Oslo (NTB): Europaminister Vidar Helgesen (H) ser ingen grunn til å ta en ny runde om EUs datalagringsdirektiv.

Generaladvokaten i EU-domstolen anbefaler å erklære dagens versjon av datalagringsdirektivet ulovlig. Saken skal behandles til våren. Regjeringen og statsråd Vidar Helgesen ser ingen grunn til å stille gjennomføringen av direktivet i norsk rett i bero, skriver Bergens Tidende.

– Det foreligger et stortingsvedtak med et klart flertall. Det er et vedtak vi iverksetter. Uttalelsen fra Generaladvokaten i EU-domstolen gjør ikke at vi agerer i noen retning. Uttalelsen ser ut til å dreie seg mer om noen tilpasninger enn om helt fundamentale spørsmål. Vi følger rettsprosessen i domstolen. Dersom det kommer noe banebrytende der, får vi ta stilling til hva som må gjøres. Men så langt har det ikke kommet noe som gjør at vi må ta en ny vurdering, sier Helgesen.

Han vurderer direktivet som viktig for bekjempelse av terror og grov kriminalitet.

– Det vil uansett ikke avtegne seg et annet flertall i Stortinget enn det som var situasjonen i forrige stortingsperiode, sier han med henvisning til at Ap og H sikret flertall da direktivet ble vedtatt i Stortinget i 2011. De to partiene har også i dag flertall. (©NTB)

Mozillas tid som den viktigste utfordreren til Microsoft i nettlesermarkedet for pc-er er kanskje over – alt ettersom hvilke tall man tror på. Derfor har stiftelsen, i likhet med svært mange andre, i større grad rettet blikket mot mobilmarkedet.

I et blogginnlegg oppsummerer Mozilla begivenhetene i året som har gått. På en informasjonsplansje som er vedlagt innlegget, opplyses det at Firefox for pc-er (Windows, Mac og Linux) nå har en halv milliard brukere. Det er ikke oppgitt hvordan Mozilla har kommet fram til dette tallet.

Riktignok gir nok den automatisk oppdateringen av Firefox på flere av plattformene stiften sikrere tall enn tidligere om antallet faktiske og aktivt brukte installasjoner, men brukertall er noe annet enn installasjoner.

Selv om en halv milliard brukere er et anselig tall, utgjør det ikke mer enn omtrent 18 prosent av alle som ifølge ITU har tilgang til Internett.

Mozilla opplyser også at disse 500 millioner Firefox-brukerne i snitt bruker én nettleserutvidelse hver. Støtten for slike utvidelser var blant den funksjonaliteten i Firefox som bidro størst til populariteten, samtidig som at de gjorde det mulig å holde størrelsen på selve nettleseren nede. I dag har de fleste nettlesere langt mer funksjonalitet enn på midten av forrige tiår. De er også betydelig tyngre å drive, men samtidig har pc-ene fått langt mer minne og regnekraft.

Mozilla tilbys også Firefox til Android, hvor nettleseren kan bruke sine egne rendering- og JavaScript-motorer. Ifølge Mozilla har nettleseren blitt lastet mer enn 50 millioner ganger. Nettleseren er leveres forhåndsinstallert på enkelte nettbrett og smartmobiler fra to mindre leverandører.

Under skallet trekker Mozilla først og fremst fram at JavaScript-ytelsen til Firefox har økt betydelig det siste året, men stiftelsen legger også stor vekt på mulighetene ved asm.js og webbaserte spill.

De første smarttelefonene basert på Firefox OS kom på markedet i år. Det dreier seg så langt om tre modeller som selges av fire ulike mobiloperatører i til sammen 14 land. Telenor er blant operatørene som satser på Firefox OS, men ikke i Norge.

Først i november i år kom Mozilla med regnskapstallene for 2012. Disse viser at omsetningen Mozilla Foundation og datterselskapene har økt kraftig, fra 163 til 311 millioner dollar fra 2011 til 2012. Det aller mest stammer fra søkefeltavtaler med blant annet Google, Bing, Yahoo, Yandex, Amazon og eBay. Men det er avtalen med Google som skal være klart mest innbringende.

Oslo (NTB): Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å si at strålingen fra mobiltelefoner og annet sendeutstyr gir helseskader. Det er konklusjonen fra strålevernmyndighetene i alle de nordiske landene.

Nordiske strålevernmyndigheter konkluderer slik på bakgrunn av den samlede vitenskapelige forskningen som foreligger på dette området.

For befolkningen er eksponeringen fra trådløst nettverk og basestasjoner så svak at det ikke er grunn til å gjøre noe for å redusere eksponeringen ytterligere.

– Forskningen knyttet til mobilbruk har pågått i snart 20 år. Så langt er det ikke noen indikasjoner på at personer som har brukt mobiltelefon i mange år er mer utsatt enn andre, sier direktør Ole Harbitz i Statens strålevern.

De nordiske landenes konklusjon er den samme som en norsk ekspertgruppe kom til for et drøyt år siden. Gruppens rapport viste til at det er gjennomført mange studier som har undersøkt effekter av stråling – uten at det er påvist helseskader eller plager. Forskerne har studert forhold som kreftrisiko, effekter på sædceller og foster, hjerte-karsystem, nervesystem, immunsystem, hørsel, balanse og det hormonelle systemet. (©NTB)

Satsingen på programvare for skolesektoren ble i dag kronet med den største kontrakten i selskapets 17-årige historie.

Visma skal de neste åtte årene utvikle og levere et skybasert administrasjonsprogram for videregående skoler i samtlige 19 fylkeskommuner.

Leveransen har som mål å forenkle skolehverdagen, arbeidsprosesser og samhandling i videregående skoler for om lag 350 000 norske elever, lærere og stab ved skolene.

– Verdien på avtalen er på 560 millioner kroner, sier produktdirektør Stian Berg i Visma til digi.no.

Visma har lang erfaring med både lokalt installerte løsninger, og programvare levert som tjenester over nett, også med høyst sensitive personopplysninger. I dette tilfellet blir dataene lagret sentralt i Vismas datasentre på norsk jord.

Kontrakten med interkommunale selskapet Vigo IKS gjelder for leveranse av en nettbasert løsning for skoleadministrasjon kalt Visma FLYT Skole.

Produktet er egenutviklet på toppen av Microsoft-teknologi med .Net og Microsoft SQL i bunnen, forteller Berg.

Funksjonaliteten oppgis å dekke alle kjerneprosesser rundt en elev, inkludert blant annet fravær, opptak, søknader, timeplanlegging og oppfølging av disse tingene for lærere, foreldre og administrasjon.

Gir jobb til 70 utviklere
– Kontrakten gir en helt annen kraft i utviklingen av skoleløsningen vår, som blir laget med ressurser både i Norge og Litauen. Nå blir det først et utviklingsløp fram mot 1. juni 2015 da første release for videregående skole skal være klar, sier produktdirektør Berg til digi.no.

Piloten går i ett fylke fra sommeren 2015, men ennå vil det da gå en god stund før løsningen skal være tatt i bruk i hele landet.

– I løpet av 2017 skal alle være oppkoblet. Rekkefølgen og den rent praktiske utrullingen er ikke endelig planlagt, sier Stian Berg.

Ærefrykt
Ifølge ham har anbudsrunden krevd en formidabel innsats, der hele Visma-konsernet har stått på. Når den endelig beslutningen gikk deres vei, var det et stort øyeblikk, forteller produktdirektøren.

– Så går det raskt over i en slags ærefrykt for at vi nå skal rigge et prosjekt og komme i gang.

Oppdraget vil bare på utviklingssiden gi arbeid til mellom 60-70 ansatte i minst fire år fremover. Så vil det være støttefunksjoner utover det. Avtalen med de 19 fylkeskommunene løper frem til og med 2021.

De siste ukene er det blitt klart at flere eksterne kandidater ikke lenger er aktuelle som mulig toppleder i Microsoft etter Steve Ballmer. Balmer varslet i august at han ville trekke seg innen tolv måneder.

En av de heteste kandidatene var Alan Mulally, toppsjef i Ford. Navnet hans ble spesielt hett i september, da en gruppe Microsoft-investorer ba styret velge ham.

Spekulasjonene rundt Mulally fortsatte trass i at han gjorde det klart i en e-post til Bloomberg 5. september at han ville fortsette som toppsjef i Ford ut 2014. 5. desember gjentok styremedlem i Ford, Edsel Ford II, at Mulally blir hos Ford ut neste år. I en ny gjennomgang publisert av Bloomberg, heter det at voksende skepsis mot Mulally på grunn av alder (han er 68 år gammel) og manglende teknologierfaring tyder på at han ikke lenger er kandidat.

En annen det ble snakket om var Steve Mollenkopf, nestkommanderende i Qualcomm. 12. desember ble han forfremmet til toppsjef. Det gjør ham uaktuell til å ta over Microsoft.

Ikke-navngitte kilder sier til Bloomberg at også Ebay-sjef John Donahoe og tidligere VMware-sjef Paul Maritz har gjort det klart at de ikke ønsker å ta over ansvaret for Microsoft.

Minst én framtredende ekstern kandidat skal være under vurdering, uten at navnet hans har vært nevnt av toneangivende amerikanske medier, sier Bloombergs kilder.

Av interne kandidater nevnes først og fremst Satya Nadella, i dag ansvarlig for Microsofts nettskysatsing. Det gis dårligere odds for forretningsutviklingsansvarlig Tony Bates og tidligere Nokia-sjef Stephen Elop.

To globale veteraner innen elektroniske komponenter slår seg sammen: Avago kjøper LSI for 6,6 milliarder dollar, over 40 milliarder kroner. Selskapene og deres varemerker er som doldiser å regne. Oppkjøpet skaper en komponentleverandør med en årsomsetning rundt 5 milliarder dollar. Kundegrunnlaget favner fra mobiltelefonleverandører til Google og andre selvbyggere av utstyr til datasentraler.

Investorene er nærmest i ekstase: Avago-aksjen, som har lagt på seg 44 prosent hittil i år, fikk et hopp på nesten 10 prosent. LSI, som har økt med 12 prosent siden forrige årsskiftet, spratt 39 prosent opp.

LSI ble etablert i Silicon Valley i 1981 og ble verdens første leverandør av applikasjonsspesifikke komponenter (ASIC, for «application specific integrated circuit»). Disse var blant annet grunnlaget for prosessorene som den legendariske leverandøren Norsk Data utviklet for sine minimaskiner, fra modell ND-120 og seinere.

Det siste tiåret har LSI i stadig større grad satset på standardkomponenter. I dag beskriver LSI seg som en leverandør av halvlederkomponenter og programvare «som akselererer lagring og nettverk i datasentraler, mobile nettverk og databehandling på klientsiden». Strategiendringen ble spesielt klar da Abhi Talwalkar tok over som toppsjef i 2005. Talwalkar kom til LSI fra Intel.

Historien om Avago starter på 1960-tallet da HP initierte forskningsprosjekter som førte til en satsing innen ulike typer elektroniske og optiske komponenter. Da HP skilte ut Agilent som eget, frittstående selskap i 1999, fulgte denne virksomheten med. Selskapet Avago ble så skilt ut fra Agilent i 2005. Avago selger ASIC, komponenter innen fiberoptikk, LED-baserte skjermer, bevegelsessensorer, optiske sensorer, optiske koplere, radiokomponenter og forsterkere. Produktene brukes i mobiltelefoner, servere og annet utstyr. Avago framhever sin styrke innen kablet og trådløs infrastruktur.

Avago har vært børsnotert siden 2009, LSI siden 1983.

Det er to ganske forskjellige selskaper som nå blir til ett.

Motivet som oppgis for oppkjøpet er å lage en komponentleverandør som er bedre i stand til å gripe mulighetene innen to av tidens store trender: økt utbygging av datasentraler og økning i mobil datatrafikk. Det er først og fremst Avagos styrke innen infrastruktur og LSIs styrke innen datalagring som framheves.

Toppsjef Hock Tan i Avago sier at LSI skal integreres i Avago-plattformen: Det skal drive LSIs driftsmargin opp på Avagos nivå. Toppsjef Abhi Talwalkar i LSI sier kjøpet vil gi LSIs ansatte større muligheter til å utvikle avanserte løsninger, og at det samlede selskapet vil oppnå storskalafordeler til «ytterligere innovasjon i datasentraler». Det snakkes også om årlig innsparing på 200 millioner dollar fra og med første felles driftsår.

Analytiker Suji De Silva hos Topeka Capital Markets sier til Bloomberg at det koster stadig mer å konstruere halvlederkomponenter, og at det er en opplagt fordel å stå utviklingsressurser sammen. Han tror også at Avago og LSI vil kunne samle produkter innen for eksempel lagring, med tanke på store datasentraloperatører som Google.

Avagos kjøp av LSI er det andre store oppkjøpet innen halvledere på kort tid. I september betalte Tokyo Electron 9,4 milliarder dollar for Applied Materials.

De to oppkjøpene kan være opptakt til en konsolideringsbølge i halvlederbransjen.

Investeringsselskapet Silver Lake, som spilte en nøkkelrolle da Avago ble skilt ut fra Agilent i 2005, er også avgjørende i kjøpet av LSI. De går inn med 1 milliard dollar. Avago trekker 1 milliard dollar fra egen drift. De resterende 4,5 milliarder dollar er lån fra en gruppe ikke-navngitte banker.

Kjøpet er godkjent i begge selskapenes styrer. Det gjenstår godkjenning fra LSIs aksjonærer og ulike offentlige myndigheter.

Da etterretningstjenesten NSAs masselagring av data om amerikaneres telefonsamtaler ble kjent gjennom graderte dokumenter lekket til mediene av Edward Snowden, leverte flere aktivister i USA søksmål mot staten med påstand om at masselagringen krenker deres grunnlovfestede personvern.

I går kom den første kjennelsen i disse søksmålene.

Dommer Richard Leon ved distriktsretten i USAs hovedstad – US District Court for the District of Columbia – skrever at masselagringen «høyst sannsynlig krenker grunnloven».

Kjennelsen inneholder en rettslig forføyning om at masselagringen må opphøre fram til det foreligger en endelig avklaring om hvorvidt grunnloven faktisk er krenket.

Slike forføyninger trer normalt i kraft umiddelbart. Leon utsetter iverksettelsen med seks måneder, med henvisning til at betydelige nasjonale sikkerhetsinteresser står på spill, og til behovet for en grundigere diskusjon av de konstitusjonelle problemstillingene saken reiser. Han truer med «tilhørende straffetiltak» dersom staten skulle finne på å be om en ytterligere utsettelse.

Kjennelsen utfordrer hele det juridiske grunnlaget for NSAs masseinnsamling og masselagring av telefondata.

Den utfordrer også de 15 dommerne som ved 35 ulike anledninger – alle i den hemmelige domstolen Foreign Intelligence Surveillance Court (FISC) – har slått fast at virksomheten er lovlig. Det er første gang masselagringen er vurdert juridisk av en uavhengig og fri domstol. Kjennelsen har følgelig stor symbolverdi, selv om den ikke får umiddelbare praktiske følger.

Kjennelsen omfatter to søksmål mot den amerikanske staten, fra en konservativ aktivist, Larry Klayman, gründer i den ideelle organisasjonen Freedom Watch. Organisasjonen har publisert hele kjennelsen (pdf, 68 sider).

Kjennelsen er også publisert av New York Times. Denne artikkelen siterer videre en uttalelse fra Edward Snowden, distribuert av frilansjournalist Glenn Greenwald: Snowden sier han lekket NSA-dokumentene fordi han var overbevist om at masseovervåkningen er grunnlovsstridig, og at amerikanske borgere fortjener at spørsmålet behandles i en åpen rett. Han tror kjennelsen vil bli den første i en lang serie med samme syn.

Andre ideelle organisasjoner som har levert liknende søksmål er American Civil Liberties Union (ACLU) og Electronic Frontier Foundation (EFF). Begge er i et tidlig stadium av rettslig prosess.

En fjerde gruppe, Electronic Privacy Information Center, prøvde å gå direkte til USAs høyesterett med sin utfordring til masseovervåkningen. Høyesterett avviste å behandle dette i november.

Det er flere juridiske spissfindigheter i dommer Leons kjennelse. Leon må argumentere for at han faktisk har myndighet til å vurdere hvorvidt han, som distriktsdommer, har myndighet til å behandle en konstitusjonell utfordring til NSA, siden etterretningstjenesten sorterer under den hemmelige domstolen FISC. Han må også argumentere for at Klayman er gyldig utfordrer som vil lide uopprettelig skade dersom masseovervåkningen fortsetter.

Det gjør han til gangs. Selv om den holder seg strengt til tørr juridisk terminologi, er kjennelsen en harmdirrende kritikk av NSAs praksis. Leon viser til grunnlovens fjerde tillegg («Fourth Amendment») som verner amerikanske borgere mot urimelig ransaking og beslag. Han argumenterer for at NSAs masseinnsamling, masselagring og analyse av telefondata utgjør en ransaking og et beslag i grunnlovens forstand, og skriver at Klayman med stor sannsynlighet vil vinne fram med en påstand om at ransakingen og beslaget også er urimelig. Han viser til at FISC-domstolens behandling av dette hviler på en høyesterettskjennelse fra 1979: Teknologi og personvern har gjennomgått så store endringer de siste 34 årene at dette er et utilstrekkelig grunnlag å vurdere masseovervåkningen på, ifølge Leon.

Leon begrunner videre at den offentlige interesse og faren for at overvåkningen også skader andre enn saksøkerne taler for at den må opphøre.

En talsperson for USAs justisdepartement, Andrew Ames, sier til amerikanske medier at departementet er i ferd med å sette seg inn i kjennelsen, og at man inntil videre holder fast ved at NSAs virksomhet er i samsvar med grunnloven.

Personlige, digitale assistenter som Siri og Google Now fungerer best når de «kjenner» brukerens vaner og planer. Men nå har det kommet en lignende applikasjon til iPad som tar det hele noen skritt videre. Nvnet, MindMeld, får kanskje noen tenke seg om to ganger før man tar appen i bruk. Mindmeld er en av superskurkene i Marvel-universet og kan bytte bevissthet med andre personer. På den annen side kan funksjonaliteten utvilsomt være nyttig.

Tenk deg at du snakker på noen via nettbrettet og det plutselig blir behov for å lete fram noe informasjon. MindMeld tolker samtalen fortløpende og leter automatisk fram artikler, websider, bilder og videoer som den anser som relevante i forhold hva samtalen i hovedsak handler om. Alle stikkord og oppslag kan lagres, slik at man senere kan gå tilbake og se hva som ble funnet fram.

Appen omtales av noen som en kombinasjon av Siri og Skype. MindMeld kan nemlig lytte til samtaler med opptil åtte deltakere via en integrert telefonkonferanse-funksjon. Innloggingen skjer via Facebook.

Brukerne kan aktivere eller deaktivere MindMelds lyttefunksjon til enhver tid.

Det er selskapet Expect Labs som står bak MindMeld.

– Etter hvert som vi beveger oss i en verden med allestedsnærværende, tastaturløse, nettverkstilknyttede enheter, er det essensielt at vi finner opp nå måte å finne informasjon på, som ikke avhenger av skrevne søkeoppslag, sier Timothy Tuttle, gründer og administrerende direktør i Expect Labs i en pressemelding.

– MindMeld er vår første utforskning av hvordan stemmen kan brukes sammen med andre, kontekstuelle signaler til å gjøre det enkelt å oppdage informasjon ved å bruke enhver enhet, sier Tuttle.

MindMeld skal også gjøres tilgjengelig for iPhone og for Android-baserte smartmobiler og nettbrett i løpet av noen måneder.

Det kommer fram i et innslag som tirsdag skal sendes i programmet Ekot på Sveriges Radio. Blant dem som har følt seg presset, er toppsjefen i det svenske selskapet Bahnhof, Jon Karlung. Han har selv gjort opptak med skjult mikrofon under møtet med Säpo.

– Nå smeller det
Når Karlung stiller spørsmål ved om Säpo virkelig må ha direkte tilgang til hundretusener av svenskers aktivitet på mobiltelefon og internett, får han dette svaret:

– Vi mistenker et terrorangrep i Stockholm sentrum og får inn informasjon som gjør at det er verdifullt for oss å eliminere. Og dette får vi fredag kveld klokka 20 utenom kontortid. Svaret, med manuell håndtering, innebærer at vi får leveransen mandag formiddag. Da smeller det i Stockholm sentrum med 800 døde, sier Säpos signalstrategiske rådgiver Kurt Alavaara.

Blir presset
Flere teleoperatører har fortalt om lignende press. Blant annet har de fått beskjed om at de løper terroristenes ærend hvis de ikke leverer ut opplysninger. Samtidig blir de lovet at kundene aldri vil få greie på at de samarbeider.

Tele2s sjefjurist Stefan Backman bekrefter overfor TT at selskapet er blitt presset.

– Absolutt. Og det er direkte ubehagelig for oss, som forsøker å ta kundenes integritet på alvor, å bli utsatt for slikt press fra svenske myndigheter, sier Backman.

Han sier at Säpo også i andre saker har brukt en lignende retorikk, og han er spesielt kritisk til Säpos argument om at kundene ikke vil få vite noe.

Ifølge juristen ville kundene ha vært de første som fikk vite det hvis Säpo ble gitt det han kaller «en motorvei» inn til selskapets system.

– Ubehagelig
Professor i kriminologi, Janne Flyghed, har lyttet gjennom de i alt fire timer lange opptakene. Hun mener at teleoperatørene åpenbart blir utsatt for press.

– Det føles litt som man holder på med en stor markedsføringskampanje. Man må få igjennom dette, og her opererer man både med løfter og delvis med trusler for å få disse operatørene til å gå med på dette. De blir åpenbart presset. Det føles ubehagelig å høre på denne type kommunikasjon, sier Flyghed til Ekot. (©NTB)