Archive for December 5, 2013

Har gått fra Android til robot


Andy Rubin har lettet på sløret om hva han nå gjør hos Google. Rubin forsvant fra stillingen som Android-sjef i Google i mars i år, en stilling han fikk i 2005 da hans selskap, Android Inc, ble kjøpt av hans nåværende arbeidsgiver.

Det har tidligere ikke blitt sagt mye om hva Rubin nå gjør i Google, men i mars ble det opplyst at han ville forfølge sine lidenskaper innen robotikk og automatikk. Rubin jobbet som robotingeniør hos Carl Zeiss før han på 1990-tallet ble ansatt av Apple.

Det er The New York Times som nå har fått et intervju med Rubin. I artikkelen fortelles det at Google i år har kjøpt sju ulike teknologiselskaper i USA og Japan i forbindelse med et prosjekt som skal skape en ny generasjon med roboter. Det er selvfølgelig Rubin som leder dette prosjektet.

Ifølge den amerikanske avisen antas det at robotene som skal utvikles i første omgang vil bruke i forbindelse med produksjon, for eksempel montering av elektronikk. Et annet sannsynlig område, ifølge kildene til The New York Times, er innen varehandel. Google er i ferd med å bygge opp en viss virksomhet innen dette området, og bruk av roboter vil kunne effektivisere leveringen. Heller ikke norske Komplett er ukjente med bruk av roboter til slikt.

Til salgs
Men i intervjuet går det klart fram at Google også kommer til å selge robotløsningene som selskapet nå forsøker å utvikle. Prosjektet fokus er ikke like langsiktig som det arbeidet som gjøres innen Google X Lab. I stedet skal målet være å komme på markedet så raskt som mulig.

Rubin går ikke så veldig i detalj, men forteller at det gjenstår å gjøre gjennombrudd på områder som programvare og sensorer. Maskinvareproblemer knyttet til mobilitet og bevegelige hender og armer skal derimot være løst.

I intervjuet sammenligner han prosjektet med selskapets selvstyrende bil-prosjekt, som startet i 2009.

– Dette prosjektet var science fiction da det startet. Nå er det innen rekkevidde, sier Rubin til The New York Times.

Storbank velger Evry


Swedbank har tegnet en femårig driftsavtale med Evry, melder selskapene torsdag.

Etter det digi.no erfarer er verdien på godt over 50 millioner kroner, men under 100 millioner kroner for kontraktsperioden.

Oppdraget omfatter migrering av et system for kundehåndtering, samt utvikling og forvaltning av den svenske storbankens kontorplattform.

De to selskapene viderefører dermed et samarbeid som ble etablert på midten av 1990-tallet.

Avtalen er et lysglimt etter flere nedslående nyheter for Evry den siste tiden, der særlig tapet av et digert oppdrag for DNB var et tungt slag, som får store konsekvenser.

Sporer flere hundre millioner mobiler


Washington/Oslo (NTB-Nils-Inge Kruhaug): National Security Agency kartlegger daglig hvor flere hundre millioner mobiltelefoner befinner seg, skriver Washington Post.

Avisen viser til topphemmelige dokumenter fra den amerikanske avhopperen Edward Snowden, som tidligere jobbet for NSA og CIA. Opplysningene bekreftes også av andre etterretningskilder.

Ifølge dokumentene mottar NSA daglig nærmere 5 milliarder registreringer fra basestasjoner verden over, som viser hvor hundrevis av millioner mobiltelefoner til enhver tid befinner seg.

Informasjonen går rett inn i en enorm database og blir deretter analysert ved hjelp av et verktøy som kalles Co-Traveler.

Washington Post omtaler systemet som et redskap for masseovervåking.

Kolossale volum
– Vi mottar kolossale volum med lokaliseringsdata fra hele verden ved å tappe kabler som forbinder mobilnett globalt, bekrefter en sentral etterretningskilde som snakker med tillatelse fra NSA.

Ifølge avisen kan NSA ved hjelp av overvåkingen spore opp mobiltelefoner verden over, se hvor telefonene til enhver tid har vært og kartlegge hvem de har kommunisert med.


Washington Post bruker animert grafikk for å forklare hvordan NSA henter data fra basestasjoner verden over for å spore flere hundre millioner mobiltelefoner.

– Nødvendig
Mesteparten av opplysningene som samles inn, har liten eller ingen relevans for USAs nasjonale sikkerhet, medgir NSA.

Etterretningsorganisasjonen understreker likevel nødvendigheten av å drive slik masseovervåking og viser til at man for eksempel kan se hvem som er i kontakt med mistenkelige personer, befinner seg på samme sted som dem, eller har samme reisemønstre som dem.

NSA kan ved hjelp av overvåkingen også se hvem som sitter i møter sammen, hvem som søker medisinsk hjelp, hvem som bor på samme hotell og hvem som besøker hvem hjemme.

Amerikanere
– Den eneste måten man kan gjemme seg på, er ved å koble seg fra moderne kommunikasjonssystemer og leve i en hule, konstaterer Chris Soghoian i American Civil Liberties Union.

NSA understreker at de ikke driver aktiv kartlegging og overvåking av amerikanske mobilbrukere, men medgir at millioner av amerikanere likevel blir registrert, blant annet i forbindelse med utenlandsturer eller når de snakker med folk i andre land.

Data fra norsk etterretning
Norge er blant de land som forsyner NSA med lokaliseringsdata, noe sjefen for E-tjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen nylig bekreftet.

Ifølge Grandhagen bidro norsk etterretning med 33 millioner samtaledata bare i løpet av en måned, men han understreket at dette dreide seg om data som var samlet inn i områder der norske styrker deltar i militære operasjoner.

I kjølvannet av Snowdens avsløringer har det kommet fram at også andre land har et tett samarbeid med NSA. (©NTB)

Milliardgevinst på Spotify


Det norske ventureselskapet Nortzone har en urealisert gevinst i det svenskbaserte musikkstrømmeselskapet Spotify på hele 2,2 milliarder norske kroner. Det melder Dagens Næringsliv.

Selv om selskapet har til gode å tjene penger har investorene flokket seg om musikkstrømmetjenesten, som erobrer stadig nye markeder. I november hentet selskapet inn 1,5 milliarder kroner i en emisjon, som priset selskapet til 24,4 milliarder kroner.

– Folk mente vi var gale da vi investerte i Spotify i 2008, sier Northzone-partner Tellef Thorleifsson i en kommentar til avisen. Etter det DN erfarer skal han og resten av investeringsteamet ha oppnådd en investering på 1380 prosent i løpet av de fem årene de har eid aksjer i musikktjenesten. Ifølge Thorleifsson var ikke det en tilfeldighet.

– Vi har bevisst sett på muligheter innen digital underholdning og musikk. Spotify er faktisk ikke et tilfeldig lodd for oss, det er bevisst jobbing.

Northzone er nå i ferd med å etablere sitt syvende fond og har hentet inn 1,2 milliarder kroner fra interesserte investorer. Pengene skal plasseres i nordisk-baserte teknologiselskaper. Siden starten i 1996 har selskapet investert i en rekke teknologi-selskaper som Energy Micro, Funcom og NextGenTel.

iPad fører til dårligere karakterer


De ferske PISA-tallene fikk i går bred dekning i norsk presse, som unisont kunne melde at norske elever gjør det dårligere i realfag.

Den internasjonale undersøkelsen som måler 15-åringers nivå i naturfag, matematikk og lesing blir gjennomført hvert 3. år.

Nytt av 2013-fremleggelsen er at de også har sett på hvilken effekt iPad eller øvrige nettbrett har på undervisningen. Resultatet er nedslående, ifølge Danmarks Radio (DR).

Skolelever som har iPad, både hjemme og i skolen, klarer seg dårligere enn de som ikke har dette. Aktive brettbrukere har dårligere karakterer, viser undersøkelsen.

Et annet funn er at elever som har iPad tilgjengelig, men som ikke bruker den, også scorer høyere enn aktive brettbrukere.

Ifølge PISA-undersøkelsen er det nettopp dansk skole som har kommet lengst i å ta i bruk ulike typer datautstyr, sett i et nordisk perspektiv.

I den norske rapporten er ikke nettbrett/iPad like fremtredende, men det gjøres et poeng ut av følgende observasjon:

«Det er interessant å legge merke til at så mye som 22 prosent av de danske elevene svarer at de bruker nettbrett på skolen. I Norge og de andre nordiske landene er denne andelen kun på 3-4 prosent.»

Overrasket
Utbredelsen av nettbrett er som kjent et relativt nytt fenomen, som har skapt stor interesse også blant utdanningsinstitusjoner de siste årene.

At utstyret påvirker undervisningen eller effekten av undervisningen i negativ retning, beskriver Danmarks Radio som overraskende.

Kildene statskanalen har snakket med mener imidlertid ikke at det er teknologien i seg selv det er noe galt med.

Det antydes at innføringen kan være beheftet med startvansker, altså at det vil ta tid å vende seg til nye måter å jobbe på, men også at nettbrett er blitt heiet frem i skolen av politikere i store prestisjeprosjekter, og at det er for tidlig å konkludere med hvordan dette vil påvirke undervisningen.

USB blir vendbar


USB-kontakten er verdens mest utbredte grensesnitt, levert på milliarder av pc-er, tv-er, mobiltelefoner og annen forbrukerelektronikk for tilkobling av alt tenkelig tilleggsutstyr.

Den vanlige pluggen har vært standard siden midten av 1990-tallet, og i nyere tid har den også fått følge av den krympede Micro-USB-varianten som er mye brukt som ladekabel for mobiltelefoner.

Arbeidet med neste generasjon USB-kontakt er nå i gang. Det vil munne ut i en ny type C-kontakt som ikke er fysisk kompatibel med sine forgjengere.

Det dreier seg om en helt ny utforming. Mest spennende er det at kontakten endelig blir vendbar (reversibel).

Akkurat som med Apples særegne Lightning-kontakt vil du dermed slippe å fomle med pluggen ved tilkobling av utstyret.

USB Type C-kontakten vil ellers være basert på den eksisterende USB 2.0 og USB 3.1-spesifikasjonene hva gjelder øvrige egenskaper, altså overføringskapasitet og strøm.

Behovet for å komme opp med en ny standard kan leses ut av gårsdagens kunngjøring (pdf) fra USB 3.0 Promoter Group:

Den neste generasjonen USB-kontakt blir utviklet for å muliggjøre tynnere og mer elegant produktdesign (på utstyret den skal kobles mot), forbedre brukervennlighet og berede grunnen for ytelsesforbedringer i fremtidige USB-versjoner.

Brikkegiganten Intel sier i en pressemelding at de gleder seg, da den nye kontakten vil muliggjøre en helt ny klasse «supertynne» smarttelefoner, nettbrett, hybrider, bærbare pc-er og en mengde andre enheter.

Det foreligger ennå ingen bilder av hvordan Type C-porten eller -pluggen blir seendes ut, men det oppgis at størrelsen skal være omtrent som dagens Micro-USB, og dermed ikke helt ulik Apple Lightning.

Spesifikasjonen skal på bransjehøring i første kvartal neste år, og ventes endelig klar innen sommeren 2014.

Frykter snyltere i mobilnettet


I morgen samles telekom-statsrådene i EUs medlemsland til ministermøte i Brussel. På dagsorden er EU-kommisjonens forslag til nytt regulatorisk rammeverk for telekommunikasjon, der hensikten er å skape et enhetlig europeisk marked for tele- og mobiltjenester.

EU-kommisjonen vedtok sitt forslag 11. september. Ifølge pressemeldingen om vedtaket dreier det seg om et «vesentlig skritt i retning av et enhetlig telekommarked». Tre punkter framheves:

  • Mobilabonnementer skal gjelde over hele EU, og operatører skal ikke ta seg ekstra betalt for gjesting («roaming»), verken for data eller samtaler.
  • Enklere regler skal motivere selskaper til å investere mer og utvide over landegrensene
  • Nettnøytralitet skal vernes over hele EU

I Kommunikasjon fra EU-kommisjonen til EU-parlamentet og EUs ministerråd om det enhetlige telekommarkedet understrekes det (øverst på side 6) at man skal både avskaffe alle ekstrautgifter når et mobilabonnement brukes i et annet land enn der det er inngått, og sørge for at telekombransjen motiveres til å investere nettverk.

Det er stor skepsis blant operatørene til hvorvidt det foreslåtte rammeverket vil virke i praksis. De frykter at gjesting (roaming) gjøres gratis uten at operatører sikres vilkår som gjør det lønnsomt å investere i utvidede nettverk.

Manglende investeringer i nettverk vil undergrave hele hensikten med det enhetlige telekommarkedet. I stedet for å være en drivkraft i Europas økonomiske utviklingen, vil en mobil infrastruktur på stedet hvile fungere som en hemsko.

Mobiloperatører som satser på å bygge ut infrastrukturen frykter med andre ord at EU, i sin iver etter å senke prisene, åpner for at virtuelle operatører – de uten fysiske nettverk – kan opptre som snyltere.

I prinsippet kan frihet for roamingkostnader friste forbrukere og bedrifter til å tegne rimelige abonnement i et annet land, med billig infrastruktur, for så å bruke tjenestene i et land med dyr infrastruktur og tilsvarende dyrere abonnementer.

– Vi stiller oss bak ambisjonen om lavere priser og bedre tilgang til tjenester overalt i Europa. Men det ser ut som at EU ikke tar godt nok høyde for at det kreves insentiv til å drive nettverksinnovasjon, sier informasjonsdirektør Øyvind Vederhus i Netcom til digi.no.

Vederhus mener EU er for opptatt av pris til forbruker, og for lite opptatt av å utvikle teknologien. Det gir seg uttrykk i at EU undervurderer betydningen av grossistprisen, det vil si prisen operatører betaler for å få tilgang til andre operatørers nett. Vederhus sier grossistpris og forbrukerpris må reguleres slik at det skapes balanse, og slik at det ikke blir ulønnsomt å investere for en operatør å investere i eget nett.

Ifølge Computer Sweden har administrerende direktør Thomas Ekman i Tele2 klaget over å måtte betale mer i grossistpris per megabyte enn han kan ta seg betalt fra brukeren. Computer Sweden siterer fra hans svar på en høring til det svenske næringsdepartementet:

– Reglering av konsumentpriser utan att ytterligare reglera grossistpriserna innebär en stor risk särskilt för små och nordeuropeiska operatörer. Om nya slutkundpriser regleras, måste grossistpriser också regleras till en lägre nivå för att inte straffa operatörer som använder framåtblickande prismodeller.

Med «framåtblickande prismodeller» menes for eksempel abonnementer der man betaler en fast månedlig avgift uten begrensning i verken samtaletid eller datamengde.

Politisk rådgiver Henrik Ishihara til Sveriges IT-minister Anna-Karin Hatt sier Computer Sweden at statsråden kommer til å framføre mobiloperatørenes synspunkter på ministermøtet i Brussel.

– Vi är skeptiska till kommissionens förslag. Som vi ser det angriper man inte själva problemet utan bara symptomen. Problemet är de höga grossistpriserna, och med kommissionens förslag ser vi ett problem i att de svenska priserna kanske tvingas gå upp eftersom grossistpriserna bibehålls på en ganska hög nivå, sier Ishihara.

For å bli vedtatt, må EU-kommisjonens forslag vedtas av både ministerrådet, det vil si telekomstatsrådene i alle EUs medlemsland, og av EU-parlamentet. Det er ikke lagt opp til at det blir fattet noe vedtak på morgendagens ministermøte.

Om hundre år er Altinn glemt


Dette kåseriet ble holdt på Altinns 10 års dag, tirsdag 3. desember. Vi synes det var så bra at vi ba forfatteren, Eivind Lund, om å få publisere det på digi.no. Det er også publisert på hans egen blogg – som anbefales.

Kjære alle sammen. Kjære Altinn. Gratulerer så aller hjerteligst med dagen! Jeg heter Eivind Lund, og jeg kommer fra et digitalbyrå som heter Netlife Research. Vi jobber blant annet med brukeropplevelser på nett. Før har jeg vært webarbeider i Statens vegvesen, og webredaktør i Norad og Telenor. Jeg jobber ganske mye med innhold på nett, og ganske mye med digitalstrategier.

Også holder jeg foredrag og kåserier, og nå er jeg her fordi noen som antagelig burde vite bedre har fått det for seg at det kunne være en god idé med et litt slemt kåseri på en ellers deilig bursdag. Jeg er ganske sikker på at noen kommer til å angre på dette. Jeg håper det ikke blir meg.

Men i alle fall: Takk for at jeg fikk komme! Det er neimen ikke hver dag man får komme i bursdagen til en internettportal for offentlig innrapportering.


Eivind Lund er konsulent i Netlife Research og kåsør. Denne teksten ble først publisert på hans blogg: eivindlund.no

Nå er det jo forsåvidt ikke hver dag man får komme inn i internettportalen for offentlig innrapportering i det hele tatt, men det må man nesten regne med når man har å gjøre med noen som ifølge egenpresentasjonen sin både har hatt og har blitt en eventyrlig suksess. Folk, og sikkert portaler, med eventyrlige suksesser blir gjerne litt utilgjengelige for oss andre folk og portaler, altså oss som hverken vil bruke “eventyrlig” eller “suksess” når vi skal oppsummere foregående decennium.

Men vi skal være forsiktige med å dømme, det er slett ikke sikkert Altinn har blitt overlegen og blærete. Det kan godt hende den bare er blitt litt engstelig. Å være en eventyrlig suksess er sånt som alle misunner deg og sånn, men på innsiden er man jo den samme litt sjenerte og kanskje bittelitt kjedelige innrapporteringsportalen som før, og når plutselig alle i hele Norge kommer på en gang, da kan det hende det blir litt mye for en egentlig litt sånn introvert og stille type, også må den bare ha en liten pause.

Det er ikke noe rart med det. Eller, det hadde ikke vært noe rart med det hvis Altinn hadde vært en person med sjel og sånn. Men Altinn ER jo ikke det. Altinn har ikke sjel.

Rykte, derimot, det har den. Eller “omdømme”, da. Og det omdømmet er dessverre ikke så godt som det helst skulle vært, for selv om ingen andre land utenom kanskje Estland har maken, og selv om vi følgelig må være verdensmestre i offentlig innrapporteringsportal, eller i alle fall ville ha vært det hvis ikke det hadde vært for Estland, og selv om det har blitt bedre med årene og alt det, så har Altinn, eller menneskene bak Altinn, også vist at de nok kunne hevdet seg solid i et eventuelt internasjonalt mesterskap i dårlig timing.

Det etterlatte inntrykket hos den alminnelige skattesnyter er jo ikke “altinn, en eventyrlig suksess”. Det har vel gått sånn okei i det siste, men i noen år her var det jo i ferd med å etablere seg som en slags fast, utrivelig tradisjon at Altinn tryna akkurat da alle trengte at den holdt seg på beina. År etter år skjedde dette, med akkurat så store variasjoner i MÅTEN fallet skjedde på at reparasjonen fra året før ikke hjalp på dette årets spesielle form for nedetid. Som influensa, omtrent.

Og så, da nedetid endelig ikke lenger var et kjempeproblem, så kom Kenneth. Som sendt fra, tja, helvete, egentlig. Han logget seg inn med sin egen bruker, men vennlig hilsen en ørliten cachefeil, kom alle andre også inn som Kenneths egen bruker. Nå fikk ingen vite så innmari mye om ham, for eksempel fikk de ikke se selvangivelsen hans, ingen fikk vite noe sensitivt om ham, og ingen fikk gjort noen skade eller noe, men ingenting av det hjalp noe særlig, dessverre.

Folk mistet tilliten. Alle i Altinn tok dette alvorlig, sa de, og de gjorde alt som gikk an for å unngå at det skulle skje igjen, sa de. Og leverandørene til Altinn, som ikke akkurat snakket så høyt om dette, siden det strengt tatt var de og ikke noen i Brønnøysund som hadde skylda, de sa også, på direkte forespørsel, at de var lei seg og at det aldri noensinne kom til å skje noe lignende igjen.

Året etter skjedde noe lignende igjen. Ikke så spektakulært, og uten Kenneth denne gangen. Men folk kom faktisk inn i hverandres meldingsbokser denne gangen. Igjen: En feil som lignet på fjorårets, men som var akkurat så annerledes at reparasjonen fra forrige gang ikke hjalp det dugg.

Heldigvis er våre helter i Brønnøysund en kreativ og munter gjeng. De finner nye veier å gå når alt ser håpløst ut, og gir seg aldri. Ikke denne gangen heller. Ingen skulle noen gang igjen komme inn på Kenneths profil. Ingen skulle komme inn på noen andres profil. For sikkerhets skyld bestemte de seg for at ingen skulle komme inn på sin egen profil heller. Tror jeg, i alle fall. Og jeg tror jeg vet hva som skjedde.

For som vi alle vet, inngikk Altinn et samarbeid med et selskap som, heller enn security by obscurity eller security by nedetid satser knallhardt på ett eneste prinsipp: Security by knuse sin egen datamaskin i rent raseri.

Jeg snakker selvfølgelig om firmaet som i sin kommunikasjon, inkludert men ikke begrenset til firmalogoen, er helt tydelige på at de ikke kan gjøre en dritt akkurat nå, for de har kaffepause. Jeg snakker om Java.
– Bank-ID, sa Altinn-folka.
– Hva med den? sa Java-folka.
– Kan dere garantere at den gjør folk så skikkelig sinte at de ikke gidder å logge seg inn?
– Om vi kan!
– Kan dere love at de blir mest sinte på dere og ikke så mye på oss, da?
– Klart vi KAN!
– Så fint. Men dere blir ikke lei dere når alle er sinte på dere, da?
– Neida, ikke i det hele tatt. Faktisk hender det vi får dem sinte med vilje. Bare fordi vi KAN.
– Men vi lurer litt på metoden deres…
– Den er egentlig hemmelig. Men ok,
– Det vi gjør er at vi setter opp noe vi kaller en versjon-pluss-én-loop, der vi først kjører en sjekk på om brukeren har siste versjon av Java, og det har han ikke, for samme hva slags versjon han har, genereres det en som er ett nummer høyere, og som ingenting fungerer uten.
– Men åssen?
– Jo, nå skal du høre, hvis brukeren har versjon 1.6.1.0.2, så autogenereres versjon 1.6.1.0.3, og så tilbyr vi nedlasting.
– Men da er det jo bare for brukeren å laste ned?
– Ja, men nå kommer det geniale: Når brukeren åpner den nye versjonen, og så går inn igjen på innloggingssiden, kjører vi en ny sjekk. Og genererer 1.6.1.0.4.
– Men det må jo være ekstremt frustrerende for brukerne?
– Nemlig. Det er akkurat det.

Og så lo Altinn-folka og Java-folka ganske lenge sammen.

Men så kom en av de fra Altinn på noe.
– Men. Hva hvis de IKKE logger inn med Bank-ID, da?
– Ikke noe problem. Du veit det kodebrevet alle har?
– Ja, hva med det?
– Borte.
– Borte?
– Borte vekk. Vi har hjulpet til litt. Ingen finner det.
– Men hvordan?
– Javanisser. Som fjøsnisser, bare at i moderne tid. Det er vi som kontrollerer alle javanissene. Og nå har vi sendt dem rundt til hele folket og gjemt kodebrevet på samme sted som singelsokker og vognkort del to. De finner det ALDRI.

Nå som de kunne vite sikkert at de eneste som ville få logget seg inn var de tjueåtte som hadde Buypass- og de sju som hadde Commfides-ID, kunne de også endelig føle seg trygge på at nedetiden ikke ville bli noe problem, og siden det har alt gått på skinner.

Men nå skal vi ikke snakke så mye mer om Altinn. For vet dere hva? Altinn er nemlig det minste problemet vi har. Altinn virker, som innrapportering for næringslivet, stort sett hele tiden. Dere har sett bevisene på det.

Den eventyrlige suksessen de ikke har hatt som portal for innbyggerne, henger jo blant annet sammen med at den egentlig ikke ER en portal for innbyggerne. Det er det minside.no som er. Det vil si, det er det minside.no som VAR. For dere vet det, ikke sant, at den er skrudd av?

Jada, det vet dere. Jeg tror faktisk at kanskje så mye som åtti prosent av alle de som vet at minside.no er skrudd av befinner seg i dette rommet akkurat nå. Og derfor, siden dere er de folka som har peiling på hva som skjer med digitalisering i offentlig sektor, skal vi snakke litt om det, og om hvorfor Norge ikke kommer til å bli skikkelig digitalisert før dere i og rundt offentlig sektor slutter å snakke om digitalisering.

Og med offentlig sektor mener jeg særlig dere i FAD. Og dere i DIFI, og dere i Brønnøysund, og alle andre som driver med sånt i andre departementer og direktorater, og alle politikere som faktisk innbiller dere at det er dere, offentlig sektor og politikerne, som leder an i den teknologiske utviklingen av Norge gjennom å lage nye handlingsplaner, nye nettsider og nye apper. For det er det altså ikke. Dere kommer knapt nok ruslende etter.

Joda, dere prøver å reformere og fornye, eller modernisere, og det skal dere ha kred for. Problemet er at utgangspunktet deres er at dere er amish. For de av dere som eventuelt ikke nærer tilstrekkelig interesse for amerikanske religiøse bevegelser, amish-folket er de folka med langt skjegg og sorte klær, som kjører hest og vogn, avskyr elektrisitet og dugnadsbygger en låve størrelse idrettshall på den tiden andre bruker på å finne frem til plan- og bygningsetatens skjema for byggeløyve på kommunens nettsted. Altså en dag omtrent.

Noen i amishfolket er radikale reformatorer. De har sett seg lei på å bruke så mye krefter på å leve i fortiden. Så de lager unntak. Man kan ikke KJØRE bil, men man kan sitte på. Man kan ikke ha strøm, men man kan høre på batteridrevet radio. Og så videre. Og sånn er dere. Det vil si, sånn ER ingen av dere, men sånn HAR dere det.

Det store, norske offentlige digitaliseringsprosjektet har, tilsynelatende, eller, slik opplever jeg det, i alle fall, og så videre med forbehold herfra til Leikanger og videre til Brønnøysund, dette prosjektet har det samme utgangspunktet som amish. Man har valgt seg et mer eller mindre tilfeldig tidspunkt i historien, og sagt at dette her, AKKURAT sånn som ALT er AKKURAT nå, DET er normalen. SÅNN.

For amishs del er vel dette tidspunktet sånn på slutten av attenhundretallet eller deromkring, mens for norsk offentlighet er det mer sånn cirka 1985 eller noe, eller la oss si 1983, da. Tidlig i desember. På den tiden hadde cirka ingen i Norge egen PC, offentlig sektor var 99% papirbasert, det var uklart hvordan man skulle forholde seg til telefaksede dokumenter rent juridisk og arkivmessig, og det var ennå ett år igjen til første versjon av NOARK-standarden ble introdusert. Selv var jeg tretten år, og det var ennå et halvt år til jeg skulle få min første lønning fra en ordentlig jobb. Den fikk jeg i form av kontanter i en liten papirpose.

Alt dette høres jo håpløst gammeldags ut, ikke sant? Og litt koselig, selvfølgelig. Akkurat som et hvilket som helst annet polaroidbilde fra fortiden. Men jo mer jeg ser av det store digitaliseringsprosjektet, desto sterkere blir følelsen av at det er tidlig desember 1983 som er bildet alle involverte har i hodet. For offentlig sektor i Norge, og JA, det er KLART jeg generaliserer, dette er et KÅSERI, for svingende, ikke et forbannet forankret NOTAT på regjeringen.no (nettsiden som har Les ENDA MER som sitt motto), offentlig sektor i Norge prøver alt de kan å digitalisere 1983, i betydningen “gjøre tilpasninger til en ny tid med ny teknologi”.

“Vi kan jo ikke HA det sånn at man må fylle ut et skjema for hånd nå som alle har datamaskin, kan vi vel?”, spurte folk.

Nei, klart vi ikke kunne. Vi måtte ha en DIGITAL VERSJON som folk kunne LASTE ned og SÅ fylle ut for hånd.

Helt til noen sa at det er jo FORTSATT håpløst gammeldags, er det ikke det, da?
Og det var det jo. Men bare så det er nevnt: jeg vet om flere som ikke engang er helt ferdig med denne “digitaliseringen”.

Så da begynte mange i offentlig sektor med å lage skjemaer som kunne lastes ned og fylles ut PÅ SKJERMEN, for SÅ å bli skrevet ut og sendt inn i posten. Enda flere etater holder fortsatt på med å legge tilrette for akkurat dette.

Noen syntes at dette også var gammeldags. Så de begynte å lage opplegg for at man kan laste ned skjemaet, fylle det ut på skjermen, og så laste det OPP IGJEN. Det er klart ikke alle kan få til sånne ting, det er jo ganske mye komplisert arbeid som må til for å digitalisere en haug med skjemaer på denne måten.

Så nå er offentlig sektor godt i gang med, og merk dere dette, dere, godt i gang med, slett ikke ferdig med, å sette strøm på alle papirskjemaene sine. Og det er det jeg mener med at dere er amish. Det er papir, og ikke minst arbeidsflyten som er designet på papirenes premisser, som GJELDER, liksom. Alt som har skjedd etter at papirskjemaene ble ferdige, er at papiret er blitt tilpasset ny teknologi. Det er blitt digitalisert.

De som ligger lengst frem her, har lagd html-skjema man kan fylle ut og levere inn helt uten nedlasting, i tråd med Elmer-standarden og alt mulig.

Men stort sett skal man altså ha folk til å fylle ut skjemaer, for så å levere dem til staten eller kommunen. Og så skal staten eller kommunen lese skjemaet, tenke seg om, og ikke minst: Skrive brev. Brevet skal starte med å informere om at det er fattet vedtak, med hjemmel i lov og forskrift og forskrift OM forskrift, og om at brevets mottager har anledning til å KLAGE på vedtaket, også dette med hjemmel, selvfølgelig, og at klager skal leveres sånn og sånn, og SÅ, endelig, fortelle mottageren om vedtaket er bra eller dårlig.

De har altså bytta ut et ark med datamaskinen sin, datamaskinen min, og en internettside. Så har de (av og til, i det minste) bytta ut det at jeg må sende det til dem i posten med at jeg kan sende det til dem på internett. Også har de bytta ut sin egen papirposthylle med en elektrisk en, og de har bytta ut “bunke med uåpnede brev” med “liste med uleste eposter”. Dette har selvfølgelig gjort dem ekstremt mye mer effektive, og ikke minst har saksbehandlingstiden gått ned voldsomt. Og dere vet like godt som meg at de to siste påstandene er blank løgn.

Men poenget er: Digitalisering, som i “bytte ut skjema med internett, bytte ut skrivemaskin med datamaskin og bytte ut postkasse med epostboks”, moderniserer og fornyer ikke en dritt. Det bare får det til å SE SÅNN UT.

Men noen tenker faktisk nytt. For eksempel de som sitter i Brønnøysund og legger til rette for at næringslivet kan spare milliardbeløp ved at innrapporteringen er kraftig forenklet og modernisert. Og for eksempel Skatteetaten. De har fått mye skryt for å ta i bruk nye kanaler, og det fortjener de. Men det Skatteetaten har gjort aller riktigst, handler ikke om kanaler. Det handler nettopp om å endre selve måten forvaltningen utøves på.

Jeg snakker selvsagt om forenklet selvangivelse. Husker noen den første forenklede selvangivelsen? Jeg gjør det. Det var et ark, det. Et ark med færre felter å fylle ut enn det arket vi pleide å få. De satte seg altså ned og spurte seg selv: MÅ vi spørre folk om alt dette her? Og fant ut at det måtte de ikke, og følgelig sluttet de å spørre. Også har de holdt den tanken. Dermed fikk vi først muligheten til å levere forenklet selvangivelse på internett. Så fikk vi muligheten til å levere den på SMS. Og så kom vi dit at vi ikke engang trenger å levere den, alt vi trenger å gjøre for å levere den er å la være å sende SMS.

Prosessen er digitalisert, men det er altså ikke der forbedringen ligger. Forbedringen ligger i forenklingen, moderniseringen, i Skatteetatens endrede tilnærming til hele problemstillingen. De har tydeligvis endret måten de jobber på. De har neppe blitt færre ansatte, etater gjør liksom aldri det, men resultatet for samfunnet er uansett en kraftig forbedring.

Store deler av resten av offentlig sektor, derimot. De har tydeligvis bestemt seg for å opprettholde samme strukturer, samme etater, avdelinger og seksjoner og ikke minst samme grunnleggende etatsindividualistiske idiotopplegg som de alltid har hatt. I Norge har vi ikke bare menneskerettigheter, vi har etatsrettigheter også. Alle offentlige etater har rett til å gjøre alt på sin egen måte.

For noen ganske få år siden gjorde Statens vegvesen en ekstrem forbedring for sine mange, mange tusen besøkende på trafikkstasjonene. Nei, de utviklet ikke noe nytt. Nei, det kostet ikke all verdens. Ja, det gjorde underverker for både brukeropplevelsen og arbeidsmiljøet for de ansatte. Det de gjorde, var å slutte å være direkte kjipe mot folk som skulle registrere bil. Misforstå meg rett, det var ikke Statens vegvesen som var kjipe. Det var Staten.

For å få registrert en bil, må man ha betalt årsavgiften, og man må dokumentere at man har gjort det. Man må altså ha en kvittering. Årsavgiften kalles også veiavgift. Den følger kjøretøyet og er en forutsetning for registrering. Det er ikke VELDIG rart at mange trodde det var veivesenet som skulle ha pengene. Men det var det jo selvsagt ikke. Det var tollvesenet.

Jeg siterer pressemeldingen som kom i forbindelse med at problemet ble fikset: “Mange har irritert seg over å komme på trafikkstasjonen for å omregistrere en bil, for å få beskjed om at de må betale omregistreringsavgiften til Tollvesenet i banken for så å komme tilbake med kvittering for å fullføre omregistreringen. Nå kan hele jobben gjøres med en gang.”

Trafikkstasjonene hadde egne kortterminaler, men de kunne altså ikke brukes før Vegvesenet klarte å samkjøre datasystemet sitt med Toll og avgift.

Som hos Skatteetaten besto ikke det virkelig lure grepet først og fremst av digitalisering, men av at noen turde å tenke nytt, og ikke ga seg før de fikk til en bedre prosess. Selve prosessen kunne forsåvidt også vært løst udigitalt, med kontanter, altså ved at veivesenet tok imot penger på tollvesenets vegne. For alt jeg vet virket den sånn FØR, på den tiden de faktisk tok imot kontanter.

Men det får være nok solskinnseksempler for en stund. Jeg er ikke her for å trøste. Det er ikke DIFI heller.

DIFI evaluerer hvert år sju hundre offentlige nettsteder med tanke på tilgjengelighet, brukervennlighet og nyttige tjenester. 428 av dem er kommunenes hjemmesider. Hvorfor er det i det hele tatt nødvendig? Hvorfor er ikke det ÉN evaluering? Hvorfor finnes det 428 forskjellige nettløsninger for kommuner? Har borgerne i Oslo krav på et annet tjenestetilbud enn de i Lørenskog, eller de i Rømskog? Nei, de har ikke det. Men de FÅR det, fordi alle store kommuner opplagt har større ressurser enn de små, så derfor kan de også lage mye bedre og flere digitale tjenester.

428 kommuner har måttet kjøpe sitt eget publiseringsverktøy, lage sitt eget design og lage det meste av innholdet sitt selv. Noen av dem har spleisa, for all del. Og noe av innholdet kan de få KJØPT fra den såkalte “Nasjonal tjenestekatalog”. Man tror nesten ikke det er sant, men hver enkelt kommune kan altså betale for å få abonnere på kvalitetssikret og godkjent informasjon om kommunalt tjenestetilbud FRA EN PRIVAT AKTØR, og så kan de putte det inn i publiseringsverktøyet de har måttet kjøpe seg selv og få det ut på internett. Og en gang i året kommer staten, ved DIFI, og sier, til de fleste av dem, at det de har gjort ikke er bra nok.

Hvorfor er det ikke sånn at kommunene bare FÅR et verktøy her? Eller at de i det minste kan betale staten, da, for å få en løsning som garantert innfrir kravene til universell utforming og der den grunnleggende strukturen er gitt? Hvorfor er det ikke sånn at kommunene FÅR alt det innholdet de trenger når det gjelder oppdaterte og kvalitetssikrede tjenestebeskrivelser, fra ett sted, uten at skattepenger lekker ut til private aktører?

Nei, jeg har ikke glemt LOS-strukturen, jeg har fortrengt den. Alle som tror at LOS-strukturen er et godt svar på denne utfordringen kan gå ut på gangen og bli der. Dere trenger ikke å hjelpe til mer.

Det kan godt hende at miséren er kommunenes egen feil, at de alle er så opptatte av selvstyre uten statlig innblanding at de heller vil gjøre det feil selv enn å få det riktig fra staten. Isåfall skal ikke staten kjefte på dem, for staten er jo sånn selv også. Hver etat må ha sine egne nettsider. Mange av dem må ha flere. Enkelte av dem har snart like mange portaler som ansatte. Og det er den samme sørgelige visa der. Etat etter etat kjøper seg publiseringsløsninger helt selv, noen er kjempeflinke og har en haug med ressurser, andre tilgjengeliggjør offentlig informasjon så dårlig at det er flaut å se på, men ikke pokker om de skal ha hjelp fra noen. Eller om de skal få det.

Det er nemlig ingen å få hjelp FRA. Dette generelle departementet som skal ta seg av alt mellom himmel og vel, byråkrati og data, driver mest og produserer tekst. Direktoratet deres driver og måler kvalitet på offentlige nettsider, istedenfor å PRODUSERE kvalitet på offentlige nettsteder. Og alle de andre departementene og direktoratene holder på med sitt. Jeg er streng nå, men det er det da også virkelig grunn til. Noe av det som bremser oss aller mest, er nettopp dette at alle er så fordømt individualistiske og kjører helt sitt eget løp, og det skjer ikke bare der ute, det skjer også hos de som liksom skal lede an her.

Leikanger holder på med sitt, Brønnøysund med sitt. Vi har hatt minside.no og altinn.no SAMTIDIG, også har vi min ID og norge.no, og jammen har vi ikke minside fortsatt, bare at nå integrert i norge.no. Norge.no var kanskje en god idé, men det ble aldri en god løsning, og er det fortsatt ikke. De som tror at norge.no er omtrent det samme som gov.uk, kan også gå ut på gangen nå. LOS-gjengen har sikkert stemt seg frem til en måte dere kan organisere dere i grupper på.

Det ER en god idé å lage felles strukturer, det er ikke derfor jeg kasta ut de LOSerne, altså. Og det KUNNE vært, eller, det ER en god idé å lage ett, felles nettsted for hele staten, absolutt. Det er det suksessen GOV.uk har gjort i Storbritannia. Men minside.no og norge.no er ikke suksesshistorier om digitalisering. Minside.no og norge.no er sminke på en gris, og da snakker vi ikke en gang om full make up, men om bare littegrann lebestift, noe av den litt UTTAFOR. Beklager, altså. Jeg mener ikke å være slem. Men søren heller, dere har holdt på i TI ÅR nå, og dere har IKKE fått det til.

Men dere fikk faktisk aldri en sjanse. Regjeringen satte bort disse datagreiene de ikke forsto seg på til et røkladepartement som med nebb og klør har kjempet og slåss for å bli tatt i det minste bittelitt alvorlig av og til, og som de store tunge departementene blåser en lang marsj i akkurat når de passer dem. Og det departementet har igjen satt bort hele operasjonaliseringen av alt dette, til et svært arkiv i Brønnøysund og til en liten del av Norges nest hemmeligste direktorat. I Leikanger, dere.

Ikke et vondt ord om Leikanger. Og den som sier et vondt ord om de DIFI-ansatte jeg kjenner i Leikanger, kan også gå ut på gangen nå. Dere skal få juling etterpå, for dette er praktfulle folk som gjør alt de makter for å få til noe stort.

Men GOV.uk dere, de holder ikke til i Leikanger, i et hemmelig direktorat som rapporterer til et uvesentlig departement. GOV.uk er direkte underlagt statsministerens kontor. De har lisens til å drepe unødvendige nettsteder og skakkjørte prosjekter. De har mandat, de har penger, og de har trumf.

Det er ikke DIFIs feil at DIFI er for små, for svake og mangler mandat, og det er ikke Altinns feil at ikke alle etatene samarbeider om videreutvikling. Det ER forsåvidt DIFIs og Altinns feil at de bruker tid på å pisse opp revir og krangle med hverandre, og ikke lat som dere ikke skjønner hva jeg mener med det, men det er en bi-ting.

For som sagt: Ingen regjering av noen farge har tatt dette ordentlig alvorlig så langt. Da overlates alt til etatene. Og de er, som tidligere nevnt, individualistiske til langt uti den rene idioti. Hvorfor får jeg MYE bedre informasjon på internett når jeg er Eivind Lund, bileier, enn når jeg er Eivind Lund, pasient ved et sykehus? Hvorfor er informasjonen helt annerledes organisert for Eivind, pasient ved Ahus, enn den ville vært for min venn Øyvind i Bergen, om han ble pasient ved Haukeland med akkurat samme sykdom?

Har de 4712 innbyggerne i Saltdal kommune mye mindre bruk for digitale kommunale tjenester enn de 5589 innbyggerne i Balsfjord, siden Saltdal kan ha nettsider som får én fattig stjerne i DIFIs 2013-måling mens Balsfjord får seks stjerner og nesten full poengscore? Er det greit at mine døtre får dårligere IKT-undervisning enn sine jevnaldrende på naboskolen siden skolen vår har valgt å slutte med PCer fordi de synes det er så lettvint med ipader? Er det den enkelte rektor som i verste fall helt uten IT-kunnskaper skal ta den typen beslutninger?

Vet dere hva? Digitaliseringen av offentlig sektor slik vi kjenner den, må dø. Det offentlig sektor trenger, og nå snakker jeg om den delen av offentlig sektor som informerer og interagerer med sluttbrukere, borgere eller hva dere vil kalle dem, er FORBEDRING, og for å få til det trenger vi FORENKLING og FORANDRING.

Dette er ALTFOR viktig til at vi kan holde på med barnslige småligheter. Jeg vet ikke hvorfor DIFI og Altinn ikke bare har slått seg sammen, eller BLITT slått sammen, for lenge siden, men nå er det på tide å få fiksa det, sånn at jeg som borger og næringsdrivende pasient og bileier får ETT sted å logge meg inn, ETT sted å forholde meg til.

For all del, oppretthold nå endelig disse små distriktskontorene deres. Men den elefanten som tramper rundt her og ingen snakker høyt om, i alle fall ikke høyt NOK om, den elefanten som heter distriktspolitikk, den må dere avlive og tvangsfore noen politikere med. Det blir sikkert en kjærkommen avveksling fra kamelkjøtt. Som sagt, jeg vet om skikkelig flinke folk i både Leikanger og Brønnøysund. Men jeg vet om mange FLERE skikkelig flinke folk i Oslo, og jeg vil gjerne minne om at det er HER nesten all annen IKT-innovasjon i Norge skjer. En gjennomgripende forandring av samfunnet kan dessverre ikke ledes fra Brønnøysund eller Leikanger. Alle som tror det kan også gå ut på gangen nå. Der kan dere skrive en stil der dere greier ut og gjør rede for alle fordelene med å flytte Stortinget til Namsos. Eller, til Saltdal, for svingende. Så hadde de kanskje fått fart på kommuneweben sin, om ikke annet.

Alle klager på Altinn. Noen av etatene gidder ikke å være med, andre er med, såvidt, men motvillig. Og Altinn-samarbeidet er slett ikke uproblematisk. Noen aspekter ved det er på grensen til ugreie. Samrøret mellom private aktører med store økonomiske interesser og statlige aktører med varierende grad av økonomisk kontroll, ser ikke helt heldig ut i mine øyne.

Omdømmeproblemene er reelle. Den eventyrlige evnen Altinn har for maksimalt dårlig timing, hjelper ikke akkurat så mye. Og Altinn 2 var litt sånn som filmen Politiskolen, bare at kanskje mer som Politiskolen 4 enn Politiskolen 2, da.

Men vet dere hva? Det nærmeste vi kommer en suksesshistorie om samarbeid i offentlig digitalisering, er faktisk Altinn. Ikke alle er med, og det samarbeidet som ER, er sårbart og skjørt og slår innimellom sprekker.

Men Altinn er en veldig bra internettportal for offentlig rapportering. Nå mangler vi bare resten. Og det får vi ikke før resten av offentligheten begynner å samarbeide. De har hatt lang tid på seg til å vise at de er villige til det, og vi er ikke imponert. Det er på tide at de menneskene som har påtatt seg ansvaret for å lede utviklingen av nasjonen, også gidder å sette seg inn i og prøve å FORSTÅ hva IKT egentlig er, og at de slutter å behandle det som et litt sånn artig alternativ til papir. Det er på tide at noen får et knallsterkt mandat til å fornye offentlig sektor, og til å digitalisere den på ordentlig.

Og når det skjer, for det MÅ det, da må man slå ut alt det iskalde, grågrumsete badevannet som består av én del “sånn har vi alltid gjort det” og én del “jeg synes dette bør ligge under MITT direktorat”, én del “det vedkommer ikke oss at en annen del av staten har spurt deg om det samme, kjære borger”, og to deler “ja, digitalisering er kult, la oss lage pdf-versjoner folk kan redigere”. Også må vi passe på så vi ikke heller ut den ungen som heter Altinn i samme slengen, den ungen som er blitt en frisk, sterk, sårbar og fantastisk tiåring som er helt helt unik utenom at Estland har maken.

Jeg vet ikke hvordan offentlig sektor skal lykkes i å bli en mye bedre offentlig sektor. Jeg har ikke gitt dere et nyansert bilde av noe som helst, jeg har gitt dere et litt slemt kåseri, for det var det dere ba om å få. Dere får selv plukke med dere det som eventuelt har verdi her.

Det eneste tipset jeg kan gi dere i fortsettelsen er dette: Motoren til Altinn. Stilen og filosofien til Skatteetaten, Statens vegvesen og de flinkeste kommunene. Innovasjonsviljen fra Bergen og Sørum kommune, og Vest-Finnmark politidistrikt. IT- og språkkompetansen fra DIFI. Få det til å spille sammen.

Vi snakker om veldig flinke solister her.

Gi dem en dirigent.

Volvo skal lage selvstyrende biler


Selv om det nok er Googles selvstyrende biler som har fått mest oppmerksomhet, er dette teknologi som flere aktører utforsker. Dette gjelder selvfølgelig også flere av de tradisjonelle bilprodusentene. En oversikt over en del slike prosjekter og planer finnes her.

Men snart starter et prosjekt som øker sannsynligheten for at også digi.nos lesere kan risikere å møte selvstyrende biler i trafikken om noen få år. Svenske Volvo kunngjorde denne uken planer om å la hundre slike biler kjøre rundt i og omkring Gøteborg.

Volvos «Drive Me»-prosjekt skal startes neste år. I første omgang innebærer det forskning og utvikling av teknologier, inkludert brukergrensesnitt og nettskyfunksjonalitet. De første bilene ventes å komme på veien i 2017. Det er en ny utgave av Volvo XC90, som skal introduseres neste år, som skal danne utgangspunktet for de selvstyrende bilene.

Bilene vil bruke en kombinasjon av radar-, kamera- og laserteknologi for å kunne styre, bremse og akselerere på rett sted.


Plassering i veibanen og samhandlingen med andre kjøretøyer vil håndteres ved hjelp av ulike sensorer og kartsystemer.

Volvo opplyser i en pressemelding at bilene blir definert som «Highly Autonomous Cars» i henhold til en offisiell definisjon utarbeidet av tyske BASt (Bundesanstalt für Straßenwesen). I praksis betyr dette at ansvaret for kjøringen kan overrekkes til kjøretøyet, som skal kunne håndtere all funksjonalitet knyttet til kjøringen. Men bilisten må likevel være årvåken under kjøringen og kunne ta kontroll over kjøringen ved behov. På illustrasjonsbildene til Volvo ser man likevel førere som har mobiltelefon eller nettbrett i hendene. Videoen nedenfor er utgitt av Volvo Car Group.

Prosjektet har en rekke fokusområder. Man vil blant annet studere hvordan autonome kjøretøyer kan bidra til å forbedre trafikkeffektiviteten og -sikkerheten, hvilke krav som stilles til infrastrukturen ved bruk av slike kjøretøyer, hvilke type trafikkforhold som slik kjøring er egne for, samt hvordan både kunder og omgivelsene opplever samspillet med kjøretøyet.


Volvo har allerede utviklet en selvstyrende bil, men mye skal videreutvikles før settes ut på veiene med kunder bak rattet.

I prosjektet skal bilene kunne kjøre på i alt 50 kilometer med utvalgte veier. Dette vil være hovedveier som brukes mye av pendlere. Både motorveier og steder som det ofte oppstår kø, skal være inkludert. Utenfor disse veiene må føreren selv ta ansvar for kjøringen.

Volvos Drive Me-prosjekt blir gjort i samarbeid med svenske myndigheter, som håper at prosjektet både kan føre til tryggere trafikk og bedre miljø.

Enklere webutvikling for mobilen


Den neste versjonen av Google Chrome, det vil si Chrome 32, skal leveres med flere nye utviklerverktøy som skal gjøre det enklere å utvikle både vanlige webapplikasjoner og webbaserte applikasjoner som installeres og kjøres på Android-smartmobiler.

Selv om det finnes emulatorer for å gjengi mobilopplevelsen på en pc-skjerm, får man like vel ikke en virkelig føling med de begrensningene som tross alt finnes på mobilen. Dette inkluderer blant annet ytelsen, noe som har stor betydning for opplevelsen av mer krevende applikasjoner.

Med pc-utgavene av Chrome og en del tilleggsprogramvare har det en stund vært mulig med fjern-debugging av Chrome for Android. Med Chrome 32 blir alt dette innebygd. Ved hjelp av et nytt valg på utviklermenyen (chrome://inspect) vil man kunne be Chrome oppdage Chrome-instanser på Android-enheter som også har Chrome installert. Man kan da se hvilke sider som er åpne i fanene på Chrome for Android og bruke utviklerverktøyene i pc-utgaven av Chrome til debugging av det som foregår på den mobile enheten.

Helt nytt i Chrome 32 er derimot muligheten til både å se innholdet som vises i mobilutgaven av Chrome på pc-skjermen, men også å kunne fjernstyre mobilnettleseren fra denne «screencasten». Dermed kan man redusere behovet for å ta opp mobilen og teste ut tingene der. Funksjonalitet som «Inspect Element» fungerer også.

Muligheten til å benytte det samme i forbindelse med webbaserte Android-applikasjoner er begrenset til Android 4.4 og nyere. Årsaken til dette er at WebView-komponenten, som applikasjonene bygger på, ikke har vært basert på Chrome før i denne utgaven av operativsystemet.

I videoen nedenfor demonstreres denne fjerndebuggingen, sammen med blant annet en mobilemulator som også kommer i Chrome. Denne omfatter også enheter med andre operativsystemer enn Android.

Chrome Apps for Android og iOS
En annen interessant utvikling er et Google-tilknyttet prosjekt som The Next Web har snublet over. Det dreier seg om en løsning for å gjøre det enkelt å gjøre om Chrome Apps – altså webapplikasjoner som er pakket og tilbys via Chrome Web Store – til webbaserte, installerte applikasjoner som kan kjøres på Android eller iOS, altså mobilplattformene hvor Chrome tilbys. Det hele kalles foreløpig for Mobile Chrome Apps. Bak prosjektet finner man Michal Mocny, en programvareutvikler i Google.

Chrome Apps kan kreve tilgang til en del funksjonalitet som ikke tilbys i alle nettlesere, for eksempel av WebView-komponentene i Android og iOS. Derfor er Apache Condova og en teknikk som kalles for polyfill sentrale i Mobile Chrome Apps-løsningene. Med Cordova på en smartmobil får man JavaScript-baserte programmeringsgrensesnitt (API) til funksjonalitet som i alle fall foreløpig ikke støttes direkte av alle nettlesere, slik som akselerometer og kamera.

Polyfill er et uttrykk som i blant brukes om det å tilby et API ved å bruke for eksempel JavaScript, dersom nettleseren ennå ikke har innebygd støtte for dette API-et.

Foreløpig vil ikke Google noe om Mobile Chrome Apps, men ifølge The Next Web sier andre kilder at det kan komme en kunngjøring om det hele i januar. Foreløpig er ikke løsningene tilstrekkelig klare til allmenn bruk, men de kan allerede testes. Mocny presenterte dessuten det hele under et foredrag i oktober. Dette kan sees nedenfor.

Selve konverteringsprosessen er i utgangspunktet enkel å utføre, men det må nok en del mer manuell tilpasning til for at applikasjonene skal gi en god opplevelse på mobilskjermer.