Archive for January 2, 2014

Øye over åkeren

Krzysztof Kusnierek er smånervøs før helikopteret skal opp denne varme seinsommerdagen på Toten.

Riktignok er det vindstille, men den elektriske fuglen med fire rotorer er et kostbart leketøy.

Og han er ikke her ute på jordet for å leke seg. Kameraet han monterer, skal ta bilder av ugras i forsøksåkeren på Apelsvoll.

Presisjonssprøyting

– På tresketidspunktet, når åkeren står gul og fin, er det ofte lett å se ugraset som grønne klynger, forteller Audun Korsæth fra Bioforsk.

- Med kamera går det an å finne ut hvor ugrasrosene er. Da er det lett å komme tilbake når tidspunktet er best for å ta knekken på ugraset, og presisjonssprøyte, fortsetter han.

Med slik presisjonssprøyting kan bonden spare både seg selv og miljøet for sprøytemiddel.

Forskningsverktøy

Robothelikopteret kan programmeres til å filme store arealer systematisk.  Men Korsæth ser ikke for seg at gårdbrukeren skal bli helikopteroperatør.

– Helikopteret er et forskningsverktøy. I praksis tenker vi oss at kameraet kan monteres på skurtreskeren for å kartlegge ugras, sier han.

Helikopteret kan brukes til mer enn å ta vanlige bilder. Infrarøde kameraer og andre sensorer blir også bruktfor å kartlegge avlinger på flere måter.

Multisens

Disse målingene inngår i et prosjekt som heter Multisens. Det ledes av Korsæth fra Bioforsk,  i samarbeid med blant andre Universitetet for miljø- og biovitenskap, Sintef, flere utenlandske universiteter og private partnere.

– Idéen er å kombinere mange forskjellige sensorer på en smart måte, slik at vi får mer informasjon enn vi ville fått med hver metode for seg, forklarer Korsæth.

Nettopp denne samordninga av nye teknologier er nyttig, mener han.

Nyvinning

– I det virkelige livet ute på jordet, er ikke planten bare utsatt for stress fordi den får for lite nitrogen, eller på grunn av et sykdomsangrep, eller ugras.

– Det er kombinasjonen av disse faktorene som er den store utfordringa, sier Korsæth.

– Hvordan skal vi skille ut de forskjellige effektene? Hvordan skal vi kunne motvirke spesielt den stressfaktoren som er viktigst der og da?

– Denne metodikken er en viktig nyvinning. Det er ingen, i alle fall veldig få, som har tatt tak i problemene på denne måten, sier Korsæth.

Agronomi og teknologi

 

Krzystof Kusnierek styrer helikopteret inn for landing. Ut av buken kan han hente enda flere gigabyte med bilder og video.

De skal etterbehandles med programvare for kartlegging av åkeren.

– Vi får mange fine bilder og andre data. Utfordringen er å få omsatt data til noen fornuftige beslutninger for jordbruket.

– Det er der prosjekt Multisens kommer inn. Nettopp det å jobbe i skjæringspunktet mellom agronomi og teknologi er faktisk utrolig spennende, avslutter Korsæth.

Lenker:

Prosjekt Multisens – Bioforsk

Øye over åkeren

Krzysztof Kusnierek er smånervøs før helikopteret skal opp denne varme seinsommerdagen på Toten.

Riktignok er det vindstille, men den elektriske fuglen med fire rotorer er et kostbart leketøy.

Og han er ikke her ute på jordet for å leke seg. Kameraet han monterer, skal ta bilder av ugras i forsøksåkeren på Apelsvoll.

Presisjonssprøyting

– På tresketidspunktet, når åkeren står gul og fin, er det ofte lett å se ugraset som grønne klynger, forteller Audun Korsæth fra Bioforsk.

- Med kamera går det an å finne ut hvor ugrasrosene er. Da er det lett å komme tilbake når tidspunktet er best for å ta knekken på ugraset, og presisjonssprøyte, fortsetter han.

Med slik presisjonssprøyting kan bonden spare både seg selv og miljøet for sprøytemiddel.

Forskningsverktøy

Robothelikopteret kan programmeres til å filme store arealer systematisk.  Men Korsæth ser ikke for seg at gårdbrukeren skal bli helikopteroperatør.

– Helikopteret er et forskningsverktøy. I praksis tenker vi oss at kameraet kan monteres på skurtreskeren for å kartlegge ugras, sier han.

Helikopteret kan brukes til mer enn å ta vanlige bilder. Infrarøde kameraer og andre sensorer blir også bruktfor å kartlegge avlinger på flere måter.

Multisens

Disse målingene inngår i et prosjekt som heter Multisens. Det ledes av Korsæth fra Bioforsk,  i samarbeid med blant andre Universitetet for miljø- og biovitenskap, Sintef, flere utenlandske universiteter og private partnere.

– Idéen er å kombinere mange forskjellige sensorer på en smart måte, slik at vi får mer informasjon enn vi ville fått med hver metode for seg, forklarer Korsæth.

Nettopp denne samordninga av nye teknologier er nyttig, mener han.

Nyvinning

– I det virkelige livet ute på jordet, er ikke planten bare utsatt for stress fordi den får for lite nitrogen, eller på grunn av et sykdomsangrep, eller ugras.

– Det er kombinasjonen av disse faktorene som er den store utfordringa, sier Korsæth.

– Hvordan skal vi skille ut de forskjellige effektene? Hvordan skal vi kunne motvirke spesielt den stressfaktoren som er viktigst der og da?

– Denne metodikken er en viktig nyvinning. Det er ingen, i alle fall veldig få, som har tatt tak i problemene på denne måten, sier Korsæth.

Agronomi og teknologi

 

Krzystof Kusnierek styrer helikopteret inn for landing. Ut av buken kan han hente enda flere gigabyte med bilder og video.

De skal etterbehandles med programvare for kartlegging av åkeren.

– Vi får mange fine bilder og andre data. Utfordringen er å få omsatt data til noen fornuftige beslutninger for jordbruket.

– Det er der prosjekt Multisens kommer inn. Nettopp det å jobbe i skjæringspunktet mellom agronomi og teknologi er faktisk utrolig spennende, avslutter Korsæth.

Lenker:

Prosjekt Multisens – Bioforsk

Klart for Windows med «noe attåt»


En ny kategori pc-er blir spådd å prege forbrukerelektronikkmessen CES i Las Vegas neste uke.

Maskinene vil ha Windows 8.1 som vanlig, men får i tillegg støtte for å kjøre Android-applikasjoner. Denne dualismen gjør at produktene blir omtalt som «pc pluss».

Ifølge bransjeanalytikere tidsskriftet Time og amerikanske Fox News har snakket med, er trenden såpass merkbar at flere pc-produsenter nå angivelig planlegger å gjøre «opprør» mot Microsofts hegemoni.

Teknisk sett vil støtten for berøringstilpassede Android-apper kunne manifestere seg på ulike måter, både i form av dual-boot der du ved å trykke en knapp raskt kan bytte operativsystem, eller i form av virtualisering der programvaren lar seg kjøre fra Windows.

Microsoft staket høsten 2012 ut en ny strategi som leverandør av enheter og tjenester. Dermed tråkket de også i beddet til pc-produsenter som lenge har vært trofaste partnere, og som heretter må konkurrere med samme selskapet de kjøper Windows-lisenser av.

– Dette kommer til å bli stort på CES-messen, og er en måte for Microsofts OEM-partnere å kunne differensiere produktene sine på, sier sjefsanalytiker Patrick Moorhead i Moor Innsights til amerikanske Computerworld.

Ifølge ham er utviklingen en trussel mot Microsoft.

– Pc pluss kan gjøre millioner av forbrukere komfortable med å kjøre Android-applikasjoner på pc-er. Tenk et øyeblikk på hva som vil skje når Android får utbedret støtte for store skjermer. Dette bør skremme vannet av Microsoft, sier Moorhead.

Microsoft merker allerede et visst press fra enkle, men billige datamaskiner med Googles alternative Chrome OS, som de rakker ned på gjennom en kontroversiell svertekampanje.

Det norske Android-landskapet


KRONIKK: Denne kronikken presenterer statistikk over Android-telefoner i bruk i Norge, med nedlastninger av RuterBillett som kilde. Appen ble tilgjengelig i Play Store 17. desember 2012, og kildegrunnlaget ble hentet ut 18. desember 2013 basert på cirka 150 000 nedlastninger. Vi ser med andre ord på det siste året. Appen fungerer tilbake til Android 2.1, Eclair, som ble lansert i januar 2010. Den er også tilgjengelig for iOS og Windows Phone.


Henrik Otgard er utvikler i Knowit og blant dem som har jobbet mest med RuterBillett-applikasjonen for Android.

Det er lite tilgjengelig statistikk over bruk av smarttelefoner i Norge. Det nærmeste er hjemme hos finn.no, hvor de regelmessig publiserer en oversikt over plattformtrafikk på deres sider.

Android-versjoner
Med lanseringen av Android 4.0, Ice Cream Sandwich (ICS), i oktober 2011 gjorde Google større endringer på designretningslinjene for applikasjoner og telefoner på deres plattform. De fjernet blant annet menytasten (selv om Samsung ikke helt har fått dette med seg ennå) og opprettet en ny menylinje (ActionBar) på toppen av skjermbildet. I tillegg til forbedret design, ble også programmeringsgrensesnittet (API-et) kraftig oppgradert.

Som alltid betyr en ny versjon et mer intuitivt grensesnitt og enklere implementering utviklingsmessig. Alle vinner – unntatt utviklerne som må støtte enda en versjon (og prosjekteier som må betale for det).

Android har fått mye kritikk for treg utrulling av nye versjoner. Fordi telefonprodusentene utvider operativsystemet med egen funksjonalitet, har det en høy kost å flette dette inn i nye Android-versjoner. For å rette på dette har Google invitert utviklere fra telefonprodusentene hjem til seg for å være med på nyutvikling, uten at dette har hjulpet dramatisk. Flere tredjepart rammeverk har også blitt utviklet for å hjelpe til, med ActionBar Sherlock som et av de mer populære. Google har til og med laget et eget støttebibliotek.

Som nevnt innledningsvis er det et stort hopp til Android 4, ICS. Når er antall brukere av tidligere versjoner redusert til et nivå hvor tilgjengelighet ikke er lønnsomt lenger?


Figuren viser at 84 prosent av alle brukere benytter v4.0 eller nyere. Av disse benytter igjen hele 47 prosent v4.1, Jelly Bean. Kun 9 prosent kjører fremdeles v4.0.


Figuren over er basert på alle brukere som har vært innom Play Store de siste 14 dagene, og viser, til sammenligning, at 74 prosent av disse benytter 4.0 eller nyere.

Tallene i diagrammet over er hentet herfra.


Setter vi disse tallene opp mot hverandre, ser vi at versjoner i bruk i Norge generelt ligger et stykke foran snittet. Et flertall benytter v4.1, Jelly Bean, mens snittet på verdensbasis er mer spredt blant eldre versjoner.

Android-telefoner
For utviklingsprosjekter er det interessant å vite hvilke telefoner som er i bruk på markedet, fordi dette gir et grunnlag for prioritering i telefontester. I tillegg sier dette noe om hvilke produsenter som vil fortsette å satse på lille Norge.

Samsung dominerer telefonmarkedet på tvers av operativsystemer på verdensbasis, og på Android er de enestående. Flere analytikere har uttalt at dette reduserer kontrollen Google har over Android, spesielt fordi Samsung legger på mange egne funksjoner.


Liste over de ni vanligste Android-telefonene hvor RuterBillett er installert.

Det er ingen tvil om at Samsung dominerer listen, med de fire største modellene. (Samsung Galaxy S3 finnes i flere versjoner).


Figuren viser fordelingen mellom de 10 største produsentene. LG, Sony og HTC har sammen 32 prosent  av markedet, mens Samsung alene eier 39 prosent . De resterende produsentene deler i underkant av en tredjedel. Satsingen til de kinesiske selskapene Huawei og LTE i Norge vises tydelig. Sammen tar de 11,5 prosent  av markedet.

Under utviklerkonferansen Google IO i sommer lanserte Google et nytt konsept i samarbeid med produsentene: Play Editions. Dette er telefoner som kjører en ren Android-versjon, uten telefonprodusentens egenutviklede tilleggsfunksjonalitet. Eksempelvis kan Samsung Galaxy S4 Play Edition kjøpes fra Google Play i USA. Selv om disse telefonene ikke selges i Norge, er de i bruk i markedet. Figuren over, som viser fordelingen blant topp 10 produsenter, inkluderer alle telefoner, uavhengig av hvilken versjon av Android telefonen kjører.

Språk
Til slutt må det nevnes at 90 prosent av brukerne har norsk simkort, men kun 81 prosent benytter norsk språk på telefonen sin (et valg under generelle innstillinger, ikke i appen). Omtrent 1 prosent er fra engelsktalende land, mens 12 prosent benytter et engelsk språk på telefonen sin.

Kronikken skal også publiseres på teknologibloggen til Knowit.

– NSA hacker iPhone


Det amerikanske etterretningsorganet NSA besitter en omfattende samling av skadevare som gir full adgang til å overvåke elektronisk utstyr fra et stort antall produsenter.

Det kunne Der Spiegel avsløre i romjulen, basert på hemmeligstemplede, interne NSA-dokumenter lekket av den amerikanske avhopperen Edward Snowden.

Smørbrødliste
Et 50-siders dokument blir beskrevet nærmest som en postordrekatalog over tilgjengelige spionverktøy, inkludert muligheten for å sette opp falske GSM-basestasjoner.

Skadevaren åpner bakdører i alt fra datamaskiner, servere, harddisker, stormaskiner, rutere, brannmurer og mobiltelefoner fra et bredt spekter av leverandører. HP, Cisco, Dell, Huawei og Juniper Networks er blant selskapene som blir nevnt.

NSAs divisjon av elitehackere, Tailored Access Operations (TAO), har ifølge den tyske avisen en særlig preferanse for å plante spionprogramvare i pc-ens BIOS, det laveste nivået som lastes inn før operativsystemet. Sjansen er da mindre for å bli oppdaget av antivirus-produkter, og bakdøren kan dessuten bli værende også etter forsøk på å rense maskinen med reinstallasjon.

Hysj-organets virksomhet skal både dreie seg om fjerninstallasjoner, så vel som hacking der agentene må ha fysisk adgang til utstyret for å plante programvaren. I visse tilfeller skal agentene også avskjære utstyrsleveranser for å tukle med nye produkter før de ankommer kundene, ifølge Der Spiegel.

iPhone-hack
Kjendishacker og sikkerhetsekspert Jakob Appelbaum har bistått Der Spiegel i avsløringene. Parallelt kom han mandag med nye avsløringer under et foredrag på sikkerhetskonferansen Chaos Communication Congress i Hamburg.

I et drøyt times langt innlegg (se video under) kom han blant annet inn på en NSA-utviklet skadevare som kaprer Apple iPhone-telefoner, som er døpt «Dropout Jeep».


NSA-dokumentet beskriver en modulbasert «software implant» for iPhone som tok full kontroll med mobiltelefonen. I 2008 krevde det fysisk adgang til enheten for å installere skadevaren.

Ifølge NSAs interne dokument sørger Dropout Jeep for å overvåke all kommunikasjon på enhver infisert iPhone, inkludert tapping av filer, tekstmeldinger, kontaktlisten, talepostkassen, kamera, mikrofon, geolokasjon og så videre.

All kommunikasjon av de tappede opplysningene skjer kryptert og uten at offeret for overvåkingen merker noe, heter det.

Et interessant aspekt ved avsløringene er hvordan NSA hevder at iPhone-trojaneren deres alltid fungerer. Infeksjonsraten blir beskrevet som 100 prosent.

– Tror dere Apple hjalp dem å utvikle dette? Jeg vet ikke, og håper Apple vil klargjøre dette. Men her er problemet: Jeg kan egentlig ikke tro at Apple ikke har hatt en finger med i spillet. Jeg kan ikke bevise det, men NSA hevder bokstavelig talt at de lykkes hver gang de angriper en iOS-enhet, sier Jakob Appelbaum.

Apple svarte nyttårsaften med en uttalelse der de avviser at de noensinne skal ha samarbeidet med NSA for å skape en bakdør i noen av produktene deres. De avviser også ethvert kjennskap til «dette angivelige NSA-programmet som skal være rettet mot våre produkter».

Dokumentet som beskriver det vellykkede iPhone-spionverktøyet er datert 1. oktober 2008, og er følgelig temmelig utdatert. Dette var året etter at den første iPhone-modellen ble lansert i USA, og noen måneder etter at iPhone offisielt ble sjøsatt i Norge.

Det fremgår dessuten at Dropout Jeep på dette tidspunktet måtte installeres lokalt, men at en mekanisme for fjerninstallasjon var noe de jobbet med til en fremtidig oppdatering.

Snapchat-lekkasje bekreftet


IT-tjenesten Techcrunch skriver at romjulens påståtte lekkasjer fra Snapchat ble bekreftet nyttårsaften. Da ble 4,6 millioner brukeres personopplysninger lagt ut på snapchatdb.info.

Dette domenet ble registrert 31. desember 2013, og er nå utilgjengelig.

Filen publisert på snapchatdb.info ble fanget opp av flere, blant dem Gibson Security, selskapet som julaften dokumenterte en sikkerhetsbrist i Snapchat-tjenesten.

Gibson har laget en tjeneste, GS Lookup – Snapchat, der Snapchat-brukere kan sjekke om de er rammet av lekkasjen.

Det presiseres at lekkasjen gjelder kun brukere i visse områder i USA.

Gibson forklarer at de kontaktet Snapchat i august i år for å få dem til å tette sikkerhetshullet som de oppdaget. Snapchat svarte ikke, selv etter gjentatte henvendelser. Hullet ble først tettet etter at Gibson publiserte det.

Snapchat er en tjeneste som gjør det mulig å sende bilder og videosnutter til utvalgte mottakere, og samtidig angi hvor lenge disse skal være tilgjengelig på mottakernes apparater. Den øvre grensen er satt til 10 sekunder. Etter det skal filene slettes fra Snapchat-serverne, og selvødelegge på mottakernes apparat.

I mai i fjor (2013) ble det kjent at private etterforskere har utviklet en metode for å gjenopprette Snapchat-filer på Android-mobiler, og at det arbeides med tanke på å utvikle en tilsvarende rutine på Apple-mobiler.

Personvernorganisasjonen Electronic Privacy Information Center (EPIC) reagerte med å innklage Snapchat til USAs teletilsyn FTC (pdf, 8 sider). EPIC ber FTC etterforske Snapchat for falske påstander overfor brukere, og tvinge selskapet til å endre både markedsføring og sikkerhet.

Klagen er fortsatt under behandling.

I oktober 2013 vurderte Snapchat en kapitalutvidelse som ville priset selskapet til mellom 3 og 4 milliarder dollar. I november avviste selskapet et bud på minst 3 milliarder dollar, fra Facebook.

Alan Turing endelig benådet


På julaften kunngjorde den britiske dronningen at Alan Turing (1912–1954) er benådet. Turing var matematiker og kryptograf. Han betraktes som informatikkens far og som pioner innen kunstig intelligens. Hans arbeid med å knekke tysk kryptografi under annen verdenskrig burde gjort ham til folkehelt, men innsatsen ble først kjent på 1970-tallet.

Homofili var forbudt i England og Wales fram til 1967 – i Skottland fram til 1980, i Nord-Irland fram til 1982.

I 1952 ble Turing stilt for retten og dømt for homofili. Han slapp fengsel ved å gå med på å la seg behandle med syntetisk østrogen, såkalt «kjemisk kastrasjon». Behandlingen gjorde ham impotent. Dommen førte til at han mistet sikkerhetsklareringen og jobben i etterretningstjenesten GHCQ. Han ble funnet død i sin leilighet i 1954. Etterforskningen konkluderte med selvmord.

Det gikk etter hvert opp for stadig flere at behandlingen av Turing var en skandale.

I 2009 utstedte den britiske statsministeren Gordon Brown en offisiell erklæring der regjeringen ba om unnskyldning for den «grusomheten» Turing ble utsatt for.

I 2012 skulle hundreårsdagen for Turings fødsel markeres: Det utløste en kampanje for at unnskyldningen skulle utvides med en benådning. Cameron-regjeringen nektet, under henvisning til at Turing ble dømt etter sin tids gjeldende lov, og at det er bred enighet om å akseptere fortidens domfellinger selv om disse i ettertid framstår som urimelige.

Regjeringens holdning utløste et eget benådningsinitiativ i parlamentet og satte fart i en internettkampanje, med støtte fra Stephen Hawking og andre forskere. Parlamentarikere argumenterte åpent med at Turing måtte få særbehandling fordi han var en helt (se Parliamentary bill launched for Alan Turing pardon).

Internettkampanjen fikk etter hvert over 37 000 underskrifter.

Presset førte til at regjeringen valgte å be dronningen utstede en kongelig benådning («Royal Prerogative of Mercy») framfor å la saken stemmes over i parlamentet.

Benådningen ble altså kunngjort julaften.

The Guardian skriver at det normalt skal ligge to kriterier til grunn for denne typen kongelig benådning: Personen skal være uskyldig, og en av vedkommendes nærmeste skal ha framsatt en begjæring.

I Turings tilfelle tilfredsstilles ingen av disse kriteriene.

Anslagsvis 75 000 menn ble dømt for den samme forbrytelsen og fikk sine liv ødelagt. Av disse er bare Turing benådet.

Turings biograf, matematiker Andrew Hodges (se Alan Turing: the enigma) sier til The Guardian at benådningen antyder en holdning om at spesielt verdifulle individer skal heves over loven.

Han sier til at det hadde vært langt viktigere å ære Turing gjennom å frigjøre dokumenter om Turings hemmelige arbeid for etterretningstjenesten under annen verdenskrig, noe regjeringen hittil har nektet.

Lord Sharkey, som fremmet benådningsforslaget i House of Lords, sier til avisen at han nå akter å gå videre, med tanke på å oppnå en tilsvarende benådning for alle som ble dømt for homofili.

Svært mye Java og Apple


Selv om avsløringene til varsleren Edward Snowden uten tvil var det største sakskomplekset for digi.no i fjor, er ingen av disse sakene blant de ti mest leste på digi.no. En del av forklaringen er at mange av disse avsløringene har blitt dekket av stort sett alle nyhetsmedier. En annen årsak kan være at det rett og slett har blitt for mange saker. Det er kanskje grenser hvor lenge og mye man kan skrive om ett tema – uansett hvor viktig det er – før mange av leserne går lei.

Listen over de ti mest leste sakene på digi.no i 2013 viser likevel at det er noen temaer som blir mye lest uansett, nemlig Java-problematikk, inkludert BankID, og selvfølgelig Apple.

  1. Den aller mest leste saken på digi.no var en ganske ordinær sak fra juni om viktige sikkerhetsoppdateringen til Java. Vi kan likevel bemerke om at antagelsen i første avsnitt ikke holdt mål. Det er nå 168 dager siden forrige nulldagssårbarhet i Java ble kjent.
  2. Java er også temaet i saken på andre plass, som ble skrevet i april. Den handler om BankIDs planer om en Java-fri løsning. Mange pc-brukere har Java installert på pc-en kun for å kunne bruke BankID, samtidig som at Java-installasjonen ble ansett som en betydelig risiko å ha installert på pc-en. Dette har nok endre seg noe siden da, men en Java-fri BankID-løsning kan likevel ventes i år.
  3. Apples forhold til pressen er tema i fjorårets tredje mest leste sak på digi.no. En norsk Apple-ansatt kunne ikke holde foredraget sitt under en større konferanse i Oslo dersom digi.no var tilstede. Vi valgte derfor å holde oss unna – en avgjørelse som ble svært omdiskutert i kommentarfeltet.
  4. Apple er også temaet i den fjerde mest leste saken, nærmere bestemt selskapets operativsystemer og deres manglende toleranse for visse tegnkombinasjoner på blant annet websider og tekstmeldinger. Disse tegnene fikk applikasjonene til å krasje og til dels å forbli umulige å starte igjen. En del lesere benyttet derfor anledningen til å inkludere disse tegnene i kommentarer til artikkelen. Redaksjonen slettet selvfølgelig disse så raskt vi kunne.
  5. Saken på femte plass handler om en nettlesersårbarhet som gjorde det mulig for angripere å fylle opp harddisken til brukere av 64-bits nettlesere med søppeldata. Ingenting tyder på at sårbarheten, som først ble omtalt i februar, har ført til noen større problemer.
  6. Den sjette mest leste saken var rett og slett bare et forvarsel til BankID-saken på andre plass. Java-fri BankID er et tema mange interesserer seg for.
  7. En drone, eller i alle fall et ubemannet helikopter med kamera, var temaet i saken på sjuende plass. En kvinne på Majorstua varslet Datatilsynet og hevdet at dronen tilhørte Google, noe som ble avvist av selskapet. Trolig dreide det seg om et leketøy eller et quadrokopter på oppdrag fra en eiendomsmegler. Sakens opprinnelige tittel ble ganske omdiskutert siden ikke alle la merke til at ordet «Google-drone» var oppgitt med hermetegn.
  8. Mange ville også lese saken om hvordan kodelåsen til iOS 7 kunne låses opp av uvedkommende ved hjelp av en forholdsvis enkel oppskrift. Oppdagelsen ble gjort bare timer etter at den nye versjonen av operativsystemet ble gjort tilgjengelig. Apple fjernet sårbarheten etter en knapp uke.
  9. Sliter du med dårlig mottak med mobiltelefonen, kan det skyldes at telefonen har en dårlig antenne. Dette var temaet i saken på niende plass. En dansk forsker påpekte at mange nyere mobiler har betydelig dårligere antenne enn eldre mobiler.
  10. Saken på tiende plass er under en måned gammel. Den handler om The Pirate Bay og hvordan fildelingstjenesten skal gjøre seg uavhengige av domenenavn. Dermed kan det bli vanskeligere for justismyndigheter og rettighetsaktører å sperre tilgangen til tjenesten.

Store nettsteder slått ut


En antall store, svenske nettsteder er fortsatt mer eller mindre utilgjengelige etter at det brøt ut brann i kabler ved Evrys datahall i Tomteboda i Stockholm natt til første nyttårsdag. Evry skriver i en pressemelding at brannen ble slukket etter kort tid, men den førte til et strømbrudd som i etterkant krevde omstart av infrastrukturen for datalagring. Deler av tjenestene skal ha blitt gjenopprettet i løpet av formiddagen onsdag. Men andre deler av omstarten har ikke gått som planlagt.

Nå, mer enn et døgn etter at brannen brøt ut, er nettstedene til blant annet Posten, Systembolaget og Storstockholms lokaltrafik enten helt utilgjengelige, eller bare tilgjengelige med begrenset funksjonalitet.

Evry opplyser at selskapet samarbeider med Hitachi for å få i gang det som gjenstår.

Til nyhetsbyrået TT forteller kommunikasjonsdirektør Geir Remman i Evry at det har blitt oppdaget feil ved programvaren og at det kan ta dager før alt er på plass for alle kundene, som er rammet i ulik grad.

HP kutter enda mer


Hewlett-Packard opplyser ifølge Reuters at selskapet vil fjerne ytterligere 5000 stillinger. Sammen med restruktureringsplaner som tidligere har blitt kunngjort, skal antallet stillinger i selskapet dermed bli redusert med 34 000. Per oktober i fjor hadde HP omtrent 317 500 ansatte.

Informasjonen om planene, som skal være gjennomført i løpet av regnskapsåret 2014, er oppgitt i et dokument som selskapet har sendt til United States Securities and Exchange Commission.

HP håper at nedskjæringene vil gjøre det mulig for selskapet å spare 4,1 milliarder dollar i 2014, hvorav 0,5 milliarder vil stamme fra den nyeste utvidelsen av kuttplanene.