I går leverte IBM sine tall for fjerde kvartal.

Sammenliknet med samme kvartal i fjor falt omsetningen med 5,5 prosent til 27,7 milliarder dollar. Ifølge Bloomberg hadde analytikerne ventet 28,3 milliarder dollar.

Toppsjef Ginni Rometty erkjenner at tallene er dårlige. Hun tar følgen av det ved å anbefale at ingen i toppledelsen får bonus for innsatsen i 2013.

Resultatet før skatt er ned 11,1 prosent til 6,96 milliarder dollar.

Resultatet etter skatt er opp 6,0 prosent til 6,19 milliarder dollar. I fjerde kvartal 2012 betalte IBM 2,0 milliarder dollar i skatt. I fjerde kvartal 2013 er beløpet redusert med 61 prosent til 777 millioner dollar. Skatteprosenten er senket fra 25,5 prosent til 11,2 prosent.

Skatteposteringen gjør at nettoresultat per aksje, med visse justeringer, nådde 6,13 dollar, så vidt over analytikernes forventning om 6,00 dollar.

Investorene kunne også trøste seg med at IBM fortsatt ligger an til å oppnå et driftsoverskudd på minst 18 dollar per aksje i 2014, og til å nå målet om 20 dollar per aksje i 2015.

Dette hindret ikke IBM-aksjen fra å falle 2,6 prosent da tallene og prognosene ble kjent. I 2013 falt IBM-aksjen 2,1 prosent: Av dem som bidrar til Dow Jones-indeksen er IBM alene om å avslutte 2013 med lavere aksjekurs enn da året begynte.

Tallene viser en nærmest totalsvikt i omsetningen av maskinvare.

Avdelingen «Systems and Technology», vesentlig servere og lagring, omsatte for 4,3 milliarder dollar. Det er 26 prosent mindre enn året før. Da var avdelingens driftsoverskudd 968 millioner dollar. Nå er den ned nesten 80 prosent, til 200 millioner dollar.

For hele året 2013 tapte IBM 500 millioner dollar på maskinvareavdelingen, mot en gevinst på 2,2 milliarder dollar i 2012.

Og det er et poeng at nedgangen i maskinvareomsetningen akselererer. I forrige kvartal var den 17 prosent.

• Stormaskinomsetningen er ned 37 prosent
• Målt i MIPS (millioner instruksjoner per sekund) er stormaskinleveransene ned prosent
• Ny stormaskin ventes først i 2015
• Power-servere er ned 31 prosent
• x86-servere er ned 16 prosent
• Lagring er ned 13 prosent.

I de andre avdelingene er situasjonen blandet.

Innen programvare er omsetningen opp 3 prosent til 8,1 milliarder dollar. Driftsresultatet er opp 6 prosent til 4,2 milliarder dollar.

Global Technology Services, IBMs suverent største avdeling, opplevde en omsetning på 9,9 milliarder dollar, ned 4 prosent. Driftsresultatet falt 2 prosent.

Global Business Services omsatte for 4,7 milliarder dollar, opp 1 prosent. Driftsresultatet økte med 12 prosent.

Observatører mener nedsatt veksttakt i markeder som Kina er et vesentlig bidrag til IBMs maskinvareproblemer. Ledelsens satsing på nettsky og big data oppfattes som riktig, selv om veksten der ikke veier opp for fallet i maskinvare.

I en telekonferanse med analytikere, sa IBMs finansdirektør Martin Schroeter at maskinvaresatsingen lider av «forretningsmodellutfordringer». Han varslet en nedbemanning, men nektet å gi nærmere detaljer.

Ifølge Wall Street Journal har en fagforening som organiserer IBM-ansatte fått henvendelser fra medlemmer som sier de er bedt om å oppgi informasjon innen fredag vedrørende permisjonsvarsel.

I en kommentar til IBM og andre IT-selskapers tiltak for å pynte på sine regnskaper gjennom gjenkjøp av egne aksjer og skattemessige avsetninger, advarer Wall Street Journal at det i praksis er en form for kannibalisme.

Poenget er at tiltakene koster, og at de går på bekostning av mer regningssvarende investeringer, som forskning og utvikling. IBM advares mot en utvikling tilsvarende den i HP, der milliarder ble brukt i årene 2003 til 2011 til å gjenkjøpe egne aksjer. I dag har HP problemer med å stake ut veien fram.

Et hovedpoeng med smartbriller, slik som Google Glass, er at man ikke behøver å bruke hendene for å betjene eller se på dem. Det er mange situasjoner hvor dette kan være nyttig. Men i enkelte tilfeller kan det trolig også være avgjørende. Redningsarbeid i felten er et slikt område. Det mener i alle fall amerikanske Patrick Jackson, brannmann, utvikler og Google Glass Explorer. Det sistnevnte vil si at han er blant dem som har fått kjøpe en tidlig utgave av brillene.

Tilgang på oppdatert informasjon kan være avgjørende under redningsarbeid. Ikke minst gjelder dette ved brannslukning, hvor forholdene raskt kan endre seg og utgjøre økt fare for mannskapene.

– Tenk deg å bli varslet om en bygningsbrann umiddelbart og å bli vist adressen og informasjon om hendelsen rett i synet. Tenk deg så å få detaljer om hendelsesstedet, slik som etasjeplaner og all annen tilgjengelig informasjon, alt uten å bruke hendene. Deretter at din sikkerhetssjef tar opp og strømmer video av brannen i det han ankommer stedet, noe som sikrer bevis til etterforskere og et danner ekstra sett med øyne for innsatslederen. Dette kan bli en realitet mye tidligere enn du tror, skrev Jackson i et blogginnlegg for nærmere et år siden.

Jackson har hentet inn litt finansiell støtte gjennom Indiegogo.

Nå har Jacksons prosjekt blitt trukket helt fram i lyset av Google selv. Det har ført til oppmerksomhet fra blant annet amerikansk presse.

Jackson har for lengst laget en tilsvarende applikasjon til smartmobiler, Firefighter Log. Denne kan vise tekstmeldinger fra nødsentraler, spille av strømmet nødsamband og vise kartdata om brannstedet og posisjonen til nærliggende brannhydranter. Men smartmobiler er ikke spesielt praktiske når man trenger hendene til andre oppgaver. Til CNN forteller Jackson at mer enn 20 000 har lastet ned appen.

Jacksons arbeid skal også ha vekket interesse hos brannvesenet flere steder i USA. Ifølge CNN ser man også mulighet til å bygge videre på ideen og tilpasse Glass til oksygenmasker og å knytte det hele til et varmekamera.

Via Google+ har Jackson dessuten blitt kontaktet av blant annet Systel, som utvikler programvare for franske brannmannskaper.

Ifølge CNN har Jackson også planer om andre apper både han og andre kan bruke i jobbsammenheng. Han er i ferd med å lage en applikasjon til Google Glass som utnytter brillenes akselerometer til å måle rytmen når man gir noen hjertekompresjon og fortelle brukeren om takten bør senkes eller økes.

Også andre har presentert tilsvarende ideer for bruk av Google Glass.

Nyhetsbyrået AFP melder at over en million sørkoreanere har kontaktet sin banker de siste par dagene for å få slettet sine kredittkort.

Bakgrunnen er en ID-lekkasje som ble kjent i går kveld: En utro tjener i kredittratingfirmaet Korea Credit Bureau har rappet ID-er til 20 millioner kunder hos tre kredittkortselskaper, KB Kookmin Card, Lotte Card og NH Nonghyup Card, der han hadde konsulentoppdrag. Vedkommende sitter nå i politiets varetekt.

Sør-Korea har i overkant av 50 millioner innbyggere. 20 millioner ID-er på avveier utgjør over halve den voksne befolkningen.

ID-ene er tappet fra interne servere, og solgt til markedsføringsselskaper.

Dataene på avveier omfatter navn, personnummer, telefonnummer, e-postadresser, kredittkortnummer og utløpsdatoer.

De tre kredittkortselskapene har måttet innkalle tusener av ekstrahjelp for å håndtere alle henvendelsene.

Sosiale medier renner over av klager over timelange ventetider i telefonkøer og i banklokaler.

Nyhetsbyrået Xinhua melder at nasjonalforsamlingsrepresentanter i det regjerende partiet Saenuri holdt et krisemøte i går med sjefen for landets finanstilsyn og andre høytstående embetsmenn. Partiet krevde tiltak for å hindre tilsvarende lekkasjer, og harde straffer mot de tre kortselskapene. Disse selskapene har tilknytning til landets største banker, det vil si Kookmin, Nonghyup, Shinhan, Hana og Woori.

Ifølge Bloomberg har 27 ledere i Sør Koreas største banker søkt om avskjed med henvisning til ID-tyveriet. Blant disse er toppsjefene i både Kookmin Bank og KB Kookmin Card.

Lederen for det sørkoreanske finanstilsynet lover full kompensasjon for alle kortbrukere som påføres tap. Det er hittil ikke registrert at noen av de tappede ID-ene er misbrukt.

Atea har vunnet en anbudskonkurranse om leveranse av IT-utstyr og IT-tjenester med til sammen 13 kommuner på Haugalandet og i Sunnhordaland.

Dette gjelder Haugesund, Karmøy, Stord, Kvinnherad, Tysvær, Etne, Tysnes, Fitjar, Bømlo, Bokn, Vindafjord, Sveio og Utsira.

Rammeavtalen gjelder for to år med leveranse av dataromløsninger, klientløsninger og kommunikasjonsløsninger. Med opsjon på ytterligere to år er verdien anslått til 160 millioner kroner, opplyser selskapet i en børsmelding.

Atea har fra tidligere en lignende rammeavtale med Bergen kommune, og har følgelig skaffet seg en solid posisjon innen IT-leveranser til offentlig sektor på Vestlandet.

– Effektivisering av drift og utvikling av det kommunale tilbudet har høy prioritet hos kommunene og dette krever at vi har en solid IT-infrastruktur. Det er avgjørende at vi har gode samarbeidspartnere, sier innkjøpsansvarlig i Haugesund kommune, Anders Agdestein i en pressemelding.

digi.no lyktes onsdag formiddag ikke å få tak i verken Agdestein eller ledelsen i Atea for en kommentar.

Moskva (NTB-Reuters-AFP): Den russiske advokaten til den amerikanske avhopperen Edward Snowden frykter for livet hans etter at ikke navngitte Pentagon-medarbeidere skal ha kommet med trusler.

– Det er virkelige trusler mot livet hans der ute, sier Snowdens advokat Anatolij Kutsjerena til den statlige, russiske TV-kanalen Vesti 24.

– Uttalelsene oppfordrer til fysiske represalier mot Edward Snowden, hevder Kutsjerena.

Snowden er ettersøkt av amerikanske myndigheter, og siktet for forræderi etter å ha offentliggjort betydelige og detaljerte opplysninger om USAs etterretnings- og overvåkingsvirksomhet i verden.

Samtidig sier Snowden selv i et intervju med magasinet The New Yorker at anklager om at Russland bisto ham med avsløringene om amerikansk etterretning, er absurde.

Det var lederen for etterretningskomiteen i Representantenes hus i Kongressen som søndag uttalte at han undersøkte hvorvidt Snowden hadde fått russisk hjelp.

– Dette er helt klart falskt. Det amerikanske folket er smartere enn politikere tror de er, sier Snowden ifølge The New Yorker. (©NTB)

Brikkeprodusenten AMD omsatte for 1,59 milliarder dollar og satt igjen med et nettoresultat etter skatt på 89 millioner dollar i fjerde kvartal 2013. Det fremgår av kvartalsregnskapet som ble lagt fram natt til onsdag.

Begge deler representerer solid vekst for selskapet. I fjor på samme tid slet de med tunge underskudd på nær en halv milliard dollar. Salget har siden økt med 37 prosent.

AMD har maktet å snu lengre tids røde tall de to siste kvartalene, men likevel ikke nok til å unngå underskudd i 2013 som helhet. Fasiten her: minus 83 millioner dollar.

Julekvartalet ble positivt preget av at de leverte store mengder systembrikker til spillkonsollene Sony Playstation 4 og Microsofts Xbox One, som begge har solgt bra. AMD leverer systembrikke også til Nintendos Wii U.

Konkurrent og langt større Intel leverte tall i forrige uke, som antydet at pc-nedturen er i ferd med å flate ut. For AMD har den globale svikten i antall solgte pc-er vært enda vondere.

Konsoll- og grafikkløsninger utgjør en stadig viktigere del av selskapets livsgrunnlag, mens det fortsatt største forretningsområdet – som omfatter blant annet x86-prosessorer og akseleratorprosessorer (APU) – faller dramatisk.

I 2012 utgjorde produkter til pc-segmentet 74 prosent av inntektene deres. I fjor falt denne andelen til 59 prosent.

Regnskapstallene slo så vidt selskapets egne prognoser, og var også vagt bedre enn det analytikere på Wall Street hadde ventet.

Når aksjekursen likevel falt 8 prosent i utvidet børshandel, ifølge VentureBeat, så skyldes det svake prognoser for inneværende kvartal. AMD tror omsetningen vil falle et sted mellom 13 til 19 prosent.

OPPDATERT:
Evry opplyser til digi.no onsdag morgen at problemene nå skal være løst og at systemene nå er oppe og går. Hva som forårsaket problemene, og grunnen til at reserveløsningene ikke slo til, er ennå ikke kjent.

Opprinnelig sak:
Oslo kommune har siden mandag ettermiddag opplevd store problemer med IT-driften. Flere kommunale systemer, som driftes av IT-giganten Evry og Datametrix, har vært utilgjengelige.

En tipser forteller digi.no at det skal ha vært aktuelt å stenge de kommunale delene av NAV-kontorene i Oslo samt at utbetalinger skal ha stoppet opp. Dette har det imidlertid ikke vært mulig for digi.no å avkrefte eller bekrefte ettersom Oslo kommune selv etter gjentatte forsøk ikke har klart å sette oss i kontakt med riktige vedkommende i NAV Oslos kommunale virksomhet.

Assisterende direktør ved Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) i Oslo kommune, Per Vidar Nilsen, henviser alle spørsmål om driftsproblemene til Evry, ved kommunikasjonsdirektør Geir Remman. Men han bekrefter i en SMS til digi.no at de har en kritisk IKT-situasjon ved kommunens systemer.

Ifølge digi.nos kilder i Oslo kommune har UKE opprettet en beredskapsgruppe for å vurdere og iverksette mulig reserveløsning slik at virksomhetskritiske oppgaver. Det skal også jobbes for fullt med feilretting, både hos Evry og hos Datametrix. Etter det digi.no kjenner til drifter Evry VMware-miljøet i Oslo kommune mens Telenor/Datametrix tar hånd om Cisco-løsningene.

Adm. direktør i Datametrix, Svein Lerkerød, sier til digi.no at de jober på spreng sammen med Evry for å finne og utbedre feilen.

– Dette er en alvorlig feil, men ikke alle systemene er nede. Men vi håper å være i normal drift igjen i løpet av ettermiddagen, sier Lerkerød til digi.no.

Saken oppdateres – vi tar gjerne imot tips.

Oslo (NTB-Mats Rønning): Etter ekstremværet Dagmar gikk myndighetene inn for å redusere sårbarheten i mobilnettene. Men det vil ta flere år før sentrale tiltak kommer på plass.

Dette gjelder blant annet kravene om økt funksjonstid for basestasjoner etter strømbrudd. Batterier eller aggregater skal sørge for strøm i rundt seks timer, men dette er ennå ikke på plass ved alle landets 12.000 basestasjoner.

Kravet om reservestrøm i minst tre døgn til lokalt viktige områder, er heller ikke innført. Dette skal sørge for at den kommunale kriseledelsen er oppe og går i alle landets kommuner.

Først i 2014 – to år etter Dagmar-rapportene fra fagetatene – kom de første midlene til dette over statsbudsjettet. Men de 30 millioner kronene holder ikke til mer enn et prøveprosjekt i seks kommuner.

Tar tid
De siste årene har det vært flere eksempler på at tele- eller mobilnettet har falt ut i lengre tid. Som et resultat av ekstremværet Dagmar i 2011 og tre brudd i Telenor-nettet tidligere samme år, havnet to rapporter på bordet til daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

Rapportene kom fra Post- og teletilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. De inneholdt en rekke tiltak som skulle gjøre norske mobil- og telenett mer robuste og mindre sårbare.

Kravene om økt funksjonstid sto sentralt. Men å innfri dette, er svært komplisert og krevende, ifølge avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet.

– Det er snakk om en formidabel operasjon. Det vil ta flere år å fullføre denne jobben, sier Lunde.

Han viser til at det neppe er i samfunnets interesse å pålegge de kommersielle selskapene som eier mobilnettene, så kostbare krav at insitamentet til å bygge ut nettkapasiteten rundt om i landet forsvinner.

Myndighetene legger opp til at telekomtilbyderne selv skal finansiere økt funksjonstid ved basestasjonene, mens det mer spesielle tredøgnskravet skal bekostes av det offentlige.

– Lite å gjøre
Det seneste tilfellet der mobil- og telenett ble slått ut langvarig, skjedde i Lærdal i helgen. Telenors sentral – knutepunktet for mobil, fasttelefon og bredbånd samt videre kommunikasjon til andre basestasjoner i området – var blant bygningene som ble flammenes rov i storbrannen.

– Hvis en sånn brann ikke skulle gitt disse konsekvensene, kunne vi ikke hatt et bygg. Da måtte vi hatt ett fjellanlegg, og det har ikke Telenor i 428 kommuner, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen til NTB.

Assisterende direktør Elisabeth Aarsæther i Post- og teletilsynet støtter Telenors versjon.

– Ekstremværet Dagmar og brannen i Lærdal har den fellesnevneren at det ikke er mulig å beskytte seg mot alt, sier Aarsæther.

Hun mener likevel et nyere tiltak kan ha relevans også for Lærdal, nemlig kravet om at sentrale støttefunksjoner, i tillegg til blålysetatene, gis prioritet ved stor pågang i mobilnettet.

– En basestasjon i nærheten av Lærdal var i virksomhet og kunne brukes. Men problemet ved slike hendelser, er at det lett oppstår en metning i nettet. Dette skjer når mange ringer samtidig i et begrenset område. Da er det viktig at noen samtaler prioriteres framfor andre, sier Aarsæther.

Hun sier dette tiltaket vil være på plass landet rundt innen 1. juli. (©NTB)

For ti dager siden publiserte SAP foreløpige tall fra regnskapet for fjerde kvartal og for hele året 2013. I dag er de fullstendige tallene publisert.

Omsetningstallene offentliggjort 10. januar, bekreftes. Andre tall er nye: Driftsresultatet i fjerde kvartal 2013 er 1,81 milliarder euro, opp 7 prosent fra året før, opp 15 prosent korrigert for valutasvingninger. Resultat etter skatt er opp 12 prosent til 1,32 milliarder euro. SAP har nærmere 66 600 ansatte, 3 prosent mer enn for et år siden.

I en egen pressemelding forteller SAPs nordensjef Jan Thorell om et gjennombrudd for i-minne-løsningen Hana, med nesten dobling fra 2012 til 2013. Innen mobilitet økte omsetningen med 18 prosent.

– Virksomheter tar virkelig grep om potensialet som ligger i mobil produktivitet, og jobber for å gjøre viktig forretningsinformasjon tilgjengelig på mobile plattformer, sier Thorell.

Thorell sier videre at nordiske virksomheter ligger «litt bak forventet bruk av løsninger i nettskyen». Samtidig konstaterer han hos SAP-kunder «en tydelig dreining mot sky-baserte løsninger, særlig innen HR, leverandørstyring og kunde- og salgsorganisering».

Det norske programvareselskapet Varnish Software gir bort kjerneproduktet sitt i åpen kildekode under en fri lisens.

Problemet har vært å tjene gode penger på webakseleratoren, også kjent som webcache eller «reverse proxy», tross en enorm internasjonal utbredelse i sin nisje.

De anslår selv at løsningen anvendes på 10 prosent av verdens 100.000 største nettsteder. Rundt 100 er betalende kunder.

Målet er å konvertere gratisbrukere til abonnenter. Nå tar de grep ved å samle tjenester og tilleggverktøy i en proprietær «pluss-pakke».

Umiddelbart betyr endringen at Varnish Cache Plus, en variant de har «skrudd litt ekstra på», forsvinner fra GitHub. Heretter blir den bare tilgjengelig for kunder som betaler for seg.

Gratisutgaven Varnish Cache forblir åpen kildekode under den liberale BSD-lisensen akkurat som tidligere.

Skambelagt
Teknologidirektør Per Buer i Varnish Software er spent på hvordan open source-miljøet mottar endringen.

– Det vi gjør nå er at vi skrur på forretningen vår. Det har vært et problem at når folk spør hva vi selger, så har vi vært nødt til å bruke noen minutter på å forklare det. Det er en indikator på at du gjør noe feil, sier Buer til digi.no.

Målet med den proprietære plusspakka er å tydeliggjøre tilbudet de selger. – En del synes dette er litt ugreit.

– Jeg tror mange ønsker at vi er en «pure player» som åpen kildekode-selskap, sier Buer.

– Du mener det er skambelagt å satse på proprietær programvare?

– Ja, open source er utrolig viktig for oss. Varnish har fått en sterk merkevare internasjonalt, alt fordi vi har open source i kjernen. Å bevege seg vekk fra det er litt skummelt, mener han.

90/10-fordeling
– Det som er vår ledetråd når vi lager noe er å se på hvor mange det er nyttig for. Er det nyttig for mer enn 10 prosent av brukerne, så er utgangspunktet at vi utgir det fritt. I motsatt fall, hvis det er under 10 prosent, så lisensierer vi det under en proprietær modell, forteller Buer.

Det er flere endringer, men først må vi innom noe av bakteppet. Økonomi spiller en rolle her. I fjor fikk Varnish Software nye eiere, som har uttrykt store forventninger til virksomheten.

Fikk marsjordre
Selskapet Varnish ble skilt ut fra Redpill Linpro for noen år siden, og lever nå som et oppstartselskap med 19 ansatte.

– Vi hadde positiv kontantstrøm i hele fjor høst, men for så vidt med et begredelig resultat. Vi er ikke bekymret, men med nye eiere har vi fått marsjordre om å «dra på» mer, sier teknologidirektør Buer.

Ordren var å selge mer. Foreløpig slipper de å forholde seg til krav om lønnsomhet.

Satsingen nå innebærer økt pengebruk, og da regner han med at Varnish Software igjen dypper ned i negativ kontaktstrøm. Håpet er å få tilbake noen av investeringene i løpet av året, men også i 2014 kommer selskapet til å gå med underskudd.

Potensialet mener han er veldig spennende.

– Vi har rundt 100 kunder i dag. Det tilsvarer omtrent én prosent av potensialet. Faktisk er ikke en prosent helt håpløst innen åpen kildekode. Noe over fire prosent tror jeg er science fiction.

Flere nyheter
For de som velger å kjøpe pluss-abonnement er det nytt at Varnish nå innfører et såkalt repository, altså en pakkebrønn, hvor de tilbyr et sett med utvidelser eller mobiler i ferdig binær form.

Det finnes for tiden om lag 50 moduler til Varnish. Litt avhengig av hva kundene etterspør mest, har Varnish bestemt seg for å tilby 8 av disse via pakkebrønn, til blant annet Red Hat, CentOS, Ubuntu og Debian.

Kopimaskin
Per Buer har tidligere sammenlignet Varnish-produktet med en kopimaskin. Du lager ikke innhold med den, men når du først har innholdet, kan dette kopieres rasende fort.

Enkelt forklart sørger Varnish for at nettsidene fra en webserver blir kopiert lynraskt til alle besøkende som etterspør den samme siden. Produktet mellomlagrer ikke bare tekstinnhold og bilder, men i økende grad også video.

– Varnish er dritflink på lineær video, men ikke noe særlig på video-on-demand. Allerede i år skal vi bli bedre på det, og det er kode som går inn i pluss-branschen, sier han.

Bli våpenleverandør, ikke soldat
Når intervjuet vårt beveger seg inn på fremtidsplanene, forteller Buer at han betrakter den globale internettilbyderen Akamai som deres kanskje største konkurrent.

Akamai er den overlegent største tilbyderen av såkalt CDN (content delivery networks), en tjeneste som mellomlagrer innhold i en gigantisk global infrastruktur. De flytter filer som ellers ligger langt borte, mye nærmere sluttbrukeren.

– Akamai driver med distribusjon av innhold. Det gjør vi også, sier Varnish-direktøren. – Men de gjør det som en tjeneste. Vi leverer derimot programvare for å gjøre akkurat det samme.

I CDN-segmentet har Akamai en voldsomt dominerende posisjon på internett. Under dem igjen er det et fåtall mellomstore aktører, og under der igjen rundt 100 ankelbitere, sier Buer.

Her venter han langt tøffere konkurranse de kommende årene. Varnish har allerede blitt kontaktet av en håndfull amerikanske CDN-aktører som snuser på deres løsning.

– Det blir vesentlig hardere konkurranse her. CDN kommer til å bli ti ganger større om tre år enn det er i dag. Og hvis det blir krig, så er det lurt å bli våpenleverandør i stedet for soldat. Dette tror jeg kan bli en attraktiv posisjon for Varnish. Det er mye dårlig programvare dagens CDN-leverandører baserer seg på.