selgere ved flere butikker bekrefte at brettene er svært populære.

Microsoft sentralt har ikke ønsket å røpe salgstallene for Surface, skriver Neowin.

Vanskeligheter med å få tak i Surface er ikke bare positivt for Microsoft. I den viktige julehandelen vil de tomme lagrene kunne hemme selskapets omsetning, ifølge Techcrunch.

Nøler med å bytte ut Windows XP


Det amerikanske selskapet Spiceworks, som blant annet tilbyr løsninger for å holde orden på virksomheters maskinvare og programvare, har spurt drøyt 1300 IT-medarbeidere i Nord-Amerika og Europa om status og planer for Windows XP i deres respektive bedrifter.

Den 8. april 2014 avslutter Microsoft den offisielle støtten for det aldrende operativsystemet, noe betyr at det ikke lenger vil bli distribuert sikkerhets- og feilfikser til Windows XP. På litt lenger sikt kan det også bety at ny programvare og maskinvare ikke vil fungere sammen med Windows XP, nettopp fordi Microsoft avslutter supportprogrammet.

Dette har vært kjent lenge og er en normal del av livsløpet til Microsofts programvare. Likevel er det fortsatt svært mange som bruker Windows XP, også i selskaper med IT-ansatte. Omtrent 25 prosent oppgir at de har Windows XP minst halvparten av de nettverkstilknyttede pc-ene de administrerer.


Windows XP-andelen til nettverkstilknyttede pc-er i bedrifter som har pc-er med Windows XP.

I rapporten skriver Spiceworks at 76 prosent av de spurte IT-medarbeiderne fortsatt administrerer systemer med Windows XP. Blant disse planlegger 36 prosent å beholde minst ett system med Windows XP også etter utløpsdatoen.

60 prosent av selskapene som fortsatt bruker Windows XP hadde i oktober – da undersøkelsen ble gjennomført – startet på prosessen med enten å oppgradere operativsystemet til pc-ene eller å kjøpe nye pc-er. Mesteparten av de øvrige selskapene har planer om å gjøre det i tiden fram mot april. Men rundt 15 prosent oppga at de ville vente til etter at Microsoft slutter å støtte Windows XP eller at de ikke vet når dette skal skje.

Årsakene
Hovedårsaken til at selskapene ikke har byttet ut Windows XP for lenge siden, ser ut til å handle om økonomi. 55 prosent av de spurte oppga budsjettbegrensninger blant årsakene til å vente. 39 prosent nevnte mangel på tid, men 31 prosent oppga mangel på ressurser. 30 prosent nevnte kompatibilitet med virksomhetskritisk programvare som en årsak.

Blant selskapene som har konkrete planer om å oppgradere eller skifte ut i alle fall noen av XP-maskinene, oppgir 49 prosent at de planlegger å oppgradere til Windows 7, mens 48 prosent oppga at de planlegger å kjøpe nye pc-er med Windows. Hele 96 prosent av selskapene har én eller flere pc-er med Windows 7 fra før. 55 prosent har én eller flere Windows 8.x-maskiner, mens 26 prosent har maskiner med Windows Vista. 30 prosent har OS X-maskiner i bedriften, mens 28 prosent oppga at de bruker Linux på én eller flere maskiner.

74 prosent av de som velger å gå over til Windows 7, oppgir at det å kunne opprettholde en tilsvarende brukeropplevelse er blant årsakene. Men mange oppgir også kompatibilitet med bedriftens eksisterende programvare eller maskinvare som en årsak.

Hele rapporten er tilgjengelig her.

Lot seg ikke stoppe av Tor


Mandag denne uken mottok Harvard University flere anonyme og falske bombetrusler. Truslene ble sendt via e-post. Allerede dagen etter “>kunne FBI melde at man høyst sannsynlig har funnet gjerningsmannen, til tross for at e-posten ble sendt fra Guerilla Mail, en tjeneste som tilbyr midlertidige og anonyme e-postadresser. Gjerningsmannen hadde dessuten koblet seg til e-posttjenesten via anonymiseringsnettverket Tor.

Til tross for dette, greide FBI med god hjelp fra universitetet selv, å identifisere gjerningsmannen.

Verken CBS Boston, som skriver om saken, eller FBI-rapporten opplyser i detalj om hvordan man fant fram til synderen. Det har jo vært mistanker om at FBI kan identifisere Tor-brukere.

Men det er likevel klart at gjerningsmannen gjorde en stor tabbe.

– Både Tor og Guerilla Mail er mye brukt av Internett-brukere som ønsker å kommunisere anonymt og på en måte som gjør det vanskelig å spore IP-adressen til datamaskinen som brukes. Harvard University var dog i stand til å finne ut Eldo Kim var koblet til Tor via Harvards trådløse nettverk i timene fram til at e-postmeldingene ble mottatt, heter det i rapporten.

Ifølge CBS Boston er maksimalstraffen for å komme med falske bombetrusler i USA fem år i fengsel, tre år med meldeplikt og 250 000 dollar i bot.

Gjerningsmannen skal ha innrømmet å ha sendt truslene. Motivet skal ha vært å få utsatt en eksamen som ble arrangert samme dag.

Evry fikk fornyet tillit


Evry har vunnet kontrakten om å drifte stormaskin-miljøet til DNB. Dermed beholder den norske IT-kjempen noe av oppgavene etter at indiske HCL stakk av med IT-driftsavtalen til storbanken tidligere i høst.

Etter det digi.no kjenner til var Evry storfavoritt til å levere stormaskin-drift, etter at DNB valgte å splitte driftsavtalene sine i to separate deler: Generell IT-drift og stormaskin. Indiske HCL bydde også på denne avtalen, men via en partner. I tillegg til HCL var også danskbaserte CSC inne i anbudsprosessen.

Det er Evry som i dag har avtalen om stormaskin-drift, og et tap av denne kontrakten ville vært et stort nederlag for selskapet. At de beholder noen driftsoppgaver for tidligere storkunde DNB vil også være viktig for selskapet.

900 millioner
Intensjonsavtalen løper over fem år og har en samlet verdi på 900 millioner kroner. Ifølge Evry er dette den største avtalen i sitt slag som er inngått på mange år i Norge. Dette kommer i tillegg til 2 milliarder kroner som Evry forventer at DNB vil betale de neste årene for å flytte sin IT-infrastruktur til et eget datasenter og til en ny leverandør.

– Gjennom denne avtalen med DNB befester Evry sin ledende posisjon i det nordiske markedet for stormaskintjenester. Evry blir en av to hovedleverandører av driftstjenester til DNB, og banken forblir en av Evrys største kunder, sier Evry-sjef Terje Mjøs i en pressemelding.

At DNB gir Evry fornyet tillit på stormaskin er et solid «plaster på såret» for selskapet etter at storbanken valgte å sette den generelle IT-driften ut til indiske HCL. At Evry tapte denne kontrakten medfører at 300 årsverk, inkludert underleverandører, kan bli berørt av kutt.

Stor omveltning
Banken har brukt 2013 på å gjennomgå hele IT-driften og har ryddet betydelig opp blant leverandørene. Tidligere i år ble det kjent at Tata Consultancy Services vant kontrakten om applikasjonsutvikling- og forvaltning. Storbanken bestemte seg også for å leie plass i et eget datasenter, og flytter dermed samtlige av sine servere og lagringsenheter fra Evrys datasentre til Green Mountains anlegg utenfor Stavanger.

– Målet med denne prosessen har vært å få på plass avtaler som sikrer stabil og effektiv drift, slik at kundene våre hver dag skal få en god opplevelse når de bruker banken. Kvalitet i leveransene betyr svært mye for oss, og vi er derfor tilfreds med avtalen vi har fått med Evry på stormaskin. Avtalen har samtidig sterke insentiver for å sikre kvalitet i leveransene til DNB, sier storbankens IT-direktør Liv Fiksdahl i en pressemelding.

– De nye driftsavtalene er en del av et større arbeid i DNB for å rydde opp i IT-infrastruktur og –systemer, og strømlinjeforme prosesser i større grad. Det legges ned mye arbeid i konsernets IT-organisasjon for å rigge banken for fremtiden, både gjennom god stabilitet på tjenestene og høy innovasjonstakt. Allerede ser vi resultater av arbeidet, og vi har nå bedre driftskvalitet enn på lenge, avslutter Fiksdahl.

– Vil bli faset ut
Meglerhuset Arctic Securities skriver i et notat til sine kunder at dette var ventet, men at det like fullt er en stor lettelse for Evry.

– Investorer bør være oppmerksom på at stormaskin er en gammel teknologisk standard som vil fases ut over tid, noe som kan ha dempet konkurransen om denne kontrakten, skriver analytiker Per Gunnar Nordahl.

Det skal også tillegges at avtalen som er inngått mellom DNB og Evry er en intensjonsavtale. En endelig avtale vil bli signert i løpet av første kvartal, etter at de siste detaljene er spikret. Driftsavtalen vil løpe fra 1. april 2014.

Det snur hos Oracle


Oracle leverte bedre tall enn ventet for regnskapsårets andre kvartal som ble avsluttet 30. november.

Med standardjusteringer var nettoresultatet per aksje 0,69 dollar. Analytikerne hadde ventet 0,67 dollar. Omsetningen nådde 9,3 milliarder dollar, to prosent mer enn i samme kvartal i fjor. Analytikerne hadde ventet 9,2 milliarder.

Bedre utsikter enn ventet for tredje kvartal bidro til å skyve aksjekursen opp. Finansdirektør Safra Catz tallfestet disse til en omsetning mellom 9,2 milliarder dollar og 9,6 milliarder, altså en økning på mellom 3 og 7 prosent, og et nettoresultat per aksje mellom 0,68 dollar og 0,72 dollar. Analytikerne hadde sett for seg 9,35 milliarder dollar i omsetningsprognose og et ventet nettoresultat på 0,70 dollar per aksje.

Consensus blant analytikere – se uttalelser til Bloomberg, Wall Street Journal og Reuters – er at kvartalstallene gir grunn til lettelse og at Oracle ser ut til å være i ferd med å snu etter flere skuffende kvartaler. På lengre sikt ventes akselerert vekst, særlig knyttet til etterspørsel for nettskyvarianten av databasen, Oracle 12c.

I forrige kvartal falt maskinvareomsetningen med 14 prosent. I andre kvartal er fallet kraftig bremset, til 3 prosent. Oracle er i ferd med å fase ut industristandard servere til fordel til spesialiserte maskiner ferdig lastet med Oracle-programvare. Ifølge Oracle-president Mark Hurd opplever Exadata, Exalogc og Exalytics tosifret vekst, mens Sparc SuperCluster og Big Data Appliance opplever tresifret vekst. I inneværende kvartal venter Oracle at maskinvareomsetningen øker: Det offisielle prognoseintervallet går fra ned 1 prosent til opp 9 prosent.

Innen programvare slår Oracle-regnskapet sammen abonnementsinntekter og nylisenssalg: Kategorien er uendret fra i fjor, 2,38 milliarder dollar. Lisenssoppdateringer og programvaresupport – Oracles største inntektspost, er opp 6 prosent til 6,9 milliarder dollar. Finansdirektør Catz sier posten for abonnementsinntekter og nylisenssalg vil vokse med mellom 2 og 12 prosent i inneværende kvartal.

Oracles toppsjef Larry Ellison sier nettskysatsingen nå er en milliardforretning (i dollar), og at ordrene vokste med 35 prosent i andre kvartal. Abonnementstjenestene som vokser raskest er Fusion Human Capital Management og Fusion Salesforce Automation.

Det frem av regnskapet at Oracle har 4600 flere ansatte nå enn for et år siden. Brorparten av økningen, 3500, er i Amerika. Ellison forteller at Oracle har hyrt inn store mengder selgere for å selge nettskyprodukter. Det er etablert egne grupper blant disse som har spesialisert seg på å danke ut utvalgte konkurrenter. En gruppe konsentrerer seg om Salesforce.com, en annen om Workday, en tredje om SAP.

Nettskysatsingen til Oracle omfatter også infrastrukturtjenester, i konkurranse mot Amazon, Rackspace og Microsoft. Ellison lover «aggressiv konkurranse» på pris.

– Hevnangrep mot Kinas sentralbank


Verdien på den krypto-baserte nettvalutaen falt tungt etter at Kina begynte å nekte finansinstitusjoner å handle med bitcoin.

Etter å ha brutt 1000-dollars merket i slutten av november har kursen for det virtuelle betalingsmiddelet svingt voldsomt.

Kursen mot kinesiske yuan falt 46 prosent mandag på markedsplassen BT China, og er ned 70 prosent på den rivaliserende bitcoin-børsen FXBTC.com siden toppnoteringen forrige måned, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det skal ha fått sinte tilhengere av nettvalutaen til å ramme nettsidene til den kinesiske sentralbanken med såkalt tjenestenektangrep (distributed denial of service, DDoS), skriver The Register.

Også sentralbankens Weibo-konto, som er Kinas svar på mikrobloggtjenesten Twitter, fikk unngjelde i rene hevnangrep onsdag, ifølge den kinesiske nyhetstjenesten 163.com.

På en av de mest kjente plattformene, Mtgox, er én bitcoin i skrivende stund verdt 600 dollar.