I februar 2011 vant IBM Watson en mesterskapskonkurranse i spørrekonkurransen Jeopardy. På det tidspunktet besto Watson av flere rack med Power 7-servere drevet av en samling nye teknologier innen naturlig språk og kunstig intelligens.

IBM beskriver det Watson gjør som «kognitiv databehandling». Teknologiene er betraktelig krympet siden Jeopardy-mesterskapet. I en pressemelding beskrives dette slik: Watson er smartere, 24 ganger raskere og 90 prosent mindre. Fra å fylle et soverom med dobbeltseng, nøyer teknologiene seg med tre servere i «pizzaeske»-format.

IBM har prøvd å tjene penger på Watson.

I mars 2012 inngikk de en avtale med Citigroup om å gjøre Jeopardy-vinneren til finansrådgiver. Andre prosjekter gikk ut på å lære Watson alt om kreft, med tanke på rådgivning innen diagnose og behandling.

I mai i fjor kom to initiativ: Utvalgte utviklere skulle få tilgang til Watson som en lukket skytjeneste, og IBM lanserte en tjeneste, Watson Engagement Advisor som bedrifter kunne bruke til å bedre samspillet med kundene.

Ifølge Wall Street Journal har det gått trått å selge Watson: Per utgangen av oktober i fjor var den samlede omsetningen knyttet til Watson beskjedne 100 millioner dollar. Avisens kilde er avskrift av en intern telekonferanse ledet av IBM-sjef Ginni Rometty.

På konferansen sa Rometty at IBM måtte ta sikte på å oppnå 10 milliarder dollar i årlig omsetning fra Watson innen 10 år, det vil si innen 2023. Samtidig ble det satt et mål på minst 1 milliard dollar i årlig omsetning innen 2018.

I går kunngjorde IBM en vesentlig opptrapping i kommersialiseringen av Watson.

Watson-ekspertisen skal samles i en egen forretningsenhet, Watson Business Group. Enheten skal lokaliseres til 51 Astor Place på Manhattan i New York City, et nytt og moderne bygg midt i «Silicon Alley». Utviklerne får følge av konsulenter og selgere: Den samlede bemanningen skal bli 2000.

Enheten skal ha fire grupper: Forskning og utvikling («Innovation»), forretningsutvikling («Transformation»), utlegging av tjenester og løsninger for kunder («Implementation»), samt salg og markedsføring («Engagement»).

Samtidig lanseres tre tjenester: en avansert søketjeneste beregnet på utdanningsinstitusjoner, forlag og legemiddelleverandører; en tjeneste for å ta i mot spørsmål på naturlig språk og lete opp svar i store datamengder; en tjeneste for visualisering i utforskning av store datamengder.

IBM bekrefter ikke forretningsmålene for Watson-enheten fra telekonferansen i oktober. Enheten bokføres innen avdelingen for big data og analyse, der omsetningsmålet nylig ble økt fra 16 milliarder dollar i 2015 til 20 milliarder dollar.

IBM sier videre at de arbeider med å legge Watson til rette med tanke på distribusjon gjennom SoftLayer, den globale nettskyen med 13 datasentraler og smidig teknologi som de kjøpte i juni i fjor.

Watson Business Group skal ledes av Michael Rhodin, senior visepresident I IBM og tidligere programvaresjef. Det skal investeres 1 milliard dollar i enheten.

En artikkel i Wall Street Journal tidligere denne uken kartlegger problemene IBM har hatt med å kommersialisere Watson. Overgangen fra Jeopardy til praktisk råd innen felter som finans og kreftbehandling har vært langt vanskeligere enn ventet. Å anvende Watson innen et gitt fagfelt krever at utviklerne mestrer ikke bare de kompliserte teknologiene som ligger til grunn for Watson. De må også bli eksperter innen fagfeltet som Watson skal anvendes på.

Kreftforskningen ved M.D. Anderson Cancer Center ved University of Texas var blant Watsons tidlige brukere. Avtalen var Watsons største da den ble undertegnet i 2012, med en verdi på 15 millioner dollar. IBM håpet den ville vokse til 100 millioner dollar.

Ideen var å legge mengder av faglitteratur i Watson og utvikle en rådgiver innen behandling av blodkreft. Prosjektet opplevde store startvansker: Det gikk uker mellom hver gang utviklerne og legene hadde kontakt, og da de møttes hadde de store problemer med å forstå hverandre. I fjor våres var omtrent ingenting oppnådd. Da ble det tatt tiltak for å bedre samarbeidet mellom lederne av hver gruppe, og utviklerne begynte å snakke med legene flere ganger i uken.

Nå sies det at Watson-blodkreftrådgiveren kan settes i produksjon innen utgangen av 2014, og at en mer allmenn kreftrådgiver kan være operativ om halvannet til to år.

En annen Watson-kreftrådgiver utvikles ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center i New York.

Også her sies det at en tidlig utgave kan brukes på pasienter seinere i år, forutsatt at visse tester tilfredsstilles. Forsker Mark Kris ved senteret forklarer at utviklingen har vært langt mer kompleks enn ventet.

Watson-kreftrådgiveren er lagt opp slik at den skal foreslå mulige behandlinger, og oppgi hvor sikker den er på at hver behandling er korrekt. Et typisk resultat på det nåværende stadium er at den foreslår tre mulige behandlinger, men er bare 32 prosent sikker på at noen av den er den riktige.

Den Watson-baserte finansrådgiveren som Citigroup er med på å utvikle har heller ikke oppnådd tilfredsstillende resultater.

En talsperson for banken sier at mann fortsett arbeider med å finne fram og teste bruksområder for Watson.

Forsikringsselskapet WellPoint mente de kunne bruke Watson for å sjekke samsvaret mellom legens anbefalte behandling og pasientens forsikringspolise.

Utviklingen stoppet opp, ifølge WellPoint, fordi læringsteknologien i Watson var treg til å tilegne seg WellPoints retningslinjer. Etter et toppmøte mellom Rometty selv og WellPoint-sjefen gikk IBM med på å justere måten Watson lærer på.

Det førte til at Watson ble tilstrekkelig dyktig til at WellPoint nå bruker løsningen på daglig basis.

IBM opplyser at de har mottatt 750 henvendelser fra utviklere og bedrifter som vil være med og prøve ut Watson. Blant prosjektene som er kjent, er et i regi av e-handelsselskapet Fluid. De håper å utvikle en applikasjon som kunder kan chatte med på samme måte som med en ekspeditør i en fysisk butikk.

Andre som arbeider med Watson er Nielsen Holdings og Royal Bank of Canada.

Piratpartiets ungdom gikk tirsdag til aksjon mot det svenske etterretningsorganet Försvarets radioanstalt (FRA), som driver signalspaning og overvåker all nettrafikk som krysser Sveriges landegrenser.

Målet var å overvåke overvåkerne, skriver nettstedet Torrentfreak.

En lilla kassebil med overvåkningsutstyr ble parkert få meter fra hovedkontoret til en av Sveriges hemmelige tjenester, som holder til i landlige omgivelser på øya Lovön vest for Stockholm.

– Hverken politikere eller FRA-ledere ønsker å fortelle hva de faktisk holder på med. Så da mente vi det var nødvendig å bedrive litt signalspaning selv, sier ungdomspartiets leder Gustav Nipe.

Pågrepet
De tre ungdommene til stede rakk imidlertid ikke å fange opp data. De ble straks pågrepet av bevæpnede vakter og holdt tilbake i 45 minutter, mens bilen ble gjennomsøkt.

«Spionene» fikk klar beskjed om at de ville bli arrestert hvis de gjorde forsøk på å aktivere utstyret sitt, skriver Torrentfreak.

Gustav Nipe reagerer på behandlingen, som han beskriver som aggressiv. Ungdomspolitikeren fremholder at de verken tok seg inn på forbudt område eller bedrev noen form for ulovlig aktivitet.

– Alle har lov til å skanne luften etter signaler i Sverige, sier han.

Försvarets radioanstalt forteller at de tok hendelsen med ro.

– De benyttet seg bare av sine demokratiske rettigheter ved å uttrykke meninger om vår virksomhet. Ingenting av det de gjorde er noe vi har problemer med, sier informasjonssjef Anni Bölenius i en kommenter til Dagens Nyheter.

FRA-loven
I 2008 vedtok svenske myndigheter de kontroversielle FRA-lovene som gir svenske myndigheter mulighet til å overvåke nett-trafikken som går gjennom landet. Store deler av den norske trafikken går nettopp gjennom svenske nett.

Rett før jul avslørte det svenske TV-programmet Uppdrag granskning at FRA også samarbeider aktivt med USA om å hacke seg inn på datamaskiner.

FRA har tidligere forklart overfor den svenske Riksdagen at signalovervåkningsorganet ikke holder på med datainnbrudd, og at slik virksomhet i såfall ville vært ulovlig.

– Vi tror ikke at de har rent mel i posen, sier Piratpartiets ungdomsleder i en pressemelding, som ble sendt ut i etterkant av stuntet.

Samsung Electronics er ikke fornøyde med salget av fjorårets toppmodell, Galaxy S4. I et intervju med Bloomberg sier markedsdirektør ved selskapets mobilvirksomhet, Younghee Lee, at dette skyldes at utseendet til S4 rett og slett er for likt utseende til S3.

– Det er til dels sant at da vi gikk til S4 fra S3, opplevde ikke forbrukere særlig forskjell på de to produktene fra et fysisk perspektiv, så markedsreaksjonen var ikke stor. For S5 går vi tilbake til det grunnleggende. Det handler mest om skjermen og opplevelsen av dekselet, sier Lee.

Samsung er på ingen måte klare til å avsløre alle detaljer om Galaxy S5 riktig ennå. Men Lee tar likevel livet av noen spekulasjoner og rykter i Bloomberg-intervjuet.

– Vi har kunngjort vår første flaggskipmodell i første halvdel av hvert år, omkring mars eller april, og vi sikter fortsatt mot en lansering omkring det tidspunktet, sier hun.

Det betyr at ryktene om at Samsung denne gang vil avduke telefonen under Mobile World Congress i Barcelona i februar, ikke stemmer.

– Når vi lanserer vår S5-enhet, kan du også regne med en Gear-etterfølger med mer avanserte funksjoner, og den klumpete designen vil også bli forbedret, lover Lee.

Lee verken bekrefter eller avviser ryktene om at Galaxy S5 vil inkludere en irisskanner.

– Mange er fanatiske angående teknologi for irisgjenkjennelse. Vi vurderer muligheten, er alt Lee vil si.

Ryktebørsen forteller forøvrig at den nye toppmodellen blant annet vil ha deksel i metall, 64-bits systembrikke, 5 tommers skjerm med 1440×2560-oppløsning, 3500 mAh batteri, 2,5 gigabyte med RAM, 32 eller 64 gigabyte med intern lagringsplass og 16 megapikslers hovedkamera. Det er også mange spekulasjoner om en separat «flex-modell» som angivelig skal leveres med fleksibel 5,2 tommers skjerm. Bortsett fra litt svakere batterikapasitet skal denne ellers være identisk med grunnmodellen.

Det ryktes også at Galaxy S5 vil være støv- og vanntett.

DEBATT: Spådommer er i utgangspunktet for pyser. Du kan gjette vilt, og når englene daler ned i skjul og noen faktisk sjekker hva du mente i januar, så hever du bare munnvikene og påpeker at en gjettelek er en gjettelek.

Derfor vil jeg slå fast at mine spådommer for teknologi og det offentlige i 2014, de må du gjerne konfrontere meg med på slutten av året. Tar jeg feil, så er det alltid interessant å diskutere hvorfor det ikke gikk som vi trodde.

Den viktigste og første endringen vi vil se, er i eforvaltningsforskriften. Om ikke lenge vil alle offentlige etater kunne ta i bruk kontaktregisteret til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Endringen innebærer at forvaltningsorgan kan henvende seg til innbyggerne ved hjelp av elektronisk kommunikasjon uten å spørre om lov først. Du kan reservere deg, men prinsippet blir snudd; elektronisk kommunikasjon skal være hovedregelen i dialogen mellom borgeren og det offentlige.

Dette var virkelig tiltaket vi manglet for å få folk over på elektroniske løsninger. Fra 2015 vil over 3 millioner nordmenn motta selvangivelsen kun elektronisk. Fellesløsninger i samfunnet vil bli mer spesialiserte, men de må integreres for å lage den store opplevelsen for brukerne. Det vil ikke skje i 2014. Men vi vil se noen trekk som peker i den retningen.

Så da er vel alt rosenrødt – dialogen mellom innbyggerne og det offentlige vil sveve på en rosa nettsky? Nei. Digitalt førstevalg gir oss store muligheter, men også noen store utfordringer.

Skybaserte tjenester
En av de første og største debattene vi må ta, er om offentlige myndigheter skal ta i bruk skytjenester i stor skala. Det ligger store gevinster og venter, men det er også noen problematiske sider ved å ta i bruk slike tjenester. Mange offentlige etater, som for eksempel kommuner og barnehageopptak, eller Skatteetaten og selvangivelsen, har svært varierende behov for serverkapasitet. Da er skytjenester perfekte. Du betaler bare når trafikken og behovet er stort. I tillegg vil skybaserte tjenester vil bidra til å standardisere prosesser i samfunnet. Dette vil påvirke hvordan kjernesystemene utformes og bidra til mindre kompleksitet.

Det er likevel utfordringer med skyløsninger. I Stortingsmelding 23 (2012-13) står det:
«Fordi leverandører av skytjenester er store aktører som stort sett leverer standardiserte tjenester, vil enkeltkunder i hovedsak være henvist til å benytte disse leverandørenes standardavtaler. Dette kan komme i konflikt med krav i norsk regelverk, for eksempel kravene til informasjonssikkerhet i personopplysningsloven.»

Problemet med standardisering og personvern ser imidlertid ut til løse seg med nytt EU-regelverk. Hvis vi får på plass et godt og standardisert regelverk, mener jeg skytjenester er veien å gå. Så får vi ta en debatt om det offentlige skal kjøpe skytjenester av private aktører, eller om vi skal lage vår egen fellesløsning. Den debatten kommer i 2014.

Regelverk vil likevel ikke løse alt. Kompetansemessig kommer vi fortsatt til å ha store utfordringer. Det er stor mangel på spesielt to områder; hvordan skal vi utnytte de nye “sky-teknologiene”, og hvordan skal vi tenke nytt ved å kombinere IT og forretning for å få gode og effektive løsninger.

Vil avsløre gamle IT-systemer
Digitalt førstevalg vil avsløre at vi må starte en modernisering av de offentlige IT-systemene. De gamle systemene er ikke laget for digitalt førstevalg og de trenger en fornyelse i kjernen for å få det til. Mange av systemene i offentlig og private sektorer sliter med stor kompleksitet og vanskelig vedlikehold. Mange av disse er samfunnskritiske, for eksempel vår egen skatteprosess.

Nye systemer er nødvendig, men også en svært kompleks oppgave, og det er mange som kommer til å slite også i 2014. Modernisering og forretningsutvikling må ta hensyn til den standardiseringen som nå skjer. Denne er krevende fordi den utfordrer etablert praksis i forvaltningen.

Men lykkes vi, så ligger det en stor og fet gulrot og venter. Digitalt førstevalg vil over tid gi nye og gode selvbetjeningsløsninger. Løsningene vil erstatte treg korrespondanse med rask dialog. I den nye elektroniske dialogen vil vi være i samme system og se den samme saken. Det er bra for brukerne, og det er bra for oss.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Skatteetatens blogg: beta.skatteetaten.no

Nyttårsaften oppsto det brann i Evrys datasenter Tomteboda i Stockholm. Da serverne og lagringsenhetene skulle startes opp igjen etter brannen oppdaget man en programvarefeil i en komponent fra Hitachi. Dette førte til at en rekke svenske nett-tjenester falt ned.

For Posten Norden, som eier postvesenet i både Sverige og Danmark, har brannen og de påfølgende problemer sørget for at nettsidene har vært nede på den niende dagen. Det melder Computer Sweden.

Flere av den svenske og danske postens nettjenester har kommet på nett igjen, men hovednettsidene til de to postgigantene er fremdeles nede. Årsaken er at Evry ikke har klart å få opp igjen sikkerhetsløsningen, som er en forutsetning for at nettstedene kan åpnes som normalt.

– Vi har fått beskjed om at alt skal fungere som normalt igjen innen uken er omme, sier den svenske postens pressetalsperson Maria Ibsén til ComputerSweeden.
Kommunikasjonsdirektør Geir Remman i Evry sier til den samme avisen at de fleste kritiske systemene er oppe og står, men at det fremdeles er problemer for Posten og noen andre kunder.

Nå skal Evry komme til bunns i hva som utløste brannen – og de påfølgende problemene.

– Det vi vet er at det ikke er noen ytre faktor som forårsaket brannen, så det var ikke en nyttårsrakett. Det meste tyder på at det var en feil i utstyret. Men spesifikt hvilken årsak vil jeg ikke gå inn på nå ettersom det pågår et analysearbeid, sier Remman. En detaljert analyse om hva som gikk galt vil komme i løpet av de neste par ukene.

Nedetiden er ikke en god nyhet for Evrys svenske virksomhet, som har hatt vind i seilene de siste årene. Hvilke forretningsmessige konsekvenser dette får for den norske IT-giganten er ikke kjent.

Det er ikke alltid at de beste teknologiene står igjen som vinnere. Forholdet mellom pris og behov er ofte avgjørende. Forholdet mellom Firewire og USB var et eksempel på dette. Firewire var teknologisk overlegen, men langt dyrere og mer kompleks. I dag er Firewire for spesielt interesserte, mens USB brukes overalt.

Nå er det en mulighet for at denne historien vil gjenta seg. I går ble det kjent at standardiseringsorganisasjonen Video Electronics Standards Association (VESA) har gjort DockPort til en VESA-standard. DockPort er et felles grensesnitt for DisplayPort, USB 3.0 og strøm. Det ble opprinnelig utviklet av AMD og Texas Instruments (TI) og presentert under kodenavnet Lightning Bolt i 2011, kort tid etter Intel lanserte selskapets Thunderbolt-teknologi, som Apple var først til å adoptere. Ikke veldig mange har fulgt etter.

Felles for både Thunderbolt og DockPort, er DisplayPort-teknologien. Men mens denne kombineres med PCI Express i Thunderbolt, er det USB 3.0 som multiplekses med DisplayPort-signalene i DockPort. Begge kan levere strøm, men det forutsetter bruk av kobberkabler.

Mens Thunderbolt kan levere en effekt på 10 watt, er det foreløpig ikke klart hvor mye DockPort vil kunne levere. Et mål skal likevel være at DockPort skal kunne brukes til å drive en pc eller et nettbrett ved hjelp av én eneste kabel.

En annen vesentlig forskjell er det at DockPort, som av VESA anses som en utvidelse av DisplayPort, vil kunne implementeres royaltyfritt i brikker og grensesnitt fra mange leverandører. Det kan føre til konkurranse og lav pris. Allerede i juli i fjor lanserte TI en DockPort-brikke med en utsalgspris på 1,85 dollar. Det er uklart i hvor stor grad den følger standarden, som ikke vil være fullført før i neste kvartal.

Kompleksiteten gjør at Thunderbolt-kablene, som er aktive, er kjent for å være temmelig dyre. DockPort støtter passive kabler.

– Med bare én billig kontakt kan brukerne nå få tilgang til strømforsyning, mus, tastatur, eksterne lagringsmedier, skrivere, spillkontrollere og opptil fire eksterne skjermer. Det er mye fra en enkelt, standardisert kontakt, sier Steve Belt, sjef for AMDs strategiske allianser, i en pressemelding.

Spørsmålet nå er hvordan resten av bransjen vil motta DckPort. Det er liten grunn til å tro at for eksempel Intel er spesielt begeistret. Andre, for eksempel brikkesettleverandører, vil derimot kunne være langt mer positive.

Apple-toppsjef Tim Cook og Samsung Electronics-toppsjef Oh-Hyun Kwon skal møtes innen den 19. februar i et forsøk på å forlikes før en rettssak som etter planen skal innledes i mars. Dette skriver Reuters.

Det hele dreier seg om påstander fra Apple om at Samsung har krenket flere av Apples patenter.

Det er på ingen måte første gang de to selskapene møtes i retten for å løse patentstridigheter, verken i USA eller i andre land. I alle fall i USA har dette klart gått Apples vei, som så langt har blitt tilkjent omtrent 930 millioner dollar i erstatning fra Samsung.

Etter flere år i skyggenes dal gikk trafikken til DuckDuckGo i taket i 2013.

Søkemotoren har opplevd en enorm vekst siden avsløringene om amerikansk etterretnings snoking i nettjenestene til blant annet Google, Microsoft, Yahoo og Facebook.

DuckDuckGo har akkurat kunngjort at de oppnådde 1 milliard søk i løpet av fjoråret.

Legger man til trafikk via tjenestens programmeringsgrensesnitt (API-er) og maskiners automatiske oppslag ble det foretatt mer enn 7 milliarder søk hos dem, har The Next Web regnet seg ut til.

I motsetning til etablerte søkegiganter som Google, Bing og Yahoo, lover DuckDuckGo brukerne full anonymitet, ingen lagring av søkehistorikk eller persondata.

Da Google endret brukervilkårene på sine tjenester, slik at brukerbetingelsene ble lik for både mailtjeneste og YouTube, reagerte flere europeiske personvernmyndigheter. I Spania ble selskapet nylig ilagt en bot, blant annet for ikke å ha informert brukerne godt nok om at de skanner innhold i e-poster for å målrette markedsføring.

Nå har også franske personvernmyndigheter gikk en hard smekk til nettgiganten. Ifølge Cnet News må Google betale 150.000 euro, 1,2 millioner kroner. Dette er den høyeste boten franske personvernmyndigheter noensinne har ilagt et selskap.

I tillegg til boten, som neppe vil svi for Google rent finansielt, krever også franske CNIL (tilsvarende Datatilsynet i Norge) at nettgiganten advarer sine brukere via sine franske nettsider.

Dette betyr at Google må legge ut en melding på Google.fr at endringene de gjorde i brukerbetingelsene tilbake i våren 2012 ikke er i samsvar med fransk lovgivning.

Det er særlig fire forhold franske personvernmyndigheter har reagert på: Det første er at Google ikke på tilstrekkelig måte informerer brukere om at personlige data blir behandlet, ei heller hvorfor dette skjer. For det andre blir det reagert på at Google ikke innhenter samtykke for at informasjonskapsler blir lagret på brukernes terminaler.

Google gir heller ikke brukerne informasjon om hvor lenge personopplysninger blir lagret, og de innhenter data på tvers av en rekke tjenester uten et juridisk rammeverk, mener CNIL.

Dette er ganske likelydende med hva både nederlandske og spanske personvernmyndigheter konkluderte med i fjor høst. I Nederland ble selskapet truet med søksmål fra landets personvernmyndigheter, mens i Spania ble de ilagt bot.

I Norge har Datatilsynet valgt å ikke forfølge saken ettersom de store europeiske landene har engasjert seg. Men det betyr ikke at Google slipper unna i det norske markedet: Datatilsynet har tidligere ilagt selskapet en bot for brudd på personvern-lovgivningen i kjølvannet av StreetView-skandalen.