Microsoft har ennå til gode å skryte av godt salg av sine Surface-brett. Snarere ble produktserien i første omgang regnet som en flopp.

Med de oppgraderte etterfølgerne Surface 2 og Surface Pro 2, begge ble lansert i høst, ser situasjonen langt lysere ut.

De siste dagene har en rekke amerikanske medier fortalt varianter av den samme historien: Varelagrene begynner å bli tomme. Det er vanskelig å få tak i brettene hos store forhandlere som Best Buy, Walmart, Staples og Amazon.

Microsoft i USA er selv utsolgt for annengenerasjons Surface, både det billigere ARM-baserte alternativet og fullblods-utgaven med ordentlig Windows.

I uken før julefreden senker seg er Surface Pro 2 for første gang utsolgt også i nettbutikken til Microsoft Norge.

Bare den høyest spekkede maskinen med 512 gigabyte lagringsplass er fortsatt mulig å kjøpe der. Den koster til gjengjeld nærmere 15 tusen kroner.

Flere norske forhandlere oppgir også at de er utsolgt for Microsofts nyeste nettbrett-pc.

Mashable stilte seg selv spørsmålet for eventuelle konspirasjonsteoretikere, om Microsoft kan ha skapt inntrykk av kunstig høy etterspørsel ved å begrense tilgangen. Det synes ikke å være tilfelle.

Derimot kan selgere ved flere butikker bekrefte at brettene er svært populære.

Microsoft sentralt har ikke ønsket å røpe salgstallene for Surface, skriver Neowin.

Vanskeligheter med å få tak i Surface er ikke bare positivt for Microsoft. I den viktige julehandelen vil de tomme lagrene kunne hemme selskapets omsetning, ifølge Techcrunch.

Det amerikanske selskapet Spiceworks, som blant annet tilbyr løsninger for å holde orden på virksomheters maskinvare og programvare, har spurt drøyt 1300 IT-medarbeidere i Nord-Amerika og Europa om status og planer for Windows XP i deres respektive bedrifter.

Den 8. april 2014 avslutter Microsoft den offisielle støtten for det aldrende operativsystemet, noe betyr at det ikke lenger vil bli distribuert sikkerhets- og feilfikser til Windows XP. På litt lenger sikt kan det også bety at ny programvare og maskinvare ikke vil fungere sammen med Windows XP, nettopp fordi Microsoft avslutter supportprogrammet.

Dette har vært kjent lenge og er en normal del av livsløpet til Microsofts programvare. Likevel er det fortsatt svært mange som bruker Windows XP, også i selskaper med IT-ansatte. Omtrent 25 prosent oppgir at de har Windows XP minst halvparten av de nettverkstilknyttede pc-ene de administrerer.

I rapporten skriver Spiceworks at 76 prosent av de spurte IT-medarbeiderne fortsatt administrerer systemer med Windows XP. Blant disse planlegger 36 prosent å beholde minst ett system med Windows XP også etter utløpsdatoen.

60 prosent av selskapene som fortsatt bruker Windows XP hadde i oktober – da undersøkelsen ble gjennomført – startet på prosessen med enten å oppgradere operativsystemet til pc-ene eller å kjøpe nye pc-er. Mesteparten av de øvrige selskapene har planer om å gjøre det i tiden fram mot april. Men rundt 15 prosent oppga at de ville vente til etter at Microsoft slutter å støtte Windows XP eller at de ikke vet når dette skal skje.

Årsakene
Hovedårsaken til at selskapene ikke har byttet ut Windows XP for lenge siden, ser ut til å handle om økonomi. 55 prosent av de spurte oppga budsjettbegrensninger blant årsakene til å vente. 39 prosent nevnte mangel på tid, men 31 prosent oppga mangel på ressurser. 30 prosent nevnte kompatibilitet med virksomhetskritisk programvare som en årsak.

Blant selskapene som har konkrete planer om å oppgradere eller skifte ut i alle fall noen av XP-maskinene, oppgir 49 prosent at de planlegger å oppgradere til Windows 7, mens 48 prosent oppga at de planlegger å kjøpe nye pc-er med Windows. Hele 96 prosent av selskapene har én eller flere pc-er med Windows 7 fra før. 55 prosent har én eller flere Windows 8.x-maskiner, mens 26 prosent har maskiner med Windows Vista. 30 prosent har OS X-maskiner i bedriften, mens 28 prosent oppga at de bruker Linux på én eller flere maskiner.

74 prosent av de som velger å gå over til Windows 7, oppgir at det å kunne opprettholde en tilsvarende brukeropplevelse er blant årsakene. Men mange oppgir også kompatibilitet med bedriftens eksisterende programvare eller maskinvare som en årsak.

Hele rapporten er tilgjengelig her.

Mandag denne uken mottok Harvard University flere anonyme og falske bombetrusler. Truslene ble sendt via e-post. Allerede dagen etter “>kunne FBI melde at man høyst sannsynlig har funnet gjerningsmannen, til tross for at e-posten ble sendt fra Guerilla Mail, en tjeneste som tilbyr midlertidige og anonyme e-postadresser. Gjerningsmannen hadde dessuten koblet seg til e-posttjenesten via anonymiseringsnettverket Tor.

Til tross for dette, greide FBI med god hjelp fra universitetet selv, å identifisere gjerningsmannen.

Verken CBS Boston, som skriver om saken, eller FBI-rapporten opplyser i detalj om hvordan man fant fram til synderen. Det har jo vært mistanker om at FBI kan identifisere Tor-brukere.

Men det er likevel klart at gjerningsmannen gjorde en stor tabbe.

– Både Tor og Guerilla Mail er mye brukt av Internett-brukere som ønsker å kommunisere anonymt og på en måte som gjør det vanskelig å spore IP-adressen til datamaskinen som brukes. Harvard University var dog i stand til å finne ut Eldo Kim var koblet til Tor via Harvards trådløse nettverk i timene fram til at e-postmeldingene ble mottatt, heter det i rapporten.

Ifølge CBS Boston er maksimalstraffen for å komme med falske bombetrusler i USA fem år i fengsel, tre år med meldeplikt og 250 000 dollar i bot.

Gjerningsmannen skal ha innrømmet å ha sendt truslene. Motivet skal ha vært å få utsatt en eksamen som ble arrangert samme dag.

Evry har vunnet kontrakten om å drifte stormaskin-miljøet til DNB. Dermed beholder den norske IT-kjempen noe av oppgavene etter at indiske HCL stakk av med IT-driftsavtalen til storbanken tidligere i høst.

Etter det digi.no kjenner til var Evry storfavoritt til å levere stormaskin-drift, etter at DNB valgte å splitte driftsavtalene sine i to separate deler: Generell IT-drift og stormaskin. Indiske HCL bydde også på denne avtalen, men via en partner. I tillegg til HCL var også danskbaserte CSC inne i anbudsprosessen.

Det er Evry som i dag har avtalen om stormaskin-drift, og et tap av denne kontrakten ville vært et stort nederlag for selskapet. At de beholder noen driftsoppgaver for tidligere storkunde DNB vil også være viktig for selskapet.

900 millioner
Intensjonsavtalen løper over fem år og har en samlet verdi på 900 millioner kroner. Ifølge Evry er dette den største avtalen i sitt slag som er inngått på mange år i Norge. Dette kommer i tillegg til 2 milliarder kroner som Evry forventer at DNB vil betale de neste årene for å flytte sin IT-infrastruktur til et eget datasenter og til en ny leverandør.

– Gjennom denne avtalen med DNB befester Evry sin ledende posisjon i det nordiske markedet for stormaskintjenester. Evry blir en av to hovedleverandører av driftstjenester til DNB, og banken forblir en av Evrys største kunder, sier Evry-sjef Terje Mjøs i en pressemelding.

At DNB gir Evry fornyet tillit på stormaskin er et solid «plaster på såret» for selskapet etter at storbanken valgte å sette den generelle IT-driften ut til indiske HCL. At Evry tapte denne kontrakten medfører at 300 årsverk, inkludert underleverandører, kan bli berørt av kutt.

Stor omveltning
Banken har brukt 2013 på å gjennomgå hele IT-driften og har ryddet betydelig opp blant leverandørene. Tidligere i år ble det kjent at Tata Consultancy Services vant kontrakten om applikasjonsutvikling- og forvaltning. Storbanken bestemte seg også for å leie plass i et eget datasenter, og flytter dermed samtlige av sine servere og lagringsenheter fra Evrys datasentre til Green Mountains anlegg utenfor Stavanger.

– Målet med denne prosessen har vært å få på plass avtaler som sikrer stabil og effektiv drift, slik at kundene våre hver dag skal få en god opplevelse når de bruker banken. Kvalitet i leveransene betyr svært mye for oss, og vi er derfor tilfreds med avtalen vi har fått med Evry på stormaskin. Avtalen har samtidig sterke insentiver for å sikre kvalitet i leveransene til DNB, sier storbankens IT-direktør Liv Fiksdahl i en pressemelding.

– De nye driftsavtalene er en del av et større arbeid i DNB for å rydde opp i IT-infrastruktur og –systemer, og strømlinjeforme prosesser i større grad. Det legges ned mye arbeid i konsernets IT-organisasjon for å rigge banken for fremtiden, både gjennom god stabilitet på tjenestene og høy innovasjonstakt. Allerede ser vi resultater av arbeidet, og vi har nå bedre driftskvalitet enn på lenge, avslutter Fiksdahl.

– Vil bli faset ut
Meglerhuset Arctic Securities skriver i et notat til sine kunder at dette var ventet, men at det like fullt er en stor lettelse for Evry.

– Investorer bør være oppmerksom på at stormaskin er en gammel teknologisk standard som vil fases ut over tid, noe som kan ha dempet konkurransen om denne kontrakten, skriver analytiker Per Gunnar Nordahl.

Det skal også tillegges at avtalen som er inngått mellom DNB og Evry er en intensjonsavtale. En endelig avtale vil bli signert i løpet av første kvartal, etter at de siste detaljene er spikret. Driftsavtalen vil løpe fra 1. april 2014.

Oracle leverte bedre tall enn ventet for regnskapsårets andre kvartal som ble avsluttet 30. november.

Med standardjusteringer var nettoresultatet per aksje 0,69 dollar. Analytikerne hadde ventet 0,67 dollar. Omsetningen nådde 9,3 milliarder dollar, to prosent mer enn i samme kvartal i fjor. Analytikerne hadde ventet 9,2 milliarder.

Bedre utsikter enn ventet for tredje kvartal bidro til å skyve aksjekursen opp. Finansdirektør Safra Catz tallfestet disse til en omsetning mellom 9,2 milliarder dollar og 9,6 milliarder, altså en økning på mellom 3 og 7 prosent, og et nettoresultat per aksje mellom 0,68 dollar og 0,72 dollar. Analytikerne hadde sett for seg 9,35 milliarder dollar i omsetningsprognose og et ventet nettoresultat på 0,70 dollar per aksje.

Consensus blant analytikere – se uttalelser til Bloomberg, Wall Street Journal og Reuters – er at kvartalstallene gir grunn til lettelse og at Oracle ser ut til å være i ferd med å snu etter flere skuffende kvartaler. På lengre sikt ventes akselerert vekst, særlig knyttet til etterspørsel for nettskyvarianten av databasen, Oracle 12c.

I forrige kvartal falt maskinvareomsetningen med 14 prosent. I andre kvartal er fallet kraftig bremset, til 3 prosent. Oracle er i ferd med å fase ut industristandard servere til fordel til spesialiserte maskiner ferdig lastet med Oracle-programvare. Ifølge Oracle-president Mark Hurd opplever Exadata, Exalogc og Exalytics tosifret vekst, mens Sparc SuperCluster og Big Data Appliance opplever tresifret vekst. I inneværende kvartal venter Oracle at maskinvareomsetningen øker: Det offisielle prognoseintervallet går fra ned 1 prosent til opp 9 prosent.

Innen programvare slår Oracle-regnskapet sammen abonnementsinntekter og nylisenssalg: Kategorien er uendret fra i fjor, 2,38 milliarder dollar. Lisenssoppdateringer og programvaresupport – Oracles største inntektspost, er opp 6 prosent til 6,9 milliarder dollar. Finansdirektør Catz sier posten for abonnementsinntekter og nylisenssalg vil vokse med mellom 2 og 12 prosent i inneværende kvartal.

Oracles toppsjef Larry Ellison sier nettskysatsingen nå er en milliardforretning (i dollar), og at ordrene vokste med 35 prosent i andre kvartal. Abonnementstjenestene som vokser raskest er Fusion Human Capital Management og Fusion Salesforce Automation.

Det frem av regnskapet at Oracle har 4600 flere ansatte nå enn for et år siden. Brorparten av økningen, 3500, er i Amerika. Ellison forteller at Oracle har hyrt inn store mengder selgere for å selge nettskyprodukter. Det er etablert egne grupper blant disse som har spesialisert seg på å danke ut utvalgte konkurrenter. En gruppe konsentrerer seg om Salesforce.com, en annen om Workday, en tredje om SAP.

Nettskysatsingen til Oracle omfatter også infrastrukturtjenester, i konkurranse mot Amazon, Rackspace og Microsoft. Ellison lover «aggressiv konkurranse» på pris.

Verdien på den krypto-baserte nettvalutaen falt tungt etter at Kina begynte å nekte finansinstitusjoner å handle med bitcoin.

Etter å ha brutt 1000-dollars merket i slutten av november har kursen for det virtuelle betalingsmiddelet svingt voldsomt.

Kursen mot kinesiske yuan falt 46 prosent mandag på markedsplassen BT China, og er ned 70 prosent på den rivaliserende bitcoin-børsen FXBTC.com siden toppnoteringen forrige måned, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det skal ha fått sinte tilhengere av nettvalutaen til å ramme nettsidene til den kinesiske sentralbanken med såkalt tjenestenektangrep (distributed denial of service, DDoS), skriver The Register.

Også sentralbankens Weibo-konto, som er Kinas svar på mikrobloggtjenesten Twitter, fikk unngjelde i rene hevnangrep onsdag, ifølge den kinesiske nyhetstjenesten 163.com.

På en av de mest kjente plattformene, Mtgox, er én bitcoin i skrivende stund verdt 600 dollar.

DEBATT: I kommentarartikkelen Skumle tall for norsk IT-bransje står det at ”det er store utfordringer for fremtiden” i den norske IT-bransjen. Dette begrunnes med at stadig flere norske virksomheter setter ut oppgaver som applikasjonsforvaltning og IT drift til lavkostland som India. En undersøkelse fra KPMG konkluderte nylig med at kundene er fornøyd med leveransene.

Denne nye trenden blir sett på som en trussel fordi at «norske arbeidsplasser forsvinner til India.» Jeg mener at dette heller utgjør en kjærkommen løsning på en stor utfordring, nemlig mangel på lokal IT kompetanse.

Dette med tjenesteutsetting er ikke noe nytt. Flere IT drifts- og forvaltningsoppgaver er så standardiserte at eksterne leverandører med fordel kan ta over også disse. Dette kan frigjøre kapasitet til andre arbeidsoppgaver som nå hoper seg opp. Ikke minst i offentlig sektor som har vært trege til å omfavne denne muligheten til å øke leveransekapasiteten.

Oppgavene står i kø
Det er store oppgaver på kø i det offentlige – og noen av disse er listet under:
Generelle forbedringer:

• Digitalisering og tilhørende fornying av IT plattformer: for eksempel NAVs MOD prosjekt)
• Prosessendringer for å sette «innbyggeren i sentrum»: Norge kommer langt ned på EUs årlige rangering av europeiske lands modenhet innen elektronisk forvaltning.
• Borgersentriske løsninger er en forutsetning for å innta den lederposisjon vi ønsker
  Sikkerhet for innbyggerne

Beredskap, Helse, Smart energi osv.

25. oktober annonserte NAV at «moderniseringsprogrammet (MOD) dimensjoneres ned med umiddelbar virkning». Arbeidet med å modernisere IT plattformen viste seg å være mer komplekst enn først ventet, og derfor ble den opprinnelige oppskriften på Uførereformen (å utvikle løsningen fra bunnen av) droppet. I stedet skal man kopiere Pensjonsløsningen.

Privat næringsliv har gått foran og mange løser kompetanseutfordringen ved å sette ut noen av arbeidsoppgavene til India – mens det offentlige altså har viktige prosjekter liggende i kø.

Skaffe økt kapasitet
Innovasjon seiler opp som et viktig tema for norske virksomheter, og er også viet plass i KPMG undersøkelsen. Innovasjon i drift og forvaltning (LEAN, osv.) bør man forvente at disse leverandørene med leveranseapparat i India er gode på (enten de er globale eller indiske), men oppgaver som krever mer lokalkompetanse vil i de fleste tilfeller bli løst best av virksomheter med sterk norsk tilstedeværelse.

Dersom vi får frigjort lokale ressurser kan disse løftes høyere opp i verdikjeden hvor også det som er sær-norsk blir mer viktig, for eksempel realiseringen av regjeringens digitale agenda.

Hvis det offentlige i Norge også åpner øynene for mulighetene som ligger her, og IT-bransjen viser vilje og evne til omstilling – så ser det altså lyst ut både for norsk IT bransje og for oss som bor i et land som har satt seg som mål å være en av verdens ledende nasjoner på elektronisk forvaltning innen 2020.

Oslo (NTB): Nordmenn er storforbrukere av piratkopiert film, TV-serier og musikk. En fersk undersøkelse beregner at vi lastet ned 15 millioner filmer ulovlig i år.

Ulovlig nedlasting av filmer, TV-serier og musikk truer fremtiden til delen av norsk kultur som kan distribueres digitalt, mener Norsk Videogramforening (NVF).

Generalsekretær Willy Johansen i NVF mener en fersk undersøkelse dokumenterer problemet, skriver Teknisk Ukeblad.

I undersøkelsen er det beregnet at vi lastet ned 15 millioner filmer, 35-40 millioner enkeltstående episoder av TV-serier og 8-10 millioner hele sesonger av TV-serier i 2013. Estimatene er basert på en skandinavisk undersøkelse der flere tusen personer i hvert land i alderen mellom 15 og 65 år er spurt om nedlastingsvaner.

Norge ligger på andreplass i Skandinavia når det gjelder ulovlig nedlasting, etter Sverige.

– Det er formidable tall. Det er dessverre tilgangen til The Pirate Bay som gjør utslag, mener Johansen.

I Finland og Danmark er internettilbyderen blitt pålagt å blokkere Pirate Bay.

– Resultatet er at nedlasting av ulovlig kopiert innhold er gått ned med 70 prosent i Finland, sier Johansen.

– Vi skjønner at vi ikke får salg av 15 millioner filmer over natten dersom tilgangen til Pirate Bay blokkeres i Norge. Men kanskje vi kunne fått til et salg tilsvarende 20 prosent av dette, sier han. (©NTB)

New York (NTB-Reuters): Facebook, selskapets grunnlegger Mark Zuckerberg og flere amerikanske banker anklages for å ha villedet investorer. En dommer i New York åpner nå for en rettssak bygd på denne anklagen.

Facebook satte fram uriktige opplysninger om sin økonomiske tilstand, før selskapet gikk på børs i fjor, blir det hevdet. I en avgjørelse som ble kunngjort onsdag gir dommer Robert Sweet i rettsdistriktet Manhattan i New York ordre om at påstanden skal prøves for retten.

Investorene har blant annet hevdet at Zuckerberg og Facebook ikke offentliggjorde interne prognoser som viste at endrede brukervaner kunne gi reduserte inntekter. Flere titall banker er også innblandet i saken, skriver nyhetsbyrået Reuters. (©NTB)