Kommentar: KPMG gjennomførte tidligere i år en bredt anlagt analyse av det nordiske IT-markedet med tanke på graden av tjenesteutsetting, outsourcing, av IT-tjenester.

Mer enn 200 av de største organisasjonene målt etter IT-kostnader ble spurt om en rekke aspekter knyttet til tjenesteutsetting. Dette inkluderer også offentlig sektor og totalt hadde respondentene mer enn 118 milliarder kroner i IT-budsjett.

Respondentene ble spurt om blant annet hvilke leverandører de var fornøyd med – og på hvilken måte. De ble også spurt om hvorfor de vurderer å sette ut IT-tjenester til leverandører.

Rapporten er alt annet enn god lesning for norsk IT-bransje. Vi skiller oss nemlig ut på ett viktig punkt: Hvorfor norske IT-innkjøpere vurderer å øke sin grad av tjenesteutsetting.

Mens 77 prosent svarer kostnadsreduksjoner både i Sverige og Danmark så svarer bare 44 prosent av bedriftene dette i Norge. I Finland er den viktigste årsaken (med 44 prosent av respondentene som svarer ja) finansiell fleksibilitet.

I Norge er den viktigste grunnen til å sette ut IT-tjenester tilgang på kompetanse. Det svarer 67 prosent av respondentene. Økt kvalitet er den nest største driveren: 56 prosent av respondentene har også krysset av for dette som en viktig drivkraft mot bare 23 posent i Sverige og 42 prosent i Danmark og 36 prosent i Finland.

Norske IT-innkjøpere tenker først og fremt på kompetanse når de tar denne type beslutninger – ikke kostnader.

Dette henger kanskje sammen med arbeidsledighet. I Norge var arbeidsledigheten på 3,5 prosent i årets tredje kvartal. I Sverige ble det notert 8,4 prosent arbeidsledighet i april i år.

Mens Norge går som det suser, takket være høy oljepris, har våre naboland utfordringer. Disse utfordringene gjør også at de har mer kapasitet i økonomien – noe som gjør at det kanskje ikke er så vanskelig å skaffe kompetent arbeidskraft. Men rapporter fra Sverige tyder på at det ikke akkurat er smalhans i markedet for IT-kompetanse.

– It-yrkena är de allra hetaste på arbetsmarknaden tillsammans med ingenjörerna. Det är inom dessa områden där jobbchanserna är störst under 2013 men även för de kommande fem till tio åren, sa Arbetsförmedlingens analytiker Håkan Gustavsson til ComputerSweeden i januar i år.

Det er altså ganske stramt i Sverige også.

Kan det være en annen forklaring på at norske bedrifter ser på tjenesteutsetting? At det norske markedet for IT-kompetanse er for stramt fordi vi ikke har tilstrekkelig med kompetanse i forhold til de oppgavene vi skal løse?

Uansett er konsekvensen at norske bedrifter ser til utlandet når de skal løse sine bedriftskritiske utfordringer. Det har vi allerede sett med DNB, som nå har valgt Tata Consultancy Servcies og HCL, begge indiske, som hovedpartnere både innen applikasjonsforvaltning, utvikling og drift.

Men rapporten sier også noe mer. KPMG spurte respondentene om i hvor stor grad de var fornøyd, på generell basis, med et utvalgt tjenesteleverandører. To av de tre øverste plassene gikk til TCS, HCL og Volvo IT. De fikk en rating på henholdsvis 83 prosent (TCS) og 80 prosent. På de tre nederste plassene finner vi norske Evry (54 prosent), danske TDC Dotcom (47 prosent) og fransk-baserte Atos (38 prosent). Både Atea, danske CSC, CGI (tidligere Locica) og Tieto er under snittet (som er 64 prosent).

Trenden er gjennomgående når KPMG-analytikerne har boret seg ned i materien: I kategori etter kategori er det ikke de nordiske aktørene som utmerker seg med høye «karakterer».

IT-bransjen er viktig i Norge. Den er en stor arbeidsgiver, og det er jobber som er lønnsomme både for arbeidstaker og for samfunnet. Sektoren skaper store verdier, men tallene som KPMG presenterer viser at det er store utfordringer for fremtiden i denne bransjen. Det bør bekymre langt opp i regjeringskvartalet.

Rapporten kan du laste ned her (PDF).

Brussel (NTB): Datalagringsdirektivet bryter med rettigheter som ligger til grunn for EU-samarbeidet, mener generaladvokaten i Unionen. Saken skal opp for EU-domstolen neste år.

Det er generaladvokat Pedro Cruz Villalón i EU-domstolen som kommer med anbefalingen til domstolen, skriver Aftenposten.

– Datalagringsdirektivet er i sin helhet ikke kompatibelt med kravene som ligger i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter, heter det.

– Direktivet utgjør et alvorlig inngrep i den grunnleggende rettigheten personvern, lyder anbefalingen videre.

Dommerne i EU-domstolen skal behandle saken til våren, og de står fritt til å følge anbefalingen eller å være uenige i den. (©NTB)

Selskapet som sponser Ubuntu-prosjektet, Canonical, har undertegnet den første avtalen med en leverandør av smartmobiler, noe som skal innebære at det vil bli tilbudt telefoner med Ubuntu i løpet av 2014.

Det er Canonical-gründer Mark Shuttleworth selv som forteller dette til CNET News. Han vil foreløpig ikke si noe om hvilket selskap det dreier seg om, men gjør det klart at det dreier seg om mobiler for det øverste markedssegmentet, altså med maskinvare på høyde med de beste.

Ifølge Shuttleworth er selskapet også i seriøse samtaler med i alle fall fire andre aktører som selger telefoner i både u- og i-land, og til både forbrukere og næringsliv.

Shuttleworth har ifølge CNET News store ambisjoner. Han ønsker ikke at Ubuntu bare skal være en liten nisje i et smartmobilmarked med beinhard konkurranse og på nytt et økende antall plattformer.

– Volum er viktig. Vi ønsker å lage ting folk bruker hver dag, sier han.

Tilgangen på applikasjoner vil som alltid være vesentlig for interessen for nye plattformer. Ubuntu for smartmobiler vil kunne kjøre applikasjoner skrevet for Linux-kjernen, men også i en Java-lag som skal ha mye felles med det man finner i Android.

– Vi lover på ingen måte Android-kompatibilitet, men vi gjør det kjempeenkelt for deg å sikte mot begge samtidig, sier Shuttleworth. Han mener at det er mange aktører der ute som ser på Android som et redskap for å gjete brukerne til Googles tjenester, og at disse aktørene ser etter alternativer.

I mange land er også interessen til mobiloperatørene avgjørende. Ifølge Shuttleworth har blant annet Vodafone, 3, EE, KT, SK Telecom, Verizon, Deutsche Telecom, T-Mobile og PT gitt sin tilslutning til Ubuntu på mobilen.

Mange vil nok også være interessert i en smartmobil med mer eller mindre full Linux-funksjonalitet. Men for å bli noe mer enn en nisjeaktør, er det nødvendig å nå ut til langt flere enn bare den harde kjernen av tilhengere.

Ubuntu kan allerede installeres på flere av Googles Nexus-enheter, også nettbrett.

EU-domstolens General Court har avvist en anke fra Cisco angående EU-kommisjonens godkjennelse av Microsofts oppkjøp av Skype.

Allerede i 2012 skal Cisco ha gjort det klart at formålet med klagen ikke først og fremst var å få annullert oppkjøpet. I stedet ønsket Cisco at EU-kommisjonen skulle ha inkludert betingelser for godkjennelsen som i større grad sikrer standardbasert interoperabilitet.

Cisco argumenterte med at de fusjonerte selskapene ville få en så dominerende rolle at interessen for samhandling med konkurrerende løsninger sannsynligvis ikke ville være til stede.

Ifølge en pressemelding EU-kommisjonen bekrefter domstolen at kommisjonen hadde rett i bedømmelsen av at Microsofts oppkjøp av Skype ikke i betydelig grad hindrer effektiv konkurranse i EØS. Heller ikke utviklingen av innovative produkter og tjenester settes i fare av oppkjøpet.

Det ble også vektlagt at mye av veksten innen dette markedet skjer innen smartmobiler og nettbrett, hvor verken Microsoft eller Skype har noen dominerende posisjon.

Stockholm (NTB-TT): Svenske Försvarets radioanstalt (FRA) samarbeider aktivt med USA om å hacke seg inn på datamaskiner, ifølge SVT.

Samarbeidet fremgår i dokumenter som er lekket av amerikaneren Edward Snowden, rapporterer det svenske TV-programmet Uppdrag granskning.

FRAs tidligere sjef har forklart i nasjonalforsamlingen at den svenske signalovervåkingstjenesten ikke holder på med datainnbrudd og at det i tilfelle ville vært ulovlig.

Forsvarsminister Karin Enström ønsker ikke å kommentere metodene som brukes, men sier hun går ut fra at FRA «akkurat som andre myndigheter følger svensk lovgivning».

Miljöpartiet vil endre loven gjennom å innføre en egen personvernmyndighet hvis partiet kommer i regjering etter valget neste år.

– Vi ser på det som et viktig og passende steg for at Sverige skal styrke sin personvernlovgivning, sier partitalskvinne Åsa Romson.

Partiet ønsker blant annet at det svenske datatilsynet skal kobles til denne funksjonen, samt at den skal knyttes til Riksdagen. (©NTB)

I et lysbilde hentet fra det som skal være en intern NSA-presentasjon opplyses det at NSA har forsynt britiske GCHQ og NSA-teamet TAO (Tailored Access Operations) med blant annet ID-er hentet fra Googles PREF-cookies. Presentasjonen har blitt offentliggjort av Washington Post, som omtaler den i denne saken.

Google bruker PREF-cookien til å huske blant annet hvilket språk ikke-innloggede brukere foretrekker på selskapets søkeside, men slik som hvilken region brukeren befinner seg i. Dette benyttes av Google til å tilby mer relevant informasjon, men kan tydeligvis også utnyttes av amerikansk og britisk etterretning.

Cookien inneholder ikke personlig informasjon, bare en unik identifikator som kan brukes til å gjenkjenne brukerens nettleser fra besøk til besøk. Det er ikke noe oppsiktsvekkende ved selve cookien, bortsett fra Googles svært brede tilstedeværelse på nettet.

Nøyaktig hvordan NSA og partnerne bruker cookien, er ikke oppgitt. Derimot oppgis det at den åpner for «remote exploitation», altså fjernangrep.

Målrettet
Ifølge Washington Post benyttes ikke dette til masseinnsamling av data, men til å spore noen som allerede er under mistanke. Den amerikanske avisen sammenligner dette med måte soldater kan rette en laser mot et mål for å identifisere det for laserstyrte bomber.

Det er heller ikke opplyst hvordan NSA får tilgang til Google-cookiene, men informasjonen blir nødvendigvis sendt over nettet mellom nettleseren og Googles servere. Denne trafikken er nå vanligvis kryptert, men det har ikke alltid vært slik. Dessuten er det kjent at NSA har tappet ukryptert trafikk som sendes mellom Googles datasentraler.

Washington Post skriver at andre dokumenter som avisen har studert indikerer at cookie-informasjon er blant de dataene NSA kan få tilgang til ved hjelp av FISA-kjennelser (Foreign Intelligence Surveillance Act). I så fall har Google ikke bare kunnskap om at det har skjedd, men har også stått for utleveringen av dataene. Men selskapet har ikke lov til å offentliggjøre informasjon om dette.

HAPPYFOOT
Washington Post-artikkelen omtaler også et HAPPYFOOT, et NSA-verktøy som hjelper NSA med å knytte sammen IP-adresse med fysiske posisjoner. Dette baseres på posisjonsdata som blant annet mobilapper henter fra mobilen, enten basert på GPS-informasjon eller beregnet ut fra posisjonen til WLAN-soner og basestasjoner i mobilnett. Applikasjonene, for eksempel kart- eller værapplikasjoner, men også innebygde annonserammeverk, benytter posisjonsdata til å gi brukeren mer relevant innhold. På de fleste mobiler er det mulig å skru av denne posisjonsbestemmelsen.

Google skal ikke ha villet uttale seg om denne saken.

Har du spilt Candy Crush Saga? Du er ikke alene. Siden appen ble lansert i november i fjor har det blitt spilt over 151 milliarder ganger. Hver 23. Facebook-bruker skal ifølge selskapet bak ha spilt det avhengighetsskapende spillet.

Det skal ha blitt lastet ned en halv milliard ganger og 282 millioner personer skal være faste brukere, ifølge en artikkel i Venture Beat.

Selv om spillet i seg selv er gratis, så gir det mulighet for å kjøpe tjenester i appen. Dette, sammen med annonseinntekter, gjør at spillet er en formidabel pengemaskin for selskapet bak. Ifølge analyseselskapet Think Gaming drar spillet inn hele 875 382 dollar hver eneste dag, rett i underkant av 5,4 millioner norske kroner.

Nederst i denne artikkelen kan du se hvor mye penger selskapet har tjent siden du åpnet denne saken.

Det er det London-baserte selskapet King.com som henter inn inntektene. Selskapet har sterke røtter i Stockholm, hvor spillet ble utviklet. Nå kan det gå mot børsnotering for spillselskapet og verdsettelsen kan komme opp i fem milliarder dollar. Nå har riktignok selskapet en rekke andre spill i sin portefølje – men det er Candy Crush som drar inn de store inntektene.

Time Magazine har undersøkt hvorfor spillet er så avhengighetsskapende. Spillet er jo lite annet enn «tre på linje» og banalt enkelt.

Innsikten er hentet fra psykologer som har analysert spillet – og kan være nyttig for alle som utvikler apper. Magasinet har funnet flere finurlige grunner til at foreldre henter sine barn for sent til skolen, siden de er opptatt med det sukkersøte spillet:

Du må vente
Kanskje det mest geniale: Du har fem «liv» eller sjanser for å stille sukkertøyet i spillet på riktig linje. Mister du alle livene må du vente i opptil en halvtime før du kan fortsette. Dette skaper en situasjon hvor du ønsker å få det du ikke kan få. Lengselen etter å oppfylle det «håpløse ønsket» gjør lysten til å spille videre større. Og ja: Du kan selvsagt kjøpe deg ut av køen. Det drar inn gode inntekter.

Alle liker ros
Når du får samlet godteriet på en linje med tre eller flere forsvinner de og nye drops drysser ned som i en kaskade. Når du har klart et brett får du en positiv tilbakemelding av type «Great!». Positiv belønning, altså: Noe vi som mennesker er veldig glad i. Vi vil ha mer.

Én hånd holder
Ifølge spillutvikleren, Tommy Palm, ble spillet laget slik at kan gjøre noe annet mens man spiller. Det lar seg altså betjene med en hånd. Du kan altså surre rundt i butikken med handlekurven i den ene hånden og spillet i det andre. Dette senker terskelen for å spille.

Det er alltid mer
Du blir aldri ferdig med spillet. Hver annen uke blir det laget nye nivåer. Per dags dato er det godt over 500 nivåer, noe som er betydelig mer enn tilsvarende spill. Dessuten går du aldri fast – hvert nivå lar seg løse. Du kan altså ikke tape.

Du trenger ikke betale – men det er enkelt å gjøre det
Seksti prosent av spillerne som hadde nådd det øverste nivået i spillet har ikke betalt en krone for ekstra tilleggsfunksjoner, ifølge Time Magazine. Men om du vil så er dette svært enkelt om du er koblet til app-butikken på din smarttelefon. Ett klikk – og du er videre.

Lar deg bli et barn igjen
Det er svært mange spill som er bygget opp nøyaktig som Candy Crush, men at de bruker godteri skaper en positiv assosiasjon med barndommen. Fargerike spillbrikker formet som snop og knask gjør skaper altså gode vibber som folk flest trives å forholde seg til.

Det er sosialt
Spillet er tett integrert med sosiale medieplattformer som lar brukerne spille med eller mot venner. Dette er en viktig driver for at voksne folk kaster bort time etter time.

Eskapisme
Spill er en virkelighetsflukt, en eskapisme. Å flytte godteri rundt slik at de er på linje, akkompagnert med musikk fjerner stress.

Siden du åpnet denne artikkelen har Candy Crush dratt inn:

(Dette vises ikke i alle nettleserre – beklager!)

Helt siden Apple kjøpte Authentec i fjor sommer, har Authentecs norske konkurrent Idex spådd enorm vekst i markedet for fingeravtrykkslesere.

Resonnementet til Idex var at når Apple tilbyr smartmobil med integrert fingeravtrykksleser, vil det danne mote. Nå er iPhone 5s lansert, og Android-leiren kan ikke annet enn følge opp med noe liknende. Tre mindre leverandører har allerede mobiler med fingeravtrykkslesere: HTC One Max, Konka k5 Van Gogh og Pantech Vega Secret Note.

En pressemelding fra analyseselskapet IHS iSuppli støtter opp om optimismen til Idex: Apple Spurs Massive Growth in Smartphone Fingerprint Sensor Market.

IHS peker på at fingeravtrykkslesere i mobiltelefoner faktisk ikke er helt nytt. Sagem markedsførte en mobil med fingeravtrykksleser allerede i 2000. Andre glemte pionerer er Fujitsu, Pantech, LG og Motorola.

Apple er ikke pioner. Selskapet er trendsetter og moteskaper. Det var grafisk brukergrensesnitt før Mac. Det var MP3-spillere før iPod. Det var smartmobiler før iPhone. Det var tastaturfrie pc-er før iPad. Forskjellen mellom Apple og pionerene er at Apple vet å vente til teknologien er optimal, og evner å sette trend gjennom design og markedsføring. De har én viktig bom i nyere tid, Newton fra 1993.

IHS tror Apple blir tilsvarende trendsetter og moteskaper med fingeravtrykksleser på mobil. De slår til på et tidspunkt da teknologien er moden og pålitelig, og kostnadene er på vei ned.

IHS peker også på at markedet er modent for fingeravtrykkslesere på mobile enheter: De forebygger tyveri og de verner om data.

Det store spørsmålet er når leverandører som Samsung kommer på banen. IHS tror det vil skje i løpet av 2014. De tror at når det skjer, vil Apple og Samsung drive fram et globalt marked for smartmobiler med fingeravtrykksleser på 525 millioner enheter i 2017.

IHS venter nærmest eksplosiv vekst. I 2012 ble det solgt 4,5 millioner smartmobiler med fingeravtrykksleser. I 2013 blir tallet 45 millioner, ifølge IHS.

Et annet analyseselskap, Canalys, spår at det samlede tallet på smartmobiler i bruk i 2017 vil være 2,4 milliarder. Hvis 525 millioner av disse har fingeravtrykksleser, vil det utgjøre en andel på nesten 22 prosent.

Det innebærer at selv med eventyrlig vekst fram til 2017, vil storparten av det potensielle markedet gjenstå.

IHS peker på at kostnad, størrelse, ytelse og pålitelighet er faktorene som hittil – utenom motepresset reist av Apple – har hindret allmenn utbredelse av fingeravtrykkslesere på mobilt IT-utstyr. Pc-er har hatt lesere i mange år: Brukerne opplever at de ofte må sveipe fingeren gjentatte ganger over leseren før de blir gjenkjent.

På iPhone 5s sveipes det ikke: Det er nok å berøre leseren med fingertuppen. IHS mener Apple gjorde rett i å vente til slike «trykklesere» ble små nok og pålitelige nok til å brukes i stedet for «sveiplesere».

Idex har ennå ikke kunngjort store kontrakter som medfører at deres fingeravtrykkslesere vil bli brukt av kjente varemerker.

Under en presentasjon i Oslo i oktober i år argumenterte de for at de har hensiktsmessige lesere for både sveip og trykk, der sensorstørrelse, brikkestørrelse og pris er konkurransedyktig med konkurrentenes. Idex sier sveipleseren vil kunne selges for 1 til 2 dollar per enhet i volumproduksjon, mens trykkleseren til Apple koster 7 til 10 dollar per enhet. En vesentlig konkurransefordel til begge Idex’ lesere – trykk og sveip – er bruken av polymer i selve sensoren: Det er billigere enn løsningen valgt av Authentec, og innebærer også at man slipper å verne sensoren med kostbar safir.

Idex sier volumproduksjon av sveipleseren vil komme i gang i andre kvartal. Trykksensoren er under utvikling, og vil presenteres for markedet i midten av 2014. Det loves «banebrytende pris» og høy ytelse.

Idex arbeider også med å utvikle en fingeravtrykksleser som kan integreres i skjermen på en mobiltelefon, og brukes ved trykk eller sveip.

I tillegg til Idex og Apple (Authentec), nevner IHS konkurrentene Validity og Fingerprint Cards. Det finnes også andre leverandører, som Taiwan-selskapet Egistic.

Som digi.no skrev mandag, publiserte Microsoft nylig en oversikt over hvilke datoer selskapet vil slutte å levere Windows 7 til henholdsvis forhandlere og pc-produsenter.

Forhandlerdato, den 30. oktober 2013, har for lengst passert og gjelder fortsatt. Men datoen for salgsstopp for pc-er med Windows 7 installert – 30. oktober 2014 – stemmer ikke. Dette til tross for at den fortsatt er oppgitt på Microsofts norske oversikt for slike datoer. Denne siden ble sist oppdatert i oktober.

I den amerikanske oversikten har datoen blitt endret. Det vil si, nå står det «To be determined».

– Vi har ennå ikke avgjort sluttdatoen for salg av pc-er med Windows 7 forhåndsinstallert. Dato 30. oktober 2014 som var gjengitt på Windows Lifecycle-sidene globalt i forrige uke, ble lagt inn ved en feil. Vi har senere oppdatert siden med korrekt informasjon, men det kan ta lenger tid for noen ikke-engelskspråklige å gjenspeile at siste salgsdato ennå ikke er bestemt. Vi beklager den forvirringen som måtte ha oppstått hos våre kunder på grunn av dette. Vi vil komme med flere detaljer om livssyklusen til Windows 7 så snart den blir tilgjengelig, opplyser en talsperson for Microsoft til ZDNet.

Siste dato med utvidet support for Windows 7 med Service Pack 1 er forøvrig 14. januar 2020.

Har Nokia en Android-basert smarttelefon klar for markedet? Lekkasjer av en telefon med kodenavn «Normandy» kan indikere nettopp det.

Helt siden Nokia økset sitt operativsystem Symbian, for å satse for fullt på Microsofts mobil-OS, har det gått rykter om at den fordums giganten har gått svanger med en mobiltelefon basert på Android.

Det var twitterbrukeren @evleaks som først kunne presentere bilder av den nye telefonen i november, som nå sirkulerer på en rekke teknologiblogger verden over.

Velrenomerte The Verge skriver nå at Nokia skal ha laget en egen versjon av Android, skreddersydd for sitt behov. Dette er det samme Amazon har gjort til sine nettbrett. Dette betyr at det er begrenset tilgang til apper, som etter stor sannsynlighet vil bli kurert og distribuert av Nokia selv.

Bildene kan tyde på at Normandie-telefonen er basert på Asha-serien til Nokia. The Verge skriver at det er nettopp dette som er tilfelle. Dette er deres bestselger, og tilhører det lavere prissjiktet av telefoner innrettet mot vekstmarkeder hvor kjøpekraften er begrenset. Men i disse markedene har Nokias Asha-telefoner slitt i konkurransen med Android-baserte telefoner. Som kjent kjører Asha på et eget operativsystem tilpasset billige og enkle smarttelefoner.

Spørsmålet er om Microsoft vil tillate at telefonen ser dagens lys etter at de har kjøpt opp Nokias mobilvirksomhet. Oppkjøpet er enda ikke 100 prosent i boks, men det er ventet at Microsoft vil ta over makten fullt og helt tidlig neste år.

Kilder sier imidlertid til The Verge at det siktes mot en lansering i 2014. Innsiderne som teknologiavisen har snakket med mener imidlertid at det det ikke er planer om å skrinlegge prosjektet, selv om Microsoft har kommet tungt inn på eiersiden.

Om telefonen noen gang ser dagens lys gjenstår å se. At det er en forket versjon av Android, som gir Nokia/Microsoft full kontroll over økosystemet, gjør det imidlertid plausibelt at programvaregiganten kan stille seg bak dette. Tross alt vil det handle om et viktig marked for Nokia: Det nedre segmentet av smarttelefon-markedet.