Capgemini har blitt valgt som tjenesteleverandør til oljeselskapet Statoil, melder selskapet i en pressemelding onsdag. Avtalen løper potensielt over 10 år og innebærer at Capgemini skal forvalte og «transformere» Statoils applikasjonsportefølje for generelle forretningsapplikasjoner.

Det som ikke opplyses i pressemeldingen fra hverken Statoil eller Capgemini er størrelsen i kroner og øre. Etter det digi.no har grunn til å tro er den samlede verdien på mellom 489 og 550 millioner kroner. Det gjør det til en svært stor avtale tatt i betraktning at det gjelder applikasjonsforvaltning.

Statoil har ikke ønsket å oppgi kontraktsverdi i forbindelse med avtalen.

– Kontrakten vil gjøre Statoil i stand til å introdusere innovative løsninger for å understøtte forretningssiden innen oppstrøms olje og gass-prosesser gjennom å benytte seg av Capgeminis globale sektorkompetanse. Capgemini vil levere applikasjonsutvikling og forvalting for SAP, applikasjoner for samhandling og informasjonshåndtering i tillegg til vedlikehold av IT-plattform, skriver IT-selskapet i en melding.

Etter det digi.no erfarer vil kontrakten også medføre endringer i opp til 90 Statoil ansattes arbeidsgiverforhold. Avtalen kommer samtidig med flere andre anskaffelser Statoil har foretatt. Blant annet har Accenture fått en større avtale innen økonomi og finans, mens eiendomsdrift også blir satt ut til en ekstern leverandør.

Årsaken er at Statoil ønsker å spare flere hundre millioner kroner i kostnader de nestene årene. Ifølge Stavanger Aftenblad, som følger Statoil tett, vil det kommer flere tjenesteutsettings-avtaler.

Det var stor konkurranse rundt IT-kontrakten Statoil nå tildelte Capgemini. Etter det digi.no erfarer har både HCL, som fra før er en viktig leverandør til oljegiganten, og Tata Consultancy Services vært med i konkurransen. Ifølge pressemeldingen fra Capgemini vil leveransen leveres av team fra Norge og India.

I går falt kjennelsen i saken der tele- og nettoperatøren Verizon angriper kjørereglene for nettnøytralitet etablert av det amerikanske teletilsynet FCC. Partsinnleggene ble hørt i september i fjor (se artikkelen Nettnøytralitet kan stå for fall).

Det var to hovedpåstander i Verizons angrep mot FCC.

Den ene går ut på at Verizon, som nettoperatør, står fritt til å forvalte sin båndbredde, og at FCCs 10 regler for nettnøytralitet, fra 2010, ikke har juridisk kraft.

Den andre er at FCC ikke har juridisk myndighet til å pålegge nettoperatører noe som helst: Internett faller ikke under kategorien «utility», og tilhører følgelig ikke et område som føderale myndigheter kan blande seg inn i.

Kjennelsen, ved to av de tre dommerne, David Tatel og Judith Rogers, gir Verizon medhold i at FCCs regler for nettnøytralitet ikke har juridisk kraft. Samtidig slår den fast at FCC har en viss myndighet over Internett, blant annet «myndighet til å gjennomføre tiltak som fremfor utbredelsen av infrastruktur for bredbånd».

Dommer Laurence Silberman skrev en dissens, der han argumenterte for Verizons standpunkt om at FCC ikke har noe grunnlag for å blande seg inn i hva som skjer på Internett.

I en uttalelse beklager juridisk direktør Randal Milch i Verizon at kjennelsen gir FCC myndighet over Internett.

Han trøster seg med at retten setter nettnøytralitetsreglene til side, slik at «bredbåndstilbydere kan tilby nye og innovative tjenester til sine kunder».

Samtidig bedyrer Verizon at de aldri vil finne på å blokkere lovlig innhold, og at de prinsipielt står fast på prinsippet om et åpent Internett.

Den viktigste praktiske følgen kjennelsen vil få, er at nettoperatører nå står fritt til å ta seg betalt av innholdsleverandører mot å gi dem tilgang til en «hurtigfil» i bredbåndsnettet. Dette er spesielt viktig for strømmetjenester som Netflix, Youtube, HBO, ESPN og kringkastere generelt.

Forbrukerorganisasjonen Consumers Union fyrer løs mot kjennelsen, som «alvorlig slag» mot konseptet om et fritt og åpent Internett».

– Den utleverer forbrukere til en håndfull kabel- og teleselskapers nåde, slik at disse kan favorisere innhold de tjener mest på, heter det i en uttalelse fra talsperson Delara Derakhshani.

De frykter høyere priser til forbrukere, uten å nevne den fordelen det kan være at strømmet innhold leveres med garantert overføringskvalitet, særlig i mobile nett der det kan bli knapt med båndbredde.

En annen forbrukergruppe, Public Knowledge, spår at kjennelsen vil utløse flere avtaler der innholdsleverandører betaler for garantert båndbredde.

Kjennelsen er publisert på Documentcloud.org (pdf, 81 sider): US Court of Appeals for the District of Columbia Circuit, Case No. 11-1355.

Siden FCC utformet sine regler i 2010, har tilsynet fått ny sjef: Julius Genachowski har gått av, og Tom Wheeler har tatt over.

Wheeler sier det kan tenkes at han vil anke kjennelsen. Samtidig har han også støttet tanken om at nettoperatører må ha anledning til å prøve ut nye typer tjenester.

En avgjørende faktor i hvordan kjennelsen vil slå ut i praksis, vil være graden av åpenhet fra nettoperatørenes side om hvordan de forvalter sin båndbredde: Hvilke innholdsleverandører får hvilke garantier, og hvilke tiltak skal sikre at også innhold som nettoperatørene formidler uten særskilt betaling, når fram til brukerne.

Bakgrunnen for Verizons engasjement er et forslag de fremmet i 2010 sammen med Google, som alternativ til FCCs regler om nettnøytralitet.

Hensikten med dette forslaget, Verizon-Google Legislative Framework Proposal, var å vinne forståelse for at nettoperatører må kunne styre trafikken i sine nett, at de må kunne prioritere visse typer trafikk framfor andre, og at de må kunne ta seg betalt av dem som vil ha sitt innhold fremst i køen, særlig i mobile nett, når trafikken skal prioriteres.

Reaksjonene på dette forslaget var delte blant innholdsleverandører. Tendensen var at strømmetjenester så positivt på initiativet fra Verizon og Google – Youtube er, som kjent, eid av Google – mens mer statiske leverandører, som nettbutikkene Amazon.com og Ebay, var skeptiske. IBM, Cisco og Microsoft støttet Verizon og Google.

Kjennelsen bør leses i lys av at det blant det mektigste ikke lenger er noe klart skille mellom bredbåndleverandører og innholdsleverandører. Både Google og Facebook har investert tungt i undersjøiske fiberkabler under Stillehavet og i Sørøst-Asia. Google, Facebook, Microsoft og Amazon har investert i egen fiberinfrastruktur i både Europa og Amerika. Se artikkelen Styrer stadig mer av stamnettet.

Et poeng her er at teletilsyn verden over har utbygging av infrastruktur som prioritert oppgave. Det kan vanskelig legges opp til en politikk som utelukker innholdsleverandører fra å delta i slike investeringer. Det er følgelig om å gjøre å arbeide for praktiske kjøreregler for et åpent Internett, og heve seg over populistisk retorikk.

Google kom i går med Chrome 32, den største oppdateringen til nettleseren på ganske lenge. Den nye versjonen bringer med seg en rekke nyheter, hvorav flere har blitt omtalt av digi.no tidligere.

Den mest omfattende av nyhetene er en ny design på Modern UI-utgaven av Chrome for Windows 8. Åpner man denne, kommer man inn en brukergrensesnitt som svært likt det man finner i Chrome OS. Det inkluderer et eget skrivebord med oppgavelinje, hvor man kan opprette snartveier til websider- og applikasjoner.

En nyhet som trolig vil glede langt flere, er ikonene som nå vises i fanene hvor innholdet lager lyd. Har man mange faner åpne, kan det være vanskelig å finne ut hvilken som plutselig begynner å støye. Det vises også ikoner som markerer faner som tar i bruk webkameraet eller som kringkaster innhold til Chromecast.

Chrome 32 inkluderer også ny funksjonalitet for blokkering av skadevare. Nytt er også «Overvåkede brukere».

Det har en stund vært mulig å opprette flere brukerprofiler lokalt i Chrome. I Chrome 32 er det også mulig å opprette brukerprofiler som først og fremst er beregnet for barn. Brukerprofilen vil administreres av en bruker med Google-konto. Vedkommende kan da se nettleserloggen til de overvåkede brukere, samt opprette hvite- eller svartelister over nettsteder brukeren får eller ikke får besøke. Dessuten er SafeSearch i utgangspunktet aktivert i disse profilene og kan kun endres av administratoren. Men Overvåkede brukere anses fortsatt å være på betastadiet.

Chrome 32 inkluderer også en rekke feilrettinger, samt elleve sikkerhetsfikser. Dessuten følger versjon 12 av Flash Player med.

Blink
Uavhengig av gårsdagens lansering har utviklergruppen som jobber med renderingmotoren Blink i Chromium-prosjektet, presentert noen av planene som gruppen har for 2014. Blant fokusområdene er å forbedre ytelsen til Blink på enheter med begrenset ytelse, noe som først og fremst betyr mobiltelefoner.

– Webbruken fortsetter å flytte seg fra desktop til mobil. Likevel er den mobile weben fortsatt langt unna å nå sitt potensial, delvis fordi webmotorer (som Blink) ikke er i nærheten å være gode nok på ytelsesbegrensede enheter. For å lykkes på mobil, må Blink ende 2014 med å være lang mer fantastisk på mobilen, skriver den Google-ansatte programvareingeniøren Eric Seidel i et diskusjonsinnlegg.

De konkrete målene er å gjøre skrolling og 60 Hz animasjon jevnere. Man ønsker å forbedre responstidene ved input, samt den innledende oppstartstiden. Blink skal være nummer én i alle troverdige og realistiske ytelsesmålinger for den mobile weben. Det loves redusert bruk av både strøm og minne. Det sistnevnte skal oppnås blant annet ved hjelp av et underprosjekt som kalles for Oilpan, som handler om innføringen av Garbage Collection i Blink.

I tillegg til å fjerne årsaken til mange minnelekkasjer, skal Oilpan også årsaken til «use-after-free»-krasj, noe som vil gi bedre sikkerhet. En presentasjon av Oilpan finnes her, mens en lengre gjennomgang er tilgjengelig her.

Man ønsker også å inkludere mer støtte for nye webstandarder og -teknologier, slik at den åpne weben i enda større grad kan konkurrere mot det systemspesifikke applikasjoner kan tilby.

Blant det som nevnes er «responsiv» bildevisning, push-levering av varsler, mer maskinvareintegrasjon, bedre offline-funksjonalitet og støtte for ServiceWorker. Det sistnevnte er et system i nettlesere som tilbyr hendelsesdrevne skripts som kjøres uavhengig av websider.

Et annet mål for Blink-temaet i 2014 er å tilby bedre, mobilorienterte webutviklingsverktøy.

NSA skal ha satt inn programvare i nær 100.000 datamaskiner rundt om kring i verden, melder New York Times i et større oppslag onsdag. De infiserte maskinene gir den amerikanske signaletterretningen en digital motorvei for å avfyre angrep i kyberrommet – i tillegg til å være svært gode verktøy for å drive overvåkning.

Mesteparten av programvaren blir sneket inn til maskinene gjennom nettverk, men NSA har også utviklet en rekke løsninger for å nå enheter som ikke er koblet til internett. Det viser dokumenter og kildeutsagn som den amerikanske storavisen har fremskaffet.

En av teknologiene som NSA har benyttet seg av belager seg på å bruke skjulte radiosignal fra små kretskort og USB-pinner, som settes i forbindelse med basestasjoner NSA har satt opp flere kilometer fra angrepsmålet. Som New York Times selv skriver: Dette er teknologi som ville fått James Bonds ikoniske teknologi-leverandør Q til å smile gjenkjennende.

Takket være lekkasjene fra NSA-varsler Edward Snowden vet man litt om hvilke kapasiteter den amerikanske etterretningsgiganten har i sin besittelse. En av enhetene som har blitt lekket er Cottonmouth 1, som ser ut som en helt vanlig USB-plugg med en liten sender og mottaker innebygget.

Denne enheten kan sende ut informasjon fra en skjult radioforbindelse, og kan både sende og motta data. En annen variant av den samme løsningen er et ørlite kretskort som kan installeres i datamaskinen, enten av en agent eller fra leverandøren, som kan koble maskinen til NSAs systemer – selv om brukeren tror den er trygg ettersom den ikke er koblet til noe nettverk.

Nightstand er kodenavnet for mottaksstasjonen som disse enhetene kan kommuniksere med. Dette apparatet passer inn i en litt større dokumentmappe, skriver New York Times, og under ideelle forhold kan den opprette kontakt via radio over en avstand på over 12 kilometer.

NSA har nektet å kommentere opplysningene om disse innretningene.

– Vedvarende og selektiv publisering av spesifikke teknikker og verktøy brukt av NSA for å nå legitime utenlandske etterretningsmål er skadelig for sikkerheten til USA og våre allierte, sier en talsperson for NSA til New York Times. NSA nekter for at deres kapasiteter har blitt brukt mot amerikanske mål og borgere, og de nekter for at utenlandske selskapet har blitt kompromittert, eller at informasjon har gått fra deres operasjoner til amerikanske selskaper.

Fredag denne uken er det ventet at president Barack Obama vil annonsere hvilke begrensinger han vil sette på NSA og de hemmelige amerikanske tjenestene, i lys av avsløringene Edward Snowden har brakt til torgs.

Huawei har lagt frem foreløpige tall for 2013-regnskapet som viser en årlig omsetning på mellom 238 og 240 milliarder kinesiske yuan. Yuan veksles for tiden omtrent 1:1 mot norske kroner.

Verdens største produsent av telekom-utstyr, en ledelse de har beholdt etter å ha gått forbi svenske Ericsson i 2012, styrer mot en omsetningsøkning på 8 prosent.

Det privateide selskapet i har over flere år operert med tosifret vekst, men bommer på det uttalte målet om 10-12 prosent.

Lønnsomheten i været
Huawei venter seg et rekordartet driftsresultat før skatt på mellom 28,6 og 29,4 milliarder yuan. Det er 43,3 prosent høyere enn i 2012, og indikerer en fantastisk forbedring i lønnsomheten.

Økt effektivitet som følge av intern omorganisering og nye opplæringsprogram myntet på å motivere ansatte blir nevnt blant tiltakene de har gjennomført, som skal ha bidratt til denne utviklingen.

Kontroversielle
Det må bemerkes at Huawei i praksis er bannlyst fra store kontrakter i USA, Australia og enkelte andre land, etter beskyldninger om bånd til kinesiske myndigheter og sikkerhetsrisiko med utstyret de leverer. Påstandene har aldri blitt bevist, og blir avvist på det sterkeste av selskapet.

I Europa og vekstmarkeder stiller det seg annerledes. Huawei er for eksempel hoffleverandør av mobilnettene til Telenor og Netcom her til lands.

Det største som hendte selskapet i Norden i fjor var kontrakten med danske TDC, med en oppgitt verdi på drøyt 4,2 milliarder kroner over en seksårsperiode.

Stort forskningsbudsjett
De siste 10 årene har Huawei, som ble grunnlagt så sent som i 1987, investert minst ti prosent av omsetningen i forskning og utvikling. Det oppgis at de i fjor alene brukte 14 prosent eller 33 milliarder yuan på forskning.

I ukene før jul oppdaget flere detaljistkjeder i USA at det lakk ID-er fra deres kunderegistre. Den største kjeden som har innrømmet det, er Target.

Den første meldingen derfra gikk ut på at 40 millioner ID-er kunne ha kommet uvedkommende i hende. Fredag sendte Target ut en pressemelding med et nytt tall, 70 millioner ID-er. Kjeden presiserte at de ikke visste om, eller i hvilken utstrekning, de to gruppene overlapper. Tallet på ID-er på avveier er følgelig et sted mellom 70 millioner og 110 millioner.

Også Neiman Marcus-kjeden opplyser å ha opplevd lekkasje av kunders ID i desember.

Ifølge Reuters har ytterligere minst tre kjente amerikanske kjeder opplevd det samme. Det spekuleres i om samme kriminelle gjeng står bak alle tilfellene.

Target har publisert en spørsmål- og svargjennomgang av det de har vært offer for: Data breach FAQ.

Her forklares at det ble oppdaget et «aksesspunkt» i deres nettverk som var blitt infisert med et skadeprogram.

Søndag 12. januar ble toppsjef i Target, Gregg Steinhafel, grillet av CNBC.com.

Her forklarte han at skadeprogramvare – datavirus – var blitt installert på kasseapparater. Etterforskningen har ennå ikke brakt på det rene når dette skjedde, hvordan det skjedde eller hvem som sto bak.

Steinhafel formulerer seg slik at det er umulig å få klarhet i om noenlunde hvor mange kasseapparater er infisert, eller hvor mange butikker som har operert med datavirus på sine kasseapparater.

Kildene som Reuters bygger sin melding på, sier skadevaren trolig har vært av typen «RAM scraper». Ifølge Security Week vil det si at den ondsinnede koden leser direkte enten fra kasseapparatenes minne, eller fra minne i bakenforliggende servere.

Poenget er at informasjon knyttet til betalingstransaksjoner er kryptert, unntatt i minnet til apparatene som behandler dem.

I 2013 advarte Visa mot flere typer angrep som fanger opp ukrypterte opplysninger om betalingstransaksjoner. Se advarselen Preventing Memory-Parsing Malware Attacks on Grocery Merchants (pdf, 3 sider) fra april 2013, og oppdatering som kom i august, Retail Merchants Targeted by Memory-Parsing Malware (pdf, 3 sider). Felles for angrepene som nevnes i dette materialet, er at de retter seg mot Windows-baserte systemer.

Advarslene kom etter flere tilfeller der kriminelle hadde prøvd seg med begrensede angrep, mot Michael Stores i mai 2011, Barnes and Noble i oktober 2012, og Schnucks Markets i april 2013.

I ettertid spekuleres det i om disse angrepene kan ha vært øvelser i forkant av det store varpet mot Target. Target er USAs nest største butikkjede. Selskapet er nummer 36 på Fortune 500-listen. Årsomsetningen er over 73 milliarder dollar. Kjeden har over 360 000 ansatte.

I 2013 fikk IBM innvilget 6 809 patenter i 2013, noe som er ny rekord for selskapet. Den voldsomme patent-skrivingen gjorde at selskapet, for sitt 21. år på rad, ble det selskapet i verden som fikk flest patenter innvilget.

IBMs patenter kommer fra 41 ulike land og mer enn 31 prosent av patentene kommer utenfra USA, skriver Bloomberg News. Bak IBM kommer sør-koreanske Samsung (4 675 patenter) og japanske Canon (3 825).

Patenter kan gi en god indikasjon om hvor IBM ser den teknologiske fremtiden. I fjor kom patentveksten hovedsakelig fra analyse fra store datamengder, eller Big Data. Ett eksempel som blir trukket frem av Bloomberg er Watson, som IBM kaller kognitiv databehandling.

Watson ble forrige uke skilt ut som en egen enhet i IBM, som håper å kunne kommersialisere supermaskinen som for alvor ble kjent da den vant en Jeopardy-konkurranse på amerikansk fjernsyn.

Men selv om IBM har vært som en grossist å regne hva gjelder patenter, har selskapets omsetning falt de siste seks kvartalene. Det gjør forskningsinnsatsen til selskapet, som var på mer enn seks milliarder dollar årlig fra 2010 til 2012, enda mer imponerende.

Evry foretar endringer i sin norske organisasjon for å bedre lønnsomheten. IT-giganten er ikke fornøyd med omsetningen. Det fremgår av børsmelding.

Det gamle IS Partner, virksomheten de overtok fra Statoil Hydro, og som trakk med seg mange driftsrelaterte tjenester for storkunder, har ikke hatt en tilfredsstillende utvikling, forteller kommunikasjonsdirektør Geir Remman til digi.no.

Det er bare ett år siden Evry varslet en større omorganisering og engasjerte tidligere Microsoft-sjef Knut Morten Aasrud som ny konserndirektør.

Norgesavdelingen som han ledet blir med umiddelbar virkning splittet opp. Aasrud har selv sagt opp sin stilling i selskapet.

Evry Norway blir erstattet av to nye forretningsområder: Evry Norway Industry Verticals under ledelse av konserndirektør Anne-Cecilie Fagerlie, samt Evry Norway Regions, der konserndirektør Morten Søgård er konstituert som ny leder.

Fagerlie kommer fra stillingen som leder av Private i Evry Norge, mens Søgård i dag er konserndirektør forretningsutvikling.

– Vi ønsker å tydeliggjøre mer fokus mot region for å bli mer kraftfulle i det segmentet. Når det gjelder vertikaler, bransjeløsninger, har vi en del interessante løsninger som vi ønsker å få enda raskere til markedet, sier Remman.

Det ligger ifølge ham ingen dramatikk i endringene.

– Jeg tenker at dette er evolusjon. Det vi gjorde forrige gang var en større endring. Det er naturlig at vi forsterker og videreutvikler oss i takt med hva markedet etterspør, sier kommunikasjonssjefen til digi.no.

For veldig mye av organisasjonen er er det i denne omgang business as usual, bedyrer han.

Han ansatte grunn til å frykte nedbemanninger?

– Vi har ikke varslet noen nedbemanninger som følge av dette, svarer Geir Remman.