Aksjekursen stupte 9 prosent på New York-børsen, etter at Apple mandag kveld skuffet markedet med tall for desember-kvartalet.

Omsetningen er opp 5,7 prosent til 57,6 milliarder dollar, samtidig står lønnsomheten på stedet hvil med et netto kvartalsresultat på 13,1 milliarder.

Sett med investorenes øyne ser Apple ut til å ha møtt veggen. Det er fjerde kvartal på rad at selskapet ikke klarer å løfte inntjeningen.

Apples årsresultat faller for første gang på over 10 år.

Da hjelper det lite at Apple-toppsjef Tim Cook i en kommentar sier seg fornøyd med å ha solgt 51 millioner iPhone og 26 millioner iPad i julekvartalet.

Begge deler er rekord, men analytikere hadde ventet at særlig iPhone-salget skulle sparket bedre ifra. Prognosen var på 55 millioner håndsett, ifølge Wall Street Journal.

iPhone, som er Apples overlegent største melkeku, fortsetter å tape markedsandeler. Selv om leveransene økte med 13 prosent i 2013, så svulmet markedet som helhet med 41 prosent. Ifølge analysefirmaet Strategy Analytics er Apples globale markedsandel innen smarttelefoner redusert fra 22 prosent til 17,6 prosent på et år.

I USA falt leveransene av iPhone siste kvartal.

Det som ser ut til å ha vært mest utslagsgivende for Apples kraftige børsfall i utvidet handel mandag kveld er likevel svakere utsikter.

For inneværende kvartal la IT-giganten frem en prognose på mellom 42 til 44 milliarder dollar i omsetning, noe som indikerer lavere omsetning i mars-kvartalet enn året før. Det er også langt under de 46,2 milliard dollar analytikere i snitt har sett for seg.

Prognosen virker særlig svak sett i lys av at Apple nylig fremforhandlet en avtale med verdens største mobiloperatør, China Mobile, som har mer enn 750 millioner abonnenter, om salg av iPhone fra og med tidligere denne måneden.

Presset om å komme opp med noe helt nytt stiger etter hvert som investorer spør seg om Apple kan makte å gjenta suksessene de opplevde ved å introdusere iPhone i 2007 og iPad i 2010.

Pål Joakim Olsen har jobbet som teknologiredaktør for digi.nos søsterpublikasjon DinSide siden 2006, er utdannet sivilingeniør i datateknikk ved NTNU og har også fartstid som konsulent i Accenture.

Parallelt med at han blir konstituert digi.no-redaktør overtar han også som leder for den samlede teknologiredaksjonen i DB Medialab, digi.nos utgiverselskap. Miljøet blir Norges mest slagkraftige innenfor IT-journalistikk, og omfatter teknologi-journalistene i Dinside, Dagbladet og ITAvisen. Endringene skjer fra og med tirsdag.

– Pål Joakim Olsen blir en styrke for digi.no. Han kjenner IT-bransjen, han kjenner teknologien og han er en drivende dyktig mann, sier Terje Johansen, ansvarlig redaktør for nisjenettstedene i DB Medialab.

Sigvald Sveinbjørnsson har vært redaktør for digi.no fra mars 2011. Han flytter tilbake til hjembyen Bergen for å bli kommentator i Bergens Tidende.

– Dette blir som å hoppe etter Wirkola. Sigvald er et stort talent, og det er leit for oss å miste en så verdifull ressurs. Samtidig er jeg så heldig å få jobbe videre med et knippe særdeles flinke journalister i digi.no, som virkelig brenner for det solide produktet de leverer hver eneste dag.

– I tillegg vil vi nå samordne ressurser på tvers av digi.no, ITavisen, Dagbladet og DinSide Data med mål om å tilby en enda bedre pakke for våre lesere, sier Olsen.

– Det er veldig vemodig å forlate den fantastiske gjengen i digi.nos redaksjon, våre bidragsytere og lesere. Jeg fikk en mulighet jeg ikke klarte å motstå. Men jeg er sikker på at digi.no kommer styrket ut av dette. Dette er tross alt snakk om landets i særklasse beste IT- og teknologijournalister. Dessuten vil nå samtlige i redaksjonen faktisk kunne kode – jeg har så langt vært den eneste som mangler denne vesentlige kompetansen, sier Sveinbjørnsson.

– I Sigvalds tid som redaktør har Digi sikret posisjonen som IT-bransjens suverent ledende publikasjon. Han har dratt i gang en ambisiøs satsing på event og revitalisert nyhetsjournalistikken mot IT-sektoren. Det er trist å miste en begavelse av hans kaliber, samtidig som jeg har all forståelse for valget han tar. Det er bare å advare Bergensregionen om at de får en mann som vet å sette spor etter seg, sier Terje Johansen.

Den amerikanske regjeringen har inngått en avtale med de store, amerikanske IT- og webselskapene om at selskapene heretter får offentliggjøre omtrentlige tall om mengden av nasjonale sikkerhetsforespørsler og FISA-påbud (Foreign Intelligence Surveillance Act) selskapene mottar i løpet av et halvår.

Avtalen har kommet i stand etter at Facebook, Microsoft, Google, Yahoo og LinkedIn anla søksmål mot regjeringen for å få lov til dette. Ifølge Wall Street Journal har Obama-administrasjonen gått med på å lette litt på sløret for å unngå en rettssak.

Selskapene som anla søksmålet har kommet med en felles uttalelse til gårsdagens kunngjøring.

– Vi anla søksmålet fordi vi mener at offentligheten har en rett til å vite om mengden og typen av nasjonale sikkerhetsforespørsler vi mottar. Vi er tilfreds med at justisdepartementet har samtykket til at vi og andre leverandører kan bringe denne informasjonen for dagen. Mens dette er et veldig positivt skritt, vil vi fortsette å oppmuntre kongressen til å ta ytterligere skritt for å håndtere alle de reformene vi mener det er behov for, heter det i uttalelsen.

Apple er tilsynelatende først ute med å offentliggjøre de nye tallene, som er fra første halvdel av 2013. Ifølge selskapet mottok det et sted mellom 0 og 249 nasjonale sikkerhetsforespørsler i løpet av denne perioden.

– Disse dataene representerer alle amerikanske, nationale sikkerhetspålegg om data for våre kunder, uavhengig av geografi. Vi mottok ikke noen pålegg om massedata. Antallet kontoer som er involvert i nasjonale sikkerhetspålegg er forsvinnende lite i forhold til de flere hundre millioner kontoene som er registrert hos Apple, skriver Apple.

Apple lover at selskapet vurderer hvert eneste pålegg, uavhengig av opphav, for å forsikre seg om at det er lovlig og så lite omfattende som mulig. I motsatt fall blir pålegget utfordret.

Apple skriver at nasjonale sikkerhetsbrev (National Security Letters – NSL) ofte er det første skrittet i en etterforskning, at de ikke krever en rettskjennelse, men at de heller ikke kan brukes til å innhente kundeinnhold.

– NSL er begrenset til transaksjonsdata, inkludert kundens kontaktinformasjon. Apple er ifølge loven pålagt å etterkomme med disse NSL-ene dersom vi har informasjonen som kreves, skriver Apple.

NSL-ene kommer i tillegg til forespørsler om data i forbindelse med etterforskning av mer ordinær kriminalitet, slik som drap, kidnapping og ran.

I hvilken grad tallene i praksis gir økt innsikt, kan diskuteres. Edward Snowdens lekkasje om blant annet PRISM i fjor sommer hevder jo at NSA og andre har direkte tilgang til langt mer data enn det NSL-ene omfatter.

24. januar skrev Per Buer i Varnish Software debattinnlegget Til forsvar for Stephen Elop. Her tar Knut Yrvin, leder av Fri programvare i skolen, til motmæle.

Per Buer i Varnish Software forsvarer den tidligere Nokia-sjefen Stephen Elop, uten å gripe til kjernen for hvorfor Nokia ble sendt i hva Buer kaller en dødsspiral. Elop tapte fordi han utkjempet krigen til et annet selskap, uten å ta vare på Nokias egne interesser. Han satte rett og slett fyr på egne plattformer før han skulle bore etter olje. For dette fikk Elop med seg 150 millioner kroner i ekstra taperbonus, uten at styreleder var kjent med avtalen.

Også Android ble vurdert av Elop tidlig i 2011. Systemet ble forkastet på magefølelse, fortalte han Nokia-ansatte i februar samme år. Framfor å prøve ut forskjellige system, og samarbeide med flere. Noe som var Nokia sin politikk før Windows Phone. Så produserte Elop et fiendebilde der han erklærte krig mellom økosystemer. Det var Microsoft på den ene siden og Google på den andre. Ytterliggående ledere har mange fine måter å pakke inn sine ekstreme synspunkter. Her viser Elop i intervju med AllThingsD fra 2011, hvordan krigsbildet plantes i ren Microsoft-stil: It’s Not a Battle of Devices, It’s a War of Ecosystems.

Elop tilbakeviser først med største selvfølgelighet alle påstander om Microsoft-lojalitet, for så å klinke til på slutten av intervjuet med ren Microsoft-retorikk: Krigen mellom Microsoft sitt økosystem og alle andre i IT-bransjen. Her har Elop kopiert Microsoft-håndboka «Evangelisering er krig» om hvordan de gjør sine produkt til de facto standard: How to Get Your Platform Accepted as a Standard.

Overfor Nokia-ledelsen og de ansatte sukret Elop Microsoft-pillen med ordet «differensiator». «Å bli med på Android-økosystemet sent, så vet vi at det vil være vanskelig å differensiere», fortalte Elop. Nokia var bedre tjent med Microsoft der vi kan påvirke mer, fortsatte han.

Elop klarte å framstille det «forretningsmessig uklokt» å lage telefoner med Android, tatt ut fra magefølelsen. Dette i et selskap som forretningsmessig hadde ressurser og gigantoverskudd fra 2010, som tillot å lage både Windows Phone i parallell med Android. Og ja, fortsette samarbeidet med Intel om MeeGo. Nokia hadde før Elop, i to tiår, vist hvordan de samarbeidet med alt og alle. De hadde minst tre–fire forskjellige operativsystem i markedet, i parallell. Resultert ble en vekst og styrke i markedet andre bare kunne drømme om, inkludert Microsoft.

Allikevel satset Elop på Windows som allerede hadde feilet i mobilmarkedet. Windows fortsatte å tape markedsandeler i 2010 med nedgang på 20 prosent, mens Symbian fortsatte å vokse med 30 prosent. Selv etter gigantisk nylansering med Windows Phone samme år, fortsatte nedgangen. Det manglet ikke på gode produsenter som «satset» på Windows Phone. Med på laget var Samsung, HTC, LG, Sony Ericsson, Dell og HP, uten at dette endret markedssituasjonen. Se denne oversikten for fjerde kvartal i 2009 og 2010: Worldwide smartphone market share.

Dette betyr ikke at Nokia med viten og vilje har ansatt en svindler, påstår Buer og etterlyser rettslig etterspill. Så viser det seg at styreleder i Nokia måtte korrigere uttalelsen om rekordbonusen på 150 millioner kroner til Elop. Bonusen var langt fra normal. Det var en tilleggsbonus Elop hadde framforhandlet dersom han feilet med Nokia, og selskapet måtte selges. Altså hadde Elop en gigantisk taperbonus som var mye større enn bonusen for å vinne.

For å gi Per Buer litt proporsjoner. Vi snakker om en bonus som er 20 ganger større enn omsetningen til Varnish Software i 2012 der Per Buer er teknisk direktør.

Altså hadde Elop 20 ganger større økonomisk motiv for å feile med Nokia, enn alle ansatte i Varnish vant fram med i markedet i 2012. Når Nokia sin styreleder først oppdaget rekordbonusen, ba han Elop betale tilbake. Jeg er i skilsmisse med kona svarte Elop. Hun vil neppe godta avkortet oppgjør ved at jeg godtar mindre bonus.

I diskusjonen under innlegget, forteller Buer om all politikken i Nokia. Symbian greide å skyte ned ethvert forsøk på andre løsninger, forteller folk med Nokia-bakgrunn til Buer. Han kan ikke ha fått med seg at Nokia utviklet, produserte og solgte hele seks forskjellige nettbrett og telefoner med Linux fra 2005, der de traff spikeren på hodet i 2011 med MeeGo-telefonen N9.

Før Elop meldte Nokia inn i Microsoft sin krig mellom økosystemer, klarte Nokia å håndtere en stram balanse i budsjettprioriteringen mellom fagavdelinger. Linux-utviklere fikk betydelig med ressurser. Det var solide og robuste satsinger for framtiden. De var partnere med alt og alle. Prosessen Buer er bekymret over, er vanlig tautrekking mellom fagavdelinger når budsjettene skal settes opp i milliardkonsern, det være seg Statoil, Nokia eller Microsoft. Nokia hadde før Elop tok på Nokia oppgaven å utkjempe krigen til Microsoft, gitt enorme muligheter for å utvikle ledende Linux-systemer med Linux Foundation og Intel.

I ettertid kan vi se at det er to smarte ting Stephen Elop har gjort som tjener han selv, og bare han selv.

For det første sikret han seg en ekstrabonus på 150 millioner kroner ved å sende Nokia inn i en dødsspiral. En bonus som var ukjent for styreleder i Nokia. For det andre fikk Elop umiddelbart ny direktørstilling i Microsoft. De vet i Microsoft å engasjere personer som gjør hva som helst for selskapet på bekostning av andre.

Hadde Nokia hatt en ledelse med ryggrad nok til å følge Finlands egen historie, ville de alliert seg med hvem det måtte være for å ivareta sine nasjonale interesser. Det ville vært uproblematisk for selskapet å satse på flere hester i tillegg til Windows Phone. Nokia ville gjort som Samsung, og laget telefoner med Android, Windows Phone og Tizen (etterfølgeren til MeeGo).

Elop sin enorme inkompetanse er at han forledet Nokia til å utkjempe krigen til et annet selskap, uten å ta vare på Nokias egne interesser. Styret og eierne av Nokia sin inkompetanse skyldes at de lot krigserklæringen skje, dette etter de hadde godkjent en ekstrabonus på 150 millioner kroner til Elop for å feile.

Windows-bruken på Internett har sunket med 45 prosent i Norge de siste tre årene ifølge TNS Gallup. Under 40 prosent bruker systemet. Bruken av Linux-systemet Android og Apple har økt til over 60 prosent. På verdensbasis er prognosen for i år at Android vil selge tre ganger mer enn Windows. Spørsmålet nå er om du vil følge Elop sitt eksempel og satse alle kortene på Windows. Om du gjør det, må du huske å framforhandle taperbonus. For alle andre, sats også på Android og Apple før Microsoft setter plattformen din i brann: How to Get Your Platform Accepted as a Standard – Microsoft Style.

Mange Android-brukere skaffer seg rot-tilgang (root) til enheten sin, noe som åpner for funksjonalitet som vanligvis er stengt for vanlige brukere. Nå strammes denne muligheten inn for å forbedre sikkerheten, noe som kan få betydning for mange root-applikasjoner. Dette skriver ReadWrite, som siterer et Google+-innlegg skrevet av en utvikler kjent som Chainfire.

Endringen som nå har blitt en del av kodetreet til Android Open Source Project (AOSP), fjerner muligheten til å kjøre kode fra /data-partisjonen. Mange root-applikasjoner inkluderer binærkode eller skript som kjøres fra dette området. Det betyr at disse applikasjonene ikke vil fungere i framtiden dersom ikke denne atferden endres. Mens noen mener at dette er en god nyhet, er andre langt mer skeptiske, noe kommentarene. For vanlige brukere er det sannsynligvis ingen ulemper.

Koden som nå er inkludert i kodetreet, er skrevet av Stephen Smalley (ikke Smiley, som ReadWrite kaller ham), en forsker ved NSAs Trusted Systems Research-organisasjon. Smalley leder dessuten NSAs Security Enhancements for Android-prosjekt (SE Android), som fortsatt er i ferd med å bygges inn i Android. De første delene kom med i Android 4.3.

I disse dager høres det unektelig ganske uheldig ut det brukes NSA-kode i Android. Men det virker ikke som om det å inkludere SE Android i Android er særlig kontroversielt. Det at all kildekode er åpen har trolig mye å si for denne oppfatningen, sammen med at NSA på ingen måte er eneste bidragsyter til prosjektene.

SE Android bygger forøvrig på SE Linux (Security-Enhanced Linux), som er en standardkomponent i blant annet Linux-distribusjonene Red Hat Enterprise Linux, CentOS og Fedora.