Av Espen Sjøvoll og Sjur Østvold, Evry.

DEBATT: Gir det mening i å problematisere plassering av arkiv i nettskyen? Thomas Sødring advarer i sin kronikk på digi.no mot å etablere Noark-arkivløsninger som skytjenester og trekker frem IKA Kongsberg som et eksempel til etterfølgelse.

Vi stiller to store spørsmål ved fornuften i argumentene. Det første gjelder innlåsingseffekter og at det er risikabelt å flytte arkivdata ut av landet. Det andre er hva som er offentlige oppgaver og hva offentlige ressurser bør brukes på.

Sødring hevder at å legge arkivet i en skyløsning vil skape uheldige bindinger. Vi anser Noark å være er en veletablert standard som bør være ideell for skybaserte driftsmodeller. Noark har definerte integrasjonsgrensesnitt som inngår i standarden. I tillegg er det krav til avleveringsformater slik at Riksarkivet i stor grad har sikret at et Noark-arkiv i høyeste grad er flyttbart på tvers av ulike kjerner.

Argumentet om at arkivet plassert i utlandet gjør det mindre tilgjengelig og skjermet fra innsyn ser vi ikke validiteten til. Ved gode databehandleravtaler er det uproblematisk å lagre personopplysninger innenfor EU-området. Som Datatilsynet selv sier: «Såfremt personopplysningslovens generelle krav til behandling av personopplysninger er oppfylt, kan personopplysninger overføres til land innen EU og EØS-området. De kan også overføres til land som Europakommisjonen har godkjent, samt enkeltbedrifter i USA som har sluttet seg til Safe Harbor». Om personopplysninger kan lagres i utlandet kan også arkivdokumenter lagres slik.

Vel så viktig er diskusjonen om det offentliges oppgaver og ressursbruk. Sødring oppfordrer til kostnadskrevende driftsmodeller når disse ressursene heller burde gå til å lage bedre offentlige tjenester. At et interkommunalt arkiv (IKA) skal tilby langtidsarkivering er naturlig, men at de skal utvikle en ny Noark-kjerne og at denne skal videreutvikles til å støtte kommunale fagsystemer er vi meget spørrende til. Om et IKA skal påta seg oppgavene med å utvikle programvare med ambisjon om å få på plass en nasjonal felleskomponent bør medlemskommunene være meget skeptiske. Programvareutvikling er meget kostnadskrevende og har høy risiko. Ikke minst så eksisterer det i dag mange Noark-løsninger som har fullverdige integrasjonssnitt og har eksisterende saksbehandlerfunksjonalitet.

Noark bærer fremdeles preg av å være tuftet på papir-virkeligheten og ikke en digital tilværelse hvor IKT radikalt kan endre måten saksbehandling gjøres på. Problemet med Noark er at behovene for gode saksbehandlingsløsninger er vesentlig forskjellige fra det rene arkiveringsbehovet. Dagens Noark omfavner både for lite og for mye. En ren Noark-kjerne gir ikke tilstrekkelig støtte for kompleksiteten i saksbehandlingen og de data som genereres. Den generelle Noark-spesifikasjonen er omfattende, har kompliserte forretningsregler og er tungt tilgjengelig – noe som begrenser mulighetene for å lage fleksible og brukerorienterte arbeidsflater basert på interoperabilitet. Vår erfaring som Noark-leverandør er at forretningsreglene i Noark er et hinder for smidige integrasjoner. Mange av problemstillingene offentlige virksomheter opplever rundt integrasjon og saksbehandling skyldes i vesentlig grad logikken og forretningsreglene som ligger i Noark-standarden.

I tillegg er programvareutvikling en global industri med ekstreme stordriftsfordeler. Norge er et lite land med mange proprietære standarder, som Noark. Dette gjør at utvikling av løsninger til offentlig sektor er en liten nisje med lav lønnsomhet og få incentiver til innovasjon. I stedet for å oppfordre til at offentlig sektor skal ha ambisjon om å utkonkurrere norske programvareleverandører bør fokus være på hvordan standarden kan gjøres bedre og mer fremtidsrettet. Det offentlige må stille kravene og ambisjonene, men overlate selve programvareutviklingen til konkurranseutsatt industri. Vi mener dette er oppskriften på å realisere digitaliseringsprogrammet.

Arkivfaglige personer bør etter vår oppfatning være mer opptatt av hvordan Noark kan videreutvikles som standard og at denne gjøres mer fleksibel og bedre tilpasset fremtidens krav, enn å fremme offentlig ressursbruk å konkurrere med leverandørindustrien om å lage saksbehandlingsløsninger.

Så Thomas, vi er gjerne med på diskusjonen om bedre Noark-standard og fleksible saksbehandlingsløsninger og digitale innbyggertjenester, og Evry er vårt samfunnsansvar bevisst. La oss heller ha en konstruktiv dialog om å komme videre enn å diskutere kostnadsdrivende driftsmodeller som ikke gir merverdi for noen.

Kvartalsregnskapet Cisco la frem onsdag kveld, for perioden frem til 25. januar, var ikke fullt så ille som fryktet. Tallene var heller ingenting å juble for.

Overskuddet er mer enn halvert fra 3,14 milliarder dollar samme kvartal i fjor til nå 1,43 milliarder dollar. Omsetning falt 7,8 prosent til 11,2 milliarder dollar.

Salgssvikten er noe mindre enn prognosen Cisco leverte forrige kvartal, da de anslo et fall på opptil 10 prosent.

Investorene lot seg ikke imponere. Aksjekursen falt nærmere 5 prosent i utvidet handel.

Feil på utstyr
En engangskostnad på 655 millioner dollar er med på å trekke ned bunnlinja. Cisco bokfører dette som et tap knyttet til minnefeil i en rekke produkter de solgte i årene 2005 til 2010.

Cisco nekter å oppgi hvem som har produsert minnebrikkene. Problemet oppstår typisk i minst 2-3 år gamle komponenter, som svikter etter at utstyret har vært skrudd av og på igjen.

Tøff konkurranse
Svikter gjør også Ciscos viktigste inntektskilder. Omsetningen innen svitsjer og rutere er ned henholdvis 12 og 11 prosent, mot samme kvartal i fjor. Ifølge Bloomberg falt produktbestillingene i alle regioner.

Selskapet opererer i et marked med hard konkurranse, blant annet fra amerikanske Juniper og Hewlett-Packard og kinesiske Huawei.

Bedre i Norge
I samme periode melder Cisco Norge at de opplevde en svak positiv vekst. Her til lands skal omsetningen ha økt om lag 5 prosent. De oppgir å vokse innen «de fleste teknologiområdene».

– Det er gledelig at veksten fortsetter innenfor våre tradisjonelle kjerneområder svitsjing og ruting. Den sterkeste veksten ser vi innenfor sikkerhetsløsninger, trådløs teknologi og datasenter-løsninger, sier norgessjef Jørgen Myrland i en pressemelding.

Aller mest begeistret er han i omtalen av deres datasenter-løsninger, der Myrland hevder at Cisco opplever en «nesten eventyrlig fremgang».

En rekke analyseselskaper har allerede presentert sine rapporter om smartmobilmarkedet for fjerde kvartal og hele 2013, men tallene fra de to største, Gartner og IDC, har først blitt tilgjengelige det siste døgnet.

I denne artikkelen presenterte vi tallene fra ABI Research og Strategy Analytics, hvor særlig leveransetallene for Windows Phone spriker så mye at vi mistenker en regnefeil. Derfor er det interessant å se om andre analyser kan antyde hva som er det riktige.

Nå er det egentlig bare tallene til IDC som kan sammenlignes med tallene fra ABI Research og Strategy Analytics, siden disse dreier seg om leveranser til salgskanalene. Tallene fra Gartner dreier seg om salg til sluttkunder.

ABI Research oppgir som kjent at det ble levert 10,9 millioner Windows Phone-telefoner i fjerde kvartal, mens Strategy Analytics mener at det korrekte tallet er 9,4 millioner. IDC mener dog at begge de to tallene er for høye og at leveransene ikke var høyere enn 8,8 millioner. Det er kjent at Nokia leverte 8,2 millioner Windows Phone-mobiler i forrige kvartal, noe som betyr at det resterende må ha blitt levert av Nokias konkurrenter. I tredje kvartal leverte disse konkurrentene et sted mellom 0,3 og 1,4 millioner Windows Phone-enheter, alt ettersom hvilke av de tre analyseselskapene man tror mest på. Da leverte Nokia 8,8 millioner smartmobiler.

IDC mener at Windows Phone-leveransene med dette utgjorde en andel på 3,0 prosent av de totale smartmobilleveransene i dette kvartalet, også dette noe lavere enn tallene Strategy Analytics og ABI Research oppgir, henholdsvis 3,2 og 4,0 prosent.

Sammenlignet med fjerde kvartal i 2012 er det ingen tvil om at leveransene av Windows Phone har økt betydelig, opp fra 6,0 millioner i samme kvartal i 2012, ifølge IDC. Men det er viktig å huske at Windows Phone 8 først kom i november 2012, og at Microsofts kunngjøring om framtiden til Windows Phone 7.x-telefonene helt klart dempet interessen for disse under store deler av året.

Leveransene av Android har ifølge IDC vokst nesten like mye i prosent fra fjerde kvartal av 2012 til fjerde kvartal av 2013 som Windows Phone, begge over 40 prosent. Målt i antallet leverte enheter er Android-veksten derimot mer enn 23 ganger så stor i denne perioden.

Siden iOS kun leveres av Apple, og dessuten er det eneste mobiloperativsystemet selskapet benytter, gjengis de samme tallene i alle analysene, altså Apples egne tall. Veksten er på ingen måte stor nok til å beholde markedsandelene, men det er ingen fare for at iOS skal miste andreplassen med det første.

Ser man IDC tall for 2013 totalt, har Windows Phone helt klart vokst raskest i prosent, nesten 90,9 prosent, noe som førte Windows Phone opp på en klar tredjeplass blant plattformene, foran BlackBerry som fortsatt sliter.

2013 gikk likevel verst utover de mindre operativsystemenes samlede andel, noe som nok i særlig grad betyr Symbian. Leveransene falt med nesten 75 prosent.

Androids førsteplass forble utenfor rekkevidde for de konkurrerende systemene i 2013. Leveransene vokste med 58,7 prosent, betydelig raskere enn veksten i det totale smartmobilmarkedet som ifølge IDC var på 39,2 prosent. Veksten til iOS og Apple var på beskjedne 12,9 prosent, noe som nok først og fremst skyldes det høye prisnivået. Det meste av veksten foregikk i lavere prisklasser. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i gjennomsnitts utsalgspris for de ulike plattformene. Alle, bortsett fra BlackBerry, går nedover. Men iOS ligger betydelig over alle de andre.

Gartner
Som nevnt representerer tallene i Gartners rapport salg til brukere, ikke leveranser fra mobilprodusentene til distributørene. Derfor kan ikke tallene til Gartner umiddelbart sammenlignes med dem som er nevnt over.

Gartner har denne gang ikke offentliggjort tallene for de ulike plattformene i fjerde kvartal. I stedet er det bare tall for hele 2013 som er fritt tilgjengelig. De oppgitte andelene til de ulike plattformene er stort sett de samme som i rapport til IDC, men volumene er jevnt over en del lavere.

Over 50 prosent
Gartner oppgir at 2013 var det første året det ble solgt flere smartmobiler enn ordinære mobiler, 53,6 prosent av drøyt 1,8 milliarder enheter totalt. Økningen skyldes sterk vekst i en de kommende markedene, og særlig i India hvor salget har økt med 166,8 prosent på et år. Salget i modne markeder sank derimot i fjerde kvartal i fjor. Gartner mener en viktig årsak er at mange ikke synes den nye funksjonaliteten toppmodellene har kommet med i det siste, har vært grunn nok til å oppgradere.

Lenovo publiserte i går kveld sine tall for kvartalet fram til 31. desember, regnskapsårets tredje. I forkant av oppkjøpene av Motorola og IBMs x86-serverforretning, nådde selskapet for første gang en kvartalsomsetning over 10 milliarder dollar.

Sammenliknet med samme kvartal 2012 økte omsetningen med 15 prosent til 10,8 milliarder dollar. Nettoresultatet før skatt økte med 30 prosent til 321 millioner dollar. Nettoresultatet etter skatt økte med 33 prosent til 265 millioner dollar.

I kvartalet leverte Lenovo 15,3 millioner pc-er, 13,9 millioner smartmobiler og 3,4 millioner nettbrett. Det er tredje kvartal på rad Lenovo er verdens største pc-leverandør. Det er også tredje kvartal på rad at selskapet selger flere smartmobiler og nettbrett enn pc-er. Den globale markedsandelen innen pc-er er 18,5 prosent. Markedsandelen på 4,8 prosent gjør Lenovo til verdens fjerde største leverandør av smartmobiler. På ett år er kvartalsleveransen av nettbrett firedoblet.

Lenovo kaller alt de driver med utenom pc-er for «pc pluss». For to år siden bidro pc pluss til 7 prosent av selskapets omsetning. For ett år siden var andelen økt til 11 prosent. Nå er den 18 prosent.

Ifølge styreleder og toppsjef Yang Yuanqing bidrar oppkjøpene av Motorola og IBMs x86-serverforretning til ytterligere å styrke pc pluss-strategien. Samtidig advarer han at oppkjøpene kan tenkes å påvirke lønnsomheten i innværende kvartal og kanskje også i neste kvartal i negativ retning.

En skår i gleden er at pc-markedet i Kina har – midlertidig, ifølge Lenovo – sluttet å vokse. Det har ført til prispress på pc-er. For Lenovo betyr det at selv om de økte sin markedsandel i Kina med et halvt prosentpoeng, til 37,5 prosent, er kvartalsomsetningen i Kina 4 milliarder dollar, det samme som for et år siden.

Halve Lenovos globale omsetning stammer fra bærbare pc-er. I et marked som faller med 6,3 prosent, økte Lenovo sin omsetning med 11 prosent til 5,4 milliarder dollar.

Innen stasjonære pc-er, et globalt marked som krymper med 3 prosent målt i volum, økte Lenovo leveransene med 9 prosent og omsetningen med 12 prosent, til 3,2 milliarder dollar. Selskapet framhever sine «AIO» pc-er – «all in one» – som drivkraft i denne utviklingen.

De to produktlanseringene som Lenovo tillegger størst betydning i kvartalet, er den Android-drevne ultrabærbare pc-en A10 på under et kilogram, og det ergonomisk korrekte nettbrettet Yoga Tablet.

Mye har blitt skrevet om at enden er nær for Windows XP, siden Microsoft ikke vil støtte operativsystemet på noen ordinær måte etter den 8. april. Men Microsoft skal avlive flere mye brukte produkter denne dagen – nærmere bestemt Exchange Server 2003 og Office 2003.

Til Infoworld sier Michael Silver i Gartner at så mange som 30 til 40 prosent av Microsoft Office-brukerne fortsatt benytter Office 2003.

– Det er en korrelasjon mellom suksessen til Windows og suksessen til den Office-utgaven som ble utgitt til den. På grunn av Vista, på grunn av timingen, på grunn av kostnadene droppet mange virksomheter Office 2007, mener Silver.

En annen faktor kan være at Office 2003 var den siste utgaven med vanlige menyer i stedet for «ribbons». Det var mange som umiddelbart mislikte det nye brukergrensesnittet. Selv om kritikken mot det i stor grad har stilnet av nå mer enn seks år senere, kan det være en medvirkende årsak til at så mange fortsatt bruker 2003-utgaven.

Ifølge Silver er det en betydelig mindre sikkerhetsrisiko å beholde Office 2003 etter den 8. april enn det er å beholde Windows XP. I alle fall dersom man skrur av risikabel funksjonalitet, slik som automatisk kjøring av makroer.

Også utfasingen av Exchange 2003 er en utfordring, siden en oppgradering til en nyere versjon vil bety utskifting av maskinvaren for mange. Årsaken er at Exchange 2003 var den siste utgaven av programvaren som kunne kjøre på 32-bits prosessorer og operativsystemer.

En av nyhetene i iOS 7 er AirDrop, som lar Apple-brukere sende filer til hverandre via Bluetooth og WiFi på en enkel og grei måte dersom enhetene er i nærheten av hverandre.

SuperBeam (Google Play, gratis) er en app som gjør overføring av filer nokså enkelt på Android og benytter seg av WiFi Direct/portabelt hotspot for filoverføringen, hvilket i praksis betyr at enhetene ikke trenger å være tilkoblet et trådløst nettverk. Appen er gratis å laste ned, men finnes også i en pro-utgave til en snau tier som låser opp mer funksjonalitet.

Etter oppstart av SuperBeam kan du velge hvilke filer du skal dele med mottakeren (eller velge SuperBeam fra delingsmenyen i Android fra en annen app). Du kan velge flere i slengen eller dele hele mappestrukturer dersom du har oppgradert til pro-utgaven. Den lar deg også dele til flere mottakere av gangen.

NFC, QR, …
Dersom mottaker også har SuperBeam installert, kan man etablere kontakt mellom telefonene ved å bruke NFC (legge telefonene inntil hverandre), eller la mottakeren scanne en QR-kode som vises på avsenders skjerm (QR-leser er innebygd i appen). En tredje mulighet er å angi en kode som vises på skjermen (gjelder pro-utgaven).

Som en fjerde løsning (som også fungerer dersom mottakeren ikke har SuperBeam installert), starter SuperBeam et portabelt hotspot slik at mottakeren kan koble seg til dette nettverket og angi en URL i nettleseren. Dette fungerer ikke bare på Android-enheter, men kan også brukes for å overføre filer til en PC, en iPhone eller hva det måtte være. For Windows, OSX og Linux finnes det også en tilhørende app som kan brukes dersom du har oppgradert til pro-utgaven.

PS! Husk å avslutte SuperBeam etter overføringen, siden portabelt hotspot er en stor batterityv ved ustrakt bruk.

Lenker:
SuperBeam (Google Play, gratis)
http://superbe.am/

Les også: Google kjøper suksess-app

Det hyperpopulære til mobilspillet Dong Nguyen, Flappy Bird, ble trukket tilbake den 10. februar, angivelig fordi Nguyen ikke orket alt oppstyret rundt spillet lenger. Saken har blitt omtalt svært bredt i pressen, men det er likevel alltid noen i målgruppen som går glipp av slike hendelser. Disse risikerer nå å bli ofre for svindlere.

Flappy Bird var kun tilgjengelig for Android- og iOS-enheter. Riktignok hadde Nguyen kunngjort planer om en Windows Phone-utgave, men ingen slik versjon var klar da spillet ble trukket helt tilbake. Like fantes det allerede i forrige uke et spill i Windows Phone Store som het Flappy Bird. Dette var selvfølgelig gitt ut av noen andre enn Nguyen selv. Et søk i Windows Phone Store i dag viser at det i alle fall finnes seks spill/apper som kalles for Flappy Bird i Microsofts markedsplass. I tillegg kommer en del med navn som er til forveksling like.

Helt slik er det ikke i Apple App Store og Google Play, hvor spillet faktisk eksisterte. Man finner en del apper og spill med lignende navn, men ingen som heter nøyaktig det samme. Ifølge CNET er mange av disse spillene enten parodier eller alternativer til originalen, men de blir ikke omtalt som ondsinnede.

Ignorerer man advarslene i Android og går inn på andre markedsplasser enn Google Play, vil man kunne finne skadevare som i alle fall tilsynelatende opptrer på samme måte som det originale spillet, men som blant annet ber om flere tillatelser, blant annet muligheten til å melde brukeren inn i kostbare SMS-tjenester. IT-sikkerhetsselskapet Sophos advarer mot nettopp dette i denne artikkelen.

Flappy Bird-forfalskningene i Windows Phone Store omtales ikke av Sophos. Digi.no har ikke sett rapporter om at disse klonene skal ha ondsinnet funksjonalitet eller er noe annet enn forsøk på å rive til seg litt annonseinntekter i kjølvannet av originalen. Nguyen skal på høyden ha tjent så mye som 50 tusen dollar om dagen på annonsevisninger alene.

EU-kommisjonen har kommet med et utspill i forkant av flere store begivenheter i den pågående prosessen for å fornye den globale forvaltningen av Internett.

I en pressemelding heter det at kommisjonen tar på seg rollen som «ærlig mekler» i de kommende globale forhandlingene.

EU-kommisjonen mener avsløringene om overvåking i stor skala gjør dagens «USA-sentriske modell» lite troverdig.

– Det er nødvendig å mekle fram en myk overgang til en mer global modell samtidig som man verner om de grunnleggende verdiene i den åpne flerinteressent-baserte Internett-forvaltningen, heter det.

Tre sitater fra EU-kommisjonens visepresident Neelie Kroes presiserer hva EU ønsker: Europa har en egen rolle å spille, grunnleggende friheter og menneskeretter skal ikke settes på spill, og det er ikke snakk om å blande inn ITU eller andre FN-organer.

– Europa må bidra til en troverdig overgang innen internasjonal Internett-forvaltning. Europa må spille en sterk rolle i å definere nettets framtid.

– Det skal ikke forhandles om våre grunnleggende friheter og menneskerettigheter. Det skal vernes på nettet.

– Noen ber [Den internasjonale teleunionen] ITU ta kontroll over nøkkelfunksjoner på Internett. Jeg er enig i at stater har en viktig rolle, men ovenfra og ned-tilnærmingen er ikke det rette svaret. Vi må styrke flerinteressentmodellen for å verne om Internett som en rask motor for innovasjon.

EU-kommisjonens utspill omfatter tre konkrete krav og tre forslag til felles forpliktelser.

Kravene kan oppsummeres slik:

• Det må etableres en klar tidsplan for å globalisere Icann og «Iana-funksjonene».
• Det globale Internet Governance Forum (IGF) må styrkes.
• Det må lanseres en plattform på nett, en «Global Internet Policy Observatory», for å sikre innsyn i internettpolitikk.
• Det må gjøres en gjennomgang av uoverensstemmelser mellom nasjonale lovgivninger for å foreslå mulige felles løsninger.

Felles forpliktelsene kan oppfattes som et forslag til en mulig felles plattform:

• Endringsprosessene og de som deltar i dem skal bidra til økt innsyn, ansvarlighet og inkludering.
• Framtidige prinsipper for Internett-forvaltning skal verne om nettets åpne og helhetlige natur.
• Viktige avgjørelsesprosesser, for eksempel innen koordinering av domenenavn og IP-adresser, skal globaliseres med tanke på å verne Internettets stabilitet, sikkerhet og spenstighet.

EU-kommisjonene vil arbeide for dette i globale forhandlingsfora. Tre fora nevnes spesielt: Høynivåpanelet til Icann, IGF og NETmundial.

Icann-panelet ble opprettet i fjor høst, med blant annet Torbjørn Jagland som medlem. Panelet møttes for første gang 12. og 13. desember. Nye samlinger er berammet til utgangen av februar og til mai. Ved samlingen i mai skal det presenteres en rapport der det ventes klare synspunkter på både mulige tiltak og tidsplan for en forvaltningsreform.

NETmundial er et brasiliansk initiativ tatt i fjor etter et møte mellom Icann-sjef Fadi Chehade og Brasils president Dilma Rousseff. Det dreier seg om et «toppmøte» om global internettforvaltning i Rio de Janeiro i april. Rousseff var en av flere internasjonale statsledere som den amerikanske etterretningstjenesten NSA har overvåket og avlyttet. I motsetning til Tysklands kanseller Angela Merkel, har ikke Rousseff mottatt noen unnskyldning fra USA.

Både Icann-panelet og NETmundial kan betraktes som forarbeid til det niende årsmøte i IGF, som skal holdes i Istanbul 2. til 5. september. 19. og 20. februar er det en åpen forberedelsesrunde til IGF 2014 i Genève: Det er frist til 15. februar for å registrere seg.

Ifølge Neelie Kroes vil 2014 og 2015 være årene der det tegnes et nytt kart for hvordan det globale Internett skal forvaltes.