Åpen kildekode-prosjektet Apache HTTP Server, normalt bare omtalt som Apache, har vært ubestridte konge av webservere helt siden 1996.

Slik er det ikke lenger.

Microsoft IIS var lenge den eneste virkelige utfordreren. Så hektet den lille russeren Nginx (uttales «engine x») seg for alvor på i kampen. Produktet har opplevd en sterk vekst i utbredelse over flere år.

Størst blant de store
Nginx har for første gang gått forbi Apache hvis man måler verdens 1.000 største nettsteder. De står også på nippet til å bli det mest foretrukne alternativet i kategorien de 10.000 største nettstedene, ifølge Web Technology Surveys.

Facebook, Dropbox, Netflix og WordPress er bare noen av størrelsene som sverger til den hurtig voksende webserveren, som også inkluderer lastbalansering og reverse proxy i samme pakke.

Det er verdt å nevne at det norske programvarehuset Varnish, som tilbyr en egen reverse proxy/webcache, oppfatter faktisk Nginx som sin største konkurrent.

I likhet med Apache er Nginx utgitt i åpen kildekode under en fri lisens. Men til forskjell fra Apache foreligger det også en lukket utgave, med tilhørende abonnement og profesjonelle støttefunksjoner drevet av et slagkraftig kommersielt selskap som ble etablert i 2011.

Apache er fortsatt verdens mest utbredte webserver hvis man måler alle verdens nettsteder under ett. W3Techs målinger gir dem en markedsandel på 62,8 prosent.

Andelen ligger en god del lavere ifølge Netcrafts målinger, der Apache i januar oppgis å stå bak 41,64 prosent av nettsteder, etter å ha falt ganske kraftig i flere år.

Les også: Under halvparten bruker Apache

Netcraft viser til en annen interessant observasjon, denne gang i Microsofts favør. Det siste året har deres Internet Information Services blitt tatt i bruk av 150 millioner flere nettsteder, og nærmere seg nå en markedsandel totalt på 30 prosent. I denne målingen har Nginx 14,69 prosent.

Det er særlig utbredelsen av Microsofts nettskyplattform Azure, som selv om de tilbyr alternativer til IIS, oppgis som forklaringen på at Microsoft har tatt kraftig innpå Apache det siste året.

Yahoo la i går kveld fram sine tall for fjerde kvartal og for hele året 2013. Amerikansk presse, særlig nye og hippe Recode.net gir toppsjef Marissa Mayer toppkarakter for framføring (enda kjolen var mer blå enn lilla), men er mindre begeistret for selve tallene.

Hovedtallene er dystre. Sammenliknet med fjerde kvartal 2012 er omsetningen ned 5,9 prosent til 1,27 milliarder dollar. Driftsresultatet er ned 8,3 prosent til 174 millioner dollar, trass i at de er påplusset 70 millioner dollar fra salg av patenter. Gunstige kapitalinvesteringer som finansdirektør Ken Goldman (knallilla skjorte) har stått for, bidro til å heve nettoresultatet 222 millioner dollar mot 149 millioner dollar for et år siden, slik at bunnlinjen er opp 28,5 prosent til 352 millioner dollar.

Det er tankevekkende at Yahoo har større overskudd fra sine pengeplasseringer enn fra kjernevirksomheten.

Yahoos viktigste aksjepost er i den kinesiske e-handelsgiganten Alibaba, som håndterer en større omsetning enn Ebay og Amazon til sammen, og som lenge har opplevd kraftig vekst. Det er Alibaba som har trukket Yahoo-aksjen opp det siste halvannet året, ikke Marissa Mayers oppkjøp, omstrukturering og produktutvikling.

Søk og bannerannonser er hovedinntektskildene i Yahoos egentlige virksomhet. I kvartalet er bannerannonser ned 6,4 prosent til 553 millioner dollar. Søk er ned 3,8 prosent til 464 millioner dollar.

Lyspunktet er at det relative fallet er mindre enn i de tre foregående kvartalene.

Geografisk sett er Yahoo langt mer Amerika-orientert enn andre globale nettaktører. Der er kvartalsomsetningen den samme som for et år siden, det vil si 960 millioner dollar. På ett år har Amerikas andel av Yahoos omsetning økt fra 71 prosent til 76 prosent.

Omsetningen i Emea (Europa, Midtøsten og Afrika) er ned 8,6 prosent til 104 millioner dollar. Fallet er langt mindre enn snittet på 22 prosent for de tre foregående kvartalene. Med litt velvilje kan også det tolkes positivt.

Poenget er at der Yahoo henter mesteparten av sine annonseinntekter, kan bunnen være nådd.

Dette gjenspeiles i Goldmans forsiktet prognose for omsetningen i første kvartal 2014: Han ser for seg at den havner mellom 1,06 milliarder og 1,11 milliarder dollar. I første kvartal i fjor havnet den på 1,07 milliarder dollar.

Yahoo rammes av prisfall: De solgte 3 prosent flere bannerannonser i fjerde kvartal 2013 enn året før, men gjennomsnittsprisen falt 7 prosent.

Antall betalte klikk økte med 17 prosent, men gjennomsnittsprisen falt 3 prosent.

Fjerde kvartal var ikke spesielt stort på oppkjøp. Listen er for så vidt lang – Aviate (ThumbsUp Labs), PeerCDN (Instant IO), Evntlive, Ptch, SkyPhrase, LookFlow, Bread Labs og Hitpost – men de kostet bare 60 millioner til sammen.

Aksjegjenkjøp kostet langt mer: 231 millioner dollar. Siden fjerde kvartal 2012 er tallet på aksjer brukt til å beregne nettoresultat per aksje redusert med over 11 prosent. Det, og veksten i nettoresultat grunnet Alibaba-aksjene, gjør at investorene i Yahoo gleder seg over at nettoresultat per aksje øker fra 0,23 dollar til 0,33 dollar.

Verken dette eller andre lyspunkter hindret aksjekursen fra å falle 2,5 prosent da tallene og utsiktene for inneværende kvartal ble kjent. Fallet kom etter at Yahoo-aksjen hadde styrket seg 4,3 prosent i løpet av børsens åpningstid, før tallene ble kjent.

AMD startet som en utfordrer til Intel som produsent av x86-prosesser og gjorde det til tider svært godt. Men etter en rekke teknologiske og dermed også økonomiske problemer, har selskapets tidligere som innovative prosessorvirksomhet blitt en skygge av seg selv. Grafikkvirksomheten, som bygger på oppkjøpet av ATI Technologies i 2006, har klart seg langt bedre. I de senere årene har selskapet satset sterkest på APU-er, en type prosessorer med innebygd grafikkprosessor. I tillegg til i pc-er, benyttes spesialutgaver av disse i nye spillkonsoller som Xbox One og PlayStation 4.

Gårsdagen utgjorde en viktig milepæl i AMDs historie. Da lanserte ble den første ARM-baserte Opteron-brikken kunngjort. AMD er blant selskapene som har tro på ARM-baserte systembrikker i servermiljøer.

AMD Opteron A1100 Series, som den nye brikkefamilien skal hete, kommer ikke i salg riktig ennå. Testproduksjon ventes å komme i gang innen mars.

De nye systembrikkene er basert på 64-bits ARM-arkitektur og vil være utstyrt med fire eller åtte ARM Cortex-A57-kjerner. Brikkene skal være laget med 28 nanometers prosessteknologi. De har støtte for flere minnetyper, x8 PCI-Express 3, Serial ATA (SATA) og to Gigabit Ethernet-porter. Brikkene inkluderer også hjelpeprosessorer for kryptografi og datakomprimering.

Utviklingsplattform
Sammen med de nye systembrikkene skal AMD gjøre tilgjengelig en utviklingsplattform som skal forenkle programvareutvikling til servere basert på nettopp A1100-serien. Dette inkluderer et hovedkort med Micro-ATX-formfaktor og programvare.

Hovedkortet støtter opptil 128 gigabyte med DDR3- RAM, to PCI Express-spor og åtte SATA-porter. Det er basert på et standard UEFI oppstartsmiljø og leveres med blant annet Linux-distribusjonen Fedora, enhetsdrivere, Java 7 og 8, samt en webserver-stakk basert på Apache HTTP Server, MySQL og PHP.

– Behovene til datasentret er i endring hvor tilnærmingen om at én størrelse passer til alle, typisk begrenser effektiviteten og resulterer i løsninger med høyere kostnader, sier Suresh Gopalakrishnan, daglig leder for AMDs server-forretningsområde, i en pressemelding.

Common Slot
En interessant egenskap ved den nye mikroserver-designen er Open CS 1.0 Common Slot, som skal være kompatibel med «Group Hug»-spesifikasjonen til Open Compute Project. Spesifikasjonen skal gjøre det mulig å produsere kretskort som er fullstendig leverandørnøytrale og vil kunne fungere på tvers av flere prosessorgenerasjoner. Spesifikasjonen innebærer at systembrikken er forbundet med kortet via et enkelt PCI Express x8-spor.

OPPDATERT KL. 12.17:
Funcom skriver i en børsmelding at Økokrim har tatt ut en siktelse mot selskapet, basert på mistanker om overtredelse av bestemmelser i lov om verdipapirhandel.

Mistanken er basert på informasjon gitt markedet om The Secret World i perioden august 2011 og frem mot spillets lansering i juli 2012, samt i to påfølgende måneder.

Etter Økokrims oppfatning er det også sannsynlig at selskapet ikke har ført en lovpålagt logg over håndteringen av fortrolig informasjon.

All handel i aksjen til Funcom ble stanset i påvente av meldingen fra selskapet. Det kunngjorde Oslo Børs tidligere onsdag morgen.

Ifølge E24 står to av Økokrims biler parkert utenfor det norske spillselskapets lokaler på Skøyen. Det meldes om hektisk møteaktivitet inne i lokalene.

digi.no har forsøkt å få Økokrim samt kommunikasjonsdirektør i Funcom i tale, foreløpig uten å lykkes.

E24 som har reporter til stede på Skøyen skriver at personer fra Økokrim har båret tomme pappesker fra bilene sine, og opp i andre etasje i bygget der Funcom holder hus.

De har også spurt administrerende direktør Ole Schreiner i Funcom om det er en razzia som foregår, noe han nekter å svare på.

Et øyenvitne forteller imidlertid til Dagens Næringsliv at Økokrim startet sin razzia i Funcoms lokaler ved 8-tiden onsdag morgen.

En stor kassevogn skal ha kjørt rett mot lokalene, og parkert i en parkering forbudt-sone. Et kobbel med 6-8 personer skal deretter ha marsjert inn i lokalene og identifisert seg med id-merker fra Økokrim, opplyser dette vitnet til DN.

Funcom-aksjen har steget til himmels den siste tiden. Senest i går skrev Aftenposten hvordan kursen er firedoblet på få måneder. Bare siden nyttår har aksjen lagt på seg 103,44 prosent til en markedsverdi på 354 millioner kroner. Ved stengetid tirsdag sto aksjen i 5,33 kroner stykket.

Funcom er Norges mest kjente spillselskap. De har satset stort på titler som «The Secret World», «Age of Conan» og «Anarchy Online».

Selskapet fikk en kraftig knekk etter at satsingen på store nettbaserte spill regelrett floppet, i hvert fall tatt i betraktning de enorme forventningene som var bygget opp og pengene selskapet hadde investert i dette. Det utløste en tøff omstilling med nedbemanninger. I nyere tid har de satset mer på flere mindre utgivelser, blant i samarbeid med Lego.

Saken oppdateres.

Tirsdag ved 13.30-tiden skjedde det igjen. Godt over en million norske bankkunder var uten kontakt med nettbanken.

Driftsproblemer hos Evry slo også ut minibanker og mobilbank. Først etter mange timers nedetid begynte banktjenestene å fungere som normalt.

IT-giganten opplyste tirsdag kveld at det var en «sentral komponent i IBM stormaskin» som forårsaket at flere banker ble berørt av driftsproblemene.

Det fremgår ikke om det som sviktet er programvare eller en fysisk komponent. Hvis det er sistnevnte ville det vært svært oppsiktsvekkende.

– Evry vil sammen med IBM og CA arbeide med å finne frem til utløsende faktor.

– Tjenester knyttet til minibanker fungerte fra klokken 21, og nettbankene kommer opp fortløpende. Evry vil gjennom kvelden følge opp alle banker og tjenester for å verifisere at normalt driftsbilde blir reetablert, heter det i en redegjørelse.

Evrys kommunikasjonsdirektør Geir Remman gir digi.no følgende statusoppdatering onsdag morgen:

– Vi trenger mer tid for å konkludere på rotårsak. Våre teknikere starter på den jobben i dag, skriver Remman i en kortfattet tekstmelding.

Stormaskinmiljøet til Evry drifter store deler av bank-Norge. Sparebank 1 og Skandiabanken er blant de som fikk merke problemene, mens for eksempel DNB og Nordea ikke ble rammet.

Mellom 15. og 22. januar har Google hatt en feil i sin eposttjeneste, Gmail, som gjorde at enkelte brukere utilsiktet fikk slettet eller søppelmarkert eposter.

Feilen fortonet seg, finurlig nok, ved at andre eposter enn den som ble lest kunne bli slettet eller markert som nettsøppel og dermed forsvinne fra innboksen uten at brukeren nødvendigvis hadde lest dem.

Heldigvis blir eposter liggende i søppelkassen i 30 dager, så ingenting vil forsvinne før 14. februar.

Langt fra alle brukere av Gmail er påvirket av feilen, men for de som sjekker Google-epost via iOS-appen, direkte i en mobil nettleser eller i offline-versjonen av Gmail (som gjør at tjenesten kan benyttes uten å ha nettilgang), kan det være at eposter har blitt slettet uten din viten.

Brukere får i dag opp en advarsel når de logger på via disse klientene om at epost kan ha blitt slettet utilsiktet, og Google Apps-administratorer får tilsendt lister med brukere som potensielt kan ha blitt rammet.

[via The Verge]

Med offentliggjøringen av kvartalsresultatene til stort sett alle mobilprodusentene den siste uken, ble det i går mulig for flere analyseselskaper å komme med de første rapportene om mobilmarkedet i 2013, inkludert årets fjerde kvartal. Likevel spriker tallene noe i to av de første, globale rapportene som foreligger.

Ifølge IDC ble det for første gang levert mer enn én milliard smartmobiler i fjor, nærmere bestemt 1,0042 milliarder. Dette er 38,4 prosent mer enn IDCs tall for 2012 som er på 725,3 millioner. Analyseselskapet Strategy Analytics er en smule mer moderate i sin rapport og mener at leveransetallet i 2013 var på 990 millioner, men opp 41,4 prosent fra 2012.

I fjerde kvartal var veksten likevel lavere enn i året sett under ett. Ifølge IDC økte leveransene med 24,2 prosent, fra 229,0 millioner til 284,4 millioner enheter fra fjerde kvartal av 2012 til samme kvartal i fjor. Ifølge Strategy Analytics var i denne perioden på 33,7 prosent, fra 217,0 millioner til 290,2 millioner. Dette er likevel betydelig lavere enn veksten sett under ett.

Blant de fem største leverandørene skiller Apple seg negativt ut i fjerde kvartal med en vekst i leveransene på bare 6,7 prosent. Det gjør at Samsung, som økte leveransene med 22,9 prosent fra samme kvartal i 2012, øker forspranget betydelig. Samsung leverte mer enn 80 millioner smartmobiler i fjerde kvartal og nær 320 millioner i løpet av hele 2013.

– Blant de viktigste trendene som driver smartmobilveksten er enheter med store skjermer og lav pris, sier Ryan Reith, programdirektør i IDC, i en pressemelding.

– Blant de to må jeg si at lav pris er det som utgjør den største forskjellen. Billige enheter er ikke det segmentet som vanligvis når overskriftene, men IDC-data viser at det er denne delen av markedet som driver opp volumet. Markeder som Kina og India beveger seg raskt mot et punkt hvor smartmobiler til under 150 dollar utgjør majoriteten av leveransene, noe som bringer en solid databehandlingsopplevelse til mange, sier Ryan.

Selskapene
Samsung opplevde i fjerde kvartal en nedgang i leveransene i forhold til i tredje kvartal, men fortsatt en vekst fra samme kvartal året før som nesten er på høyde med det totale markedet.

Apple har aldri levert flere mobiler, noe som er helt ordinært i det første hele kvartalet etter at selskapet har lansert nye iPhone-modeller. Men veksten fra samme kvartal i 2012 er altså temmelig lav. Apples iPhone-modeller er trolig for dyre og har for små skjermer til å utnytte de to vekstfaktorene Ryan nevner over.

Det er de tre neste selskapene på listen som vokser raskest, både i fjerde kvartal og i 2013 sett under ett. Både Huawei, Lenovo og LG hadde i fjerde kvartal en vekst på mellom 47 og 57 prosent, ifølge IDC. Huawei på tredje plass vokser raskest og holder de to andre et stykke bak seg. I 2013 totalt var det derimot Lenovo som økte leveransene mest, med hele 91,7 prosent. Dette til tross for at selskapet knapp selger smartmobiler i Nord-Amerika eller Vest-Europa. IDC mener at Lenovo vil kunne passere Huawei i år dersom Lenovo i større grad henvender seg også til mer utviklede markeder.

IDC har plassert LG på femteplass og dermed foran ZTE, som skal ha levert fem millioner færre enheter i fjerde kvartal. LG har ifølge IDC og egen kvartalsrapport vokst på grunn av godt salg av særlig Nexus 5 og Optimus G-serien.

For den samlede gruppen av selskaper under streken, er det ikke de helt store endringene. Den samlede markedsandelen har gått noe ned det siste året, men ikke noe dramatisk.

Tabeller over leveransetall og markedsandeler finner pressemeldingene fra både IDC og Strategy Analytics.

SkyDrive er død. Lenge leve OneDrive.

Microsoft velger nå å døpe om sin nettskybaserte lagringstjeneste.

Det skjer helt oppskriftsmessig etter at de i fjor tapte en navnestrid mot den britiske mediegiganten British Sky Broadcasting (BSkyB), som eier varemerket Sky.

Tjenesten har en helt spesiell plass i Microsoft-universet, som en sentral og integrert del av selskapets produktspekter, med lagring og synkronisering av innhold på tvers av enheter.

Produktet har blitt beskrevet som det nye sentralnervesystemet i Windows 8.x. Tjenesten finnes også til selskapets spillkonsoll og Windows Phone, samt til en rekke andre plattformer.

– Det var ikke enkelt å bytte navn på et så elsket produkt som SkyDrive, skriver Microsoft på sitt nye nettsted OneDrive.

Enn så lenge er dette et varsel om et nært forestående navnebytte.

I praksis ble Microsoft tvunget til å døpe om tjenesten. BSkyB satt med sterke kort i rettssaken, ikke minst fordi mediegiganten selv har operert med en egen nettbasert lagringstjeneste kalt Sky Store & Share, som i likhet med SkyDrive lot kunder lagre filer, bilder og kalenderoppføringer.

Microsoft har også tidligere sett seg nødt til å endre navn på produkter etter strid om retten til å bruke et varemerke. Sist i 2012 da selskapet endret navnet på sitt berøringstilpassede brukergrensesnitt «Metro» etter søksmål fra det tyske firmaet Metro AG.

I disse omveltingstider for musikkbransjen er lojale fans noe man som artist bør ta meget, meget godt vare på.

Derfor er det både merkelig og trist å være vitne til hvordan min gamle helt Prince nok en gang pusser et kobbel illsinte advokater på noen av sine mest dedikerte tilhengere.

Gjennom et søksmål anlagt i California krever Artisten Tidligere Kjent Som Smart denne gang minimum én million dollar, eller mer enn 6,1 millioner kroner, fra hver av de 22 nettbrukerne som beskyldes for ha lenket til bootleggede konsertopptak, blant annet på ulike fildelingsnettverk, via Facebook, blogger og fanforum. Digi.no skrev om saken i går, etter at nyheten først sprakk på Torrentfreak.

Det er altså ikke snakk om piratkopiering av offisielle Prince-utgivelser, men om uautoriserte konsertopptak.

Det er selvsagt legitimt for en artist å hegne hardt om sine egne åndsverk, særlig i disse tider. Men at det skulle være vesentlige kommersielle skadevirkninger knyttet til slik bootlegvirksomhet, er i seg selv diskutabelt. Salg av konsertopptak er neppe noen stor bit av kakediagrammet som utgjør Princes artistøkonomi i dag. Alle som vet noe som helst om hvordan relasjonen mellom en artist og fanbasen fungerer, vet dessuten at slike konsertopptak fungerer som lojalitetsbyggende lim både mellom artist og fans, og fans imellom. Bootleggingmiljøet teller noen av en artists mest hardkote og lojale fans, og navnene på de saksøkte i Prince v. Chodera-søksmålet tyder ikke på at det er snakk om noe annet her.

Med navn som DaBang319, PurpleHouse2 og PurpleKissTwo er det åpenbart at vi snakker om fans av det slaget som har sørget for å fylle platehyllene til en hard kjerne av fans, og i noen grad undertegnede, med opptak som gir ny og viktig innsikt i Princes virke.

Juvelen i min samling er forøvrig den triple vinylversjonen av «Small Club: 2nd Show That Night», et legendarisk opptak fra en liten klubb i Den Haag i Holland i 1988. Uten bootleggere ville denne perlen av et konsertopptak, langt bedre enn noe Prince har utgitt offisielt, ikke vært tilgjengelig.

Kroneksempelet på et band som forsto mekanismene i et slikt økosystem er selvsagt Grateful Dead.

De lot fansen ta opp så mye de ville på konsertene, og gjerne distribuere materialet, men helst ikke med profittmotiv. Foran scenen kunne det være en skog av mikrofonstativer når bandet seilte inn i en ny og hittil ukjent versjon av «Dark Star». For en gruppe som satte sin ære i aldri å gjøre to like konserter, er disse konsertopptakene en helt vesentlig del av det musikalske arvegodset – og trolig en medvirkende årsak til at også bandets offisielle utgivesler har solgt så godt som de har gjort.

Men Prince ser det ikke slik. Han vil ha absolutt kontroll over sin kunstneriske produksjon, og historien om hans juridiske krigføring mot folk han mener misbruker hans materiale, er lang og absurd.

I november 2007 går de ansvarlige bak Prince-fansidene housequake.com, princefams.com og prince.org sammen om en aksjon de kaller Prince Fans United, i protest mot det de mener er urimelige opphavsrettslige krav og forsøk på sensur fra Prince og hans advokater. De henviser til ytringsfriheten og det såkalte fair use-prinsippet i opphavsretten. Foranledningen er krav om at fansidene måtte fjerne alle bilder, sangtekster, albumcover og annet Prince-relatert materiale som angivelig er i strid med opphavsretten.

Det er ikke hver dag man ser noe liknende: Et helt miljø av hardcore fans i åpen konflikt med sitt idol.

Prince svarer med låta «PFUnk». I teksten driver han temmelig krass argumentasjon mot fansen, samtidig som han forsøker å inviterte til en slags forsoning. «I love all y?all, but don?t you ever mess with me no more», kvekker han med heliumstemmen til Camille, over en spretten funkgroove. «The best remedy for a basket full of lies is funk», fortsetter han, før han noe halvhjertet forsøker å ro det hele i land med et «Peace y?all, stay funky».

Måneden før dette underlige opptrinnet, i oktober 2007, går en dame ved navn Stephanie Lenz til søksmål mot Universal Music Publishing Group. Selskapet har tvunget YouTube til å fjerne en hjemmevideo hun har lagt ut, der Princes «Let’s Go Crazy» spiller svakt på anlegget i bakgrunnen.

I videoen løper de to små sønnene hennes fornøyd rundt i huset med hver sin trillevogn, mens man så vidt kan høre forvrengt Prince-gitar i bakgrunnen. Dette mener altså Universal (og, må man anta, Prince) det er maktpåliggende å slå ned på.

Det får da være grenser, tenker Lenz, og går til sak. Men Universal går til motsøksmål, og seks år senere verserer saken, utrolig nok, fortsatt i rettsapparatet.

2007 er i det hele tatt et knallår for bisarr Prince-juss. Måneden før Lenz går til sak, i september, saksøker Prince videodelingstjenesten YouTube og auksjonsnettsida eBay. Ifølge et brev fra rettighetsorganisasjonen Web Sheriff (sic) som representerer Prince, er årsaken at disse nettstedene velger å ikke filtrere bort uautorisert musikk og film, mens de filtrerer «porno og pedofilt materiale». At det deles mye «uautorisert» musikk og video på YouTube er det liten tvil om, og på eBay går bootlegs som varmt hvetebrød. Men det er tross alt ikke The Pirate Bay det er snakk om. Noen vil nok hevde at dette er nettsteder som mer enn de fleste andre bidrar til å opprettholde interessen for ulike artistmerkevarer, og som også representerer mulige inntekststrømmer for den som vet å sno seg digitalt.

I løpet av en tremåneders periode går altså Prince og hans juridiske og kommersielle representanter i klinsj med sine mest lojale fans og nettambassadører, med en amerikansk husmor, og med to av verdens ledende markedsplasser for musikkrelatert innhold.

Det er slik adferd som gjør at Prince i 2013 tildeles Raspberry Beret Lifetime Aggrievement Award av den amerikanske organisasjonen Electronic Frontier Foundation, som arbeider for borgerrettigheter på nettet. «Prince har vist gang på gang at han er villig til å misbruke opphavsretten i sitt forsøk på å begrense ytringsfriheten», heter det blant annet i juryens begrunnelse.

Man kan trygt si at det siste søksmålet føyer seg inn i et mønster. Hvordan kan det ha seg at vår mann, som på mange måter har vært en av musikkbransjens mest framsynte gründere, med en rekke tidlige og dristige eksperimenter i salg og markedsføring via nett, ender opp som en dårlig vits blant alle som skjønner seg på feltet?

Vi snakker tross alt om en artist som, sammenliknet med et flertall av sine kolleger, må kunne kalles en slags teknologisk visjonær. I 1994 er blant de aller første til å ta i bruk det dengang så revolusjonerende cd-rom-formatet, og to år senere er han svært tidlig ute med nettstedet thedawn.com, der han byr på lydfiler, chat og eksklusivt salg av musikk. Hvordan er det mulig å skjønne så mye, og samtidig så lite, av nettet og nettbrukernes psykologi?

Kontroll er nok et sentralt stikkord. Har man lest noen Prince-biografier, vet man at han virker å være en mann uten overdreven tillit til sine omgivelser. En nesten manisk drift mot uavhengighet og et ekstremt kontrollbehov går hånd i hånd. Det er en cocktail som nødvendigvis skaper et konfliktfylt forhold til det uregjerlige nettet, og til fansen som bruker det for alt det er verdt.

Det gjelder jo å ha kontroll, selv når det kanskje hadde vært smartere å slippe opp litt.

Deler av denne teksten er hentet fra et lengre essay jeg har skrevet om Princes forretningsmetoder og forhold til nettet i Christer Falcks og Petter Aagaards Prince-biografi «Shockadelica».

I forrige uke fikk innbyggerne i Tyskland vite om et stort tilfelle av ID-ran. Under en etterforskning av botnett, ble det avdekket lister av kaprede e-postadresser og passord til ulike nettjenester. Listene omfattet 16 millioner brukere, hvorav halvparten med e-postadresser i det tyske nasjonaldomenet .de, ifølge det nasjonale tyske organet for IT-sikkerhet BSI (Bundesamt für Sicherheit in der Informationstechnik).

For å hjelpe de opptil 16 millioner ofrene, opprettet BSI et eget nettsted, BSI-Sicherheitstest. Brukere oppgir en e-postadresse. Dersom adressen er blant de 16 millioner, sender BSI dem en PGP-signert e-post som bekrefter tilfellet. E-posten inneholder ellers råd om hvordan den aktuelle botnettsmitten kan fjernes, og en anbefaling om å endre alle passord i alle kontoer.

Tjenesten fordrer at brukeren lar BSI samle personlige opplysninger. BSI forsikrer at alle slike slettes når brukeren har fått sin tilbakemelding.

Det er sparsomt med detaljer rundt selve botnettene. Det antydes at ondsinnet kode er tilført ofrene gjennom alminnelig surfing, og at det er benyttet avanserte metoder, for eksempel tasteregistrering, for å fange opp passord.

EU-organet for IT-sikkerhet, Enisa, sier i en kommentar at alle som tilbyr tjenester der følsom informasjon inngår i transaksjoner – det vil si banker, offentlige organer og nettilbydere – må sørge for å håndheve regler om sterke passord, slik at systemene nekter bruker å benytte seg av svake passord.

Enisa ber videre om at offentlige myndigheter tilbyr opplæring i hvordan man bygger sterke passord.