Det foregår mye innen den typen materialvitenskap som har potensial til å berøre informasjonsteknologi direkte. Digi.no har skrevet mye om «2D»-materialet grafén, som har mange svært velkomne egenskaper. Men forskningen på grafén har ført til at en rekke andre, lignende materialer også har blitt oppdaget og fremstilt.

Nå arbeider forskere ved SLAC National Accelerator Laboratory og Stanford University med et potensielt svært nyttig materiale innen elektronikk.

Stanén
Materialet, som kalles «stanene» på engelsk og sannsynligvis «stanén» på norsk, består av ett enkelt lag med tinnatomer. Ifølge beregningene som forskerne har gjort, vil dette kunne bli det første materialet som leder elektrisitet med 100 prosent effektivitet, det vil si uten motstand, ved romtemperatur. Materialet er oppkalt etter det latinske ordet for tinn, «stannum», kombinert med endelsen i ordet graphene.

– Stanén vil kunne øke hastigheten og redusere effektbehovet til framtidige generasjoner med databrikker, dersom våre antakelser bekreftes av pågående eksperimenter ved flere laboratorier verden over, sier lederen for forskningsgruppen, Shoucheng Zhang, i en pressemelding. Han er fysikkprofessor ved Stanford og SIMES (Stanford Institute for Materials and Energy Sciences), et institutt som drives i fellesskap med SLAC.

Topologisk isolator
Ifølge Stanford University har Zhang og hans kollegaer brukt det siste tiåret på å beregne og forutse de elektriske egenskapene til en klasse materialer som kalles for topologiske isolatorer. Slik forskning foregår også i Norge. Disse materialene leder strøm kun på overflaten. Ifølge forskerne vil kantene av topologiske isolatorer som bare er ett atom tykke, lede strøm med 100 prosent effektivitet. Dette skyldes resultatet av komplekse samhandlinger mellom elektroner og kjernene til tunge atomer i materialene.

Autobahn
– Det magiske ved topologiske isolatorer er at de av natur tvinger elektronene til å bevege seg i definerte kjørebaner uten fartsgrense, tilsvarende tyske Autobahn, forteller Zhang.

– Så lenge de er på motorveien, kantene eller overflatene, vil elektronene bevege seg uten motstand.

For noen år siden spådde forskningsgruppen til Zhang at flere kombinasjoner av andre materialer kunne være topologiske isolatorer. Dette ble bevist av eksperimenter utført av andre, men ingen av disse materialene viste seg å være perfekte ledere ved romtemperatur. Først i år forsøkte man seg med tinn.

– Vi visste at vi burde se etter grunnstoffer i området nede til høyre i periodetabellen. Alle de tidligere topologiske isolatorene har involvert de tunge og elektronrike grunnstoffene som finnes der, sier Yong Xu, en forsker ved Tsinghua-universitetet i Beijing, som har samarbeidet med Zhangs forskningsgruppe.

Beregningene viser at et enkelt lag med tinn vil fungere som en topologisk isolator både i og over romtemperatur. Ved å blande inn fluoratomer i tinnet mener man å kunne utvide temperaturområdet til minst 100 grader Celsius.

Elektriske ledere
Den vesentligste faktoren som fører til at elektronikk blir varm, er motstand i de elektriske lederne. Derfor er det nettopp slike ledere i mikroprosessorer forskerne ser for seg å kunne erstatte med kombinasjonen av stanén og fluor. Ifølge Zhang vil det fortsatt kunne oppstå opphopning ved «av- og påkjøringsrampene», som vil bestå av vanlige ledere. Men ved å benytte stanén over de lengre strekningene, vil man kunne redusere varmeutvikling og effektbehovet betydelig.

– Etter hvert kan vi se for oss at stanén blir brukt også til mange andre kretsstrukturer, inkludert å erstatte silisium i hjertet av transistorer. Kanskje vi en dag til og med kaller dette området for Tin Valley i stedet for Silicon Valley, spøker han.

I tillegg til å bevise at egenskapene til stanén er like oppsiktsvekkende som man tror, er det også flere utfordringer knyttet til produksjonen som må løse. Det må sikres at det kun avsettes enkeltlag med tinn, og at dette laget forblir intakt under brikkeproduksjonen, som foregår ved ganske høye temperaturer.

Flere detaljer om forskningen finnes i denne artikkelen (Large-Gap Quantum Spin Hall Insulators in Tin Films).

Et lovforslag som tar sikte på å begrense tallet på urimelige patentsøksmål og virksomheten til patenttroll – selskaper som lever av å samle patenter og true med søksmål uten å skape noe selv – ble vedtatt med overveldende tverrpolitisk flertall i underhuset i USAs nasjonalforsamling i går: 325 stemte for «Innovation Act», 91 mot. Blant motstanderne var 27 republikanere og 64 demokrater.

Obama-administrasjonen støttet lovforslaget, som etter deres mening fant en riktig balanse mellom å verne om innovasjon og hindre urimelige søksmål.

Motstanderne mener lovforslaget svikter på et vesentlig punkt: En hovedårsak til urimelige patentsøksmål er at USAs patentkontor innvilger for mange patenter på sviktende grunnlag, og at USAs patentsystem overlater til rettssystemet å ordne opp i stedet for å skjerpe kontrollen med patentsøknadene.

En av demokratene som stemte mot var John Conyers fra delstaten Michigan. Han er den ledende demokraten i underhusets juridiske komite.

En av republikanerne som stemte mot var Thomas Massie fra delstaten Kentucky, prisvinnende oppfinner fra MIT og innehaver av 29 patenter innen taktile brukergrensesnitt til datasystemer.

Et tidlig utkast til Innovation Act hadde en passus som ville tvunget USAs patentkontor til en strengere vurdering av programvarepatenter. Passusen ble fjernet under behandling i underhusets Judiciary Committee, etter lobbyvirksomhet fra mektige patentinnehavere, blant dem IBM og Microsoft.

Disse selskapene tilhører Coalition for Patent Fairness, sammen med blant annet Adobe, Cisco, Dell, Google, Intel, Oracle, Samsung og SAP. Denne koalisjonen roser Innovation Act slik den ble vedtatt.

En annen allianse, Coalition for 21st Century Patent Reform, med medlemmer som 3M, Caterpillar, General Electric, Procter & Gamble, Johnson & Johnson og Lily, gir betinget støtte til Innovation Act. De mener den har vesentlige mangler, og foretrekker et annet lovforslag som nå er under komitebehandling i senatet, overhuset i USAs nasjonalforsamling.

En tredje allianse, Innovation Alliance, med Qualcomm i spissen for mindre kjent IT-selskaper, kritiserer vedtaket av Innovation Act, som de mener vil skade innovasjon, økonomisk vekst og amerikanske arbeidsplasser. I en erklæring sier de at debatten langt fra er slutt. De håper å bidra til at senatet vedtar en bedre lov, og at representantenes hus slutter seg til forbedringene.

Innovation Alliance mener USAs patentkontor må skjerpe sin praksis og slutte å godkjenne patenter på sviktende grunnlag.

Alliansen har tidligere kritisert kongressen for ikke å bevilge tilstrekkelige midler til at kontoret kan ta seg råd til en strengere praksis. I dag finansieres kontoret av avgifter på de som søker patent: Jo flere søknader, desto flere penger. Da får man selvsagt en situasjon som oppmuntrer også til useriøse søknader.

Observasjoner i Wall Street Journal, Bloomberg og New York Times går ut på at en avstemning i senatet tidligst kan ventes et godt stykke ut på nyåret. Det er lite sannsynlig at forslaget senatet da tar stilling til vil være sammenfallende med vedtaket i representantenes hus.

Egentlig skulle både Innovation Act og forslaget som nå er under utarbeidelse i senatet, vært overflødige.

I mars i år trådte USAs store patentreform i kraft, halvannet år etter at president Barack Obama skrev under på den omfattende America Invents Act.

Noe av meningen med denne reformen var å sparke beina under patenttrollene. Reformen har i stedet ført til det motsatte: USA opplever flere patentsøksmål enn noen gang. New York Times skriver at over halvparten av fjorårets 4000 patentsøksmål var utløst av patenttroll. I perioden 2007 til 2011 var «bare» 19 prosent av alle patentsøksmål utløst av patenttroll, ifølge Bloomberg som viser til tall fra USAs riksrevisjon Government Accountability Office.

De som ledet arbeidet med America Invents Act var senatorene Patrick Leahy (demokrat fra Vermont) og Lamar Smith (republikaner fra Texas). Leahy er i dag formann i senatets juridiske komite, og leder nå arbeidet med senatets motstykke til Innovation Act. Den første komitebehandlingen i senatet er fastsatt til 17. desember.

Amsterdam (NTB-Reuters): Philips og Samsung er blant flere selskaper som denne uken fikk besøk av Europakommisjonen på grunn av mistanke om brudd på konkurranseregler.

Det opplyser selskapene selv, og understreker at de samarbeider med inspektørene.

Europakommisjonen sa torsdag at tjenestemenn gjennomførte razziaer mot flere selskaper som enten lager eller selger forbrukerelektronikk og husholdningsapparater.

Konkurransemyndighetene mistenkte at selskapene hadde samarbeidet om å redusere salget av enkelte varer på internett for å drive prisene opp.

Kommisjonen har ikke selv opplyst hvilke selskaper de mistenker for å ha brutt konkurransereglene. (©NTB)

TeliaSonera-eide Netcom og Telenor er som ventet to av vinnerne i myndighetenes auksjon på ledige frekvenser til bygging av mobilt bredbånd.

Et mystisk tredje selskap hekter seg på i kampen.

Helt nystartede Telco Data AS er den tredje og siste vinneren av den store og svært viktige frekvensauksjonen, som går i regi av Post- og teletilsynet.

– Bak dette selskapet står den en stor internasjonal aktør. Det er utenlandske eiere, ja. Telco Data er et nystiftet selskap i Norge. Jeg kan ikke gi noen flere kommentarer på nåværende tidspunkt, sier partner Knut Glad i advokatselskapet Føyen i digi.no.

Det er Glad selv som står oppført som kontaktperson for Telco Data i oppføringen i Brønnøysundregistrene, der selskapet ble registrert så sent som forrige måned.

Alle de ledige frekvensene i 800 Mhz- og 900 MHz-båndet ble solgt, mens det i 1800 MHz-båndet er tre gjenværende blokker av 2×5 MHz som ikke ble solgt, opplyser Post- og teletilsynet i en kunngjøring.

Heller ikke tilsynsdirektør Torstein Olsen ønsker å røpe detaljer om hvem som egentlig står bak Telco Data.

– Det er foreløpig en forretningshemmelighet hvilke planer de har og hvem som står bak. Vi må hensynta private aktørers behov for konfidensialitet i sine forretningsplaner. De ønsker selv å offentligjøre dette, på nyåret tror jeg, sier Olsen til digi.no.

Så da er det bare å begynne med spekulasjonene. Kan det være T-mobile, AT&T eller Vodafone som står klare til å erobre norske mobilkunder? Alternativt kan det også være en finansiell investor eller konglomerat av investorer som står bak, etter det digi.no forstår.

De tre auksjonsvinnerne forplikter seg til å oppfylle kravet om 98 prosent befolkningsdekning for mobilt bredbånd innen fem år.

Tele2 fikk ingenting
I motsetning til Telenor og Netcom fikk ikke Tele2 i Norge tildelt noen ressurser i 800 MHz-båndet, som er svært viktig for utbygging av landsdekkende 4G og 3G.

– Vi er naturligvis ikke fornøyd med utfallet av auksjonen, men vi har en solid posisjon i Norge som vi vil bygge videre på. Vårt eget nett dekker om lag 75 prosent av befolkningen, og vi vil fortsette å tilby norske mobilkunder rimelige og enkle mobile tjenester, sier konsernsjef Mats Granryd i Tele2 AB i en pressemelding.

Tele2 opplyser at de vil fortsette nettverksutbyggingen basert på frekvenser i 900- og 2100 MHz-båndene, samtidig som de ser på muligheten for å skaffe seg ledige frekvenser i 1800 MHz-båndet.

Samtidig sier Tele2 at de skal analysere og evaluere situasjonen de har havnet i nå i etterkant av auksjonen, for «å gjennomføre nødvendige tiltak for å styrke vår posisjon og konkurransekraft i Norge».

Noe er tydeligvis i gjære, for selskapet melder i samme sveiv at de vil holde en pressekonferanse tirsdag til uken.

Telenor: Stor dag for oss
– Dette er en stor dag for Telenor og ikke minst for våre kunder. Dekningen blir bedre allerede fra tidlig i 2014. Vi er nå klare til å forbedre dekningen i alle landets fylker – og ikke minst vil innendørsdekningen bli vesentlig bedre, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge i en melding.

Telenor har i likhet med Netcom bygget nytt mobilnett for milliardsummer i Norge, og en betydelig mengde av basestasjonene står allerede klare til å ta i bruk radiospekteret de har fått tilsagn på.

Basestasjonene som er klargjort for 800 Mhz vil bli aktivert i første kvartal 2014, opplyser Telenor. Det samme sier Netcom, som legger til at for dem betyr dette at 4G-dekningen øker fra rundt 50 prosent til minimum 65 prosent i løpet av første kvartalet.

Det er bare å glede seg, for straks disse frekvensene tas i bruk vil norske mobilbrukere ganske umiddelbart kunne få mye bedre dekning på 3G og LTE/4G, både i grisgrendte strøk og til og med flere mil utenfor kystlinjen.

Netcom: Indrefileten
800 MHz-frekvensene, den såkalte digitale dividenden (790 – 862 Mhz)), har lenge vært omtalt som indrefileten i radiospekteret, etter at de ble ledige ved slukkingen av analoge tv-signaler i 2009. Disse frekvensene muliggjør svært god dekning over lange avstander.

– Vi er svært tilfreds med utfallet av aksjonen. 800 MHz-båndet er avgjørende for å kunne gjøre 4G-nettet landsdekkende, og NetCom fikk tilslag på indrefileten hvor myndighetene stiller krav til 98 % høyhastighets mobildekning innen fem år, sier Netcom-direktør August Baumann i en pressemelding.

Dette er vinnerne:

TeliaSonera (Netcom)
2 x 10 MHz (dekningsblokken) i 800 MHz-båndet
2 x 5 MHz i 900 MHz-båndet
2 x 10 MHz i 1800 MHz-båndet

Telenor
2 x 10 MHz i 800 MHz-båndet
2 x 5 MHz i 900 MHz-båndet
2 x 10 MHz i 1800 MHz-båndet

Telco Data
2 x 10 MHz i 800 MHz-båndet
2 x 5 MHz i 900 MHz-båndet
2 x 20 MHz i 1800 MHz-båndet

Frekvensauksjonen er ikke avsluttet. Hva det endelige resultatet blir er ikke klart før mandag kveld, og blir offentliggjort tirsdag neste uke.

Saken oppdateres.

Fredag ble det klart at Telenor og TeliaSonera-eide Netcom får følge av en ny og mystisk tredje aktør som tilbyder av landsdekkende mobiltjenester i Norge.

Det som fremstår som et stråselskap kalt Telco Data, frontet av advokatfirmaet Føyen ble den tredje aktøren som får kjøpe de ledige radiofrekvensene som Post- og teletilsynet auksjonerer bort.

digi.no kunne avsløre at bak dette helt nystiftede selskapet står det en stor internasjonal aktør. Hvem dette er vil verken Føyen eller Post- og teletilsynet foreløpig røpe.

Auksjonen er ennå ikke avsluttet, selv om de viktigste 800 Mhz-båndet nå er utsolgt. Endelig utfall og prisen aktørene betaler for blokkene som deles ut blir først klart tirsdag til uken.

– Krise for Tele2
Likevel er det klart at Tele2 står tilbake som den store taperen. Selskapet har investert stort i egen infrastruktur, men får altså ikke de mest attraktive radiofrekvensene – som er avgjørende for å bygge 4G og 3G-dekning med bred landsdekkende dekning til en forsvarlig pris.

– Jeg vil kalle dette en ørliten krise for Tele2 å ikke få frekvenser. At de plutselig skulle ha snudd på flisa og ikke ville være på med på kjøpe lisens tror jeg er helt utelukket. Dette var ikke noe heldig utfall for dem, sier teleanalytiker Espen Torgersen i Carnegie til digi.no.

Heller ikke Torgersen vet foreløpig hvilken internasjonal størrelse som skjuler seg bak Telco Data.

Når det gjelder Tele2 tror han ikke at manglende lisenser nødvendigvis vil forandre på strategien deres, men tenker seg et mulig utfall:

– Det er ikke utenkelig å se for seg et nettverkssamarbeid i Norge, slik vi har sett tidligere i Sverige og Danmark. Men dette legger press på Tele2, for det blir veldig mye dyrere å bygge ut dekning på 1800 og 2100 Mhz enn med 800 Mhz, sier teleanalytikeren.

Tele2 har varslet en pressekonferanse tirsdag til uken, da det endelige resultatet av frekvensauksjonen er klart.

Evry opplyser i en pressemelding at de er enige med Telenor Norge om å forlenge avtalen om driftstjenester.

Leveranseperioden var opprinnelig spesifisert til 31. desember 2015. Forlengelsen innebærer at den nå løper til 31. desember 2016.

Forlengelsen anslås å være verdt i overkant av 200 millioner kroner.

Driftstjenester gjelder Windows, Unix, stormaskintjenester, nettverkstjenester, databasedrift og lagring. De utgjør en del av Evrys totale engasjement med Telenor.

Vi vet ikke helt hvor aktive gruppen Data Liberation Front hos Google er for tiden, men arbeidet gruppen startet i 2009, blir nå utvidet.

Google har i mange år uttrykt misnøye mot aktører som i stor grad tyr til innelåsing av data for å beholde kundene. Dette innebærer at dataene er vanskelige og kostbare å flytte til konkurrerende løsninger.

Data Liberation Front i Google ble angivelig startet av noen spøkefulle ingeniører som ville sørge for et bedre forhold mellom liv og lære hos Google. Dette har resultert i at brukere av mange Google-tjenester, men langt fra alle, kan laste ned sine brukerdata i formater som i stor grad også støttes av andre løsninger, for eksempel HTML, vCard eller JSON.

Dette gjøres på arkivsiden til Google, også kalt Google Takeout. Her kan man for eksempel laste ned videofiler man tidligere har lastet opp til YouTube eller HTML-filer med alle innleggene man har skrevet i Google+.

I går kunngjorde Google at to av selskapets viktigste tjenester nå får en tilsvarende mulig. Det ene gjelder Google Kalender, som nå kan eksporteres til en stor iCalendar-fil (.ics). Google Kalender ble forøvrig en anelse mer integrert med blant annet Google Maps denne uken.

I tillegg skal i løpet av den neste måneden bli mulig å laste ned dataene i MBOX-formatet, som i alle fall skal støttes av Apple Mail og Mozilla Thunderbird, enten direkte eller gjennom utvidelser.

Om dette er enklere enn å legge til Gmail som en IMAP-konto i de samme klientene, for så å dra meldingene over fra én konto til en annen, må nesten den enkelte avgjøre. Men det er sjelden negativt med flere alternative løsninger.

Bluetooth SIG kunngjorde denne uken at spesifikasjonen for Bluetooth 4.1 er ferdig. Det dreier seg ikke om noen omfattende oppdatering, men det er særlig én nyhet i spesifikasjonen som nok mange kommer til å sette pris på, nemlig automatisk gjenoppretting av forbindelsen mellom to enheter.

Spesifikasjonen tilbyr nå utstyrsleverandørene mer kontroll over opprettelsen og opprettholdelsen av Bluetooth-forbindelser ved å gjøre tidsintervallet for gjenopprettelse fleksibelt og variabelt. Dette betyr at enheter automatisk kan kobles til hverandre på nytt når de kommer innenfor rekkevidde av hverandre. Dersom en bruker tar med en seg Bluetooth-enhet ut av rommet hver en annen, tilknyttet enhet befinner seg, vil de to enhetene straks knyttes sammen igjen via Bluetooth så snart brukeren går inn i rommet igjen. Dette skal kunne skje uten at brukeren behøver å gjøre noe.

Bluetooth 4.1 skal også i bedre grad enn tidligere sikre sameksistens med nyere trådløse teknologier, slik som LTE. Radioene til Bluetooth og LTE skal kunne kommunisere med hverandre for å koordinere overføringer og redusert faren for interferens.

Dessuten skal Bluetooth Smart-teknologien tilby mer effektiv overføring av større datamengder, for eksempel sensordata som har blitt samlet opp mens brukeren har utøvd fysisk aktivitet, som skal overføres når brukeren har kommet hjem.

Det loves også metoder som skal kunne gjøre Bluetooth til en grunnleggende, trådløs teknologi for Tingenes Internett (Internet of Things), nå også med støtte for IPv6.

Bluetooth SIG mener at det i årene framover vil skje en kraftig vekst i antallet enheter som leveres med Bluetooth-støtte, og at antallet slike enheter som leveres hvert år vil passere 4,5 milliarder innen fem år.

Altinn feiret i denne uken sitt 10-års jubileum. Det var en sprek tiåring – men med store utfordringer.

250 deltagere hadde meldt seg på jubileumskonferansen. Det vanket mange godord, men også forventninger og problemstillinger Altinn må løse.

Starten for ti år siden var et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten. Egentlig begynte samarbeidet tidligere, men det fikk sin første store konkretisering i etableringen av Altinn. Det interessante er jo at dette var et initiativ som – i likhet med de fleste større IKT-satsingene i offentlig sektor – ikke sprang ut av noen overordnet IKT-plan fra Regjeringen. Det var et initiativ etatslederne tok og påtok seg uten noen form for sikkerhetsnett, tildelingsbrev eller budsjett. Det grenset til sivil ulydighet, som en sa.

Statssekretær Eirik Loe Solberg poengterte dette at Altinn var utviklet i en «politisk blindsone». Ikke noe galt i det, politikerne kan ikke bestemme hva som skal bli neste IKT-løsning. Digitalisering må drives frem «nedenifra» av innovative etatsledere som tør å ta en risiko. Der ligger nøkkelen til det fokus på «gjennomføringskraft» som nå er blitt den nye regjeringens slagord.

Initiativtagerne Erik Fossum fra Brønnøysundregistrene, Bjarne Hope fra Skatteetaten og Svein Longva fra Statistisk Sentralbyrå ble takket for initiativet og risikoen de her tok. Det har vært opp- og nedturer med Altinn, men sett under ett har dette vært en viktig portal for næringslivet og etter hvert også for skatteyterne. Det ble nevnt at Samordnet registermelding alene sparte næringslivet for 200 millioner kroner årlig. Tidsbruken alene for alle transaksjoner og skjemaer i Altinn har gitt en innsparing på 1 milliard kroner..

Nå er det slik med all statistikk at om det ikke lyver så kan det fortegne bildet noe. Offentlig sektor er så stor i Norge i forhold til brutto nasjonalprodukt, at besparingsmulighetene er enda større.

Forventninger
Statssekretær Eirik Loe Solberg fra Næringsdepartementet var da også klar i sine forventninger til Altinn fremover. Regjeringen hadde satt klare mål om «en forenklet hverdag» for næringslivet, og da måtte 25 prosent av næringslivets kostnader ved innrapportering bli redusert innen 2017. Dette ba han om at regjeringen ble målt på målt på årlig. Offentlig sektor må bli et konkurransefortrinn for næringslivet, var budskapet.

Altinn skal være en sentral premissleverandør i digitaliseringsstrategien, sa Solberg. Men da må Altinns organisasjon bli styrket, grensesnittet bli bedre, og eksterne leverandører måtte slippes til i større utstrekning enn nå. Mange fortolket nok også dette slik at hvis bare dette skjedde, satt pengene løst i departementet…

Men det er andre utfordringer som også må løses.

Strategi
NHD satte ned et strategutvalg i fjor som la frem en rapport februar i år: Videre arbeid med Altinn.

Strategien går i korte trekk ut på

• Portalen må bli robust og sikker teknisk (dette synes nå å være oppnådd med den oppdatering som nylig er gjort)
• Nye tjenesteeiere må komme inn etter behov. Sentralt her var kommunesektoren (Det er i dag kun 3 kommuner som bruker Altinn).
• Altinn-organisasjonen må få en eklere og mer effektiv styringsstruktur.

På de to siste punktene mangler en god del. 428 kommuner må samordnes. De er ulike i størrelse og behov, og ikke vant til samarbeid og samhandling. En kan her etterlyse hvilken strategi KommIT har for å oppnå dette. Skal de samordne felles krav til Altinn? Skal de plukke og velge blant felleskomponentene slik at kommunesektoren får en felles teknisk plattform? Skal de etablere felles kommunale basistjenester i Altinn?

Det kan synes som de konsentrerer seg om å skape felles teknisk plattform, og ikke felles tjenester.

Det kan i så fall være feil strategi: Alle innbyggere i landet har krav på de samme tjenester og kvaliteten på dem, uansett i hvilken kommune en bor.

Men i forlengelsen av dette vil næringslivet også få utviklet nye tjenester av Altinn under slagordet Altut. Sandra Riise, leder av Norges autoriserte regnskapsføreres forening (Narf), nevnte et praktisk eksempel: Selvangivelsen opplyser om opptjente pensjonspoeng, det kunne videreføres til å gi differensierte tjenester om pensjonsrettigheter, opparbeidet pensjon i beløp, fordeler ved tilleggsforsikring og så videre. Flere slike eksempler finnes.

Det var en sterk oppfordring fra næringslivet å tenke «kunde» ved videreutviklingen. Her er man i et skisma da «kunden» for Altinn i vel så stor – og kanskje større grad – er etatene og ikke næringslivet eller innbyggerne. Et tydeligere markert fokus er viktig.

Samtidig er alle regjeringers strategi «brukeren i fokus». Det er interessant å se hvordan dette fortolkes forskjellig. En fortolkning er at innbyggere og næringsliv skal ha den digitale kanalen som førstevalg, det vil si skjemaer og så videre, skal være tilgjengelig på nett. En annen fortolkning er utviklingen av sammensatte og differensierte tjenester, som er et økende krav. For å oppfylle visjonen «brukeren i fokus» kreves altså ulike strategier og gjennomføringstiltak avhengig av hvordan en fortolker visjonen.

De som vil ha sammensatte og differensierte tjenester har lansert slagordet «fra skjema til tema». Ikke dumt.

En kan se for seg en dreining bort fra å kreve en tjeneste – og få den ved å sende inn en søknad på et skjema – til at det offentlige tilbyr en tjeneste basert på informasjonen de har om hver enkelt av oss. En endring fra passiv behandling av skjemaer og tjenester til aktiv tjenestetilbyder, vil på sikt kanskje være det offentliges største utfordring. Altinns rolle i den endringsprosessen er viktig.

Altinn mot Difi
Selv om det er jubileum og feiring kan det ikke stikkes under en stol at utsagnet om at Altinn skal være premissleverandør til digitaliseringsstrategien, griper inn i kjernen på rolle- og kompetansekonflikten mellom Brønnøysundregistrene og Alltinn på den ene siden og Difi på den andre.

Alle vet at det er en slik konflikt, men ingen snakker (høyt) om den, selv om noe ble løftet frem på jubileumskonferansen. Tallrike eksempler kan illustrere den rollekonflikten.

Sett utenfra er det ikke alltid lett å se hvor fagligheten slutter og posisjoneringen begynner i dette «samspillet».

Tematikken er nå så alvorlig at den snarest bør tas på statsråds- og departementsnivå, mellom Næringsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den nye departementsstrukturen gir løfter om sterkere samordning av tiltak mellom stat, kommune og næringsliv, mellom kostnadseffektivisering og tjenesteutvikling. Det forplikter.

Flere leverandører til Altinn
Ett av de kravene statssekretær Solberg satte var å åpne opp Altinn for flere IKT-leverandører. Det første steget på denne veien er nå tatt, ved at data er gjort tilgjengelig for utvikling av app-er. Vi fikk presentert flere spennende eksempler på det under konferansen. Men det åpner igjen et annet spørsmål: Hva med kvaliteten i de dataene som kommer fra ulike kilder, har samme data samme meningsinnhold, og i hvor stor grad fristiller tjenesteeierne sine data?

Brønnøysundregistrene og Altinn har også jobbet med å utvikle en metadatamodell og et verktøy for dette, kalt Seres (Semantikkregister for elektronisk samhandling). Særlig Skatteetaten har vært med på videreutviklingen av dette, og flere sentrale etater ønsker nå Seres som en felleskomponent. Men da står en i den paradoksale situasjon at Altinn må pent be Difi om en beslutning om dette, en beslutning som er nødvendig ikke bare av formelle grunner, men for å få utløst midler fra Nærings- og handelsdepartementet (Seres har vært finansiert av egne midler til nå). Difi blir altså stående som en slags «dommer» over tiltak som sentrale statlige etater ønsker.

Det er klart det er noe galt i styringsstrukturen for digitaliseringen i offentlig sektor.

Hva vil Altinn være om ti år? Det er skjønn enighet om at Altinn ikke kan fortsette å vokse slik det nå er: Både teknologi og forretningsmodell må endres, og antagelig radikalt. Det store spørsmålet er hvordan. Det arbeidet må startes nå parallelt med den planlagte videreutvikling i Fremtidens Altinn.

Det er en frisk og rørlig 10-åring som feiret seg selv denne uken, men utfordringene er store fremover. Mangeårig direktør i Brønnøysundregistrene Erik Fossum ble i oktober 2013 tildelt utmerkelsen Ridder 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs orden – vel fortjent!

Sommeren 2012 røk Oracle på et knusende nederlag i søksmålet anlagt mot Google om bruk av Java-teknologi i operativsystemet Android.

Selv om juryen avviste at Googles virtuelle Java-motor Dalvik krenker opphavsretten, etterlot dommen tvil om lovligheten av å reprodusere en mengde av Javas programmeringsgrensesnitt (API-er).

«Indrefileten»
Dette spørsmålet sto sentralt da Oracle i går startet kampen om å få saken gjenopptatt i ankeinstansen US Court of Appeals for the Federal Circuit i Washington D.C.

– Google stjal de viktigste og mest tiltalende delene av Oracles programmeringsspråk Java for å skape Android, sa Oracles advokater til et panel bestående av tre dommere, ifølge Bloomberg.

Hvorvidt struktur, rekkefølge og organisering av programmeringsgrensesnitt har opphavsrettslig vern i amerikansk lovgining, følges med argusøyne i bransjen.

Microsoft, EMC og NetApp er blant de som støtter Oracle i kampen. Påstanden deres er følgende: Hvis den opprinnelige kjennelsen blir stående, så kan det destabilisere hele programvarebransjen.

Under gårsdagens seanse i ankedomstolen skal dommerpanelet ha argumentert på en måte som antydet at også de lener mot å ta parti med Oracle, ifølge Bloomberg.

Dersom ankedomstolen kommer til at programmeringsgrensesnittene er beskyttet av opphavsretten, blir neste skritt å avgjøre om Googles handlinger kan anses som «rimelig bruk».

Oracle har vært nødt til å fire på sitt opprinnelige erstatningskrav, men krever fortsatt mer enn 1 milliard dollar i kompensasjon.

Det var Sun Microsystems som i sin tid skapte Java. Oracle kjøpte selskapet i 2009. Året etter gikk de til søksmål mot Google for brudd på patenter og tilhørende rettigheter.

Siden den gang har Android vokst enormt, og er nå verdens mest utbredte operativsystem på smarttelefoner.