Archive for February 18, 2014

By:Larm Interactive vil bli Nordens SXSW


– Bylarm har gjort det mulig å hente hit de beste oppstartsselskapene i Norden. Det blir første gang at en slik imponerende gruppe helt unge talenter viser seg samlet, hevder daglig leder i StartupLab, Tor Bækkelund.

StartupLab i Forskningsparken er i år medarrangør til den årlige By:Larm-festivalen i Oslo og har ansvaret for Interactive-programmet 28. februar. Til sammen kommer 24 nordiske oppstartsbedrifter – mange av dem fra StartupLab-miljøet, men også fra inkubatorer som NTNU, Sting i Stockholm og Coppikatch i Finland.

I tillegg kommer også en rekke seminarer, med foredragsholdere blant annet fra Google, LinkedIn og PayPal.

Oppstartsselskapene som tar turen til Oslo og By:Larm Interarctive er:

Filmgrail (Norge, http://www.filmgrail.com/)
Norsk oppstartsbedrift som hevder å være en nestegenerasjonstjeneste for oppdagelse av gode filmer. Brukerne kan på en enkel måte finne gode filmer i forhold til humør og sosial kontekst.

>> Les mer på digi.no: Vil revolusjonere filmsøk

Kahoot! (Norge, https://getkahoot.com/)
Kahoot! vil gjøre det morsomt å gå på forelesninger ved å introdusere quiz som en del av opplæringen. Studentene bruker mobiltelefon, nettbrett eller PC for å delta i spørrespill knyttet til faget, der highscore-lister vises på lerretet etc.

YAYmedia (Norge, http://yaymicro.com/)
Yay Images lanserer i disse dager en strømmetjeneste for bilder. For en månedlig abonnementspris får brukerne tilgang til over 4 millioner bilder som kan brukes fritt, redigeres i nettleseren og som hostes hos YAY.

Skylib (Norge, http://www.skylib.com/)
Tjeneste som lar brukerne låne bort, selge eller gi bort ting og tang som ikke er i daglig bruk.

>>Les mer på digi.no: Droppet Google for egen app

Aalberg Audio (Norge, http://aalbergaudio.com/)
Utvikler lydteknologi og sikter på å bli store innenfor gitareffekter. Kommer snart til å prøve å få sitt produkt folkefinansiert.

AIMS innovation (Norge, http://www.aimsinnovation.com/)
AIMS leverer varslingstjenester for å redusere nedetiden i forretningskritiske og komplekse IT-miljøer.

>> Les mer på digi.no: – Vårt definitivte gjennombrudd i USA

Domos labs (Norge, http://www.domos.no/)
Domos’ amibsjon er å gjenoppfinne den trådløse routeren ved å bygge inn mer intelligens, slik at tilkoblede enheter kan styres via apper.

Vidflow (Norge, http://www.linkedin.com/company/vidflow-as
Ny streamingtjeneste for musikkvideoer.

Rendra (Norge, https://www.rendra.no/)
Rendra O er en åpen BIM-plattform (bygningsinformasjonsmodell) som gjør det mulig å streame 3D-modeller til mobiltelefoner og nettbrett slik at disse også er tilgjengelig på byggeplassen.

Outracks (Norge, http://www.outracks.com/)
Lager verktøy som utviklere kan bruke for å utvikle for flere plattformer samtidig.

Swarm64 (Tyskland, http://swarm64.com/)
Implementerer teknologi for skalerbar serverytelse, både hva gjelder energiforbruk og hastighet.

ConnectMyApps (Norge, https://www.connectmyapps.com/)
Integrerer programvare i en bedrift slik at data synkroniseres mellom dem.

feat.fm (Norge, https://feat.fm/)
Gir artister mulighet til å levere intimkonserter på nett og interagere med sine fans.

CPTR (Norge, http://entreprenorskolen.no/cptr/)
Et quadcopter som kan påmonteres et GoPro-videokamera, men som deretter kan følge et objekt – f.eks. en snowboardkjører.

CodyCoder (Sverige, http://www.codycoder.com/)
Opplæringsplattform som via spillmekanikk og historiefortelling lærer barn å kode med forskjellige programmeringsspråk.

>> Samleside på digi.no: Lær kidsa koding

Apprl (Sverige, http://apprl.com/en/)
Sosial shoppingtjeneste som knytter sammen butikker, inspirasjonskilder og konsumenter.

Spond (Norge, https://spond.com/welcome.html)
Nettjeneste/app som lar brukerne opprette arrangementer og få en lettvint oversikt over hvem som kommer og ikke.

Ciegus (Finland, http://www.ciegus.com/)
Leverer teknologi for medisinering og poliklinisk kommunikasjon.

Sweatpie (Finland, http://sweatpie.com/)
En gruppe eksperter hvis misjon er å sørge for en rettferdig fordeling av eierskapet i et oppstartsselskap.

Gajatri studios (Finland, http://gajatristudios.com/)
Utviklerne bak spillet Yoga Retreat – et simulatorspill for mobiltelefoner og nettbrett.

dSAFE (Norge, http://www.dsafe.com/)
Leverandør av teknologi for digitale kvitteringer.

Edgefolio (Norge, https://edgefolio.com/)
Nettbasert plattform for å forenkle samspillet mellom investorer og hedgefond.

Slidedog (Norge, http://slidedog.com/)
Presentasjonsverktøy som lar deg samle ulike typer innhold som powerpoint-lysbilder, PDF-fier, nettsider, videoer, Prezi-presentasjoner etc. i én og samme presentasjon.

Mer informasjon finnes på By:Larms nettsider.

Vurderer USA-fritt datanett


Tysklands statsminister Angela Merkel sier hun og Frankrikes president François Hollande vil diskutere muligheten for et europeisk kommunikasjonsnettverk som ikke sender data gjennom USA.

Merkel ønsker bedre datasikkerhet etter at dokumenter lekket av den amerikanske varsleren Edward Snowden har avslørt omfattende amerikansk overvåking av internett og mobiltrafikk. Blant annet er Merkels egen mobiltelefon blitt overvåket av den amerikanske etterretningstjenesten NSA. Tyske medier har også avslørt at hennes forgjenger Gerhard Schröder ble avlyttet av USA på grunn av sin motstand mot Irak-krigen.

Merkel har blant annet kritisert Google og Facebook for å basere sin virksomhet i land med svake regler for datasikkerhet, mens de markedsfører seg sterkt i Tyskland.

– Vi vil snakke med Frankrike om hvordan vi kan opprettholde datasikkerhet på et høyt nivå. Først og fremst skal vi snakke om europeiske nettselskaper som kan tilby våre innbyggere sikkerhet, slik at det ikke er nødvendig å sende epost og annen informasjon over Atlanterhavet. Man skulle heller bygge et europeisk kommunikasjonsnett, sier Merkel i forkant av sitt besøk i Paris onsdag.

USAs overvåking har vekket sterke reaksjoner i Tyskland, der mange fortsatt har bitre erfaringer med statlig overvåking i det tidligere Øst-Tyskland og under Adolf Hitlers naziregime. (©NTB)

Ny toppsjef i Creuna Norge


Fredag ble det kjent at toppsjef i Creuna Norge siden desember 2010, Gaute Engbakk, har fått en ny stilling i Amedia som konserndirektør med ansvar for digital utvikling og strategi.

I dag melder Creuna at Ole Morten Damlien overtar stillingen som administrerende direktør i Creuna Norge. Han rykker opp fra stillingen som operasjonell direktør.

Ifølge konsernsjef Arne Hjeltnes har Damlien lenge vært en nøkkelmann i Creuna. Han sier det var naturlig å finne ny leder i egne rekker.

Damlien har vært del av Creunas ledergruppe i tre år. Han har tidligere arbeidet for Accenture og Opera Software.

Blar opp for Viber


Ett av Japans største internettselskap, Rakuten, blar opp 900 millioner dollar (5,5 milliarder kroner) for det kypriotiske selskapet Viber, som står bak en populær tjeneste for IP-telefoni og meldinger. Det meldte TechCrunch forrige uke.

Viber har 300 millioner registrerte brukere, noe som kan vokse kraftig om de får Rakutens 225 millioner brukere på kroken. Tjenesten har også en god del norske brukere, som typisk bruker appen til Viber for å ringe gratis over nettet.

For Rakuten er oppkjøpet ett ledd i strategien om å bli nettets største tjenestetilbyder. Fra før har det japanske selskapet snappet opp en lang rekke nettselskap, deriblant e-bok plattformen Kobo, den spanske videostrømmingstjenesten Wuaki.tv samt investert tungt i Pinterest, en sosiale medier-aktør som konkurrerer med blant annet Facebook.

Men i det japanske aksjemarkedet møter oppkjøpet av Viber liten entusiasme, melder Bloomberg News. Aksjekursen falt hele 13 prosent etter at oppkjøpet ble kjent. Mer enn 1,9 milliarder dollar ble skrellet vekk fra selskapets markedsverdi. Investorene er bekymret for at oppkjøpene, og især det siste, vil bli vanskelig å regne hjem.

Silisiumskogen ved Novosibirsk

På begynnelsen av årtusenet kjørte jeg mot et universitetsområde utenfor Novosibirsk. Sola strålte kaldt over taigaen.

Sammen med meg satt tolken Sergej Voronkov. Sergej hadde vært elitetolk i sovjettiden, og fulgt toppolitikere verden rundt.

Sergej viste meg et sigarettetui i sølv med den amerikanske ørnen inngravert. Det hadde han fått av den amerikanske sikkerhetsrådgiveren til president Carter, Zbigniew Brzezinski.

Sergej hadde fortsatt kontakter. Hadde det ikke vært for Sergej, ville jeg fortsatt rotet rundt i det den gang ganske middelmådige tekniske universitetet i selve Novosibirsk.

Her ga eldre, desillusjonerte lektorer intervjuer mot betaling. En anseelig andel av studentene var unge menn som hadde søkt tilflukt fra en lang og brutal militærtjeneste.

Silicon Forest

Nå nærmet vi oss universitetsområdet 30 kilometer sør for byen. Straks skjønte jeg at dette stedet var annerledes.

Alt var renere og nyere. Her lå blokker mellom små skogholt. Unge hippe folk i dongery møtte oss med et ”hi”. Jeg var kommet til Akademgorodok, akademikerlandsbyen.

Men også her var det eldre folk. Jeg møtte en av dem i et snusbrunt møterom høyt oppe i etasjene i blokken som huset instituttet for anvendt matematikk og informatikk.

Tvers overfor meg, ved et tungt møtebord, satt Alexander Marchuk, leder for instituttet, og sentral i utviklingen av sovjets datateknologi.

Ikke uten grunn har Akademgorodok fått tilnavnet Silicon Forest – silisiumskogen.

På høyde med amerikanerne

Marchuk hadde et vennlig, men skarpt blikk og forfinede trekk. En mann fra den øverste eliten, som visste det.

Her oppe i møterommet hadde jeg ikke bruk for Sergejs transparente tolketalent.  Professor Marchuk snakket godt engelsk. Nå ga han meg en times privatforelesning i sovjetisk datahistorie.

Den første sovjetiske datamaskinen M20 ble laget på slutten av 1950-tallet, fortalte han. Den var ikke ulik sin amerikanske søstermaskin – ENIAC – et monster, et elektrisk kraftsluk med radiorør istedenfor transistorer.

M20 ble kontinuerlig oppasset av et korps med ingeniører, og var topp hemmelig. Matematikere måtte ha spesialtillatelse for å bruke den til vitenskapelige formål.

– På 1960-tallet var sovjetisk datateknologi på høyde med den amerikanske, og som regel bedre enn europeiske datamaskiner, fortalte Marchuk meg.

Forut for sin tid

På 1960-tallet utviklet sovjetiske forskere en stormaskin, Big Electronic Computational Machine, BESM-6.

Ytelsen var tilsvarende de første IBM PCene som kom på markedet mye seinere, i 1981, ifølge Marchuk. Siste versjon av maskinen var BESM-6. Den var i bruk helt til slutten av 1980-tallet.

– Det er artig at BESM-6 hadde en rekordlang levetid, nesten 20 år, sa Marchuk.

 

Nedtur på 70-tallet

På 1970-tallet forsøkte sovjetiske ingeniører å etterligne suksessen med den amerikanske industristandarden for stormaskiner, IBM 360.

Det var ikke så vellykket, mente Marchuk. Men han skyldte på amerikanerne for fiaskoen.

– Arkitekturen til IBM-maskinene var ikke så bra. Dermed ble heller ikke de sovjetiske stormaskinene fra 1970- og 1980-tallet så bra, sa han.

Student-PC

Men så kom de første PCene. I 1981 lanserte IBM sin personlige datamaskin. Sovjet fulgte opp utviklingen. Og Marchuk stod sentralt.

I 1984 fikk han nyss om en liten gruppe studenter, fysikere og matematikere. De hadde lest om IBM PCen, og ville bygge sin egen. Den måtte være kompakt, for de bodde på trange studenthybler.

De kannibaliserte en skrotet Electronica-60, minidatamaskinen som dataspillet Tetris opprinnelig ble utviklet for, bygget den første prototypen i små bokser, og kalte den Kronos.

En av studentene i gruppa, Marina Philippova, skriver at navnet trolig kom fra den greske skikken med festing, god mat og drikke, til ære for guden Kronos.

Vinduer og farger

Marchuk ga dem mulighet til å utvikle maskinen videre i instituttet for informatikk, som han ledet.

Kronos var en 32 bits maskin. Det betyr at den kunne svelge unna dobbelt så mye data for hver arbeidssyklus som sine vestlige konkurrenter på den tida.

Kronos fikk sitt eget operativsystem, Excelsior. På slutten av 1980-tallet fikk den også grafisk Windows-lignende brukergrensensitt i farger.

Harde kår

Men så kom Perestroika. Sovjetsamveldet brøt sammen, politisk og økonomisk. Tida var brutalt omme for Kronos.

Da jeg besøkte Novosibirsk og Akademgorodok, var det fortsatt harde kår i Russland. Sergej hadde forsøkt å arbeide videre som tolk. Men så møtte han en gruppe tyske forretningsfolk.

De hadde oppført seg svært nedlatende og arrogant. Alt i Russland var galt, undermåls, mindreverdig. For første gang orket ikke Sergej å oversette, og ble språklærer isteden.

Sår som gror

Men etter møtet med Alexander Marchuk kom Sergej med en betroelse. Han hadde nesten ikke sovet den natten, fortalte han.

Han var alvorlig, nesten høytidelig. Han hadde tenkt. Dagene vi hadde hatt sammen, med intense møter med russiske forskere, hadde fått ham til å ville slutte som språklærer, og søke stilling som tolk igjen.

Var noe i ferd med å gro fram i det fattige Russland, som blødde penger og talent til Vesten?

Innovasjonssenter

Tvers gangen for møterommet der jeg hadde snakket med Marchuk, fikk jeg møte spirene til det som kunne bli en ny vår for datateknologien i Russland.

En gruppe unge dataforskere hadde startet et firma som utviklet programvare for 3D-modellering. De viste meg nydelige syntetiske landskaper som like godt kunne vært produsert med vestlig programvare som Maya eller Lightwave.

I dag er Akademgorodok ett av mange innovasjonssentre. Utenlandske firmaer og statlig russisk kapital har blåst nytt liv i området. Her blomstrer 35 forskningsinstitutter og flere universiteter, ifølge nettavisen East-West Digital News.

Og Sergej? Vi er blitt Facebookvenner. Han forteller at han hjelper forretningsfolk fra USA og andre vestlige land å få kontakter i Russland. Og de oppfører seg ikke lenger nedlatende.

Yrer av forretningsliv

Vil Akademgorodok fortsatt blomstre? Eller vil silisiumskogen visne? Kan silisiumskogen i Sibir bli som silisiumdalen i California?

Jeg har vært begge steder. Den største forskjellen er beliggenheten. Akademgorodok ligger ute i ødemarken.

Silicon Valley er derimot en del av et sammenhengende byområde innover i San Fransisco Bay. Området yrer av forretningsliv.

Splendid isolation

Men forskjellen i fysiske omgivelser speiler en dypere forskjell. Akademgorodok ble lagt på et øde sted av to grunner.

For det første skulle forskerne skjermes mot resten av befolkningen. De hadde spesielle privilegier, bedre mat og boliger, og skulle få arbeide uforstyrret.

For det andre skulle utenforstående hindres i å se resultatene av forskningen. Mye av forskningsresultatene ble til militære hemmeligheter.

Resultatet ble en kultur som jeg ennå ante spor av hos Alexander Marchuc, en fornem fjernhet, det som amerikanerne med et uoversettelig uttrykk kaller splendid isolation.

Global markedsbod

Også noen av de yngre forskerne jeg traff i Akademgorodok hadde noe av dette elitistiske over seg, tross sitt kule ytre.

Kanskje det kom av at de i sin tid hadde gått på eliteskolene i Akademgorodok. Disse hadde høy prestisje, og elevene var plukket ut blant de beste i hele Russland, fortalte Marchuk.

Til og med Sergej var litt fjern. Noen ganger lurte jeg på om han var så lett å omgås fordi han var slik, eller om han var en dyktig imitator som i sin tid hadde lært på eliteakademiet for tolker hvordan man skal møte folk fra Vesten.

En slik fornem fjernhet er lite formålstjenlig hvis du vil ha besøk av interesserte kunder i den globale markedsboden din.

Nytt rotfeste

Silisiumdalen i California er annerledes. En veteranforsker ved Stanford-universitetet forklarte meg hvorfor området er så unikt.

– Hvis du trenger å få laget et helt spesielt laboratorieutstyr, finnes det som regel en bedrift med den kompetansen du trenger bare noen kilometer unna, fortalte han.

Dette mangfoldet, denne åpenheten er trolig gjødselet som kan gi silisiumskogen rotfeste i det nye russiske samfunnet, og i verden.

 

Silisiumbredden

Kanskje burde forskerne i Akademgorodok pakke sakene sine og etablere seg nærmere store befolkningssentra lengre vest?

Eller kanskje vil jeg komme tilbake til Novosibirsk om ti år, og oppdage at den øde taigaen ved elva Ob mellom Novosibirsk og Akademgorodok er blitt et sammenhengende byområde med blomstrende bedrifter?

At silisumskogen også er blitt silisiumbredden? Silicon Shore?

Lenker:

Kronos Research Group, nettsider

Historien om Kronos, fortalt av en av de som var med på å utvikle den. (Nettstedet kronos.ru)

Back in the U.S.S.R, en fargerik reiseskildring av Dorion Swade, kurator ved National Museum of Science and Industry, London. Han var i Novosibrisk for å redde rester av sovjetiske datamaskiner, blant dem BESM-6 og Kronos.

Ekaterina Preobrazhenskaya: Novosibirsk authorities to attract $1 billion to fund innovation in Akademgorodok, East-West Digital News, 4. januar 2012

Russian Virtual Computer Museum

Kriseøvelse som dataspill

– Byene har alltid vært læringsarenaer, og elementer fra spillteknologien kan brukes til å gjøre byene og deres innbyggere enda smartere.

Det forteller professor Monica Divitini ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hun har ledet det nylig avsluttede forskningsprosjektet Fabula, som skulle utvikle nye måter å bruke mobilteknologien på.

– Vi var i utgangspunktet interessert i å finne ut hva vi kan gjøre med mobilteknologien, ut over å gi folk på farten tilgang til mye ny informasjon. Men terrorhandlingene som fant sted 22. juli 2011 forandret Norge og gjorde det klart at landet trengte bedre kriseberedskap.

– Derfor utvidet vi prosjektets fokus og satset mer på å utvikle bedre opplegg for nødetatenes, de frivillige hjelpearbeidernes og vanlige borgeres trening på krisesituasjoner, forteller Divitini.

En gruppe frivillige hjelpemannskaper i Italia testet et kriseberedskapsspill som forskerne har utviklet.

Kriser må øves

Mange større organisasjoner har tykke mapper med beredskapsplaner som skal følges hvis det oppstår en krise, men mapper og papir i seg selv er lite verdt når krisen rammer.

Hvis folk skal vite i praksis hvordan de skal opptre i en krisesituasjon, er det helt nødvendig å ha arrangert mest mulig realistiske øvelser på forhånd. Ideen i Fabula-prosjektet gikk ut på å bruke elementer fra dataspillenes verden til å trene kriseberedskap.

– Øvelser og simuleringer kan være veldig kostbare og tidkrevende, så det er viktig å få mest mulig ut av innsatsen. Vi har utviklet en tidligversjon av et spill som blant annet samler inn en mengde data mens øvelsen pågår, og så kan dataene senere brukes til å sikre at brukerne fortsetter læringsprosessen.

– Det er for all del ikke meningen at spillteknologi skal erstatte mer tradisjonelle øvingsformer, men vi ønsker å gjøre øvingen mer effektiv ved å utvikle nye kommunikasjonsmetoder og nye muligheter for teambuilding, sier Divitini.

Tilskuere risikerer livet

Ved større ulykker er det for eksempel et utbredt problem at tilskuere, og til dels frivillige hjelpearbeidere, ikke følger instruksene de får fra kriseledelsen.

– Ved oversvømmelser er det nokså vanlig at folk nekter å forlate husene sine. Og hvis kysten blir herjet av en storm, samler folk seg på utsatte steder for å se på de store bølgene. Denne oppførselen skyldes i stor grad en manglende forståelse for de reelle farene.

– Vi tror at realistiske spillbaserte øvelser kan gjøre det mulig å vurdere slike risikosituasjoner på en bedre måte, sier Divitini.

Spillteknologi kan nemlig brukes til å gi svært realistiske inntrykk av hva som kan skje hvis instruksene ikke følges.

– Hvis du i en spill-situasjon opplever at de skuelystne på stranden under en storm plutselig blir skylt vekk av en gigantbølge, vil du nok huske det for ettertiden. Fordelen med spill er jo at ingen mennesker dør på ordentlig, tilføyer hun.

Spill virker motiverende

Monica Divitini mener at spillteknologi kan bidra til at mennesker får mer ut av konkrete læringssituasjoner, men spill kan også senke terskelen for å begynne med læring.

– Vi ser at «gamification» kan motivere mennesker til å ville lære mer enn de ellers ville gjort. Vi lever jo travle liv, og det kan være vanskelig å finne tid til å sette seg ned for å lære noe nytt. Da kan spill, eller i alle fall elementer av spill, være en motiverende faktor i læringsprosessen, sier hun.

Museumsbesøk som spill

Fabula-forskerne har også jobbet med utviklingen av et spill for skoleklasser på museumsbesøk.

I dette spillet utfordres elevene til selv å lage spørsmål med utgangspunkt i den utstillingen de besøker, og så kan andre elever konkurrere om å svare på spørsmålene.

– Vi kjørte en test med skoleelever som besøkte et museum for samtidskunst i Milano, og vi konstaterte at det oppstod en rik læringsprosess. Men her er det veldig viktig å finne den rette balansen, slik at elevene opplever hele museet istedenfor å gå med nesa i en mobiltelefon eller et nettbrett hele tiden, sier Divitini.

– Dette spillet er i en tidlig fase, og vi er i ferd med å utvikle en ny versjon som skal evalueres til våren i Norge. Slike spill er nok foreløpig mest interessante for yngre mennesker, fordi de er flinkere til å integrere teknologibruk og «analoge» opplevelser på en bedre måte enn oss som er litt eldre.

Internasjonalt samarbeid

Fabula-prosjektet ble avsluttet høsten 2013, men Monica Divitini og kollegene søker nå finansiering til å videreutvikle kriseberedskaps-spillet.

– Håpet er å utvikle et produkt som kan bli kommersielt interessant, men vi er ikke helt der ennå, sier hun.

Monica Divitini og forskergruppen hennes ved NTNU er nylig blitt med i det internasjonale prosjektet Observatory for Smart City Learning, som ledes av Universitetet i Roma Tor Vergata og involverer mer enn 20 universiteter i Europa.

– En smart by er en by som gjør innbyggerne smarte. Dette observatoriet ble utviklet nettopp for å gjøre europeiske byer, samt deres innbyggere og politikere, mer smarte blant annet ved å gi dem verktøy som gjør det enklere å foreta kloke valg når det gjelder for eksempel energiforbruk og transportløsninger, antyder Divitini.

Internet Explorer under angrep


IT-sikkerhetsselskapet FireEye melder om en nulldagssårbarhet i Internet Explorer 9 og 10 som ser ut til å bli utnyttet i angrep mot amerikansk, militært personell. Men ifølge Websense Security Labs dreier det seg trolig om den samme sårbarheten (CVE-2014-0322) som i andre halvdel av januar kan blitt utnyttet i angrep mot den franske luftfartsindustriforeningen GIFAS.

Microsoft sier i en uttalelse til The Next Web at selskapet er kjent med begrensede, rettede angrep mot IE9 og IE10. Selskapet anbefaler at brukerne oppgraderer til IE11, noe de fleste med Windows 7 og nyere har mulighet til.

Fireeye kaller skadevareangrepet for Operation SnowMan, fordi det inntraff samtidig med snøværet i Washington D.C. denne uken.

Angrepet skjer via en webside som kjører et Flash-objekt, som via ActionScript får tilgang til systemminne ved å omgå sikkerhetsteknologiene ASLR (Address Space Layout Randomization) og DEP (Data Execution Prevention). Selve sårbarheten finnes i Internet Explorer og skyldes en «use-after-free»-feil, som gjør det mulig å endre én byte på et vilkårlig sted i minnet, noe som kan utnyttes av ondsinnet Flash-kode til å laste ned mer angrepskode. Angrepskoden er kode og integrert i slutt av en JPEG-fil. Etter dekoding oppretter skadevaren blant annet en .exe-fil som dannet en ZxShell-backdør til systemet.

Angrepskoden bruker en ActiveX-kontroll til å sjekke om Microsofts Experience Mitigation Toolkit (EMET) er tilstede på maskinen. Dersom dette blir funnet, avbrytes angrepet. Derfor er installasjon av EMET et mulig, foreløpig botemiddel mot angrepene.

Angrepskoden skal ikke kunne brukes i IE11 eller andre nettlesere. Fordi angrepene i alle fall så langt er såpass begrensede, kan man ikke regne med at Microsoft vil komme med noen sikkerhetsfiks før tidligst i begynnelsen av mars.

Automatisk lydløs telefon på møter

De fleste av oss har vært der. Det viktige møtet med en kunde, der telefonen plutselig spiller på full guffe fordi du har glemt å slå av ringelyden før du gikk inn.

Det enkleste er selvsagt om du husker å slå den av selv. Har du en tendens til å glemme å skru den på igjen, er appen Shush svært kjærkommen, som lar deg definere et tidsintervall før ringelyden automatisk skrur seg på igjen i det du setter telefonen på lydløs.


Det finnes også apper som Tasker eller Automagic, som lar deg lage en profil som automatisk slår av ringelyden når telefonen er tilkoblet det trådløse nettverket på kontoret.

Dog er det ikke alltid på kontoret man har møter, og i så måte har Silence en smart funksjon å by på: Den lar seg nemlig integrere med kalenderen slik at telefonen automatisk kan sette seg på lydløs i tidsrommene du har avtaler i kalenderen – og på igjen etterpå, om du vil.

Appen gir også mulighet til å definere ulike innstillinger basert på tidsrom; for eksempel at ringelyd, WiFi, Bluetooth etc. skal deaktiveres mellom 23 og 07 fra søndag til torsdag.

Silence (Google play, gratis/annonsefinansiert – kr 12,- for å fjerne annonser)

Bonus: Digi-leser Alexander H. tipser også om Agent som tilbyr tilsvarende og mer til.

IBM Watson skal få fart på Afrika


IBM har lansert «Project Lucy»: Over ti år skal det investeres 100 millioner dollar i tilrettelegging av kognitiv IT for å få fart på Afrikas økonomiske utvikling. I fremste rekke står Watson, systemet som IBM testet ut i tv-spørreleken Jeopardy, og som selskapet nå prøver å tjene penger på.

Navnet «Lucy» viser til fossile rester etter en Australopithecus afarensis, oppdaget i Awash-dalen i Etiopia i 1974. Lucy er klassifisert som tilhørende arten homo, og antas å ha levd for 3,2 millioner år siden. Ifølge IBM er Lucy det eldste kjente opphavet til det moderne mennesket.

Kognitiv IT er en tilnærming til analyse av store mengder data («big data») der spørsmål stilles på tilnærmet naturlig språk, og der systemet evner å lære etter hvert som nye spørsmål stilles og det oppdager nye sammenhenger og mønstre.

Etter seieren i Jeopardy har IBM hatt større problemer enn ventet med overgangen fra brede allmennkunnskaper til reell ekspertise innen fagfeltene Watson er blitt satt til å lære seg. Tett samarbeid mellom Watson-utviklere og eksperter innen kreft eller finans har ikke vært nok. Watson-utviklerne har selv måttet gjøre seg til eksperter innen selve fagfeltene. I løpet av dette arbeidet har de gradvis bedret måten Watson lærer på. Utviklingen ser ut til å peke i retning av at det i framtiden ikke vil være nødvendig for Watson-utviklerne selv å bli eksperter på stadig flere fagfelt for at Watson skal kunne fungere tilfredsstillende.

I november i fjor åpnet IBM et forskningslaboratorium i Kenyas hovedstad Nairobi, IBM Research Africa, den tolvte i IBMs serie «global laboratories». Det skal være det første kommersielle forskningssenteret i Afrika som driver med både anvendt forskning og grunnforskning. Dette senteret skal nå gjøre Watson tilgjengelig for ulike forskningsinitiativ i hele Afrika.

IBM sier at Watson skal gi afrikanske forskere ressurser for å utvikle kommersielt levedyktige løsninger innen områder som helse, utdanning, vann og sanitær, menneskelig mobilitet og jordbruk.

For å få fart på det afrikanske markedet for kognitiv IT, og for å bygge et økosystem rundt Watson, vil IBM også etablere et panafrikansk senter for «datadrevet utvikling», et afrikansk «Center of Excellence for Data-Driven Development» (CEDD).

Forarbeidet til dette senteret dreier seg blant annet om å rekruttere forskningspartnere blant universiteter, utviklingsorganisasjoner og oppstartbedrifter. Disse partnere vil gis tilgang til Watson og IBMs kognitive IT gjennom nettskyen.

Uttrykket «datadrevet utvikling» stammer fra IBMs overbevisning om at avansert analyse av store mengder data vil spille en stor rolle i å fremme Afrikas utvikling. Selskapet nevner særlig felter som å forstå mønstre innen matvarepriser, anslag over verdiskapning, anslag over fattigdom og innsikt i spredning av sjukdom. Nøkkelen er å gjøre data til kunnskap og til innsikt som grunnlag for handling, heter det i IBMs materiale.

Kamal Bhattacharya, som leder IBM Research Africa, er svært optimistisk.

– Watson kan lære av nye mønstre som dukker opp, og oppdage nye sammenhenger. Watsons kognitive evner utgjør et enormt potensial. De kan hjelpe Afrika til å oppnå i løpet av de to kommende tiårene det dagens utviklede markeder har fått til i løpet av to århundrer, sier han i en offisiell uttalelse.

Viserektor Rahamon Bello ved University of Lagos (Nigeria) mener at det trengs omfattende investering i vitenskap og teknologi, og at disse investeringene må integreres med økonomisk planlegging og tilpasses det afrikanske landskapet, for at verdensdelen skal ta igjen andre økonomier. Han har stor tro på «innovative forskningspartnerskap» mellom afrikanske organisasjoner og selskaper som IBM.

Et ideelt privat institutt, RTI International, er blant IBMs Watson-partnere i Afrika. RTI tilbyr tjenester innen forskning og teknologi. De hadde inntekter på 734 millioner dollar i 2012 og har 3700 ansatte. I en offisiell uttalelse sier RTIs utviklingsansvarlig, Aaron Williams:

– Datadrevet utvikling har potensialet til å bedre leveforhold og tilby nødvendig innsikt for å ta målrettede avgjørelser.

I første omgang skal CEDD fokusere på helse og utdanning.

Senteret skal samle kunnskap om afrikanske sykdommer, og bruke Watson til å gjøre det mulig å lage mer treffsikre diagnoser og tilby bedre pasientbehandling. Det forutsetter blant annet det som beskrives som en kontinuerlig strøm av tilbakemeldinger fra helsearbeidere til Watson, slik at deres erfaringer bokstavelig talt settes i systemet.

Innen utdanning defineres Watsons fremste oppgave i å bidra til å forstå manglende oppmøte på skoler, slik at det kan settes inn målrettede tiltak for å sikre at flere elever får den undervisningen de har krav på.

Samtidig med Watson og Project Lucy, sier IBM de vil åpne tre nye innovasjonssentre i Afrika, i henholdsvis Lagos (Nigeria), Casablanca (Marokko) og Johannesburg (Sør Afrika).

For å forklare mer om Watson i Afrika, har IBM laget denne plakaten.


Tar på seg å digitalisere Amedia


Amedia har ansatt Gaute Engbakk (39) som konserndirektør med ansvar for digital utvikling og strategi. Det innebærer ansvar for Amedias digitale virksomheter, for forretningsutvikling, og for å realisere og videreutvikle konsernets digitale vekststrategi, forklares det i en pressemelding.

Engbakk har norsk og internasjonal ledererfaring, og har markert seg med gjennomføringskraft og gode resultater.

I årene 2006 til 2010 bygget han opp Accentures satsing innen informasjonsforvaltning («information management»). Siden desember 2010 har han vært toppsjef i Creuna Norge, der han har arbeidet med å kombinere merkevarebygging, reklame og digitale tjenester til en helhetlig vekststrategi.

Gjennom leveranser av kommunikasjonsplattform til henholdsvis Skatteetaten og Stortinget har Creuna, under Engbakks ledelse, spilt en viktig rolle i digitaliseringen av offentlig sektor.

Engbakk har tatt klart standpunkt for at digitalisering dreier seg om å endre selve saksbehandlingsprosessene, og at disse må rasjonaliseres ved å ta utgangspunkt i brukernes behov, ikke kun regelverk og forvaltning. Digitalisering er ikke å tilby skjemaer over nett, men å lage effektive brukersentrerte prosesser. (Se intervjuet digi.no gjorde med Engbakk i juni 2012: – Digitalisering krever nye rutiner.)

I Amedia er Engbakks oppgave staket opp av konsernsjef Are Stokstad:

– Amedia skal konvertere relasjonen til lesere og brukere fra en hovedsakelig papirbasert til en digital relasjon.

Her får Engbakk det Stokstad beskriver som «en nøkkelrolle».

Engbakk sier mediebransjen må finne en ny og robust forretningsmodell, og at den har kort tid på seg.

– Ingen av de store mediekonsernene har så langt klart å virkelig knekke koden for endring av forretningsmodellen over til digitale tjenester, sier han. – Amedia har behov for å tenke nytt, endre seg og for å handle raskt.

Lykkes dette, ser Engbakk for seg vekstmuligheter innenfor Amedias lokale medier og innen rene digitale forretningsområder.

Amedia omsatte for 5,2 milliarder kroner i 2013, og hevder å nå 48 prosent av den voksne norske befolkningen med papir- og digitale produkter hver dag.