En oversikt i Wall Street Journal før jul minner om at ikke bare Google og Facebook, men også Microsoft og Amazon, gjør betydelige investeringer i fysiske nettverk. Motivet er å sikre global båndbredde til sine innholdstjenester.

Tidligere oppfatninger av de store globale innholdsleverandørene som gratispassasjerer er for lengst foreldet. Investeringer i fiber og undersjøiske kabler gjør dem til tele- og nettselskapenes konkurrenter. Operatørene mislykkes stort sett i å klatre oppover i verdikjeden ved å satse på innhold. Det er langt enklere for innholdsgigantene å investere i fysisk infrastruktur. De har store kontantbeholdninger, som av skattemessige hensyn i stor grad bør investeres utenfor USA. De bygger datasentraler verden over: Det ville være meningsløst ikke å sikre kontrollen over båndbredden inn og ut av disse sentralene. NSA-skandalen i USA har gitt dem enda et motiv: Det er enklere å unngå overvåkning i egne nett enn i delte.

Google
Google har de siste årene bygget opp et eget nettverk av private fiberoptiske kabler, både på land og under vann. Den samlede lengden på fiberforbindelsene som Google kontrollerer, alt fra fibernett i amerikanske byer til sjøkabler under Stillehavet, anslås til over 160 000 kilometer.

I USA har Googles satsing på egne fibernett – se Google Fiber – tvunget tradisjonelle operatører til å konkurrere på båndbredde. Google legger ikke alltid egen fiber. De satser også på «mørk fiber», det vil si at de inngår langsiktige leieavtaler med dem som eier fiberkablene, og som ikke har tilstrekkelig økonomisk styrke til å forhandle fram avtaler der Google heller skulle betale etter båndbredde framfor å disponere selve den fysiske forbindelsen.

Teleselskap som inngår avtaler med Google klager over aggressiv oppførsel: Google legger typisk fram ferdigskrevne avtaleutkast, og unngår langvarige forhandlinger.

Internasjonalt har Google inngått i konsortier med tradisjonelle teleselskaper for å legge og drifte undersjøiske kabler. Dette startet i 2008 da de ble med på Unity Cable System sammen med Bharti Airtel, Global Transit, KDDI, Pacnet og Singtel.

Unity er en fiberkabel på 9 620 kilometer under Stillehavet, mellom Los Angeles og Chikura i Japan. Kapasiteten er 7,68 terabit per sekund. Den samlede investeringen var 300 millioner dollar. Forbindelsen har vært i drift siden 1. april 2010.

I 2009 ble Google med i et enda større prosjekt, South-East Asia Japan Cable (SJC), som ble operativ 27. juni 2013.

SJC starter der Unity slutter, det vil si i Chikura i Japan, og går sørvestover til Singapore, med forgreninger til Kina, Hongkong, Filippinene, Brunei og Thailand. Fra Brunei går det en landforbindelse til Indonesia. Den samlede lengden er 9 700 kilometer. Investeringen kom på 400 millioner dollar.

I tillegg til Google, omfatter SJC-konsortiet de to kinesiske telegigantene China Mobile og China Telecom, Hongkong-filialen Donghwa til den taiwanske operatøren Chunghwa, Brunei International Gateway Sendirian Berhad (BIG), Globe Telecom (Filippinene), KDDI (Japan), Singtel (Singapore), PT Telekomunikasi Indonesia og TOT Public (Thailand).

SJC har en kapasitet på 28 terabit per sekund.

Facebook
I juni ble Facebooks første datasentral utenfor USA operativ, i Luleå i Sverige (se artikkelen Facebooks nye datasenter åpnet).

Satsingen på eget fibernett er mindre kjent: Sentralen i Luleå betjenes av «mørk fiber» som Facebook leier av TeliaSonera. For å forklare hvorfor TeliaSonera leier ut selve kablene framfor å ta seg betalt per trafikkvolum, sier Erik Hallberg, selskapets globale stamnettsjef helt enkelt til Wall Street Journal: «Reglene er i ferd med å endres. Alle vi i markedet må tenke mer åpent.»

Makten har forskjøvet seg: Innhold er kongen. Nettet som TeliaSonera leier ut til Facebook dekker hele Europa. Fiberkablene lå ubrukt fram til Facebook fikk dem til å lyse opp.

Facebooks første, og hittil eneste, investering i en undersjøisk fiberkabel ble kjent i juli 2012. De gikk da inn i et konsortium etablert i 2009, kalt Asia-Pacific Gateway (APG).

APG overlapper delvis SJC-kabelen som Google er med på. Den forbinder Malaysia, Singapore, Vietnam, Hongkong, Taiwan, Kina, Japan og Sør-Korea. Facebook sluttet seg til konsortiet samtidig med den malaysiske operatøren Time dotCom. Det var denne tilslutningen som fikk fart i prosjektet. Den 10 000 kilometer lange AGP antas å kunne bli operativ i tredje kvartal i år.

I tillegg til Time og Facebook, er tre kinesiske operatører med – China Mobile, China Telecom og China Unicom – samt Chunghwa (Taiwan), KT (Sør-Korea), LG Uplus (Sør-Korea), NTT (Japan), StarHub (Singapore), Viettel (Vietnam) og VNPT (Vietnam).

APG vil få en kapasitet på 55 terabit per sekund.

New Cross Pacific
New Cross Pacific (NCP) er en kommende undersjøisk fiberkabel som skal være operativ i fjerde kvartal 2015.

NCP skal knytte sammen Kina (Busan og Shanghai), Taiwan, Japan og minst to byer på USAs vestkyst. Den totale lengden anslås til rundt 15 000 kilometer.

Pressemeldingen til den sørkoreanske teleoperatøren KT nevner fire andre deltakere i konsortiet: China Mobile, China Telecom, China Unicom og taiwanske Chunghwa.

I tillegg nevnes et «USA-basert selskap», og det presiseres at konsortiet omfatter «teleselskaper og teknologiselskaper».

Ifølge Submarinenetworks.com er denne amerikanske aktøren mest sannsynlig enten Facebook eller Google.

NCP skal knyttes til både Trans-Pacific Express (TPE) den nesteldste fiberkabelen under Stillehavet, fra september 2008, og den kommende AGP som Facebook er med på.

Microsoft og Amazon
I motsetning til Facebook og Google, har verken Microsoft eller Amazon hittil vært med på konsortier for undersjøiske kabler. Kilder hos begge forteller til Wall Street Journal at de satser stort på egne fibernettverk, enten gjennom langsiktige leieavtaler for «mørk fiber» eller ved å grave ned egne kabler.

Microsoft har også inngått avtaler med selskaper som driver fiberkabler under Stillehavet. Disse avtalene sikrer Microsoft enerett til båndbredde i overkant av 1 terabit per sekund. Datasentralansvarlig Christian Belady sier til avisen at Microsoft investerer stadig mer i fysiske nettverk, og at de etter hvert vil bruke like mye på nettverk som på datasentraler.

James Hamilton, en av lederne for nettskysatsingen til Amazon, sier til avisen at Amazons nett opplevde kraftige endringer i 2013, og at det vil bli enda større endringer i 2014. Nettverksinvesteringene bidro til at Amazons kapitalinvesteringer økte med 44 prosent til 2,6 milliarder dollar de første ni månedene i 2013. Amazon venter at denne høye veksten vil vedvare over tid.

Hamilton forklarer at det er essensielt for Amazon å styre sin egen fiber, ikke minst fordi selskapet har begynt å utvikle sitt eget nettverksutstyr. Fiber sikrer høy ytelse og reduserte kostnader.

Nettnøytralitet
Utviklingen der amerikanske innholdsgiganter skaffer seg stadig mer kontroll over stamnettet – internettets underforliggende fysiske infrastruktur – bør mane fram en ny tilnærming til den ofte svevende debatten om nettnøytralitet.

Blant dem som oppfordrer til større realisme i diskusjonen om hvordan knappe bredbåndsressurser skal forvaltes, er den danske teleanalytikeren John Strand.

– Europeerne må stikke fingeren i jorden og skjønne at skillelinjene ikke går mellom operatører på den ene siden og innholdsleverandører på den andre. Det vesentlige skillet går mellom små europeiske teleoperatører og innholdsleverandører på den ene siden, og de amerikanske gigantene på den andre, og aktører og politikere må handle deretter, sier Strand.

KOMMENTAR: Tingenes internett er et uttrykk som brukes om bruken av Internett som kommunikasjonsmiddel mellom maskiner som ikke hører hjemme i kategoriene pc, nettbrett og mobiltelefon. I mange tilfeller vil denne kommunikasjonen ikke direkte involvere mennesker i det hele tatt. Kommunikasjon mellom smarte husholdningsmaskiner, som det har blitt vist fram mange av under denne ukens Consumer Electronics Show, er et eksempel på dette.

Tingenes internett lyder på mange måter forlokkende og åpner for ny og spennende funksjonalitet. Cisco kom denne uken med en rapport som hevder at et noe mer utvidet teknologiområde – Internet of Everything, som er forbindelsen mellom mennesker, prosesser, data og ting – kan generere en verdi på 4,6 billioner dollar for organisasjoner i offentlig sektor globalt det neste tiåret. Dette kommer i tillegg til andre fordeler som bedre informasjonstilgang, beredskap, personalsikkerhet og mye annet.

Men det er spesielt én faktor som kan virke ødeleggende for disse fantastiske mulighetene, nemlig at programvare i praksis aldri er feilfri. Alle disse tingene, som tingenes internett vil bestå av, vil avhenge av programvare, eventuelt fastvare. Det vil kun være et tidsspørsmål før det blir oppdaget sårbarheter som kan fjernutnyttes i disse produktene. Spørsmålet som da melder seg, er hvordan du får oppgradert programvaren i det smarte kjøleskapet, eller et mer kjent eksempel – smart-tven.

Joda, leverandøren kommer sikkert til å tilby et webbasert grensesnitt man kan benytte, men hvor lenge? Allerede i dag anses det av mange som et problem at sikkerhetsoppdateringer ikke tilbys til smartmobiler etter et år eller to.

Men dette er enheter som mange uansett skifter ut etter et par år. Hva da med enheter som man vil beholde i minst fem til ti år? Kommer elektronikkleverandørene til å gi ut sikkerhetsoppdateringer til disse så lenge, når man allerede ser at det ikke gjøres til to år gamle smart-tver? Det er vel heller tvilsomt.

Det sammen gjelder alle andre systemer som skal kunne kobles til Internett, fra smarthjem-systemer som kan brukes til å fjernstyre lys og varme i huset, til informasjons- og underholdningssystemene i bilen. Vil leverandøren fortsette å tilby oppdateringer til disse systemene også etter et tiår? Vil leverandøren fortsatt eksistere om et år eller ti? Eller skal man rett og slett forvente at disse systemene bare er kortvarig moro, selv om det ikke er noe galt med den fysiske delen av produktene? Og da har vi kun snakket om forbrukerdelen av tingenes internett. Helse, næringsliv, infrastruktur og mye annet vil også være berørt, men forhåpentligvis med noe bedre serviceavtaler enn det forbrukerne kan vente seg.

I så fall er man raskt over i det temaet som ble behandlet i en dokumentaren som ble vist på NRK denne uken, Planlagt kort levetid (tilgjengelig til 10. februar).

SAP varsler det de selv beskriver som «sterke tall» for fjerde kvartal 2013 og hele året 2013. Selve tallframleggingen skjer 21. januar.

Problemet for SAP er at rammes av den sterke euroen.

Formelt viser kvartalsregnskapet en omsetningsvekst på 2 prosent til 5,1 milliarder euro, sammenliknet med samme kvartal i 2012. Korrigert for valutakurs, er økningen 6 prosent.

For hele året er omsetningsøkningen 4 prosent til 16,8 milliarder euro. Korrigert for valutakurs er økningen 8 prosent.

Det er størst vekst innen henholdsvis nettskyen og Hana, som begge øker mer enn SAP forutså ved inngangen til 2013.

Nettskyen er opp 121 prosent (ikke korrigert for valutakurs) til 758 millioner euro.

Hana er opp 61 prosent (ukorrigert) til 664 millioner euro.

For et år siden forespeilet SAP et driftsresultat i intervallet 5,85 milliarder til 5,95 milliarder euro. De treffer midt i, 5,9 milliarder euro.

Ifølge de sidestilte toppsjefene Bill McDermott og Jim Hagemann Snabe, er SAP «et av få globale IT-selskaper» som har mestret overgangen til nettskyen uten at det har gått på bekostning av verken kjernevirksomhet eller lønnsomhet.

Det finnes ingen offisielle salgstall for datamaskiner utstyrt med Googles Chrome OS, men de globale tall analyseselskaper som Gartner og IDC får fra distributører og forhandlere viser at det finnes et klart, men foreløpig ganske lite marked for denne typen enheter. Tallene er dog svært usikre.

Tidligere denne uken ble det klart at Gartner mener at det globalt ble solgt drøyt 1,8 millioner Chrome OS-baserte enheter i 2013. I går ble IDCs tilsvarende tall presentert i en artikkel i Infoworld.

IDC er betydelig mer optimistiske når det gjelder 2013-tallene for Chrome OS enn det som er tilfellet for Gartner. Ifølge IDC ble det solgt 2,5 millioner Chromebooks globalt i fjor. Dette tilsvarer omtrent 0,8 prosent av det totale pc-markedet.

På lenger sikt er IDC derimot mindre optimistiske enn Gartner på vegne av Chrome OS. Mens sistnevnte mener at det vil selges 8 millioner Chromebooks i året allerede i 2015, mener IDC at salgstallet ikke vil være høyere enn 6 millioner – i 2017. Sannsynligvis blir tallet noe helt annet. Verken Gartner eller IDC er særlig treffsikre i sine spådommer for markeder som er preget av store endringer.

Norge
Chromebooks har ennå ikke blitt noe virkelig globalt fenomen, siden det er en rekke land hvor de foreløpig ikke tilbys. Norge er blant disse, selv om de selges i både Danmark og Sverige. Men etter det digi.no erfarer vil kan det bli en snarlig lansering av Chromebooks også i det norske markedet. Men nøyaktig når dette vil skje, vet man antagelig bare ved Googles hovedkontor.

Bedriftsmarkedet
Artikkelen til Infoworld handler forøvrig mye om Chromebook på andre steder enn i hjemmet. IDC-analytiker Loren Loverde sier at Chromebooks sannsynligvis i liten grad har gjort seg gjeldende i andre deler av bedriftsmarkedet enn innen utdanning. I utdanningssektoren er det en rekke skoler, særlig i USA, men også i blant annet Sverige, som har valgt i la elevene bruke Chromebooks i stedet for ordinære pc-er. Lav pris, enkelt administrasjon og ukomplisert bruk er blant argumentene for dette.

Trolig kan enhetene erstatte pc-er til mange ansatte i andre virksomheter også. I alle fall de tilfellene hvor bedriftssystemene som benyttes er webbaserte. Enhetene støtter dessuten Remote Desktop og Citrix, slik at også andre løsninger kan brukes.

– Chromebooks er i bunn og grunn mobile tynnklienter, og mobile tynnklienter har aldri gjort det godt i virksomheter, sier Bob O’Donnell, sjefanalytiker i Technalysis Research, til Infoworld.

Likevel viser andre tall at Chrome OS har tatt betydelige andeler i bedriftsmarkedet for pc-er i USA. Av tallene til NPD Group går det fram at mer enn hver femte bærbare pc (ikke nettbrett) solgt til bedrifter i USA er en Chromebook. Alene skal dette i fjorårets elleve første måneder ha dreid seg om 1,38 millioner enheter, mer enn halvparten av selv de mest optimistiske totaltallene fra Gartner og IDC.

Under denne ukens Consumer Electronics Show ble det fra flere leverandører kunngjort at utvalget av Chromebooks vil øke i månedene som kommer. Blant annet loves det enheter med noe kraftigere maskinvare enn det som til nå har blitt tilbudt.

En faktor som kan bidra til Chromebook-salget, er at mange av brukerne nå – på grunn av erfaringene med nettbrett og smartmobiler – har oppdaget at de ikke er avhengige av Windows for å få gjort noe.

Mye tyder på at Microsoft vil komme med en ny versjon av Windows Phone 8 i løpet av våren, mest sannsynlig rett før eller under Build-konferansen som arrangeres i San Francisco fra den 2. april. Alt tyder også på at versjonsnummeret blir 8.1.

I fjor høst kom det bekymringsmeldinger fra flere programvareutviklere angående oppgraderingsmulighetene til eksisterende Windows Phone 8-telefoner. Bekymringene skal dels ha vært basert på svakere salg enn ventet av Windows Phone-enhetene og priskuttene som ble gjennomført som følge av dette. Dessuten ville Microsoft, ifølge amerikanske Computerworld, ikke si noe om disse planene den gang.

Med historien om hvordan Microsoft håndterte dette med Windows 7.x og misnøyen som fulgte, er det ikke så overraskende at en del har trodd på ryktene. Men nå har Microsoft en gang for alle satt skapet på plass.

– Vi vil ikke ha den samme opplevelsen som vi hadde da Windows Phone 7 ble oppgradert til Windows Phone 8, sier Greg Sullivan, PR-direktør for Windows Phone i Microsoft til amerikanske Computerworld. Han forteller videre at Microsoft har en policy om å tilby oppdateringer til en enhet i 36 måneder. Dette gjelder nødvendigvis fra lanseringsdatoen, ikke salgsdatoen.

Utgivelsen av Windows Phone 8.1 vil trolig også komme ganske kort tid etter at Microsoft formelt har overtatt mobilavdelingen til Nokia. Dagens Nokia-mobiler vil fortsatt kunne tilbys med Nokia-varemerke, men dette gjelder etter at å dømme ikke nye modeller. Derimot har Microsoft lisens på Lumia- og Asha-navnene.

2013 ble et vondt år for pc-produsentene, som i syv kvartaler på rad har opplevd en global reduksjon i antallet leverte enheter.

Selv om det er store individuelle forskjeller er det klart at bransjen, med sine tynne marginer ser behov for å omstille seg.

Nå skal Dell være i ferd med å kvesse sparekniven.

– Så mange som 30 prosent av staben knyttet til salgs- og markedsføringsaktiviteter blir berørt i Europa, Midtøsten og Afrika, mens tilsvarende funksjoner i Amerika står foran et 20 prosents kutt.

Det hevder The Register med bakgrunn i to anonyme kilder.

Dell nektet torsdag å bekrefte nedbemanningene, som ifølge avisens estimat ser ut til å ramme minst 9.000 av selskapets drøyt 111.000 ansatte.

PC-giganten sier at de gjengitte prosentene ikke stemmer. Samtidig gjør de lite for å dempe spekulasjonene om en blodig kuttrunde.

– Ved behov vil vi fortsette å ta tøffe beslutninger for å sikre suksess på lengre sikt. Noen av beslutningene kan påvirke staben vår, sier en Dell-talsperson i en kommentar.

Så sent som i forrige måned bekreftet Dell at de tilbød frivillig avgang med sluttpakker til ansatte som ledd i nedbemanning og kostnadskutt.

Dell er nå privateid, etter at toppsjef og gründer Michael Dell etter lengre tids kamp i fjor høst sikret flertall blant aksjonærene for sitt forslag om å kjøpe selskapet av børs, noe han gjorde ved å ta opp store lån sammen med kapitalfondet Silver Lake.

Hvis du er Gmail-bruker er sjansen stor for at du også har konto i Googles sosiale nettsamfunn, Google+. De to tjenestene er i økende grad knyttet mot hverandre på godt og vondt.

Google gjør nå et kontroversielt valg ved å la fullstendig fremmede ta kontakt, helt uavhengig av om de kjenner e-postadressen din eller ikke.

Endringen ble kunngjort i går og skal rulles ut de nærmeste dagene.

– Har du noen gang hatt lyst til å sende e-post til noen du kjenner, men så har dere ikke hatt e-postadressene til hverandre? Fra og med denne uken, når du skriver en ny e-post, anbefaler Gmail Google+-forbindelsene dine som mottakere, selv om dere ikke har utvekslet e-postadresser ennå, skriver Google.

Heretter vil det dukke opp forslag til mottaker, inkludert vedkommendes profilbilde, etter hvert som man taster inn personnavn i til-feltet.

Den nye funksjonen er del av Googles initiativ for å smelte sammen tjenestene sine med Google+. Alle som oppretter en Gmail-konto får i dag automatisk også en Google+-konto, og det sosiale nettsamfunnet, en slags konkurrent til Facebook, oppgis å ha 540 millioner aktive brukere. Medlemsmassen vil nå fungere som et gigantisk kontaktregister.

Meldinger fra ukjente vil da ende ende opp i Gmail-innboksen. Avsenderen vil likevel ikke få innsyn i din e-postadresse, med mindre du svarer på meldingen.

Funksjonen blir tvangsinnført ved å gjelde automatisk. Det er likevel fullt mulig å blokkere for slik kontakt, men det krever aktiv handling.

En ny innstilling i Gmail lar brukerne bestemme hvem som kan sende deg e-post via Google+. Denne kan endres fra «Alle på Google+» til opsjoner som «Utvidede kretser», «Kretser» eller «Ingen».

– Minner om Buzz-fiaskoen
Sjef for aktivistgruppen Electronic Privacy Information Center, Marc Rotenberg, sier til Los Angeles Times at funksjonen «er en uhyggelig påminnelse om Buzz-fiaskoen», da Google forsøkte å tvinge Gmail-brukere over i den sosiale nettjenesten Buzz.

Introduksjonen av Buzz i 2010 regnes som en personvern-brøler av de sjeldne. Google ønsket å få en flying start på tjenesten ved å importere alle personer man hadde kommunisert med i Gmail som kontakter, men dette endte i skandale da alt fra voldsofres sensitive opplysninger til politiske aktivisters kontakter og journalisters konfidensielle kilder brått ble delt ut i all offentlighet.

Slik sett ser sammenligningen til Rotenberg ut til å være en smule overdrevet. Det som er likt er at ny funksjonalitet blir innført som et påskrudd standardvalg, fremfor å la brukerne velge å aktivere det selv.

Microsoft byr tirsdag på årets første pakke med sikkerhetsoppdateringer til selskapets programvare.

Januar-utgivelsen er den magreste på flere år. Bare fire sårbarheter blir håndtert, ifølge et forhåndsvarsel.

Til gjengjeld inngår en feilfiks mot en sårbarhet i Windows XP, som fort kan vise seg å bli en av de siste til den aldrende plattformen. Støtten for nye sikkerhetsoppdateringer til XP blir offisielt avviklet den den 8. april.

Det dreier seg om en såkalt nulldagssårbarhet i XP og Windows Server 2003 som ble oppdaget i november (CVE-2013-5065).

Selv om det har vært observert angrep mot denne sårbarheten, som kan gi full kontroll med ofrenes system, velger Microsoft å betegne trusselen som «viktig» og ikke det høyeste nivået av advarsler («kritisk»).

Pakken inkluderer feilfiks mot ytterligere tre sårbarheter. Programvaren som er berørt er Windows 7, Windows Server 2008, Word, Sharepoint Server og Dynamics AX.

Beskyttelsen mot mobilavlytting ble bevisst svekket da GSM-standarden ble laget på 80-tallet, forteller professor og tidligere mangeårig ansatt i Telenor, Jan Arild Audestad, til Aftenposten.

Audestad som er professor emeritus ved Høgskolen i Gjøvik og NTNU, sier til avisen at krypteringen av GSM-nettet ble mye svakere enn planlagt.

– Opprinnelig foreslo vi at krypteringsnøkkelen skulle bestå av 128 bit, fordi man visste svært lite om angrep på kryptosystemer og hvor sikre de var. Kravet var at nøklene og algoritmene skulle være sikre i minst 15 år etter at de ble installert, forteller Audestad til Aftenposten.

Isteden ble det bestemt at krypteringsnøkkelen skulle bestå av 54 bit. Audestad forteller at en såkalt kryptoekspert mente at det var helt sikkert at med 128 bit ville nøkkelen være for lang til å kunne knekkes.

– Selv i dag er det riktig, sier han.

Fortsatt i bruk
Ifølge Aftenposten er det den gamle A5/1-krypteringen som kan knekkes, og denne krypteringen må brukere av gamle mobiltelefoner og Netcom-kunder på det gamle GSM-nettet fortsatt leve med.

Les også: GSM-krypteringen A5/1 ble sprengt i 2010, blant annet med bistand fra norske Frank Stevenson

Samtaler i 3G-nettet, og i GSM-nettet hos Tele 2 og Telenor, har den mye sterkere krypteringen A5/3. Det er imidlertid enkelte unntak – blant annet i Telenors nett langs svenskegrensen.

Det er usikkert om den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA har kapasitet til å knekke 128 bits kryptering i dag. Flere eksperter sier til Aftenposten at dette er lite sannsynlig siden krypteringen ikke har noen svakheter.

Ved hjelp av hacking eller andre metoder er det imidlertid fullt mulig å komme seg direkte inn på nettet likevel og dermed høre samtalene ukryptert.

Overrasket
Audestad forteller at britene på 80-tallet var svært lite interessert i å ha en sterk kryptering. Etter å ha protestert mot forslaget endte man opp med et kompromiss.

– De ønsket bare å ha en nøkkellengde på 48 bit. Vi ble veldig overrasket. Vesttyskerne protesterte fordi de ville ha en sterkere kryptering for å hindre spionasje fra Øst-Tyskland. Kompromisset ble en nøkkellengde på 64 bit hvor de siste ti bitene skulle være null, altså en effektiv nøkkellengde på 54 bit, sier professoren.

En annen som bekrefter historien, er nederlenderen Peter van der Arend. Han forteller at han «sloss» med britene i saken.

Avlytting
Også Thomas Haug, som var en av de mest sentrale i oppbyggingen av GSM-nettet, forteller at han på 80-tallet ble presset av britene.

– Jeg ble fortalt av en britisk delegat at det var de britiske hemmelige tjenestene som ønsket å svekke sikkerheten slik at de lettere kunne drive med avlytting, sier Thomas Haug til avisen.

Aftenpostens kilder mener arbeidet med GSM ble påvirket av den kalde krigen og den store mistenksomheten mellom Vesten og østblokklandene.

Jan Arild Audestad spekulerer på om årsaken til at britene ønsket svakere kryptering av det nye mobilnettet, var at deres hemmelige tjenester skulle kunne avlytte radiosamband. Ingen av avisens kilder kan huske at norske myndigheter forsøkte å påvirke i den ene eller andre retningen. (©NTB)

Som digi.no skrev i forrige uke, forsøker Intel og flere pc-selskaper seg nå på å gjøre Windows 8-baserte nettbrett og hybrider mer attraktive ved utstyre maskinene også med Android. Flere operativsystemer på én maskin er jo forsøkt tidligere. Ikke bare har mange på egenhånd drevet med «dual-booting», ved å installere to operativsystemer – typisk Windows og Linux, men en periode ble mange pc-er levert med et lite «mulitimedia-operativsystem» i tillegg til Windows. Dette kunne laste på sekunder, men med svært begrenset funksjonalitet. Ingenting tyder på at dette ble mye brukt.

Selv om oppstartstiden til vanlige operativsystemer har blitt mye kortere siden den gang, er den fortsatt for lang til at det er praktisk å veksle mellom systemene etter behov. Derfor har det på forhånd vært en del skepsis til de kombinerte Windows- og Android-brettene.

Nå viser det seg at i alle fall oppstartstid ikke er en faktor som bør hindre at muligheten benyttes. Med det første produktet fra Asus med en slik løsning, Transformer Book Duet TD300, skal man kunne veksle mellom operativsystemene med en vekslingstid på omtrent 3,5 sekunder. I reklamevideoen til Asus går det betydelig raskere enn som så, men videoen nedenfor, som er gitt ut av Liliputing, for man et bedre inntrykk av hvor raskt maskinen fungerer.

Nettbrettene kan leveres med en Intel Core i7-prosessor og fire gigabyte med RAM, noe som skal sikre svært god ytelse, selv om batteritiden på 5-6 timer (med henholdsvis Windows 8.1 og Android 4.2.2) ikke er like imponerende.

Ikke virtualisering?
Mange som veksler mellom to eller flere operativsystemer operativsystemer på samme pc i dag, benytter virtualisering. Asus skriver i pressemeldingen om Transformer Book Duet TD300 at enheten og dens Instant Switch ikke benytter operativsystem-virtualisering, men gir begge operativsystemene full tilgang til prosessoren. Når man skifter mellom operativsystemene, skal man kunne fortsette fra der man slapp.

Hvor lang tid en kaldstart av enheten tar, er ikke oppgitt. Heller ikke om det er mulig å velge at den kun skal starte opp bare ett av systemene. I de mange videoene som har blitt utgitt, ser man tilsynelatende alltid veksling mellom Windows og Android, men ikke hvilke valg man har under oppstarten.

Asus kaller TD300 for en 4-i-1-enhet fordi den både kan fungere som brett og som en bærbar pc med begge operativsystemene, dersom man monterer nettbrettet på et medfølgende tastatur. IPS-skjermen til nettbrettet er på 13,3 tommer med 1080p-oppløsning. Inne i brettet er det en SSD på opptil 128 gigabyte, samt et spor for SD-kort. Tastaturet kan leveres med en harddisk på inntil 1 terabyte.

Hele enheten veier omtrent 1,9 kg. Det er ventet at den vil komme i salg i andre kvartal, forhåpentligvis med en langt nyere Android-versjon enn snart et år gamle 4.2.2.