Programvarepatenter har lenge vært et betent område i blant annet amerikansk rettsvesen. Dette skyldes at amerikansk patentlover ikke gir noen klare retningslinjer for hvorvidt en programvarerelatert kan patentbeskyttes. I Norge og Europa forøvrig kan ikke programvare beskyttes med patenter, kun av opphavsrett. Imidlertid kan en oppfinnelse som implementeres i datamaskiner ved hjelp av programvare, patenteres i Europa.

Men i slutten av forrige uke ble det besluttet at amerikansk høyesterett skal behandle en ankesak fra en lavere domstol som ifølge Associated Press kan føre til at mange eksisterende programvarepatenter blir ugyldiggjort eller i alle fall blir vanskeligere å forsvare i rettssaker.

Saken det dreier seg, er basert på et søksmål CLS Bank International rettet mot australske Alice Corp. i 2007. Banken, som tilbyr tjenester til kjøpere og selgere i valutamarkeder, krever at flere av patentene til Alice Corp. ugyldiggjøres. Ifølge Wall Street Journal mener CLS at patentene beskriver en prosess som har eksistert i lang tid og ikke fortjenester beskyttelse. Men Alice Corp. hevder at patentene gjør mer enn å flytte en gammel idé over i IT-verdenen.

Tolkning
Oppgaven til høyesteretter er gjerne å avgjøre hvordan en lov skal tolkes. Ifølge Reuters dreier saken seg nå om loven «U.S. Patent Act»., hvor det står at alle som «invents or discovers a new and useful process, machine, manufacture, or composition of matter», eller forbedrer en eksisterende, kan få et patent.

Reuters skriver at også oppfinnelser knyttet til abstrakte ideer kan patenteres, men det kreves også at man også beskriver hvordan ideen kan brukes.

Et flertall av de ti dommerne ved ankedomstolen U.S. Court of Appeals for the Federal Circuit bestemte tidligere i år patentene til Alice Corp. ikke burde ha blitt innvilget. Blant dommerne som var uenige er det flere som mener at avgjørelsen vil kunne få store, negative konsekvenser for det amerikanske patentsystemet. For saken berører angivelig ikke bare programvarepatenter.

Døden
– La det være klart: dersom alle disse patentkravene, inkludert systemkrav, ikke er kvalifisert for patentering, betyr denne saken døden for hundre tusenvis av patenter, inkludert alle forretningsmetoder, finansielle systemer og programvarepatenter, samt mange telekommunikasjonspatenter og patenter som er implementert i datamaskiner, uttaler dommer Kimberly Moore, ifølge Associated Press.

– Det har aldri vært noen sak som kan gjøre større skade på patentsystemet enn denne, hevder dommer Pauline Newman.

IT-bransjen
Saken følges naturlig nok med stor interesse av amerikanske IT-selskaper. Men de er på ingen måte samstemte. Gamle selskaper med store patentsamlinger, slik som IBM, men også oppstartsselskaper, ønsker ifølge Wall Street Journal at det meste av programvare skal forbli patenterbart.

På motsatt side står blant annet Google, Facebook og Netflix, som mener at det amerikanske patentkontoret har godkjent altfor mange patenter de siste årene og ønsker at domstolene skal ta i bruk mer en mer krevende standard når patentene senere blir vurdert i rettssaker.

Partene virker likevel enige om at mangelen på klare regler har ført til en kraftig økning i mengden av kostbare og tidkrevende patentsaker.

– Dette er den største patentsaken vi har sett på mange år i teknologisektoren, og sannsynligvis den største vi vil se det neste tiåret, sier patentadvokaten Matthew Moore i advokatselskapet Latham & Watkins LLP til Wall Street Journal. Moore skal selv ikke være involvert i denne saken,

– Hvorvidt programvare er patenterbare er et enormt viktig spørsmål som selskaper forlanger en viss klarhet i.

Derfor har flere av aktørene sendt domstolene juridiske betenkninger og bedt om at både denne og en lignende strid mellom selskapene WildTangent og Ultramercial blir vurdert.

Det er ventet at høyesteretten vil komme fram til en kjennelse i løpet av 2014.

Microsoft tjenester store penger på suksessen med Android. Årsaken er at de fleste Android-enheter tilbyr teknologi som Microsoft krever royaltyinntekter for. Microsoft har inngått lisensavtaler med en lang rekke leverandører av Android-enheter. Selskapet eier nemlig ett eller flere patenter som beskriver teknologi som Android benytter.

Blant selskapene som ikke har gått med på noen slik avtale med Microsoft, er Google-eide Motorola Mobility. De to selskapene kjemper i stedet mot hverandre i domstolene, blant annet i Tyskland. Så langt har begge de to selskapene oppnådd både tap og seiere.

Men i forrige uke gikk Microsoft en smell. Den føderale patentdomstolen i Tyskland, Bundespatentgericht (BPatG), har ugyldiggjort et patent som berører Microsofts FAT-teknologi, filsystemet som blant annet benyttes på minnekort, noe mange Android-mobiler har støtte for.

Ifølge den noe omstridte patentbloggeren Florian Mueller, ble Motorola kjent skyldig for å ha krenket nettopp dette patentet i en rettssak i fjor.

Mueller skriver at dommeren i patentdomstolen, Vivian Sredl, kunngjorde i forrige ukes kjennelse at hele patentet EP0618540, som omhandler et felles navneområde for lange og kort filnavn, er ugyldig fordi retten mener at alle de elementene i patentet som skiller seg ut fra tidligere oppfinnelser, ikke tilfredsstiller de tekniske kravene som gjelder i europeisk patentlovgivning.

Anke
Mueller mener at det er store muligheter for at Microsoft vil anke saken til Bundesgerichtshof (BGH). Det skal ikke være uvanlig at BGH omgjør kjennelsene til BPatG. Mueller skriver videre at med mindre partene inngår forlik, vil en ankehøring tidligst kunne komme opp høsten 2015. I mellomtiden vil patentet uansett forfalle, siden det allerede kommende vår er 20 år siden patentsøknaden ble levert inn. De framtidige rettssakene vil dermed primært dreie seg om eventuell etterbetaling av royalties for allerede solgte enheter.

Fordi patentet har blitt ugyldiggjort på grunn av tekniske krav i europeisk lov og ikke på grunn tidligere kjente oppfinnelser, vil dommen sannsynligvis ikke få noen betydning for bruken av patentet i for eksempel USA, med mindre de samme kravene finnes i disse landenes patentlover.

Mueller konkluderer med at den nye, tyske rettsavgjørelsen uansett og på alle måter er gode nyheter for Google, i alle fall foreløpig.

– Til tross for min langvarige motstand mot programvarepatenter, er jeg nødt til å si – bare for å være realistisk – at dette patentet er langt fra ferdig, skriver Mueller.

Microsoft har offisielt sluttet å levere Windows 7 for salg over disk. De har også stanset salget fra egne nettsider.

Endringen skjedde 30. oktober, ifølge faktaarket om Windows’ livssyklus.

Fra samme dato neste år stanses også leveransene av OEM-utgaven (original equipment manufacturer). OEM er betegnelsen på programvaren når den blir levert forhåndsinstallert på nye pc-er.

Alt dette er rutinemessig fra Microsoft. 12 måneder etter at en ny versjon av operativsystemet foreligger, slutter de slutter de å selge forgjengeren. Etter 24 måneder blir også OEM-utgaven sløyfet.

– Når en versjon av Windows når salgsslutt, er det på tide å vurdere oppgradering, opplyser Microsoft.

Merk at dette er tidspunkt for når selskapet stanser leveransene. Forhandlere og partnere som allerede har kjøpt inn programvaren kan fortsette salget, helt til lagrene deres igjen eventuelt blir tomme.

Den ordinære supportperioden for Windows 7 med servicepakke 1 løper ut den 13. januar 2015. Kunder som betaler for utvidet support har ytterligere fem år på seg.

IBM har gått seirende ut i kampen om å få levere nytt økonomi- og logistikksystem samt applikasjonsdrift for helseforetakene i Midt-Norge.

Det skjer etter at samme kunde i 2011 kansellerte en gigantisk SAP-leveranse fra nettopp IBM, en leveranse som opprinnelig skulle gå til samtlige norske helseforetak. Etter prosjekthavariet ble det bestemt at de ulike sykehusregionene skulle velge ERP-leverandør selv.

Accenture vant anbudet om Helse Sør-Øst tidligere i år med et Oracle-basert alternativ, som de også forsøkte å selge inn til Midt-Norge. Men denne gangen vant de ikke frem.

Avtalen mellom IBM og Helse Midt helseforetak ble signert fredag og kunngjort rett før helgen, uten at det fremgikk hva slags ERP-system de har kjøpt.

Løsningen er basert på SAP, bekrefter administrerende direktør Trond Michael Andersen i Helse Midt-Norge når digi.no ringer mandag morgen.

– Vi føler at dette er en veldig viktig og god avtale. IBM kom best ut etter en anbudskonkurranse der mange kriterier er vektlagt, sier Andersen.

– Ikke et bakgårdfirma
Han er ny i Helse Midt-Norge siden sist, og sier at han av den grunn ikke sitter med detaljkunnskap om hvorfor den opprinnelige IBM-avtalen strandet.

Derimot har han god kjennskap til både IBM og SAP fra tidligere i karrieren, både fra tiden hans i Statoil og senere også i kunnskapssektoren, da han var rektor i seks år.

– Vi forholder oss til denne prosessen nå. Og med all dokumentasjon som er fremlagt kom IBM sitt tilbud best ut. IBM er ikke et bakgårdfirma, og det er ingen grunn til å tro at IBM ikke skal klare en sånn jobb, sier direktøren for helseregionen Midt-Norge RHF.

Det viktigste er ikke nødvendigvis innføring av et IKT-system, men snarere det å gjennomgå arbeidsprosesser og hvordan bruke verktøyet for å kunne jobbe smartere og mer effektivt. At de kan bli mer profesjonelle, tror han det er potensial for.

210 millioner
Kontrakten har en oppgitt ramme på inntil 210 millioner kroner, inkludert opsjoner.

Løsningen skal først utvikles gjennom hele neste år. Så blir det utrulling fra 2015. Det påfølgende året, altså i 2016, skal SAP-løsningen være i bruk i hele gruppen, som omfatter 15.000 årsverk og fem helseforetak.

Videre er det inkludert tre års applikasjonsvedlikehold. De har også opsjon på å forlenge avtalen årlig i inntil fem år.

– For oss er denne avtalen kjempeviktig. Helse er et satsingsområde for oss, og økonomi- og logistikksystemer er noe vi har lang erfaring med å levere til det norske markedet, sier Geir Haugen, direktør forretningstjenester (Global Business Services) i IBM Norge til digi.no.

Forrige gang IBM skulle levere SAP-system til Helse Midt-Norge endte det i katastrofe. Hvordan skal de unngå en gjentakelse?

Haugen ramser opp tre suksesskriterer:

– Punkt én er at denne gangen er det en mye enklere setup med ett helseforetak. Forrige gang var det fire helseforetak, som skulle bli enig og som hadde vidt forskjellige forutsetninger.

– I løpet av kontraktsforhandlingene har vi gjort veldig mange avklaringer rundt prosjektet, som var åpne forrige gang.

– Punkt tre er at vi har satt på et veldig erfarent team.

Haugen sier de ser frem til samarbeidet med Helse Midt-Norge, og tar oppdraget som en bekreftelse på at de besitter nødvendig kompetanse og gjennomføringsevne.

– Hvordan ser du på muligheten for at dere mislykkes også denne gangen?

– Det vurderer jeg som et ikke-scenario.

Trenger SAP-konsulenter
Tap eller seier i såpass store leveranser som vi snakker om her er ofte avgjørende for behov for arbeidskraft hos IT-leverandøren. Avtalen med Helse Midt-Norge betyr at IBM må hente flere økonomi- og logistikkkonsulenter med SAP-ekspertise.

– Vi rekrutterer i øyeblikket, ja. Det er klart [denne kontrakten] bidrar til det og vi har allerede startet rekrutteringsprosessen. Både inn mot denne leveransen og litt mer generelt, sier Geir Haugen.

Accenture sier i en kort kommentar at de respekterer beslutningen fra Helse Midt-Norge, og ønsker dem lykke til videre.

Denne uken skal 5.000 norske elever kose seg med programmering på timeplanen, etter et initiativ fra Lær Kidsa Koding.

Den såkalte kodetimen er Norges utgave av den internasjonale Hour of Code, som blir støttet av en rekke IT-kjendiser som Bill Gates og Mark Zuckerberg.

I den anledning stiller også verdens mektigste mann, USAs president Barack Obama, villig opp i en kampanje rettet mot landets yngre innbyggere.

– Å lære seg programmering er ikke bare viktig for din fremtid. Det er viktig for vårt lands fremtid. Hvis USA skal beholde sin ledende stilling, så må unge amerikanere, som deg, lære seg å mestre verktøyene og teknologien som endrer måten vi gjør omtrent alt mulig på.

– Derfor anmoder jeg deg om å involvere deg. Ikke bare kjøp et nytt dataspill. Lag det selv! Ikke bare last ned den nyeste appen. Hjelp til med å skape den. Ikke bare lek med telefonen din, programmer den, sier presidenten i et videoklipp på Youtube.

En samling av noen av de største, amerikanske webaktørene har gått sammen om å kreve en reform for måten hvordan myndigheter overvåker blant annet selskapenes kunder. Selskapene har skrevet et felles, åpent brev som er adressert amerikanske myndigheter, men som i nesten like stor grad er rettet myndighetene i de fleste andre land.

Brad Smith, juridisk sjef i Microsoft, er den som best setter ut på årsaken til brevet og kravene som der fremsettes.

– Folk vil ikke bruke teknologi de ikke har tillit til. Det er myndigheter som har satt denne tilliten på spill, og det er myndigheter som må bidra til å gjenskape den, sier Smith i en uttalelse på nettstedet Reform Government Surveillance. Han utdyper dette i dette blogginnlegget.

I det kortfattede brevet skriver selskapene at mens de har forståelse for at lands myndigheter plikter å beskytte sine innbyggere, har sommerens avsløringer om overvåkning demonstrert at det forholdet mellom statens behov og individenes rettigheter har kommet ut av balanse i mange land, noe som undergraver de frihetene alle setter pris på. Derfor er det på tide med en endring.

Egne tiltak
Selskapene lover selv å sikre dataene ved å ta i bruk den nyeste krypteringsteknologien for å hindre uautorisert overvåkning av selskapenes nettverk. Men selskapene har i varierende grad startet på dette arbeidet. Selskapene lover også å holde igjen når lands myndigheter ber å data for å sikre at forespørslene er lovlig og har et rimelig omfang.

De amerikanske selskapene ber sin egen regjering om å gå foran og å gjennomføre reformer som sikrer at statlig overvåkning skjer innenfor klare, lovpålagte begrensninger, på en måte som står i forhold til risikoene, som er åpent for innsyn og gjenstand for uavhengig tilsyn.

På nettstedet Reform Government Surveillance kommer også ledere i de øvrige selskapene med hver sine appeller. Der finnes også en nøyere gjennomgang av fem prinsipper som selskapene ber om at blir innført. Dette inkluderer et krav om respekt for den frie flyten av informasjon og at det skapes rammeverk for lovlige dataforespørsler på tvers av ulike lands myndighetsområder.

I en pressemelding fra Lær Kidsa Koding heter det at 4000 til 5000 norske elever vil denne uken gjennomføre kode{timen_, en «skoletime med programmering som alle lærere & elever i Norge kan gjennomføre, lære av, kose seg med & bli inspirert av!»

Et løpende oppdatert kart viser hvor i Norge dette skjer, fra Lyngdal i sør til Alta i nord.

Kodetimen er den norske utgaven av det internasjonale initiativet Hour of Code, støttet av ungdoms- og idrettsstjerner samt IT-kjendiser som Mark Zuckerberg og Bill Gates. Det norske initiativet ble lansert 21. oktober i år.

Skoler eller klasser som ønsker seg en kodetime kan fortsatt bli med. Det er lagt ut både registrering og undervisningsopplegg.

Koordinatorene til Lær Kidsa Koding, teknologisjef Simen Sommerfeldt i Bouvet og Torgeir Waterhouse i IKT-Norge, peker på det paradokset at det i Norge i dag undervises mindre i programmering på grunnskolen enn for tjue år siden. Mange elever har egne nettbrett og smarttelefoner. Likevel lærer nesten ingen hvordan datamaskiner faktisk fungerer.

I læreplan for kunnskapsløftet er det definert fem grunnleggende ferdigheter: skrive, regne, lese, muntlig ferdigheter og digitale ferdigheter.

Digitale ferdigheter er den eneste av disse uten egen dybdeundervisning i norsk skole. I dag avslører en Monitor-undersøkelse at bruken av pc i norsk grunnskole er lavere enn for to år siden.

PISA-undersøkelsen avdekker at norske femtenåringer kan mindre matematikk enn gjennomsnittet i OECD. Lær Kidsa Koding peker på at kunnskap i programmering øker innsikt i matematikk.

I flere land, blant dem Kina, Estland, Storbritannia og Australia, er det tiltak for å innføre programmering som fag i grunnskolen. Erfaringen er at elever som lærer programmering på barnetrinnet øker sin evne til systematisk tenking. Det bidrar igjen til bedre læring i andre fag.

Lær Kidsa Koding har mer enn 1000 frivillige, og lokale initiativer i tjue byer og tettsteder. De arrangerer kodeklubber for barn, og arbeider for å trekke med seg flere frivillige til å bidra. Flere skoler samarbeider med aksjonen om pilotopplegg for undervisning i programmering. Fra høsten 2014 ventes en vesentlig økning i antall skoler som deltar i initiativet.

Lær Kidsa Koding oppfordrer IT-bedrifter til å adoptere lokale skoler for å bistå elever og lærere.

Dinside skriver mandag at salget av PC-er med berøringsskjerm har vært labert i Norge. På Kompletts «topp 10»-liste av de mest solgte maskinene finnes det ikke en eneste maskin med berøringsskjerm.

Ei heller hos Elkjøp, som er stor på salg av maskiner til forbrukersegmentet, er det jubel å spore på berørings-PCens vegne.

– Det som selger klart mest er fortsatt “vanlige” PC-er med 15,6 tommer skjermer. Folk ønsker såpass store PC-er med god ytelse de kan jobbe på, forteller Andre Hasselroth hos Elkjøp til DinSide.no.

– Det er en økning i interessen for PC-er med berøringsskjermer, men disse står fortsatt ikke for en større andel enn rundt 10 prosent hos oss, fortsetter han.
Hos Komplett forklares den manglende interessen med at mange av deres kunder er innen gaming- eller forretningssegmentet.

– Der er ikke berøringsskjermer så viktig, kommenterer Anton Hagberg hos Komplett.

Hele saken, med lenker til en rekke tester på berørings-PCer, kan du lese hos vår søsterpublikasjon dinside.no

Fredag kveld sender spillselskapet Funcom ut en børsmelding på vegne av sin toppsjef, Ole Schreiner, hvor det fremgår at han har solgt brorparten av aksjene han eier i selskapet.

Årsaken, som det fremgår av meldingen, er at Schreiner måtte betale ned private lån han har tatt opp for å betale inntektsskatt som følge av opsjonstildelinger. Dette blir nemlig regnet som inntekt, selv om de ikke kan «veksles» om til klingende mynt umiddelbart.

Ifølge meldingen solgte toppsjefen 84 000 aksjer til kurs 2,6 kroner, hvilket innbrakte 218 400 kroner før meglerhonorarer. Etter salget har Schreiner 25 017 aksjer og opsjoner på ytterligere 545 000 aksjer i selskapet.

Funcom har hatt et meget godt år på Oslo Børs, med en oppgang på 61,8 prosent siste 12 måneder. Bare den siste måneden har aksjen løftet seg 23 prosent. Men salgsmeldingen fikk investorene til å gjøre som Schreiner: lempe ut aksjer. Kursen er i skrivende stund ned 10,2 prosent til 2,2 kroner per aksje.

Funcom har de siste årene slitt voldsomt med sine store nettbaserte spill. Sist var The Secret World, som regelrett floppet i markedet, særlig opp mot forventingene og midlene selskapet hadde investert. Dette førte til at selskapet måtte slanke staben kraftig. Nå satser de på flere, men mindre, spill blant annet i kompaniskap med Lego.

Oslo (NTB-Mette Estep): 87 prosent av norske sjuendeklassinger og 76 prosent av niendeklassingene bruker datamaskin mindre enn tre timer i uka i klasserommet, går det fram i den siste Monitor-rapporten.

Rapporten presenterer annethvert år elevers bruk av digitalt verktøy på skolen, og elever, lærere og skoleledere i hele landet deltar. Den siste rapporten viser en svak nedgang i databruk i skolen siden 2011.

Dette til tross for at tilgangen på teknologi er god i norsk skole og at det er et uttrykt mål i læreplanen at digitale ferdigheter skal prioriteres.

For alle undersøkte trinn er matematikk det faget der digitalt verktøy er minst brukt i undervisningen. Blant 7.-klassingene sier for eksempel 84,6 prosent at de sjelden eller aldri bruker datamaskin i mattetimene.

– Det er svært oppsiktsvekkende, sier direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen til NTB.

Han henviser til OECDs nye PISA-undersøkelse som viser at norske elevers prestasjoner i matematikk har gått ned siden forrige undersøkelse i 2009.

Dataspill er ikke nok
Monitor 2013 har kartlagt elever i 7. klasse, 9. klasse og i 2. trinn på videregående skole. Målet er blant annet å se i hvilken grad informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er integrert i norske skoler. Bakgrunnen er uomtvistelige fakta som at IKT får en stadig mer sentral posisjon i arbeidslivet. Ifølge den europeiske studien Eurodice 2010 forventer 94 prosent av arbeidsgiverne at nye arbeidstakere skal beherske digitalt verktøy.

– Morgendagens arbeidstakere, dagens skoleungdom, blir ofte beskrevet som digitalt innfødte. Men et storforbruk av sosiale medier, spill og andre typer underholdning betyr ikke automatisk at de mestrer den skolerettede bruken av IKT slik dette beskrives i kompetansemålene i læreplanen, sier Ingebretsen.

Mattespill motiverer
Ingebretsen tror mer databruk i mattetimene vil styrke motivasjon og forståelse og gjøre det mulig å tilpasse undervisningen til den enkelte elev i større grad.

– Slik den digitale tilstanden er i grunnskolen er ikke dette mulig nå. Vi tror at elevene faller ut av matematikkundervisningen tidlig i Norge fordi de oppnår for dårlig kunnskap om grunnleggende matematikkferdigheter. Digitalt verktøy ville her kunne være med på å øke mengdetrening dramatisk, noe som er avgjørende i for eksempel algebra. Elevene kan gjennom enkle spillbaserte øvelser innøve basiskunnskap 200 ganger på en time i stedet for fem, sier Ingebretsen.

Lærerens rolle
I Monitor 2013 kommer det fram at ni av ti lærere bruker IKT for å gjøre elevene mer interessert i faget og for å variere undervisningen. Åtte av ti lærere sier at bruk av IKT gjør det enklere å aktivisere elevene og differensiere mellom elevene. Elevene har samme syn: Omtrent åtte av ti er helt eller delvis enig i at deres databruk på skolen er nyttig for å lære, gjør det enklere å lære og gir mer lærelyst.

– Vi vet fra den omfattende SMIL-studien i Norge at læreren er en viktig digital rollemodell. Digitalt verktøy vil ikke bli brukt i undervisningen, hvis ikke læreren går foran. Når læreren har god digital kompetanse, gjenspeiles det i elevenes læring. Det er svært viktig at lærerutdanningene nå klarer å gi studentene kunnskap om hvordan de skal bruke IKT for å gjøre matematikk mer engasjerende og motiverende, sier Ingebretsen.

En oppdatert innføring i IKT på lærerstudiene ville trolig heve statusen til utdanningen. Felles for de landene som har gjort det bra i PISA-undersøkelsen de siste 20-30 årene, er at lærerutdanningene har høy status. (©NTB)