NetCom kom i dag med selskapets topp ti-liste over de mest solgte smartmobilene i november. Ikke overraskende har iPhone 5s klatret helt til topps, etter å ha debutert på en sjetteplass i oktober. Dette skyldte nok først og fremst at de nye iPhone-modellene ikke var i salg i mer enn seks dager før måneden var over.

Mer overraskende er det kanskje at den billigere iPhone 5c har klatret opp på tredjeplassen. De første, internasjonale salgstallene for denne modellen tydet på relativt svak etterspørsel, sammenlignet med toppmodellen. I velstående Norge er de dyreste og mest avanserte smartmobilene som er mest populære. På den annen side har de til enhver tid eldre iPhone-modellene nesten alltid vært godt oppe på salgslistene i Norge de siste årene.

Hele fem av de ti telefonene på topp ti-listen til NetCom i november er levert av Apple. Dette er en forbigående situasjon, siden produksjonen av iPhone 5 og iPhone 4 ble stoppet i september. Det er restlageret som nå selges ut.

Sony Experia Z1 er den eneste telefonen på topplisten som ikke er levert av Apple eller Samsung. Den har falt fra tredje til sjette plass. Ellers er det ikke de helt store bevegelsene på listen.

Karl Fredrik Lund, direktør for privatmarkedet i NetCom, sier i en pressemelding at det sannsynligvis er de to telefonene som topper listen, iPhone 5s og Samsung Galaxy S4, som vil havne under flest juletrær. Men Lund melder også om stor interesse for Samsung Galaxy Note 3 med smartklokken Galaxy Gear på kjøpet.

Den komplette listen for november er som følger. Tallet i parentes viser plasseringen i oktober. Listen er basert på smartmobilsalget i de 59 NetCom-butikkene, på netcom.no, gjennom NetComs kundesenter hos forhandlere som selger NetCom.

1. (6) Apple iPhone 5s
2. (1) Samsung Galaxy S4
3. (-) Apple iPhone 5c
4. (2) iPhone 5
5. (5) Samsung Galaxy Note 3
6. (3) Sony Xperia Z1
7. (4) Apple iPhone 4S
8. (7) Samsung Galaxy S4 Active
9. (8) Samsung Galaxy SIII LTE
10. (9) Apple iPhone 4

Telenors tilsvarende liste var i skrivende stund ennå ikke offentliggjort.

Pentagon har gått med på å betale 50 millioner dollar i et forlik med et mindre programvarehus fra Texas kalt Apptricity.

Forliket avslutter et føderalt anlagt søksmål om grov underlisensiering, i praksis piratkopiering, av selskapets logistikkløsning, som de har levert til US Army siden 2004.

Programvaren har vært installert på langt flere datamaskiner enn de tre serverne og 500 klientene forsvarsmakten betalte for, ifølge Dallas Morning News.

Røpet seg selv
Ifølge BBC var det US Army som selv røpet lisensbruddet i en presentasjon der det fremgikk at logistikkløsningen var i bruk på «tusener» av maskiner.

En nærmere opptelling avslørte at det dreide seg om nærmere 100 servere og 9.000 klientlisenser som militæret ikke hadde betalt for.

Erstatningssummen tilsvarer drøyt 305 millioner kroner. Det er likevel bare en brøkdel av de 224 millioner dollar (1,37 milliarder kroner) som Apptricity krevde i søksmålet.

KOMMENTAR: Budskapet til en islandsk telesjef kan fort bli noe norske politikere må si.

Denne helgen fikk flere islandske innbyggere, deriblant politikere, sine personlige tekstmeldinger lagt ut til allmenn forlystelse. 77.000 passord og ditto kredittkortopplysninger ble også lekket da en tyrkisk hacker hadde klart å komme seg inn på nettstedet til Vodafone Island og røsket med seg store mengder data.

I ettertid viste det seg at teleselskapet ikke hadde kryptert passordene tilstrekkelig, eller sletter meldinger eldre enn seks måneder. Stikk i strid med lovene.

- Det var en fryktelig tabbe, var kommentaren til den islandske Vodafone-sjefen, Ómar Svavarsson, måtte servere denne helgen.

Svensk overvåkning
Samtidig som dette ble kjent på Island, er vi i gang med en stor personvern-debatt i Norge. I 2008 vedtok svenske myndigheter de kontroversielle FRA-lovene som gir svenske myndigheter mulighet til å overvåke nett-trafikken som går gjennom landet. Store deler av den norske trafikken går nettopp gjennom svenske nett.

Nå – fem år etter – begynner dette å vekke angst i Stortingets korridorer. Den siste som bekjenner angsten er Høyres Michael Tetzschner. Han sier til Dagens Næringsliv at han er «dypt uroet». Arbeiderpartiets Hadia Tajik, som nå sitter på Stortinget, har stilt spørsmål til justisminister Anders Anundsen om nettopp personvernet i lys av den svenske overvåkingen.

– Det var den rette ræva som feis!
Etter fem år under det svenske regimet finner altså norske topp-politikere at det er på tide å føle litt på angsten som fremkalles ved at uvedkommende kan snoke i våre saker.

– Det var den rette ræva som feis, konstaterte en kollega da Tajik og Tetzschner kom på banen. Kommentaren var en klar hentydning til at det var Arbeiderpartiet og Høyre som sikret at Datalagringsdirektivet ble vedtatt i 2011.

Siden dette omstridte vedtaket kom har personvern og informasjonssikkerhet blitt et brennbart tema. NSAs masseovervåkning av egne og andres borgere, svenskenes snoke-muligheter og en rekke kjedelige datainnbrudd (vi tenker blant annet på Adobe og det islandske angrepet i helgen) understreker at dette er tematikk som henger sammen.

Ny behandling
I Reykjavik er det nå en toppsjef som har bondeanger. De tenkte ikke på at deres systemer kunne være sårbare og de «glemte» å slette gamle meldinger fra sine baser. I Norge viser FRA-debatten at vi også «glemmer» fort. Riktignok er datalagringsdirektivet utsatt en rekke ganger, men den sittende regjeringen har nærmest lovet at Stortingets vedtak skal settes ut i live.

Norske politikere, som nyss har fått personvern-angst, bør snarest kjøre en ny runde på datalagringsdirektivet i Stortinget. Om ikke er faren dessverre tilstede for at de må øve seg på setningen: «Det var en fryktelig tabbe» den dagen noen stikker av med dataene i en slik base – og gjør dem søkbare på nettet.

Med mange Android-mobiler er det i dag mulig å skifte ut operativsystemet, omtrent slik man også kan gjøre på enhver pc. Foreløpig er tilbudet stort sett begrenset til alternative Android-installasjoner, men det er også mulig å installere Ubuntu på enkelte av Googles Nexus-telefoner.

Denne funksjonaliteten ser finske Jolla på som en god mulighet til å få spredt selskapets ferske Sailfish OS. Operativsystemet benyttes foreløpig kun i selskapets helt ferske smartmobil. Men for å få skikkelig fotfeste få plattformen spres. Å tilby den til brukere av Android-mobiler kan være en måte å oppnå dette på. Som kjent kan Sailfish OS kjøre Android-applikasjoner.

Til den finske nettavisen Talouselämä forteller Jollas administrerende direktør, Tomi Pienimäki, om denne planen.

– Vi er både telefon- og OS-bransjen. Det er ganske enkelt å installere operativsystemet på Android-enheter, forteller Pienimäki.

Markedet Jolla har størst tro på i denne sammenheng, er Kina.

– Det er ingen slik kultur i våre deler av verden, men det er folk som installerer nye operativsystemer på enhetene sine. I Kina er dette svært vanlig. Omtrent halvparten av smarttelefoneierne oppgraderer sine eldre eller billigere enheter med en bedre versjon av Android, sier Pienimäki.

– For oss er dette en mulighet til å distribuere operativsystemet, spesielt i Kina. Det er nettsteder som allerede distribuerer operativsystemer, og kinesiske kunder gjør allerede dette, så vi behøver ikke å undervise dem. Vi må bare få ut Sailfish til disse nettstedene, samt sikre at Sailfish vil kjøres på ulike typer Android-enheter, fortklarer Pienimäki.

Jolla skal ikke ta penger for operativsystemene. I stedet håper selskapet å få inntekter av noe som legges på toppen av Sailfish OS. Dette kan være applikasjoner, tjenester eller annonser.

Klokken 09.00 i dag startet Norges store frekvensauksjon, melder Post- og teletilsynet (PT).

Det dreier seg om frekvenser i båndene 800, 900 og 1800 MHz. Viktigst er frekvensene i «den digitale dividenden», det vil si i 800 MHz-båndet som tidligere gikk til analoge tv-sendinger. Signaler i dette frekvensbåndet gir særdeles god dekning. I praksis åpner auksjonen for 4G til «alle».

Regjeringen ga klarsignal til auksjonen i mars i år. Frekvensene har vært ledige siden 2009 da det ble slutt på analog tv i Norge. Overfor digi.no avviste daværende statsminister Jens Stoltenberg at auksjonen kunne kommet tidligere.

Auksjonen er omfattet av hemmelighetskremmeri.

– PT kan ikke kommentere auksjonen, hvem som deltar, deres innspill i den forutgående høringsrunden og resultater av første og andre budrunde før disse publiseres på PTs hjemmeside. Dette skjer henholdsvis 6. desember og 10. desember, heter det i meldingen fra Post- og teletilsynet.

6. desember får vi vite hvilke budgivere som har vunnet i hvilke frekvenser, men ikke hva de har betalt. Etter andre budrunde – om konkret plassering i frekvensblokkene – får vi vite hvem som vant, hva de betalte og hvilke frekvenser de fikk. Det skjer tirsdag 10. desember klokka 07.30.

Telefoner i Googles Nexus-familie skal være sårbare for enn viss type SMS-angrep som i verste fall vil blokkere telefonens kontakt med mobilnettverket inntil telefonen startes på nytt.

Det er amerikanske PCWorld som skriver dette.

Problemet skal være oppdaget av Bogdan Alecu, en systemadministrator ved det nederlandsk IT-selskapet Levi9. Han presenterte sin oppdagelse under sikkerhetskonferansen DefCamp 2013 i Bucuresti, Romania, i forrige uke.

Selv om Google tidligere har fått ros for å fjerne sårbarheter raskt, ser dette ikke ut til å være tilfellet denne gangen. Alecu skal ha vært i kontakt med selskapet flere ganger siden han fant sårbarheten. I juli skal han ha fått beskjed om den skulle fjernes fra Android 4.3, men den finnes fortsatt i både versjon 4.3 og 4.4. Det er derfor han nå ha gått offentlig ut med den.

Flash SMS
Problemet er knyttet til en egen type SMS-meldinger, Flash SMS (eller Class 0 SMS). Dette er en form for ilmeldinger som vises direkte på telefonskjermer i stedet for å legge i innboksen. Hensikten med slike meldinger umiddelbart å fange mobilbrukerens oppmerksomhet. Brukeren kan deretter lagre meldingene eller bare avvise dem.

Dersom det sendes flere slike meldinger kort tid etter hverandre til Nexus-mobilene, både Galaxy Nexus, Nexus 4 og Nexus 5 med Android 4.x, vil alle meldingene vises på skjermen, lagt oppå hverandre. Brukeren skal ikke få noe lyd- eller vibrasjonssignal ved mottak Flash SMS.

Omstart
Dersom en angriper sender omkring 30 slike meldinger til en Nexus-telefon, uten av brukeren oppdager dem, vil telefonen i de fleste tilfeller gjøre en omstart. Telefonen vil da være frakoblet mobilnettet inntil brukeren oppdager dette og låse opp SIM-kortet med sin PIN-kode.

I visse tilfeller vil ikke telefonen starte på nytt, men bare koble seg fra mobilnettet i en periode. Når forbindelsen har kommet tilbake, vil man kunne ringe med den, men tilgangen til mobildata fungerer ikke før telefonen har blitt startet på nytt.

En slik metode kan brukes for å hindre andre i å få tilgang til å motta samtaler eller meldinger med mobilen over en kortere eller lengre periode.

Men Alecu har også sett noen få tilfeller hvor bare meldingsappen krasjer. Den startes da automatisk på nytt, uten at andre problemer oppstår. Så metoden er ikke helt pålitelig.

Han skal også ha testet omtrent 20 ulike enheter fra forskjellige leverandører, men ingen av disse skal være berørt av problemet.

Ifølge PCWorld.com opplyser Google at selskapet gransker problemet.

Skatteetaten har fornyet sin avtale med TDC om callsenter, mobil- og fasttelefoni, går det fram av en pressemelding.

TDC har hatt Skatteetaten som kunde i fire år. Den nye avtalen innebærer at kundeforholdet utvides til fire nye år. Avtalen omfatter hovednumre, sentraler og flere tusen SIM-kort. Skatteetaten har 5 millioner brukere og 6 500 ansatte, og er en av landets største kunder på kommunikasjonstjenester. Etatens callsenter er Norges største, ifølge pressemeldingen.

Skatteetaten har fokus på mobilkommunikasjon med brukerne. Under den forrige avtalen leverte TDC sms-løsningen for innrapportering av boligareal via mobiltelefon, Europas første i sitt slag.

Administrerende direktør Ketil Kivedahl i TDC Norge opplyser til digi.no at den nye avtalen har en verdi på rundt 25 millioner kroner over fire år.

Det minner mest av alt om science fiction. Amazon-toppsjef Jeff Bezos viste i natt norsk tid frem selskapets nye drone, som visstnok skal være i stand til å levere pakker hjem på døra di 30 minutter etter bestilling i nettbutikken.

I en velregissert og åpenbart nøye planlagt «avsløring» på tv-programmet 60 Minutes ble de luftige planene presentert for journalisten Charlie Rose.

– Å herregud! teaset en tilsynelatende sjokkert Rose i forkant av avsløringen, før seerne senere fikk vite hva selskapet faktisk har laget.

I selve innslaget som fulgte viste det seg å være et flygende, autonomt fartøy de har døpt «Prime Air».

Maskinen skal kunne levere pakker på opptil 2,3 kilogram i en omkrets på nærmere 16 kilometer fra Amazons distribusjonssentraler.

Bezos, som både i lederstil og kreativ kraft ofte er blitt sammenlignet med Apples-medgründer Steve Jobs, forklarte at rundt 86 prosent av alle pakkene de sender ut har en vekt som er mindre enn dette.

– Det vanskeligste er å sørge for all påliteligheten. Alle systemene du trenger for å kunne si ok, denne greia kan ikke lande på noens hode mens de rusler rundt i nabolaget, sa Jeff Bezos.

Han advarte imidlertid at planene er på et svært tidlig stadium, og at pakkedronen neppe er en realitet før om mange år.

Før det kan skje er selskapet nødt til å få tillatelse fra luftfartsmyndighetene, noe som kan vise seg å bli vanskelig. Bruk av sivile droner er definitivt i ferd med å bli en stor utfordring for samfunnet.

– Interessen for bruk av ubemannede flygende fartøy har eksplodert i takt med at prisene for slikt utstyr har falt kraftig de siste årene, bekreftet norske luftfartsmyndigheter nylig overfor digi.no.

Da hadde en Oslo-kvinne klaget til Datatilsynet etter å ha oppdaget det hun trodde var en Google-drone utenfor vinduet sitt i 10. etasje.

Se Amazon-dronen i aksjon
I en video publisert på Youtube viser de hvordan leveransene skal foregå, tilsynelatende leverer dronen en pakke til en ferdigplottet GPS-adresse, og helt uten at mottakeren kvitterer for mottaket.

Oslo (NTB): Nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Michael Tetzschner (H), sier svenske myndigheter overvåker norsk mobiltrafikk.

– Jeg er dypt uroet over utviklingen, sier Tetzschner til Dagens Næringsliv.

Han skal mandag på vegne av Stortinget delta på et møte i EU-parlamentet i Brussel, som har satt i gang en større gransking av elektronisk masseovervåking av europeiske borgere i kjølvannet av avsløringene fra Edward Snowden.

Verken opinionen eller politikerne har visst nok om overvåkingsmulighetene, mener Tetzschner.

Norsk infrastruktur er lagt opp på en slik måte at den kan gå på rettssikkerheten løs, fordi andre stater får innsyn i nordmenns kommunikasjon, ifølge Tetzschner.

Sverige vedtok i 2008 en overvåkingslov som gir Försvarets radioanstalt (FRA) full tilgang til innholdet i størstedelen av nordmenns kommunikasjon som passerer riksgrensen. Mesteparten av norsk telefon- og datatrafikk mellom Norge og utlandet går via Sverige.

Tetzschner viser til at regjeringen nå har opprettet dialog med Sverige for å diskutere temaet nærmere. I forrige måned uttalte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til NTB at han i begynnelsen av denne måneden skal til Stockholm for å diskutere saken.

– Vi vil forsikre oss om at trafikk mellom norske borgere ikke faller inn under svensk overvåking. Selv om vi har felles infrastruktur, kan ikke Sverige ta seg friheter som er i strid med norsk lov, sa han. (©NTB)

Reykjavik (NTB): Opplysninger og tekstmeldinger fra statsråder og titusenvis av andre Vodafone-kunder på Island er publisert på internett etter et hackerangrep.

Tekstmeldinger blant annet fra islandske ministre og parlamentarikere er lagt ut offentlig på internett. Det samme er passord og andre personlige opplysninger knyttet til 77.000 Vodafone-kunder etter at en tyrkisk hackergruppe brøt seg inn i teleselskapets servere, melder det islandske nettstedet The Reykjavik Grapevine, som siterer kringkastingsselskapet RÚV.

Nettside stengt
Først sa Vodafone at ingen personlige kundeopplysninger var kommet på avveie etter angrepet. Men etter at islandske medier i løpet av lørdagen fant tekstmeldinger og andre kundeopplysninger på internett, ble hele selskapets nettside stengt.

Foruten tekstmeldinger er passord og bankopplysninger blitt tappet av hackerne. Tekstmeldingene som er offentliggjort, kan tyde på å stamme fra tre vilkårlige dager i løpet av de siste tre årene.

Gjengis
Lørdag kveld gjengis interne tekstmeldinger mellom kjente politikere på Island i mediene. Det avsløres hemmelige møter og avtaler om avstemninger i nasjonalforsamlingen.
Ifølge RÙV vil det vil ta lang tid å gå gjennom alle dataene som er lagt ut, men oppgir at opplysningene er lett tilgjengelige.

– Det eneste som trengs er å søke etter telefonnumre og en melding vises over hva en ønsker å lese, skriver kanalen.

Vodafone oppfordret alle kunder til å bytte passord til sine personlige sider lørdag, og ba spesielt dem som også opererte med samme passord andre steder, om å skifte. (©NTB)