Google kunngjorde denne uken at selskapets Compute Engine-tjeneste har åpnet for fullt. Brukerne kan kjøre sine løsninger i virtuelle maskiner som normalt kan utstyres med opptil 8 prosessorkjerner og 30 gigabyte med RAM. En ny type instans med 16 kjerner og opptil 104 gigabyte med RAM er begrenset tilgjengelig.

Fram til nå har Google Compute Engine (GCE) blitt levert med Linux-distribusjonene Debian eller Centos. Nå utvides dette betraktelig, lik at brukerne kan velge enhver ferdigpakket Linux-distribusjon, i tillegg til enhver kjerne annen installert programvare. Også FreeBSD støttes.

Inkludert er support døgnet rundt og et løfte om 99,95 prosent månedlig oppetid. Det tilsvarer en nedetid på drøyt 21,6 minutter per måned med 30 dager.

Nytt er også vedlikehold med live migrering, noe som skal bety at oppdatering og forebyggende vedlikehold kan gjøres uten nedetid. De virtuelle maskinene vil dessuten automatisk starte opp på nytt dersom det har oppstått en feil. Foreløpig er denne funksjonaliteten bare tilgjengelig ved Googles USA-baserte soner. Det kan ta noen måneder før den har blitt gjort tilgjengelig overalt.

Priskutt
Google har nå satt ned prisen på deler av tjenesten, ikke minst lagringen. Prisen på Persistent Disk har blitt redusert med 60 prosent per gigabyte. Samtidig har man sluttet å ta betalt for I/O-bruken. Det loves også at I/O-kapasiteten har blitt gjort betydelig høyere og at den skalerer med størrelsen på lagringsplassen.

Også prisen på standardinstansene har blitt redusert 10 prosent.

Blant de mer kjente kundene som allerede har tatt i bruk Google Compute Engine, er Rovio og Snapchat.

London (NTB-Reuters): Den britiske avisen The Guardian har publisert mindre enn 1 prosent av all informasjonen som den har fått av varsleren Edward Snowden, opplyser sjefredaktør Alan Rusbridger.

Rusbridger var tirsdag innkalt til det britiske parlamentet i forbindelse med en antiterror-høring der.

Under høringen forsvarte Rusbridger beslutningen om å publisere lekkasjene fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA. Han avviste samtidig anklagene fra flere parlamentarikere om at avisen har hjulpet terrorister ved å offentliggjøre topphemmelig informasjon og å dele lekkasjene med andre medier.

– Vi har så langt publisert om lag 26 dokumenter av de 58.000 vi har sett. Så vi har gjort et svært nøye utvalg av hva vi har trykket, sa Rusbridger.

– Vi har ikke offentliggjort noen navn og vi har ikke mistet kontrollen over noen navn, sa han.

- Hvor er resten?
På spørsmål om hvor de øvrige 99 prosenten av de lekkede dokumentene var, svarte Rusbridger at «det er en pågående historie vi skriver».

Han la til at hans journalister jobber seg sakte og systematisk gjennom det enorme materialet.

– Vi vil ikke la oss true til taushet, men vi vil heller ikke være skjødesløse, sa han.

The Guardian er blant flere aviser som har trykket lekkasjer fra varsleren Edward Snowden om masseovervåkingen som NSA og dens britiske motpart GCHQ blant flere har foretatt.

Lekkasjene som er trykket i avisen det siste halvåret, har avdekket at USA og flere av landets allierte, deriblant Storbritannia, har overvåket trafikk på mobiltelefon, epost og sosiale medier i et omfang man tidligere ikke kunne forestille seg. Det er snakk om hundrevis av millioner av telefonsamtaler, datatrafikk og kommunikasjon på Facebook og andre sosiale medier.

Diplomatiske konsekvenser
Avsløringene har også fått diplomatiske konsekvenser og har vakt internasjonal debatt om borgerrettigheter. Sjefene for de britiske etterretningsorganisasjonen MI5, MI6 og GCHQ har sagt at lekkasjene setter liv i fare og at Storbritannias fiender «gnir seg i hendene av glede».

Snowden jobbet tidligere som IT-medarbeider i NSA, og har trolig lastet ned mellom 50.000 og 200.000 hemmeligstemplede dokumenter fra NSA og GCHQ.

Han flyktet til Russland i sommer, og ble tidligere i høst innvilget ett års asyl i landet. Hjemlandet USA har tatt ut tiltale mot ham for spionasje og krever å få ham utlevert, men det nekter Russland å gjøre inntil videre.

Tilgjengelige
Rusbridger har imøtegått kritikken fra enkelte politikere og sikkerhetseksperter ved å si at det har blitt lagt mer vekt på Guardians beslutning om å publisere lekkasjene enn det faktum at de i utgangspunktet var så lett tilgjengelige.

– Vi har blitt fortalt at 850.000 mennesker har visst at om at en 29 år gammel mann på Hawaii som ikke engang var ansatt av den amerikanske staten, hadde tilgang til de hemmelige dokumentene, sa han. (©NTB)

EU har lite å skryte av når det gjelder «4G» mobil (egentlig teknologien kjent som LTE). Europa var først ute med LTE, men utviklingen har gått tregere enn i for eksempel USA og Sør Korea.

Ifølge rapporten Mobile Economy Europe 2013 fra bransjeorganisasjonen GSMA, var LTE tilgjengelig på godt under 1 prosent av mobiltelefonene i bruk i Europa ved utgangen av 2012, mot 11 prosent i USA og 28 prosent i Sør Korea. Mobil båndbredde er generelt sett høyere i USA enn i EU, og skillet ser ut til å øke. Det samme gjelder andelen mobiltelefoner med LTE: Den antas å nå 2 prosent i Europa innen utgangen av 2013, mot 20 prosent i USA.

Bransjen – og verden – ser nå fram til «5G» mobil fra rundt 2020, og EU er fast bestemt på at «4G»-misæren ikke skal gjentas.

– Jeg vil at europeisk industri skal være banebrytende innen 5G. Vi skal bygge på europeisk forskning, og det skal skapes arbeidsplasser i Europa. Vi skal sørge for at det følger penger med det vi påstår, sa EU-kommisjonens visepresident Neelie Kroes i februar 2013 (sitert av Fierce Wireless Tech).

Samtidig med dette utspillet, lovet EU-kommisjonen å støtte forskning på 5G-teknologi med 50 millioner euro. Nær en tredel av dette gikk til prosjektet Metis 2020. Formålet med Metis er å legge grunnlaget for femte generasjon mobil og trådløs kommunikasjon. Metis er organisert som et konsortium av fem utstyrsleverandører (Alcatel-Lucent, Ericsson, Huawei, Nokia, NSN) og fem operatører (Deutsche Telekom, Docomo, Orange, Telecom Italia, Telefonica), samt bilprodusenten BMW og 13 akademiske institusjoner. Konsortiet strekker seg med andre ord utover EU til både Japan og Kina.

Metis er beregnet å koste 37 millioner dollar. Midlene fra EU dekker rundt 23 millioner dollar, resten skaffes privat. Prosjektet skal være avsluttet 30. april 2015. (Metis står for «Mobile and wireless communications Enablers for the Twenty-twenty Information Society».)

21. november i år holdt Mario Campolargo, direktør for «Net Futures» i EU-direktoratet DG Connect (telekommunikasjon) en innledning om 5G på arrangement i regi av den europeiske standardiseringsorganisasjonen ETSI, ETSI Future Mobile Summit.

Her kom det fram at EU forplikter seg til å bidra med 700 millioner euro til forskning og utvikling for 5G i årene 2014 til 2020.

De første 125 millioner euro skal fordeles til prosjekter med leveringsfrist 11. november 2014. Bevilgningene skjer innenfor Horizon 2020, EUs rammeverkprogram for forskning og innovasjon.

Campolargo karakteriserte Metis-prosjektet som tenningsfasen i det privat-offentlige samarbeidet som skal gjøre EU til banebryter for 5G mobil. Etter Metis kommer tre faser:

• Fase 1, 2014–2016: Grunnlagsforskning og «visjonsbygging»
• Fase 2, 2016–2018: Systemoptimering og for-standardisering
• Fase 3, 2018–2020: Utprøving i stor skala og tidlig standardisering

Campolargo sa at flere nøkkelindikatorer for 5G PPP («public private partnership») vil bli overvåket. Noen av disse har med teknologien å gjøre, andre med bruken.

Blant annet skal 5G i 2020 ha tusen ganger så stor kapasitet som Europas mobilnett i 2010. Målt per tjeneste, skal energiforbruket reduseres med opptil 90 prosent. Tiden det kreves for å innføre nye tjenester skal reduseres fra 90 timer til 90 minutter. 5G skal legge grunnlaget for et sikkert og pålitelig Internett uten merkbar nedetid for brukerne, også for tjenester under oppgradering.

Og sist, men ikke minst: Brukerne skal styre sitt eget personvern.