Et av verdens største forsikringsselskaper, AIG, har opplevd kraftig vekst i etterspørselen etter «kyberforsikringer» i det amerikanske markedet. Det siste året har premieinntektene fra denne type forsikringer steget med 30 prosent, melder Financial Times.

I 2012 startet AIG å distribuere denne type forsikringsprodukt i Europa, inkludert Norge.

– Men det er først nå vi satser ordentlig på det. Vi har nylig gjort forbedringer av vilkårene og opplever mye interesse fra markedet, sier Øystein Skagestad til digi.no. Han er avdelingsleder i AIG – med ansvar for blant annet denne type forsikringer.

Det er helt vanlig for bedrifter å forsikre seg mot konsekvenser av ulykker, brann, kriminalitet og en rekke andre risikoforhold. Men enn så lenge har datatap som en konsekvens av kyberangrep, hackeraktivitet eller andre IT-forhold vært håndtert utenfor forsikringsverdenen, noe bransjen håper å gjøre noe med.

Forsikringer er et finansielt produkt hvor man «setter bort» risikoen ved de uheldige konsekvensene av en hendelse. Prisen vil i stor grad skreddersys den enkelte virksomhet, men risikobildet er svært usikkert.

Det eneste som synes å være sikkert er at omfangene av kybertrusler stiger – og konsekvensene for den enkelte virksomhet øker i takt med digitaliseringsgraden.
Skagestad sammenligner interessen og aksepten for denne type forsikringer med ansvarsforsikringer i styrer. Før var dette et marginalt produkt, men det er iferd med å bli standard at styrerepresentanter er forsikret for ansvar.

Men hva dekker en slik forsikring?

– Den kan dekke ansvaret man pådrar seg om man mister personopplysninger. I Norge er kanskje ikke risikoen for erstatningskrav like stor, men det kan den bli. Man kan også få dekket eventuelle bøter med tap av personopplysninger. Det er også dekning for opprydning, utredning og det arbeidet som kommer i kjølvannet av eksempelvis et datainnbrudd, inkludert tap av omdømme.

– Vi har også en døgnåpen service hvor kunder kan få bistand og hjelp, hvor vi samarbeider med underleverandører innen en rekke fagfelt, sier Skagestad til digi.no.

Det kan også være mulig å få dekning for tapte inntekter og ved avbrudd i bedriftens drift som følge av et dataangrep, , noe som kan være svært omfattende, opplyser forsikringslederen.

Men denne type forsikringer, og risikoen den dekker, er enda et umodent marked: Selv i USA. Financial Times skriver torsdag at det årlig blir innbetalt 1,3 milliarder dollar i brutto premier på slike forsikringer.

Idex forteller at de har fått på plass et strategiråd – «Strategic Advisory Council» – for å styrke arbeidet med å vinne fram i et marked preget av minimal omsetning, partnerposisjonering, enormt potensial og hard konkurranse.

Leder i strategirådet er Larry Ciaccia, tidligere toppsjef i Authentec, selskapet som Apple kjøpte i juli 2012 for å sikre seg fingeravtrykksteknologi.

De andre medlemmene er topper i Idex: toppsjef Hemant Mardia, teknologisjef Ralph Bernstein og teknologisjef i Idex America Fred Benkley.

Formuleringer i pressemeldingen tyder på at Idex er innstilt på å utvide strategirådet med flere folk utenfra.

I blant får man høre at det store og varierte utvalget av Android-enheter og -versjoner gjør at det er vanskeligere og mer tidkrevende å utvikle applikasjoner til Android enn til plattformer som iOS og Windows Phone, hvor mangfoldet er betydelig mindre. Kildene til de fleste av disse uttalelsene, er enkeltutviklere som forteller om egne erfaringer og preferanser. Det er ikke nødvendigvis slik at deres syn egentlig er representativt for alle app-utviklere med erfaring fra flere plattformer.

Evans Data Corporation har denne uken kommet med en rapport basert på en global undersøkelse hvor 464 applikasjonsutviklere har svart på en mengde spørsmål relatert til mange ulike sider ved applikasjonsutvikling og -utgivelse. Rapporten er på mer enn 200 sider og koster penger.

Men i pressemeldingen om rapporten presenterer Evans Data svarene på et spørsmål som ligger tett opptil temaet denne saken innledes med, nemlig hvor mye tid utviklerne bruker på å lage applikasjoner til de ulike mobil- og nettbrettplattformene.

I pressemeldingen heter det at 41 prosent av utviklerne som utvikler for Android sier at deres typiske applikasjon tar en måned eller mindre å utvikle. Tilsvarende tall blant iOS- og Windows Phone-utviklerne er henholdsvis 36 og 34 prosent.

Uklare tall
Uten å ha tilgang til hele rapporten bør man nok være forsiktig med å konkludere for mye basert på kun dette. Tallene kan like gjerne bety at disse Android-utviklerne snitt lager enklere applikasjoner enn de som utvikler for de to andre plattformene. Men Evans Data innleder pressemeldingen med at det tar mindre tid å utvikle til Android-plattformen enn til både iOS og Windows Phone. Det er dog uklart om denne konklusjonen kun er basert på tallene over, eller om rapporten også har andre tall som underbygger det samme.

I pressemeldingen skriver Evans Data også at testing og debugging er det som tar mest tid ved applikasjonsutvikling, nesten uavhengig av plattform. Unntakene er Firefox OS og Tizen, hvor applikasjonsutviklerne faktisk bruker mer tid på selve kodingen enn på testingen. Begge er fortsatt umodne plattformer hvor tilgangen på gode og tilpassede utviklingsverktøy trolig er begrenset.

Området hvor Android-utvikling skiller ut på en negativ måte, er andelen av utviklingstiden som brukes på optimalisering av ytelse og brukergrensesnitt. Billigtelefoner med svakmaskinvare, mange ulike skjermstørrelser og leverandørspesifikke brukergrensesnitt kan være årsaker til dette. Men totaltiden som brukes på utviklingen er likevel lavere enn for de andre plattformene, skal vi tro Evans Data.

Nettbrett
I rapporten konkluderes det nå med Android er den nettbrettplattformen som tiltrekker seg flest utviklere. 84 prosent av de spurte utvikler for Android-nettbrett, mens tilsvarende tall for iOS og Windows er henholdsvis 62 og 52 prosent. Som tallene viser, er det mange utviklere som lager applikasjoner til flere av disse plattformene.

De fleste av disse utviklerne forholder seg til enheter med ulike skjermstørrelser når de lager applikasjoner. Det er noe uklart om det med dette menes både smartmobiler og nettbrett, eller bare nettbrett (eller smartmobiler) med forskjellig skjermstørrelse. Trolig er begge deler relevant, men forskjellene mellom nettbrett og smartmobiler er unektelig større enn forskjellene innenfor hver av produktklassene.

Uansett oppgir 74 prosent at de emulerer ulike skjermstørrelse før applikasjonene leveres. 72 prosent oppgir at mer enn hver fjerde av applikasjonene deres er designet for flere skjermstørrelser.

– Det å sikte mot flere skjermstørrelser er definitivt veien å gå, sier Janel Garvin, CEO i Evans Data Corporation, i pressemeldingen.

– Fordelen ved at dine applikasjoner kan kjøres på tvers av hele skalaen med enhetstyper, er innlysende. Selv om det er vanskeligheter forbundet med synkronisering på tvers av enhetstypene, og innen spekteret av grafikkegenskapene som støttes av ulike skjermer, så er fordelen fortsatt større enn anstrengelsene, mener Garvin.

Det er mulig å få tilgang til noe mer informasjon om flere av de nevnte temaene ved å registrere seg hos Evans Data på denne siden.

I morgen, fredag 17. januar, skal USAs president Barack Obama holde en tale for å kunngjøre nye sentrale retningslinjer for endringer i overvåkningsregimet til signaletterretningstjenesten NSA.

I forkant av talen har New York Times sammenfattet anonyme tips om hva talen vil inneholde, og anonyme reaksjoner fra NSA-ansatte på antatt foreslåtte tiltak.

Ifølge avisen vil Obama foreslå tiltak som begrenser dagens praksis. Han vil avvise de mer vidtrekkende forslagene fra sine rådgivere. Han legger opp til å trekke kongressen med i noen spesielt vanskelige avgjørelser. Obama ønsker å komme utenlandske statsledere og personvernaktivister i møte uten å utløse massiv protest fra de hemmelige tjenestene. Han vil beholde noe og samtidig gi inntrykk av reform.

I dag, når NSA skal hente ut fra metadata om telefonsamtaler hvem som har hatt kontakt med hvem, kan de ikke kartlegge lenger enn tre «hopp» fra den mistenkte. Obama ønsker å begrense søkene til to «hopp». Han vil antakelig også foreslå å sette ned den øvre grensen for hvor lenge teledata kan oppbevares. I dag slettes amerikanske teledata etter fem år. I Norge er den tilsvarende øvre grensen halvannet år.

Obamas rådgivere har foreslått at NSA ikke skal lagre teledata selv, men gjøre sine søk hos teleoperatørene. Her ventes Obama å foreslå å beholde dagens ordning, der NSA samler teledata løpende, og lagrer alt hos seg. Det er mulig han vil be kongressen diskutere hva slags kontrollordninger skal etableres for denne lagringen.

Reaksjonene fra ansatte i etterretningstjenestene skal være delt. Noen frykter at endringer vil gjøre jobben deres vanskeligere. Andre uttrykker lettelse over at Obamas endringer antakelig blir forholdsvis beskjedne.

Mange mobiltelefoner og nettbrett har støtte for den trådløse kommunikasjonsteknologien NFC (Near Field Communication), uten at bruken av teknologien har tatt av helt ennå. NFC handler om trådløs informasjonsutveksling over korte avstander. Teknologien er en internasjonal standard (ISO/IEC 18092).

Det er først og fremst tre sentrale bruksområder – kommunikasjon mellom enheter som holdes nær hverandre, betaling ved å holde mobiltelefoner inntil en betalingsterminal, samt utveksling av digital informasjon ved å holde brukerenheten inntil en trådløs tagg, det vil si en passiv NFC-enhet drevet av magnetisk induksjon.

En rekke applikasjoner støtter NFC, men ikke applikasjoner basert på den åpne webplattformen. Denne uken kom det første utkastet til en webstandard for å implementere NFC på weben.

Med Web NFC API skal det bli mulig for webapplikasjoner benytte vanlig NFC-funksjonalitet.

Den kommende spesifikasjonen støtter tre ulike funksjoner. Det skal bli mulig å lese og skrive NDEF-meldinger i NFC-tagger, utveksle NDEF-meldinger med andre, aktive NFC-enheter samt utføre paring av Bluetooth eller WLAN med andre NFC-enheter.

NDEF-meldinger (NFC Forum Data Exchange Format) kan bestå av nyttelast på inntil 2^32-1 bytes, i tillegg til informasjon om egenskapene til nyttelasten.

Forfatterne av spesifikasjonsutkastet ser for seg en rekke bruksområder for Web NFC API. Dette inkluderer spill, deling av data som kuponger og kontakter, fjernstyring av andre enheter, samt tilkobling til mer langtrekkende teknologier, som nevnt Bluetooth og WLAN.

NFC har selv en rekkevidde på omtrent 10 cm og benytter radiosignaler med en frekvens på 13,56 MHz.

Intel skulle investere over 30 milliarder kroner i en ny, toppmoderne brikkefabrikk ved byen Chandler i den amerikanske delstaten Arizona.

Fab 42 som anlegget heter sto ferdig oppført i fjor. Dette er beskrevet som en av verdens største byggeprosjekter de siste årene.

Her var det meningen å starte produksjon av prosessorer med selskapets mest avanserte 14 nanometers prosessteknologi innen utgangen av 2013.

Men Intel vegrer seg for å ta i bruk anlegget, som nå ligger brakk. Uten verken ansatte eller nødvendig produksjonsutstyr.

Dørene holdes stengt på grunn av det sviktende pc-salget. Det bekrefter brikkegiganten overfor nyhetsbyrået Bloomberg.

Gjennom fjoråret falt pc-leveransene globalt med rundt 10 prosent, den verste nedturen i bransjen i moderne tid. Analyseselskapet IDC venter ytterligere reduksjon på 3,8 prosent i år.

Da byggingen ble kunngjort for tre år siden, brukte USAs president Barack Obama planene for alt de var verdt. Dette skulle være et eksempel til etterfølgelse i det å bringe produksjon tilbake til Amerika og skape sårt tiltrengte arbeidsplasser.

De 1.000 stillingene fabrikken skulle føre med seg er imidlertid skapt, men arbeidet utføres ved Intels øvrige anlegg i Chandler. De har halvlederfabrikker også i delstatene Oregon og New Mexico, samt i Irland og Israel.

En talsmann for selskapet bedyrer ifølge Bloomberg at den totale produksjonskapasiteten ikke blir skadelidende som følge av beslutningen om å vente med å ta i bruk Fab 42.

TeliaSonera legger fram regnskapet for fjerde kvartal og hele året 2013 30. januar. I en pressemelding i dag sier selskapet at kvartalsregnskapet vil inneholde betydelige engangsutgifter. Disse utgiftene vil belaste bunnlinjen med i overkant av 2,5 milliarder (svenske) kroner.

Den største engangsutgiften, nesten 1,2 milliarder svenske kroner, er en nedskriving av goodwill i Danmark og Litauen. Årsaken oppgis å være mobil og bredbånd i Danmark og mobil i Litauen.

På grunn av problemer med 4G-satsingen i Kazakhstan, der TeliaSonera ikke har 4G-lisens men har overtatt en Wimax-basert satsning, føres en engangsutgift på 598 millioner kroner.

TeliaSonera gjennomfører en omfattende konsolidering av sine IT-systemer. Foreldede systemer og plattformer med bokført verdi 565 millioner kroner strykes i sin helhet fra regnskapet.

De øvrige postene går fram av denne oppstillingen:

Merk at den posten som er oppført øverst, netto fortjeneste fra mobiltårn i Spania, er positiv for bunnlinjen, i motsetning til alle de andre.

Merk også at restrukturering er oppført med 229 millioner kroner. Tilsvarende poster er oppført i de øvrige kvartalsregnskapene. TeliaSonera opplyser at årsregnskapet vil bli belastet for så vidt over 1,2 milliarder kroner i restruktureringskostnader.

Hans Vestberg (48) er kandidat til å overta toppjobben til Steve Ballmer (57), som har varslet at han går av før utgangen av august 2014.

Det hevder flere med kjennskap til prosessen med å finne ny Microsoft-sjef, melder nyhetsbyråene Bloomberg og Reuters.

Vestberg er konsernsjef i Ericsson og leder dermed en av verdens største produsenter av utstyr for telekom-bransjen.

Ifølge kildene er svensken en av flere potensielle kandidater til å erstatte Ballmer. Spesialkomiteen Microsoft har nedsatt for å finne arvtakeren har fått en utfordrende jobb med å fylle hans sko.

– Vi kommenterer aldri på rykter og spekulasjoner, sier en talsmann for Ericsson til Bloomberg. Microsoft nekter også å kommentere opplysningene.

48 år gamle Hans Vestberg er utdannet siviløkonom med betydelig internasjonal ledererfaring. Karrièren i Ericsson begynte i 1991, og inkluderer en rekke ulike lederposisjoner for selskapet i land som Kina, Chile, Brasil, Mexico og Nord-Amerika. I januar 2010 gikk han helt til topps som konsernsjef.

Ericsson fullførte så sent som i fjor høst sin overtakelse av Mediaroom fra Microsoft, en virksomhet som utvikler programvare brukt av teleselskaper for å tilby tv-tjenester over bredbåndsforbindelser.

Det er også under Vestbergs ledelse at Ericsson avhendet mobiltelefon-produksjonen i joint venture-virksomheten Sony Ericsson til Sony.

Lederjakten
Fra før er interne kandidater som Tony Bates, Stephen Elop og Satya Nadella oftest vært nevnt som mulige etterfølgere til Steve Ballmer. Komiteen vurderer også eksterne kandidater, der blant annet Ford-toppsjef Alan Mulally var tippet i fremste rekke, inntil han gjorde det klart at et jobbytte ikke kommer på tale.

Steve Ballmer varslet i august 2013 at han går av innen tolv måneder. De fleste lekkasjer fra arbeidet med å erstatte ham har pekt i retning av at arvtakeren var ønsket klar allerede før årsskiftet.

Formelt er det Microsofts styremedlem John Thompson som leder spesialkomiteen som skal finne ny konsernsjef, men i realiteten er det medgründer, tidligere toppsjef og styreleder Bill Gates som etter alt å dømme har det siste ordet. Gates er også største enkeltaksjonær.

Før jul varslet Thompson at komiteen forventer at lederjakten avsluttes en gang tidlig i 2014.

Toppsjef i Yahoo, Marissa Mayer, har sparket sin nestkommanderende Henrique de Castro.

Castro går på dagen.

Meldingen om Castros avgang er på tre linjer. Det uttrykkes ingen takknemlighet til Castro, og det står ingenting om plutselig fornyet interesse i familien fra Castros side.

Han har fått sparken. Det interne notatet som Mayer sendte til de ansatte, og som er gjengitt i Recode.net, gjør dette helt klart.

Castro ble hyret inn fra Google i oktober 2012. Oppgaven hans var å få opp annonsesalget. Det har han ikke greid.

Som plaster på såret for ikke å ha gjort jobben sin, får Castro en fallskjerm i tråd med sin ansettelsesavtale.

Wall Street Journal anslår fallskjermen til 42 millioner dollar (over 250 millioner kroner).

Totalt har Castro tjent rundt 109 millioner dollar (660 millioner kroner) på sine fjorten måneder hos Yahoo, anslår Bloomberg. Beløpet omfatter bonus for å forlate Google, fallskjerm for å slutte i Yahoo samt bonus, aksjer og lønn fra Yahoo.

Tall fra eMarketeer, gjengitt i New York Times, gir Yahoo 5,8 prosent av det amerikanske nettannonsemarkedet. Facebook har 7,4 prosent, Google 39,9 prosent. Ved inngangen til 2013 var Yahoo større enn Facebook.

Analytiker Mark Mahaney i RBC Capital Markets sier til Wall Street Journal at det ikke er tegn på at negative trenden er i ferd med å snu.

Rykter gjengitt i amerikansk presse tyder på stigende spenning i forholdet mellom Mayer og Castro gjennom hele 2013.

Yahoo-aksjen har doblet i verdi det siste året. Det skyldes ikke selskapets drift, men veksten i verdien til Alibaba Group, der Yahoo har en stor eierandel.

Marissa Mayer har vært toppsjef i Yahoo siden juli 2012.

Apple skal være i ferd med å støvsuge sine lagre for den billigste utgaven av iPhone 4 for å relansere modellen i det indiske markedet, melder ZD News og Times of India.

Årsaken er at giganten taper terreng til sin erkekonkurrent Samsung i det indiske smarttelefon-markedet.

Apple stoppet produksjonen av iPhone 4 på sensommeren i fjor, og trakk de enkleste modellene fra markedet for å øke salget av «billigutgaven» iPhone 5c. Men det indiske markedet er svært prissensitivt og den store salgssuksessen er uteblitt.

Når Apple nå relanserer sin billigste iPhone 4 (8 GB) i det indiske markedet vil utsalgsprisen ligge på 30.000 rupi, en kopp kaffe over 3 000 kroner. Den billigste iPhone-modellen (4S) som i dag er å oppdrive i India koster ifølge Times of India 5400 kroner.

Apple vil også understøtte salget av sitt usolgte iPhone 4-lager med betalingsplaner og innbytteavtaler.