Den svenske avisen Expressen har avslørt at flere svenske politikere under pseudonym har skrevet hatefulle kommentarer på nettet. Avsløringene har fått stor oppmerksomhet i vårt naboland og har allerede fått konsekvenser for enkelte av de berørte politikerne. Vi kommer tilbake til dette i denne saken. Først litt bakgrunn.

Kommentar- og diskusjonstjenesten Disqus brukes av en lang rekke nettsteder og blogger i inn og utland. Brukerne kan logge seg på med ulike typer kontoer, men må alltid oppgi en e-postadresse.

Normalt, når en Disqus-bruker skriver en kommentar på et nettsted, så vil den eller de som administrerer og modererer kommentartjenesten på dette nettsted kunne se blant annet den e-postadressen hver enkelt bruker har oppgitt. De fleste nettsteder ønsker å ha en viss kontroll over det som skrives på på sidene, og tilgang på e-post kan gjøre det enklere å diskutere et innlegg med skribenten, uten å måtte gjøre det i all offentlighet.

I hvilken grad e-postadressen som benyttes avslører hvem som står bak, er opp til den enkelte bruker å velge. Dersom man bruker formatet fornavn.etternavn@firmanavn.no, er det ikke så mye tvil. Dette gjør at for eksempel digi.no vet hvem som skriver under pseudonym i vårt kommentarfelt. Vi vil selvfølgelig aldri offentliggjøre slik informasjon. Men brukere som ønsker å være helt anonyme, bør definitivt bruke en e-postadresse som ikke inneholder identifiserende navn eller uttrykk.

Det er også slik at selv Disqus-administratorer kun kjenner til e-postadressene til brukerne som faktisk har skrevet noe på nettstedet vedkommende har ansvar for. E-postadressen til brukere som kun skriver på andre nettsteder, har man ikke tilgang til. I alle fall ikke offisielt.

Disqus er et moderne IT-system, og som moderne IT-systemer flest har det programmeringsgrensesnitt (API) som gir utviklere større muligheter til å integrere Disqus inn i sine egne systemer enn bare å legge noe kode på en webside. Alle brukere av Disqus har en slik mulighet.

Hatskribenter
Nå har den svenske foreningen ResearchGruppen etter alt å dømme tatt i bruk disse mulighetene til å avsløre hvem som står bak mange av pseudonymene som brukes til å undertegne rasistiske eller hatefulle innlegg på en håndfull svenske nettsteder som tillater slikt.

Av 55 000 registrerte brukere på disse nettstedene, hvorav mye antas å være skyggekontoer og gjestebrukere, har ResearchGruppen kunnet identifisere 6200 kommentarskribenter. På disse nettstedene er omtrent 1500 brukere som daglig skriver innlegg. Av disse har 406 blitt identifisert og nærmere gransket.

Ved hjelp av dette har man kunnet lage statistikk over hvem de typiske hatskribenten er. Mer om dette finnes i dette innlegg.

I samarbeid med avisen Expressen har ResearchGruppen nå gått ut med navnene på noen av disse brukerne. Et flertall av disse er mer eller mindre kjente medlemmer av partiet Sverigedemokraterna, men som ikke våger å stå fram med fullt navn når de skriver slike kommentarer. Allerede skal minst én politiker ha trukket seg fra sine verv i partiet som følge av avsløringene.

Metoden
Verken Expressen eller ResearchGruppen skriver noe om hvordan man har avslørt brukerne, men dette har kommet fram via andre kanaler.

Det er nemlig mulig, via programmeringsgrensesnittene til Disqus, å hente en MD5-hashet utgave av e-postadressen til enhver Disqus-bruker man kjenner brukernavnet til. Men finnes mengder at lister over e-postadresser, for eksempel fra Adobe-lekkasjen med 150 millioner brukerkontoer. Ved å sammenligne hashen som er oppgitt i Disqus med e-postadresser man selv eller andre har hashet. Man behøver ikke akkurat høyere IT-utdannelse for å greie dette.

Også oppskriften på hvordan man finner den hashede e-postadressen til Disqus-brukerne er beskrevet i detalj av blant annet Twitter-brukeren David Remahl.

Alt man behøver å gjøre, er å opprette en applikasjon i Disqus. Da får man tilgang til blant annet en hemmelig nøkkel som man kan bruke i URL-en oppgitt nedenfor.

https://disqus.com/api/3.0/users/details.json?user=username:BrukerNavn&api_secret=HemmeligNøkkel

Kritikkverdig?
Man kan stille rekke spørsmål ved de avsløringene som har blitt gjort, blant annet om slik innsamling av personopplysninger er lovlig uten konsesjon. Man kan diskutere forsvarligheten ved å offentliggjøre hvem som står bak de enkelte pseudonymene. Til Expressen sier Martin Fredriksson i ResearchGruppen at navn bare vil bli publisert når det er publisistisk forsvarlig. At folkevalgte blir avslørt, vil nok i større grad kunne forsvares enn at mannen i gata blir det.

Man kan selvfølgelig også kritisere Disqus for å gjøre dette såpass enkelt. MD5-hashen bør jo ikke brukes til sikkerhetsformål, dels på grunn av svakheter, men også fordi det tar veldig kort tid å lage samlinger med MD5-hasher av alle mulige kombinasjoner av bokstaver, tall og andre tegn. Allerede i 2009 kunne et den gang kraftig skjermkort lage mer enn 200 millioner MD5-hasher i sekundet. I stedet anbefales gjerne hash-algoritmer som er mer arbeidskrevende og som bruker lengre tid på å generere hashen, gjerne ved å lage en hash av den til enhver tid foregående hashen for eksempel tusen ganger.

Microsoft tilbyr i dag tre ulike Windows-versjoner til henholdsvis smartmobiler, ARM-baserte nettbrett og Intel-baserte nettbrett og pc-er. I tillegg tre ulike versjoner (SKU – Stock-Keeping Unit) av Windows 8 (Standard, Pro og Enterprise), som i høst ble oppdatert til versjon 8.1.

I alt snakker man om fem ulike Windows-utgaver til tre produktkategorier, mens Apple dekker det samme med én utgave av iOS og én utgave av OS X. For dette har Microsoft fått kritikk, både for å tilby for mange utgaver, men også for å kombinere nettbrett- og pc-brukergrensesnittene i Windows 8 på en ikke alltid like heldig måte. Windows 8.1 ryddet noe om i det sistnevnte, men i mindre grad enn det man i mer enn et år har kunnet oppnå med gratis tredjepartsverktøy.

Derfor er det allerede kjent og bekreftet at Microsoft vil gjøre noe med dette mangfoldet. Microsofts Julie Larson-Green sa nylig at det ikke vil være tre Windows-versjoner i framtiden. Dette har blitt tolket som at Windows Phone og Windows RT kommer til å bli slått sammen, slik at Microsoft kan tilby det samme operativsystemet til både smartmobiler og ARM-baserte nettbrett. I tillegg kommer Windows 8.x, som i dag.

Men nå har det dukket opp ubekreftet informasjon som forteller at dette kanskje bare er en del av oppryddingen Microsoft planlegger å gjøre i det tross alt ganske store utvalget av Windows-utgaver for klienter.

Ifølge kildene til ZDNets Mary-Jo Foley vil det fra og med Windows 8.2, bare være tre SKU-utgaver igjen – totalt. Windows 8.2 ventes å være en del av Windows-oppdateringsbølgen som skal ha fått kodenavnet Threshold hos Microsoft. Den er ventet å komme våren 2015.

De tre utgavene eller SKU-ene skal være en Modern UI-basert utgave for forbrukere, en relativt tradisjonell pc-utgave og en tradisjonell bedriftsutgave.

Forbruker
Den Modern UI-orienterte forbrukerutgaven skal i praksis utgjøre sammenslåingen av Windows Phone og Windows RT. Det er uklart om den vil ha noen desktop-modus over hodet, men det utelukkes ikke på større enheter. Denne utgaven skal kunne leveres med både ARM- og Intel-baserte enheter og være orientert rundt API-rammeverket WinRT og dermed applikasjoner som lastes ned og oppdateres via Windows Store. Angivelig skal også noen pc-er kunne utstyres med denne utgaven, som en konkurrent til de enkle, Chrome OS-baserte maskinene.

PC-utgaven for forbrukere er rettet naturlig nok rettet mot tradisjonelle pc-brukere. ZDNet beskriver denne med noe som i stor grad minner om dagens Windows 8 – altså full desktop og Win32-appliasjoner, men også Modern UI og Windows Store. Nettbrett er dog ikke nevnt i forbindelse med denne utgaven.

Bedrift
Enterprise-utgaven skal angivelig bli den mest avanserte utgaven, både for pc-er og nettbrett. Den vil ha støtte for bedriftsfunksjonalitet som gruppepolicyer og enhetsadministrasjon. Også denne vil leveres støtte for Modern UI og Windows Store-applikasjoner, men det antydes at oppdateringer i langt mindre grad vil skje automatisk, men i stedet blir styrt av IT-administratorer i bedriften. Det antydes at denne versjonen kun vil bli tilgjengelig gjennom volumlisensavtaler.

Terry Myerson, som har blitt sjef for alle Windows-versjonene, ble intervjuet på scenen under Credit Suisse 2013 Technology Conference i forrige uke. På spørsmål om det har skjedd noen endring i hvordan Microsoft leverer Windowsplattformen, svarte Myerson, litt usammenhengende, som følger:

– Dette finnes et utvalg med enheter for forbrukere, og så finnes det det jeg vil kalle et enterprise-utvalg med enheter. Og én ting vi vil fortsette å gjøre, og jeg mener at verden har vist at disse to ulike kundene virkelig har divergerende behov. Forbrukeren er virkelig klar for at ting blir oppgradert av seg selv. De er i stand til å forlange et visst sett med opplevelser, og vi er i stand til å gjøre ting i forbrukerenheter som IT-proffene ønsker som en del av infrastrukturen hvor de har virksomheten sin, så de setter pris på at vi gir dem policyer og kontroll til å gjøre dette.

– Når det gjelder forbrukerversjoner og enterprise-versjoner, eller profesjonelle versjoner av våre produkter, vil vi fokusere på å levere betjene hver av disse kundene og å få dem til å glede seg. Og det kan blir gjort med ulikt takt, eller ulike måter å snakke med disse to kundene på. Med 8.1 finnes 8.1 og 8.1 Pro, og begge kom samtidig. Det er ikke innlysende for meg at det er den riktige måten å betjene forbrukermarkedet på. Men det kan være det rette måten også framover for å betjene enterprise-markedet, sa Myers.

Ulik takt
Det man muligens kan tolke ut av dette, er at Microsoft i framtiden vil komme med oppdateringer til forbruker- og bedriftsutgavene av Windows med ulik takt. Selv i dag er det ofte slik at bedrifter hopper over annenhver Windows-versjon for å slippe å ta de interne kostnadene ved oppgradering så ofte.

I forbrukermarkedet er situasjonen en helt annen. De konkurrerende plattformene har i alle fall til nå kommet relativt store oppdateringer minst én gang i året. Chrome OS, som Microsoft virker stadig mer bekymret over, oppdateres løpende.

Selv har Microsoft tradisjonelt kommet med en helt ny Windows-utgave hvert tredje år. Windows Phone 8 er mer enn et år gammelt og har bare blitt fornyet gjennom tre små oppdateringer i denne tiden. Blue-oppdateringen, som kan ventes til våren, bør derfor være ganske stor.

Windows 8.2/Threshold
Tilbake til Windows 8.x. Også Windows-bloggeren Paul Thurrott har kontakter som har fortalt om neste større oppdatering til dette systemet. Thurrotts kilder har ikke brukt navnet Threshold, men han antar det dreier seg om samme oppdatering.

Thurrott skriver at det som antas å bli Windows 8.2, ikke bare beholder startknappen som ble gjeninnført med Windows 8.1, men også gjør det enklere å få fram den tradisjonelle startmenyen. Men dersom dette er planen, kan man lure på hvorfor Microsoft gjorde det allerede med Windows 8.1. Startmenyen har hele tiden vært tilgjengelig ved hjelp av tredjepartsverktøy som Classic Shell.

Den andre nyheten Thurrotts kilder melder om, er en mulighet til å kjøre Modern UI-applikasjoner inne i tradisjonelle, flyttbare vinduer på skrivebordet. Men også dette er mulig i dag med tredjepartsverktøy som ModernMix.

For brukere som er komfortable med å bruke tredjepartsverktøy, er ikke dette særlig store eller oppsiktsvekkende nyheter, som Microsoft nok burde ha hatt klare allerede da Windows 8 ble lansert.

Men det må understrekes at knapt noe i denne saken er offisielt bekreftet fra Microsofts side.

Analyseselskapene Gartner og IDC har publisert hver sin analyse av utviklingen på det globale servermarkedet i tredje kvartal, se henholdsvis Gartner og IDC.

Begge analysene viser at det globale servermarkedet faller for tredje kvartal på rad, målt i omsetning. IDC oppgir en nedgang på 3,7 prosent til 12,1 milliarder dollar, Gartners anslag er ned 2,1 prosent til 12,3 milliarder dollar.

Utviklingen for de store varemerkene framstilles også likt av begge analyseselskapene. Rekkefølgen til de fem er lik: HP, IBM, Dell, Cisco, Oracle. Endringen fra tredje kvartal i fjor er at Cisco har overtatt fjerdeplassen til Oracle. HP og Cisco øker omsetningen i et sviktende marked – Cisco med 43 prosent ifølge Gartner og IDC – mens IBM, Dell og Oracle faller. Dell er ned 6 prosent (IDC) eller 3,5 prosent (Gartner): Hos begge faller Dell raskere enn markedet. IBM er ned 19 prosent, Oracle er ned 16 prosent.

Det mest interessante ved de to kvartalsrapportene er at IDC innfører en ny serverkategori, kalt «ODM» for «original design manufacturers». Det dreier seg om leverandører som framstiller servere etter kundens design. I noen tilfeller leveres delsystemer, i andre dreier det seg om fullstendige systemer. Under merkelappen «ODM Direct» samler IDC begge disse typene. Tidligere havnet omsetningen av fullstendige ODM-servere under kategorien «andre», mens delsystemene ikke ble sporet og ikke kom med i statistikken. IDC har gjennomgått sine analyser tilbake til første kvartal 2008 for å gi sine kunder innsikt i kategoriens utvikling.

Poenget er at ODM er i kraftig vekst. IDC anslår omsetningen i tredje kvartal i år til 783 millioner dollar. Det er 45 prosent mer enn i samme kvartal i fjor. IDM utgjør i dag 6,5 prosent av det globale servermarkedet. 80 prosent av omsetningen går til amerikanske «selvbyggere», først og fremst Google, Amazon, Facebook og Rackspace.

Blant ODM-leverandører nevner IDC Quanta, Wistron Group/Wiwynn, Inventec og Compal.

IDC tror ODM vil oppleve vedvarende kraftig vekst.

Utover leverandør, betrakter IDC servermarkedet etter servertype (volum, mellomstor, høyytelse), operativsystem (z/OS, Linux, Windows, Unix), prosessortype (x86) og formfaktor.

Innen servertype vokser volumsystemer med 3,5 prosent, mens mellomstore og høyendesystemer faller med henholdsvis 18 og 23 prosent.

x86-servere står for nærmere 80 prosent av det globale servermarkedet.

Andelen vokser: Omsetningen av x86-servere økte med 2,8 prosent fra tredje kvartal i fjor, ifølge IDC.

Av de tre største leverandørene, var HP alene om å vokse. HP omsatte x86-servere for 3,1 milliarder dollar, opp 7,8 prosent fra i fjor. De to nærmeste konkurrentene opplevde derimot kraftig omsetningssvikt: Dell falt 6,0 prosent til 2,0 milliarder dollar, IBM falt 18 prosent til 1,2 milliarder dollar.

Per operativsystem ser bildet slik ut:

• Windows-servere er ned 1,3 prosent til 6,1 milliarder dollar, markedsandel 50 prosent.
• Linux-servere er opp 5,6 prosent til 3,4 milliarder dollar, markedsandel 28 prosent
• Unix-servere er ned 31,3 prosent til 1,3 milliarder dollar, markedsandel 11 prosent.
• z/OS-servere (IBM stormaskiner) er opp 6,3 prosent til 827 millioner dollar, markedsandel 7 prosent.

Servere med spesielle formfaktorer er i kraftig vekst. IDC skiller mellom bladservere og tetthetsoptimaliserte servere.

• Bladservere er opp 7,7 prosent til 2,3 milliarder dollar, markedsandel 19 prosent
• Tetthetsoptimaliserte servere er opp 13,1 prosent til 853 millioner dollar, markedsandel 12 prosent.

For fem år siden sluttet Per Hove som norgessjef i Oracle for å starte opp sitt eget konsulentselskap. Planen var å jobbe med internasjonale IT-leveranser. En av aktørene han fikk et samarbeid med hadde han knapt hørt om: Indiske HCL. Etter en kort periode med samarbeid endte det med at Hove ble rekruttert for å bli leder av selskapets norske kontor.

– Vi var to stykker, med mobiltelefon og et blankt skrivebord, sier Per Hove til digi.no, når vi møter han på et kontorhotell i Bjørvika: Ett steinkast unna DNBs nye hovedkontor og et litt lengre sleggekast unna Operaen.

HCL har brøytet seg inn i det norske IT-markedet det siste året. Da Hove & Co. startet opp for tre år siden laget de en liste med 15 bedrifter de ville prøve å få som kunder. Så langt har de fått storavtaler med Statoil og DNB – de to kanskje gjeveste IT-kundene man kan få tak i norsk næringsliv.

Det indiske selskapet har nå over 90.000 ansatte og har vokst i voldsom fart de siste årene. Sammen med Tata Consultancy Services (TCS) og Infosys har de begynt å bli en skikkelig utfordrer på de største kundene for etablerte aktører som Evry, CSC og de andre nordiske IT-gigantene.

For to uker siden ble det kjent at DNB vraket Evry til fordel for nettopp HCL på drift av sin infrastruktur, unntatt stormaskin. Fra før har TCS også fått innpass hos DNB – i en avtale som forrige uke ble utvidet siden storbanken er så fornøyd.

Men hva skyldes dette? Hvorfor klarer ikke de fordums gigantene på hjemmebane å konkurrere?

– Prisene er ikke en differensiator. Vi er like dyre, eller billige, som resten, slår Hove fast. Det er organiseringen, kompetansen og hvordan leveransene blir gjort som er utslagsgivende for at selskap som HCL har klart å få toppkunder som Lego og Maersk i Danmark, Ikea i Sverige og Nokia i Finland samt 120 av verdens 500 største selskap (Fortune 500).

– Vi går veldig tungt inn i de «casene» vi vinner. Å komme med det samme «verdibudskapene» som konkurrentene fungerer ikke. Det som skiller oss fra andre er at vi er ekstremt fleksible på kundenes behov.

Han bruker Statoil som et eksempel for å beskrive hvordan de jobber: De har bygget opp et senter i Stavanger, hvor det jobber både indiske og norske spesialister. Optimalt vil et slikt senter bestå av 50 prosent HCL-ressurser fra India – som bosetter seg i tre til fem år i Norge – mens resten er lokale «norske» IT-spesialister. Per i dag er fordelingen gjerne 70 -30, ettersom det er vanskelig å rekruttere ressurser.

Men «cruxet», ifølge Hove, er hvordan de er organisert hvor leveransen ofte skjer: I India. Når det gjelder Statoil så har de dedikerte ansatte – indiske spesialister – som bare betjener Statoil. De har en leder som styrer de vel 300 personene som er dedikert til denne kunden. Skulle det oppstå problemer, er det tre ledd opp til toppsjefen, Anant Gupta.

Sistnevnte er på besøk hos Statoil flere ganger i året for å forsikre seg om at de er fornøyd. De som jobber på Statoil fra India er også i løpende dialog med kunden via Skype.
Ifølge Hove er dette en ganske annen modell enn hva som tradisjonelt ligges i «offshoring» av IT-ressurser.

– Min oppfatning er at man leverer en norsk frontend (som håndterer kontakten med oppdragsgiver, red. anm) Så bruker man indiske ressurser til å løse oppgavene og dumper prisen gjennom det. Dette gjelder både på prosjekt og forvaltningsoppgaver. Vi er kun prosjektorienterte og dedikerer et eget team til hver kunde. Vi bryr oss ikke om hvor ressursen kommer fra, sier Hove, som tilbakeviser at de indiske ressursene som flys inn til Norge blir lavt betalt.

– Vi ansetter veldig erfarne seniorer «onsite» (altså nær kunden), men de virkelige seniorene våre finnes i India. Det å få jobb i HCL henger høyt, og de vi tar med oss inn i prosjekter fra India er svært kompetente, sier Hove.

Men Hove er også klar på at HCL ikke er god på alt, og mye skal de rett og slett ikke være gode på.

– Dersom det er en lokal kunde som ikke skal betjenes på andre språk enn norsk, så har vi heller ingen konkurransefortrinn. Dess mer komplekst og vanskelig det er – dess bedre er det for oss, sier Hove.

Vekststrategien til selskapet har vært å ta de aller største kundene i markedet, og bygge seg opp fra det fremfor å samle masse småkundeleveranser basert på «shared services». Det driver nemlig selskapet ikke med.

HCL er nå i sluttforhandlinger med DNB. Går det etter planen planlegges det et nytt senter i Oslo, tilsvarende senteret i Stavanger. Da må det ansettes.

– Vi ser etter mennesker med erfaring fra globale leveranser innen infrastruktur for bank og finans. Vi er ikke ute etter generalister, men spesialister, sier Hove.

– Betaler dere bra?
– Vi betaler virkelig konkurransedyktig, men vi er ikke lønnsledende. Men det er absolutt markedspris, sier Hove som tillegger: – Jeg jobber jo her!

Et annet konkurransefortrinn Hove peker på er at selskapet satser mye på innovasjon. Hvert år løftes flere ideer opp i HCL fra ansatte og blir finansier med flere millioner dollar for å bli realisert. Men det mest håndfaste er innovasjonsarbeidet som skjer i kontakt med kunden.

– Alle som jobber på en kunde har som en KPI (key performance indicator, red. anm) at man skal generere ideer. Vi har en «verdiportal» hvor de ansatte ligger ideer: alt fra luftige og store ideer eller små enkle forbedringer som lett kan seg gjennomføre. Dette blir presentert til kunden, og vi har forpliktet oss til å levere slike prosjekter tilsvarende 2 prosent av kontraktsverdien til kunden, uten ekstra kostnad, sier Hove.

Men hvordan skal de nordiske selskapene, som Evry og de andre, konkurrere med et selskap som de siste årene har vokst med tilsvarende antall ansatte som et helt Statoil? Som kan tappe de beste indiske IT- og ingeniørakademiene for kompetanse i verdensklasse?

– Jeg tror at de helnorske og helnordiske aktørene må få inn en kultur for å endre seg hele tiden. De kan ikke holde på gamle leveransemodeller. Det konkurreres ikke på kostnader lengre, man må forstå hvordan globale leveranser fungerer. Det holder ikke å etablere et datterselskap i India og internfakturere, sier Hove.

Telenor kan ha spilt et høyt spill da de sikret seg ledige radiofrekvenser for 453 millioner kroner.

Budet deres var det klart laveste av de tre aktørene som stakk av med ressursene i 800-, 900- og 1800 MHz-båndet i den viktigste frekvensauksjonen i Norge i moderne tid.

TeliaSonera betalte til sammenligning 626,7 millioner for å sikre Netcom nødvendig konkurransekraft de neste tyve årene.

Det mest aggressive og høyeste budet kom fra nykommeren Telco Dato, som har samme utenlandske eiere som Ice.net. Industrikonsernet Access Industries sikret seg den største frekvenspakken for 705 millioner kroner.

Samlet bringer dette 1,78 milliarder kroner inn til statskassen, noe som er en god del mer enn bransjeeksperter hadde ventet.

Telco Data/Ice.net har til nå ikke kommentert sine planer, men det er antydet at de vil vente til nyåret med å fortelle hva de vil gjøre med sitt spektrum fremover.

Det var fire budgivere som deltok i auksjonen. Tele2 sitter igjen som den store taperen.

Ikke nok med at selskapet som skulle bygge landets tredje mobilnett ikke vant noen frekvenser. Fra nyttår løper deres eneste frekvensblokk i 900 MHz-båndet ut, som de da har ni måneder på å slutte å bruke. Selskapet har også en 2×20 MHz-blokk i 2100-båndet med utløpsdato 1.1.2020. Denne er imidlertid regnet som mindre egnet til LTE/4G-utbygging.

Tele2 har sagt de er skuffet over utfallet av auksjonen, men hevder at ingenting forandrer seg for kundene deres. Etter auksjonsnederlaget ble klart i forrige uke, varslet de i en pressemelding at de «vil søke muligheten for å erverve ledige frekvenser i 1800 Mhz-båndet».

Men nå som det endelige resultatet av frekvensauksjonen er klart, står Tele2 fortsatt uten spektrum, selv om 2 x 15 MHz i 1800-båndet ikke ble solgt. Det virker underlig, da minsteprisen for denne ressursen ikke var på mer enn 15 millioner kroner.

Post- og teletilsynet har ikke ønsket å avsløre hvor langt under de andre budgiverne Tele2 har lagt seg. De er kun vinnernes bud som er offentliggjort.

– Vi har ingen kommentarer til vår budstrategi. Vi tar til etterretning at vi ikke nådde opp i konkurransen, og vil nå søke muligheten for å erverve ledige 1800 MHz-frekvenser, gjentar Tele2s kommunikasjonsdirektør Henning Lunde i en tekstmelding til digi.no tirsdag morgen.

Tillatt å søke
– Usolgte blokker etter auksjonen trenger ikke nødvendigvis bety at det ikke kom inn bud på disse i auksjonen.

Det opplyser underdirektør John-Eivind Velure i Post- og teletilsynet til digi.no.

På spørsmål om hva som skjer videre med den usolgte 2×15 MHz-blokken i 1800-båndet, så er svaret at det alltid er tillatt å søke på ledige frekvenser.

– Hvordan en eventuell tildeling vil gjennomføres og hvilke vilkår som vil gjelde, vil myndighetene komme tilbake til, blant annet vil myndighetene måtte ta hensyn til den allerede gjennomførte auksjonen. Post- og teletilsynet vil i samarbeid med Samferdselsdepartementet vurdere hvordan en eventuell ny tildelingsprosess skal gjennomføres, skriver Velure.

Nokia er i ferd med å selge mobiltelefonvirksomhet til Microsoft, men beholder patentene selv. Oppkjøpet har blitt godkjent av EU-kommisjonen, men ikke uten å se potensielle problemer.

Under en tale ved IP Summit 2013 i Paris i går, snakket EU-kommisjonen kommissær med ansvar for konkurranse, Joaquín Almunia, om åndsverk og konkurransepolitikk. Blant temaene var standard-essensielle patenter (SEP).

– […] vi har også støtt på SEP-relaterte problemer i to fusjonssaker som vi har klargjort nylig: Googles oppkjøp av Motorola og Microsofts oppkjøp av mobiltelefon-enheten til Nokia.

– Angående den første avtalen, konkluderte vi med at Googles oppkjøp av Motorolas store portefølje med standard-essensielle patenter for mobile enheter ikke ville få den sammenslåtte enheten til å utelukke andre leverandører, takket være eksisterende FRAND-forpliktelser, sa Almunia. FRAND står for «Fair, Reasonable and Non-Discriminatory».

Men man kan nok diskutere om Motorolas krav knyttet til standard-essensielle patenter knyttet til video og trådløse teknologi har vært i henhold til FRAND-forpliktelsene. Dette er riktignok saker som allerede var i gang da Google kjøpte Motorola Mobility. Men forventede inntekter fra dette var trolig med i beregningen da Google kjøpte den amerikanske mobilprodusenten for 12,5 milliarder dollar i mai 2012.

– Fortellingen er annerledes i Microsoft/Nokia-tilfellet. Siden Nokia beholder sin patentportefølje, har noen hevdet at salget av enheten vil gi selskapet incentivet til å hente større avkastning fra denne porteføljen, sa Almunia.

Han fortalte at disse påstandene ikke var noe som ble undersøkt før kommisjonen ga klarsignal til oppkjøpet.

– Når vi evaluerer et sammenslåing, ser vi på den potensielt konkurransehemmende innvirkningen til selskapet som blir resultatet av sammenslåingen. Vi kan ikke vurderer hva selgeren vil komme til å gjøre.

– Dersom Nokia begynner å utnytte patentene sine ulovlig i framtiden, vil vi åpne en antitrust-sak. Men jeg håper virkelig at vi slipper å måtte gjøre dette.

– Med andre ord, de påstandene vi avviste var at Nokia vil kunne bli fristet til å opptre som et patenttroll, eller – for å bruke et høfligere uttrykk – en patenthåndhever. Uansett hva man kaller det, er dette organisasjoner som har som eneste kommersielle aktivitet å lisensiere og håndheve patenter, og jeg forstår at de er til økende bekymring, sa Almunia.

Han viste til undersøkelser som forteller at mellom 40 og 60 prosent av alle patentrettssaker i USA er startet av patenttroll.

– Av flere ulike årsaker har patenttroll vært mindre aktive i Europa enn i USA. Men dette kan endre seg i framtiden. Du kan være forvisset om at vi studerer dette feltet svært nøye. Directorate-General for Competition vil kreve det samme av patenttroll som av enhver annen patenteier, lover Almunia.

Amazon.com opplever en eventyrlig vekst, målt i omsetning, fra 34 milliarder dollar i 2010 til 61 milliarder dollar i 2012.

Ulempen for Amazon er at omsetning og profitt går i hver sin retning.

Bunnlinjen var 1,15 milliarder dollar i 2010, og havnet på minus 39 millioner dollar i 2012. Første kvartal i år gikk i pluss 68 millioner, andre kvartal i minus 7 millioner, tredje i minus 41 millioner dollar. Driftsmarginen er syltynn: Stort sett rundt 1,0 prosent, men helt nede i 0,5 prosent i andre kvartal.

Denne langsiktige tendensen ble varslet i fjor våres, se artikkelen Amazon styrer mot underskudd.

Poenget med dette varslet var å forklare at investeringer i infrastruktur ville øke utgiftsnivået betydelig raskere enn omsetningen.

Varslet kom litt over en måned etter Amazons nest største oppkjøp noen sinne: Overtakelsen av robotleverandøren Kiva Systems for 775 millioner dollar.

Kiva leverer robotsystemer for store distribusjonslagre.

Robotene løfter hele hyller og kjører dem bort til lagerarbeideren. Esken med varene som lagerarbeideren skal ha, markeres med en laserstråle. Når esken fjernes, tar roboten hyllen videre til neste lagerarbeider.

Oppslagene i forrige uke om Amazons pakkeleverende oktopeter (se artikkelen Luftige planer fra Amazon) har utløst ny interesse i Kiva-robotene.

Kiva er i dag en heleid datter av Amazon, men har ikke kunngjort nye kunder siden oppkjøpet for over halvannet år siden.

Det eneste Amazon selv har sagt om Kiva etter oppkjøpet var i pressemeldingen 24. oktober om tallene for tredje kvartal 2013, i et sitat fra toppsjef Jeff Bezos:

– … vi har tatt i bruk nye 8 millioner kvadratfot med distribusjonslagre, [og] installert 1 382 Kiva-roboter i tre distribusjonslagre…

To store amerikanske aviser, henholdsvis Boston Globe og Wall Street Journal, har prøvd å finne ut mer om Kiva og Amazon. I Kiva og Amazon vil ingen snakke om temaet.

Videre lot analytiker Shawn Milne i Janney Capital Markets seg inspirere av oktopeteret til å regne på hva Kiva kan bety for Amazon på sikt.

I notatet Forget the Octocopter, Let’s Talk About Kiva konkluderer han med at Kiva er en lønnsom investering. Han tror Amazon ligger an til å oppnå en omsetning på 111 milliarder dollar og en driftsmargin på 3,0 prosent i 2015.

Sammenliknet med 2012 er det en tredobling av marginen og en omsetningsøkning på over 80 prosent. Milnes konklusjon er klar: Han anbefaler å kjøpe Amazon-aksjer.

Milne forklarer at det er utfordrende å ta i bruk Kiva-roboter i eksisterende lagre: Robotene krever omfattende ombygginger, og Amazon har ikke råd til nedetid. Han antar at det iverksettes planer om storstilt overgang. Samtidig advarer han at robotsystemene dimensjoneres for arbeidsmengden slik den fortoner seg utenom førjulssesongen.

Lagerarbeidere kan ansettes på midlertidig basis – Amazon tar inn 70 000 julevikarer i år, ifølge Boston Globe – men roboter er en langsiktig investering. Det er ikke lønnsomt å ha tusener av roboter til 25 000 dollar hver stående ubrukt i elleve måneder i året.

Milne kommer fram til at Kiva kan redusere det det koster å utføre en typisk bestilling med 20 til 40 prosent.

På årsbasis kan det spare Amazon for mellom 450 millioner og 900 millioner dollar. Oversatt til driftsmargin, betyr det en heving på 0,6 til 1,2 prosentpoeng. Gitt at marginen var 1,0 prosent i 2012, innebærer Kiva en vesentlig bedring. Utrullingen av Kiva i Amazons lagre vil kanskje løpende kunne finansieres av sin egen effektivisering.

Boston Globe trekker inn et annet perspektiv: Hva betyr Amazons kjøp av Kiva for Kivas øvrige kunder og for Amazons konkurrenter?

Kiva er et Massachusetts selskap, som avisen har fulgt i mange år. Avisen tror eksisterende kunder – Kiva har, som tidligere nevnt, ikke kunngjort nye kunder siden Amazon kjøpte dem – vil få problemer framover med å få dekket sitt behov. Amazon skal ha inne en bestilling på minst 18 000 roboter, og en full robotisering av selskapets 98 distribusjonslagre vil kreve mange ganger så mange.

En kunde sier – anonymt – til avisen at han tror på Kivas forsikring om at han vil få tilgang til det han trenger fra Kiva i mange år framover. Samtidig legger han til at planen på lang sikt er å finne en annen leverandør.

Problemet med dette er at det ikke er så mange alternativer. De som kommer nærmest funksjonaliteten til Kiva skal være Dematic og Swisslog.

I sitt notat spekulerer Milne i at Amazon kan tenkes å gjøre roboter til forretningsområde. Begrenset produksjonskapasitet hos Kiva taler mot. Det gjør også det faktum at potensielle kunder vil være Amazons arge konkurrenter: Ønsker de å bidra til at Amazon kan skvise marginene deres ytterligere?

På den andre siden: Markedet for roboter til distribusjonslagre går bare én vei: opp og atter opp.

Evry melder tirsdag at de har inngått en 4-årig kontrakt med TrønderEnergi om å levere IT-drift til selskapets nesten 500 ansatte.

Avtalen har en verdi på i underkant av 50 millioner kroner og innebærer at Evry skal bygge og drifte en ny og moderne IT-løsning for energiselskapet. I tillegg til de faste fire årene har TrønderEnergi anledning til å forlenge avtalen med fire nye år.

– Målsettingen er at dette skal gi en enklere hverdag for brukerne, samtidig som dette skal bidra til å styrke energikonsernets forretningsprosesser og resultater. Avtalen sikrer TrønderEnergi god informasjonssikkerhet gjennom tilgjengelighet, konfidensialitet og dataintegritet, skriver Evry i en melding.

Divisjonsdirektør Morten Sæther i Evry uttaler at kontrakten er viktig for selskapet, både lokalt og nasjonalt.