Forskere ved Tel Aviv University og Weizman Institute of Science har publisert en rapport der de påviser hvordan RSA-krypteringsnøkler på 4096 kan gjenvinnes ved å analysere støyen fra en pc som dekrypterer innkommende e-post: RSA Key Extraction via Low-Bandwidth Acoustic Cryptanalysis (pdf, 57 sider).

De tre forskerne bak rapporten, Adi Shamir (kjent som «S» i RSA), Daniel Genkin og Eran Tromer, har i mange år arbeidet med å påvise sammenhenger mellom det pc-en kjører av programvare, og det den lager av støy, både ultralyd og i det hørbare området. I 2004 påviste de hvordan de kunne bruke pc-støy til å identifisere kjente RSA-nøkler. De siste årene har gått til å finne ut av hvordan pc-støy kan analyseres med tanke på å rekonstruere ukjente RSA-nøkler.

Støyanalyse til å knekke kryptering har en lang tradisjon.

I boka Spycatcher fra 1987, forteller Peter Wright hvordan britisk etterretning la grunnlaget for å dekryptere meldinger mellom Egypts regjering og ambassaden i London: De avlyttet ambassadens telefoner, og kunne telle klikkene da ambassadens folk innstilte sin Hagelin-krypteringsmaskin.

Delvis degraderte dokumenter fra den amerikanske etterretningstjenesten NSA viser at de har arbeidet med liknende metoder i hvert fall siden 1970.

Gitt at NSA har satt seg som mål å bli verdens fremste miljø for kryptografi og dekryptering (se artikkelen Må kunne knekke all kryptering) er det grunn til å tro at de har tilsvarende prosjekter som Shamir, Genkin og Tromer.

Metoden som forskerne har utviklet, går ut på å analysere lydopptak fra en pc som løpende dekrypterer innkommende e-postmeldinger.

Meldingene er svært spesielt utformet, men ifølge forskerne kan de lett kamufleres og framstå som vanlig spam, slik at de ikke vekker mistanke. Med spesielt utstyrte mikrofoner kan lydopptakene gjøres på en avstand på opptil fire meter. Forskerne påviser at de også kan gjøres fra en smartmobil plassert rett ved pc-en. I forsøkene er ulike typer bærbare pc-er brukt.

Selve lydanalysen er svært krevende. Den gjøres selvfølgelig via programvare. Under forsøkene er algoritmene blitt gradvis forfinet slik at dekrypteringen framstår som forholdsvis enkel. E-postmeldingene tvinger pc-ens dekrypteringsalgoritme inn i spesielle sløyfer slik at hver bit i nøkkelen kan knyttes til avgrensede og identifiserbare støysekvenser på noen hundre millisekunder.

I forsøket mottok pc-ene e-post gjennom Mozilla-klienten Thunderbird, utvidet med Enigmail, en utbredt «plugin» som anvender GNU Privacy Guard (GnuPG), en implementasjon av standarden OpenPGP.

Enigmail er en brukervennlig løsning for å signere og kryptere e-post. I et typisk oppsett dekrypteres innkommende e-post automatisk.

Som i all e-postkryptering har brukeren en offentlig nøkkel og en hemmelig nøkkel. Meldinger kryptert med den offentlige nøkkelen kan bare dekrypteres med den hemmelige nøkkelen. Utfordringen for uvedkommende som vil lese brukerens innkommende e-post, er følgelig å gjenvinne den hemmelige nøkkelen.

Forskerne påviser altså at denne hemmelige nøkkelen kan gjenvinnes ved å sende brukeren e-post og gjøre lydopptak under dekrypteringen. Når metoden er utviklet, kan hele prosessen kan pakkes inn i en eller flere hensiktsmessige «apper». Det kreves ikke annet utstyr enn smartmobil og pc.

La oss si du er på et møte og at du er interessert i å lese e-posten til en av de andre deltakerne. Du sørger for å plassere en smartmobil nær vedkommendes pc. I løpet av møtet har du tilstrekkelig med lydopptak til å gjenvinne den hemmelige delen av RSA-nøkkelen. Et alternativ er at du i stedet for smartmobil, bruker din egen pc til å gjøre lydopptaket.

Man kan også tenke seg å lure lydopptakk-appen inn i offerets egen mobiltelefon eller pc. Eller man kan ty til en kamuflert spesialmikrofon. Overføringen av opptaket kan skje i sanntid eller i bolk, avhengig hva som er mest hensiktsmessig.

Sikkerhetsbevisste brukere har ulike metoder for å verne pc-er mot å tappes for informasjon. Disse metodene har det til felles at de ikke gjør noe med pc-støyen.

Faraday-bur – brukt i såkalte Tempest-løsninger – sperrer for elektromagnetisk stråling. Strømfiltre hindre informasjonstapping gjennom strømkilder.

Genkin, Shamir og Tromer har med andre ord kartlagt en «sidekanal» som det hittil ikke finnes vern mot. Uttrykket sidekanal brukes innen overvåkning og avlytting om en sekundær informasjonskilde, som kan avgi informasjon fra primærkilden men som ikke er en del av primærkildens kommunikasjon med omverden.

Forskerne bedyrer at de for lengst har varslet utviklerne bak Enigmail, Thunderbird og OpenPGP om sine funn.

De har samarbeidet om oppdateringer som motvirker forskernes støyanalyse.

Forskerne vil nok fortsette med sitt, og lage omveier rundt disse fiksene. Denne typen runddans varer evig.

Et tankekors til slutt: Amerikansk lov (Digital Millennium Copyright Act) forbyr ethvert forsøk på å knekke kommersielt tilgjengelig kryptering. Denne type forskning er følgelig ulovlig i USA, unntatt, selvfølgelig, når den drives av NSA eller liknende.

Fem norske kommuner gikk i høst til søksmål mot IT-leverandøren Evry med krav om erstatning etter store problemer med et SAP-basert administrasjonsprogram. De fem kommunene (Ringerike, Modum, Tana, Båtsfjord og Berlevåg) hadde alle kjøpt inn daværende EDB Business Partners SAP-baserte løsning ERV (EDB Ressurs- og virksomhetsstyring), som siden ble omdøpt Digoff.

Men problemene dukket fort opp. Feil og mangler førte blant annet til at det ble gjort gale lønnsutbetalinger. En av de kommunale kundene stemplet hele løsningen som et mareritt. Problemene skapte for noen så store problemer at de bestemte seg for å saksøke Evry for å få erstatning og prisavslag.

Nå foreligger dommen, som gir samtlige av de fem kommunene medhold i erstatning. Ytterligere to kommuner, Nesseby og Ski, tok også ut søksmål mot Evry – men trakk denne etter at det ble inngått forlik.

Hele dommen kan du laste ned her (pdf).

Til sammen søkte kommunene en erstatning på mellom 15 og 20 millioner kroner. Men selv om retten kom til at de hadde krav på både erstatning og prisavslag ble kravene kraftig barbert av Oslo tingrett. De fem kommunene får til sammen 1,79 millioner kroner i prisavslag og 1,77 millioner kroner i erstatning – til sammen 3,56 millioner kroner.

I tillegg må Evry dekke saksomkostninger med rett i underkant av 2 millioner kroner.

Dommen er omfattende og gjennomgår detaljert hvordan IT-løsningen ble levert. Blant annet har det vært manglende opplæring og en rekke feilkilder, som ikke er uvanlige ved komplekse IT-systemer. Det var KS-advokatene som førte saken for de fem kommunene. Advokat Frode Lauareid forteller til digi.no at de er fornøyd med utfallet.

– Vi har nådd frem med at dette ikke var en god vare og har fått erstatning for det. Retten kom til at denne måte å jobbe på ikke står seg, sier Lauareid til digi.no.

– Dette er i tråd med det vi forventet, sier Evrys kommunikasjonsdirektør Geir Remman til digi.no. Han sier at de nå ønsker å avslutte saken og forteller at erstatningen og prisavslaget Evry må ut med er i tråd med det forlikstilbudet IT-giganten presenterte før saken ble behandlet i Oslo tingrett.

Erstatningen er en dråpe i havet for de kostnader Evry har hatt med løsningen de ville rulle ut i kommunal- og offentlig sektor. I fjor høst meldte selskapet at de hadde ryddet opp i skandaleprosjektet etter at det fra 2007 til 2010 hadde påført Evry en negativ kontantstrøm på 600 millioner kroner. Det ble også kjent at hele Digoff-løsningen ble skrinlagt.

Det betyr at selskapet ikke lengre vil utvikle eller selge løsningen til noen, og bare de som allerede har kjøpt inn systemet vil få support. Det kommersielle grunnlaget var ikke til stede for å få til et ferdig produkt, mente selskapet. I stedet har Evry valgt å satse på en løsning fra Agresso til det norske kommune-markedet.

Comperio tjente i bøtter og spann som forhandler av Fast ESP (enterprise search plattform). Også etter at Microsoft i 2008 kjøpte Fast for å innlemme den norske søketeknologien i Sharepoint.

Salg av lisenser innebar høye marginer, men disse inntektene har fra i år forsvunnet. For Comperio betydde bortfallet at de måtte legge ny strategi.

– ESP er nå et dødt produkt, sier administrerende direktør Trond Renshusløkken til digi.no.

Omlegging fra forhandler og spesialist på Fast-teknologien til et rendyrket konsulentselskap som må beherske flere søketeknologier, inkludert en satsing også på åpen kildekode, har ikke bare vært en dans på roser.

– Vi har vært gjennom et teknologiskifte over til Sharepoint, men også til open source. Så har vi også hatt diskusjoner om vi ikke skal være en spesialist på søk, men mer en generalist innen portaler. Vi valgte å gå for open source og Sharepoint og være søkespesialist som tidligere, sier gründer og styreleder Jørn Ellefsen.

Konflikt
I sommer røk daværende toppsjef Rune Ulvnes uklar med Ellefsen og valgte å slutte etter det enkelte beskriver som dårlig personkjemi. Ellefsen fastholder at svake resultater var årsaken.

– Det har vært en konflikt mellom dem, ingen tvil om det, sier styremedlem Truls Berg til digi.no.

På samme tid ble det kjent at USA-satsingen var feilslått.

Flere indianere, færre høvdinger
Som nest største investor valgte Berg i høst å gå midlertidig inn som operativ leder da Ulvnes sluttet.

– Man hadde bygget opp et system som besto av for mange ledere. Noe av det første jeg gjorde da jeg i en kort periode gikk tilbake som daglig leder var å si at vi trenger flere indianere og færre høvdinger, sier Berg.

10 ledere ble raskt redusert til 4. Mange av de med lang fartstid i selskapet valgte å slutte. digi.no har pratet med flere, som sier de sluttet i protest mot at Rune Ulvnes måtte gå.

De to største investorene Jørn Ellefsen og Truls Berg, samt direktør Trond Renshusløkken avviser alle at det ligger noe dramatikk i dette.

– Jeg vil si det er en storm i et vannglass. Vi mister ikke bare folk, men ansetter og blir flere enn det vi var tidligere. Det er ikke noe problem med etterspørselen i markedet. Vi har flere store prosjekter og kontrakter på vei inn, sier Renshusløkken.

– Dette opplever jeg som helt uproblematisk. De som slutter går til forskjellige selskaper. Ingen går i sinne, men forlater oss og går til nye spennende jobber. Vi ønsker dem lykke til, sier Berg.

Skal være fyrtårn
Ifølge Renshusløkken fortsetter inntektene til Comperio på samme nivå som før overgangen fra den tidligere lukrative forhandleravtalen med Fast.

Han forteller at de nå er rundt 40 ansatte, som nær sagt alle er fakturerbare.

– Også jeg skal klare å vise at jeg kan fakturere. Vi skal fortsette å være et fyrtårn innen søketeknologi, lover direktør Trond Renshusløkken, som likevel understreker at det tar tid å skifte ut lisensinntektene med konsulentvirksomhet.

Brian Jorgenson (32) har valgt å legge alle kortene på bordet, etter at FBI i forrige måned arresterte ham i familiens hjem utenfor Seattle.

Karrieren i Microsoft tok da en brå slutt.

32-åringen er siktet for ulovlig innsidehandel, etter å ha misbrukt sin posisjon som mellomleder i regnskapsavdelingen til programvaregiganten.

Det gjorde han ved å tipse kameraten Sean Stokke (28) i forkant av selskapets kunngjøringer, ifølge siktelsen (pdf) publisert av USAs finanstilsyn.

Over en periode på 18 måneder skal Jorgensen ha gjort seg skyldig i økonomisk kriminalitet ved å lekke ikke-offentlig informasjon om gode og dårlige finansnyheter, avtaler og regnskapstall som ennå ikke var kjent i markedet.

Vennen brukte opplysningene til å handle aksjer og opsjoner på gunstige tidspunkter. Ifølge tiltalen ble det samlede utbyttet på 393.125 dollar, om lag 2,4 millioner kroner.

Eks-mellomlederen erkjenner forholdene og har aktivt valgt å gå ut i lokalpressen for å bekjenne sine synder.

– Grådighet, oppgir han som forklaring på hvordan det hele startet i et intervju med Seattle Times.

Brian Jorgensen hevder at han selv selv tjente rundt 40.000 dollar på innsidehandelen.

Foruten å miste jobben i Microsoft og årslønna på 130.000 dollar, står han nå siktet i en alvorlig straffesak med 35 tiltalepunkter og en strafferamme på opptil 20 års fengsel.

Finanstilsynet har også tatt ut et sivilt søksmål for å inndra fortjenesten.

Smartmobilen Oppo N1 CM har bestått kompatibilitetstestingen til Google. Det som gjør dette spesielt, er at telefonen er utstyrt med Android-remiksen CyanogenMod i stedet for en offisiell versjon. Godkjennelsen fra Google innebærer blant annet at Oppo kan forhåndsinstallere Google Play og andre Google-apper på mobilen.

Detaljer om godkjennelsen av N1 finnes her.

Medgründer i Cyanogen, Koushik Dutta, skriver her at leveransene av Oppo N1 med CyanogenMod starter på julaften.

Forøvrig ble det i går kjent at Cyanogen har hentet inn 23 millioner dollar fra investorer for å kunne utvide virksomheten.

Lenovo, verdens største pc-leverandør, har åpnet et kombinert forsknings-, produksjons og salgsanlegg i den sentrale industribyen Wuhan. Anlegget skal arbeide med det Lenovo kaller MIDH – Mobile Internet Digital Home – vesentlig nettbrett og smartmobiler.

Målt i volum er Lenovo allerede verdens tredje største leverandør av smartmobiler. Blant leverandører av både pc-er og nettbrett, er bare Apple større enn Lenovo.

Det nye anlegget i Wuhan har en samlet gulvareal på 200 000 kvadratmeter. Byggingen ble kunngjort i mai 2012. Produksjonen skal ha startet i oktober i år. Lenovo regner med å investere 5 milliarder yuan (5 milliarder kroner) i anlegget fram til 2017.

Målene Lenovo har satt seg er kolossale.

I 2014 skal anlegget bidra til 10 milliarder yuan til Lenovos omsetning. I 2017 skal bidraget ha økt til 50 milliarder yuan. På sikt skal over 10 000 arbeidsplasser knyttes til anlegget. Det forespeiles at «flere tusen» av disse skal være innen forskning og utvikling av nettbrett og smartmobiler, samt administrasjon.

I materiale publisert av lokale myndigheter heter det at anlegget også omfatter 45 000 kvadratmeter for «sovesaler».

I uttalelser fra Lenovo-sjef Yang Yuanqing heter det at det hypermoderne anlegget skal ha fokus på innovasjon.

Lenovo har i det siste vist evne og vilje til nyskapning, for eksempel det ergonomisk korrekte nettbrettet Yoga.

Sentrale og lokale myndigheter spiller en avgjørende rolle for Lenovos etablering i Wuhan.

Sentralt er Wuhan pekt ut som fornyingssentrum i Kinas sentrale regioner. Byen huser landets nest største utstillingsområde for teknologifornyelser, etter Zhongguancum i Beijing.

I tillegg til Lenovo har store selskaper som Foxconn, FiberHome Communication Technology og Sunshine Kaidi New Energy Group etablert seg i Wuhan. Byen har over 10 millioner innbyggere og ble første gang nevnt i historien 1500 år før Kristus.

Borgermester Tang Liangzhi uttalte 6. mai i år, da anlegget var ferdigbygget og skulle til å innredes med tanke på forskning og produksjon, at byen ville samarbeid med Lenovo for å utnytte «det mobile Internettets gylne muligheter», og at man ville sørge for kvalitetstjenester og gjør alt mulig for å bidra til å gjøre Lenovo til selskap i verdensklasse, en Kinas «Apple» eller «Samsung».

ANALYSE: Ved inngangen til 2014 er mange teleselskaper i dårlig forfatning. Investeringer i høyhastighetsnettverk gir økte kostnader. Omsetning av tale, meldinger og nettaksess har nådd toppen, og gir nå fallende inntekter.

Teleselskapene er følgelig dømt til «dødelig nedgang» med mindre de knytter seg til en oppadgående teknologisyklus og vokser med den. For å si det enkelt: De trenger å bli programvareselskap for å overleve.

To fremvoksende teknologier kan på dramatisk vis endre lykken for teleaktørene i 2014: «Big data» og programvaredefinerte nettverk.

«Big Data» er data som ikke lar seg analysere gjennom en tradisjonell database. Dette er data skapt av hundrevis av kilder, også e-post, dokumenter, apper, bilder, videoer, twitter-meldinger og kredittkortdata.

Mye av dette er ustrukturert. Det betyr at det ikke er enkelt å katalogisere dem. Det gjør dem vanskelige å analysere fordi det krever at maskiner skal tolke nyanser som bare mennesker fullt ut kan forstå. Det ligger mye penger i å utvikle analysemotorer for store datamengder, som på en troverdig måte kan fortolke disse nyansene i sanntid.

Det som er interessant er at de store internettselskapene, som Facebook og Google, spenner over hele verdikjeden for store data: De innhenter rådata på industriell skala, de analyserer dette og kommersialiserer det.

Til sammenligning nøyer teleaktørene seg med å hente inn dataene. De er ikke gode til å analysere og selge informasjonen. De har råvaren, og lar andre stå for verdiøkningen. For å tjene på big data må teleaktørene investere mer i programvare.

Teleselskapene har også mye å vinne på en annen fremadstormende trend: programvaredefinerte nettverk (PDN).

Dette er en ny arkitektur for telenettverk hvor trykket flyttes fra maskinvare til programvare. Det flytter «intelligensen» som i dag er samlet i nettverksbokser til et lag av programvare, som gjør at nettverk kan styres og programmeres sentralt.

Mange teleaktører er positive til PDN fordi det har potensial til å øke tjenestegraden i nettene samtidig som det er kostnadseffektivt. Men for virkelig å tjene på denne teknologien må selskapene investere tungt i programvareutvikling, slik at de kan få frem applikasjonene som gjør den store forskjellen.

Det er imidlertid ett problem: PDN-teknologi er klassifisert som nettverksinfrastruktur. Den er altså gjenstand for myndighetenes regulering.

Dersom myndighetene hindrer teleselskapene fra å engasjere seg i programvaredefinerte nett, vil bedrifter utenfor telekommunikasjonsbransjen høste gevinstene. Aktører som Facebook, Google, Netflix og Salesforce.com vil fritt kunne programmere sine nettverk for å forbedre sine nettjenester.

I 2014 må teleselskapene endre sine forretningsmodeller. De må tenke på to ting: Først trenger de å bevege seg i retning av programvaretjenester. Dernest må de restrukturere sin virksomhet slik at nye produkter og tjenester ikke blir regulert.

Google kom i går med en innsynsrapport som forteller om mengden av forespørsler selskapet har fått fra myndighetene i ulike land angående fjerning av innhold på nettet. Rapporten forteller at utviklingen dessverre går i helt feil retning. Fra andre halvdel av 2012 til første halvdel av 2013 har antallet forespørsler økt med 68 prosent. I alt mottok selskapet 3846 forespørsler om å fjerne 24 737 tilfeller av innhold på selskapets servere.

– I løpet av de siste fire årene har en foruroligende trend vært konsekvent: myndigheter fortsetter å be oss om å fjerne politisk innhold. Dommere har bedt oss om å fjerne informasjon som er kritisk mot dem, politiavdelinger vil at vi skal fjerne videoer eller blogger som belyser deres atferd, og lokale institusjoner som byråd vil ikke at folk skal finne informasjon om dere beslutningsprosesser. Disse funksjonærene henviser ofte til ærekrenkelse, personvern og til og med åndsverkslovgivning i sine forsøk på å få fjernet politiske uttalelser fra våre tjenester. I den forrige perioden mottok vi 93 forespørsler om å fjerne kritikk av regjeringer, men fjernet innhold som følge av dette ved under en tredel av tilfellene. Fire av forespørslene ble innlevert som krav om copyright, skriver Susan Infantino, juridisk direktør i Google, i dette blogginnlegget.

Forespørslene kommer fra mange land, også Norge. Begge de to norske forespørslene ble avvist. De dreide seg om henholdsvis en YouTube-video og noe Street View-innhold.

Tyrkia
I blogginnlegget trekker Infantino spesielt fram to land hvor utviklingen har vært spesielt ille. Det ene landet er Tyrkia, hvor mengden av forespørsler har blitt neste tidoblet på et halvt år. Omtrent to av tre av de 1673 forespørslene skal ha vært knyttet til innhold som ble påstått å være brudd på den tyrkiske 5651-loven, som omhandler kriminalitet gjort via Internett, som også gir myndigheten mulighet til å kreve at tilgangen til nettsteder blokkeres i Tyrkia.

Google samtykket til noen av forespørslene, blant annet angående et antall blogginnlegg som inneholdt blant annet ID-nummer og bankkontoinformasjon om flere personer i den tyrkiske regjeringen. En rekke andre forespørsler handlet om å få fjernet innhold som kritiserte Mustafa Kemal Atatürk, grunnleggeren av den tyrkiske republikken.

Svartelisting
Det andre landet som trekkes fram er Russland. Ifølge Infantino har antallet forespørsler blitt mer enn doblet siden en svarteliste-lov ble satt i innført i fjor høst. I alt mottok Google 257 forespørsler om fjerning av innhold fra Russland i første halvdel av 2013.

Infantino burde nok også ha trukket fram Googles eget hjemland, som sendte selskapet 545 forespørsler om fjerning av 3887 tilfeller av innhold i første halvdel av 2013. Dette er en økning på 70 prosent fra forrige periode. Google samtykket til drøy femti prosent av disse forespørslene. De aller fleste av forespørslene var knyttet til søkeresultater og ble begrunnet med ærekrenkelse.

Det som er verdt å understreke, er at et stort flertall av de amerikanske forespørslene var basert på rettskjennelser. Forespørslene fra Russland og Tyrkia stammer i langt større grad fra andre statsmakter, for eksempel politiet.

Googles uttalte mål med sin nettleser Chrome har vært sterkt knyttet opp mot filosofien om at det enkle ofte er det beste.

Selv produktnavnet henspiller på det å levere en renskåret brukeropplevelse. Innholdet og ikke dilldallet rundt («content, not Chrome») skulle være i fokus.

En god del utvidelser til Chrome har ikke levd opp til dette idealet, forklarer Google i en kunngjøring der de varsler en innstramming.

Chrome-tillegg med for mye funksjonalitet, såkalte flerfunksjonstillegg blir nå uglesett.

Heretter må utvidelsene forholde seg til et sett med retningslinjer som krever at de er enkle og lettfattelige.

Målet er å bli kvitt utvidelser som kaster bort verdifull skjermplass, eller som er for kompliserte og ressurskrevende.

Tilleggene som ikke møter de nye kravene blir fjernet fra Chrome Web Store. Utviklere som ikke innretter seg risikerer å få kontoene sine stengt.

I praksis begynner Google nå å diktere utforming av brukergrensesnittet i utvidelsene som tilbys til Chrome.

Reglene skal håndheves strengt og gjelder umiddelbart for nye nettleser-utvidelser. Eksisterende programvare må tilpasses innen juni neste år.

– Vi innser at for noen utvidelser vil dette kreve betydelige forandringer. Noen må kanskje splittes opp i flere forskjellige utvidelser. Utviklere må kanskje bytte til en annen inntektsmodell, noe vi nylig har gjort enklere ved å tilby nye betalingsalternativer, heter det i kunngjøringen.

Calxeda skulle bli store innen ARM-baserte serverprosessorer, men må nå innse at det ikke har lykkes. Utviklingen av produktene som kundene ville ha, skal rett og slett ha kostet for mye i tid og penger. Selskapet skal ikke ha vært i stand til å hente inn nok penger til å finansiere den videre driften.

– De hadde ventet bedre salg av deres 32-bit produkter, men det skjedde ikke fordi kundene ventet på 64-bits plattformer, sier analytikeren Pat Moorhead til CNET News.

Selskapet ble grunnlagt i 2008 og var blant de første til å lansere ARM-baserte prosessorer for servere, som et alternativ til de ikke like energieffektive prosessorene fra Intel og AMD. Det er fortsatt mange som tror på dette, og det hevdes at både Facebook og Google har planer om å ta i bruk ARM-baserte serverprosessorer datasentralene. Blant Calxedas kunder finner man selskaper som Dell og HP.

Men som en ikke navngitt kilde sier om Calxeda om til AllThingsD: «They just ran out of runway».

Det er fortsatt uklart hva som vi skje med Calxeda. I en uttalelse som er gjengitt av AllThingsD forteller selskapet gründer og president, Barry Evans, og markedssjef, Karl Freund, at selskapet har startet en restruktureringsprosess. Men det loves at selskapet vil holde sine forpliktelser til kunder som er i gang med ECX-2000-prosjekter. ECX-2000 er selskapet ARM-baserte systembrikker for nettsky-infrastruktur.

– Det å bære byrden av å være en bransjepioner har overgått vår mulig til å drive videre slik vi hadde forestilt oss, skriver Evans og Freund.