(digi.no): Lars Bjørndal har i flere år kjempet en stille kamp mot det han oppfatter som diskriminerende tekniske krav i statens prestisjeportal.

Altinn fungerer nemlig ikke uten JavaScript-støtte i nettleseren.

Bjørndal er blind og forholder seg til tekstbaserte nettlesere via skjermleser og leselist. Han sverger også til Linux. De foretrukne nettleserne er Elinks og Lynx, som i liten eller ingen grad støtter JavaScript.

Denne kombinasjonen, som ifølge ham fungerer utmerket til nettbank og avislesing, setter Altinn-løsningen en effektiv stopper for.

– Dumt jeg ikke kan fylle ut selvangivelsen på egenhånd med den nettleseren jeg måtte ønske, og som jeg kjenner og bruker til det meste, synes Bjørndal, som er IKT-rådgiver for Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped).

Et raskt blikk på nettjenestens HTML-kode viser at selv noe så grunnleggende som lenker er proppet med skript. Uten noen fallback-løsning.

– Dette viser at koden er unødvendig komplisert. JavaScript blir brukt i en situasjon der det slett ikke trengs, sier Bjørndal til digi.no og viser til et vilkårlig eksempel:

Han får full støtte av teknologidirektør Håkon Wium Lie i Opera Software.

– Det er ikke bare blinde som sliter med Altinn. Opera Mini-brukere kommer heller ikke inn. Opera Mini eksekverer noe JavaScript på tjener-siden, men når systemet er fullstendig basert på JavaScript stopper det opp, sier han.

Wium Lie oppfant stilsett (Cascading Style Sheets, CSS) og er kjent verden over for sitt arbeid med webstandarder. Eksperten mener det er nærliggende å sammenligne Altinns valg av JavaScript som fundament med BankIDs avhengighet av Java.

– Begge valg løser noen problemer for utviklerne, men skaper frustrasjoner for brukerne. Og begge valg kunne vært unngått, slår han fast.

Tapte i alle instanser
Bjørndal klaget i 2011 Altinn inn for brudd på lov om universell utforming, som krever at nettløsninger myntet på allmennheten må fungere for alle.

Etter over to års saksbehandling kom Likestillings- og diskrimineringsombudet i april 2013 fram til at klagen måtte avvises.

Rett før jul fikk han endelig avslag, etter å ha tapt også ankebehandling hos Likestillings- og diskrimineringsnemda. Hele vedtaket kan du lese her (pdf).

– JavaScript er i seg selv ikke problematisk i tilknytning til bruk av hjelpemidler for synshemmede. At enkelte sluttbrukere, som klageren, foretrekker å bruke en nettleser som ikke er kompatibel med Altinns valgte løsning, må derfor ses på som et valg som ikke er knyttet til funksjonsevne, skriver nemda.

I motsetning til ombudet kom nemda frem til at Altinn er universelt utformet. De påpeker blant annet at det i retningslinjene til WCAG 2.0 ikke stilles noe eksplisitt krav til alternativ for JavaScript.

Ba om alternativ
Fra vedtaket kan vi lese at Altinn selv så behov for å skape en alternativ versjon, slik at portalen ville fungere også uten JavaScript.

Selv om dette var med i kravspesifikasjonen, så kunne ikke IT-giganten Accenture, som har utviklet Altinn helt siden starten i 2003, imøtekomme kravet.

«Når det gjelder den opprinnelige kravspesifikasjonen for ny sluttbrukerløsning i Altinn som ble realisert høsten 2010 ble universell utforming tatt med. Altinn stilte som krav at løsningen skulle fungere uten script, men dette kunne ikke imøtekommes av leverandøren.»

– De opprinnelige kravene som ble stilt til leverandør var basert på WCAG 1.0 AA (Web Content Accessibility Guidelines) fra 1999, der det var eksplisitt prioritet 1 krav (6.3) vedrørende JavaScript. Da WCAG 2.0 ble ferdigstilt av W3C desember 2008 så valgte prosjektet å oppdatere kravene til WCAG 2.0 AA, og der var dette kravet fjernet.

– Det er WCAG 2.0 som er anbefalt brukt av W3C, og der finnes det altså ikke lenger krav om at websider må kunne fungere uten JavaScript. Også Difi anbefaler WCAG 2.0 AA ifbm. universell utforming, forteller Jørgen Ferkingstad, pressekontakt og redaktør for Altinn til digi.no.

Ferkingstad legger til at JavaScript er svært vanlig i rike nettapplikasjoner, deriblant Facebook, Twitter og Google Docs. I Altinn kommer skriptene til anvendelse blant annet for å tilpasse skjemaene bedre til brukeren underveis i utfyllingen, for eksempel ved at skjemaet endret seg avhengig av hva man svarer på foregående spørsmål.

– Dyrt å bytte
Håkon Wium Lie har engasjert seg i temaet som har vært diskutert på e-postlisten til Elektronisk Forpost Norge (EFN) hvor han blant annet skriver:

– Problemet til Altinn er nok heller at de har basert seg på et rammeverk som er fullstendig basert på JavaScript, selv for trivielle oppgaver som å følge en lenke.

– Jeg tipper mesteparten av front-koden til Altinn vil måtte kasseres dersom det kreves et JavaScript-fritt Altinn. Det er dyrt, og vil ta tid. Derfor strittes det heftig imot.

Opera-direktøren har som grunnprinsipp at websider bør fungere uten JavaScript, så kan man heller bruke script for å legge til litt ekstra.

– De tingene som programmerere bruker JavaScript for å oppnå bør deretter bygges inn i deklarative formater som HTML og CSS. Det var på denne måten vi fikk “a:hover” i CSS og <input type=date> i HTML5.

Skal byttes ut
Jørgen Ferkingstad gir kritikerne rett i at deler av front-koden til Altinn med fordel kan byttes ut.

– Vi er enige med Håkon Wium Lie i at deler av front-end-rammeverket er modent for oppdatering, så vi stritter ikke i mot. Dette vil også være nødvendig for at Altinn skal få på plass responsivt skjemadesign for å kunne støtte mobile plattformer på en bedre måte. I den forbindelse kan det også være naturlig og se på bruken av JavaScript, sier Altinn-redaktøren.

For øvrig har Altinn fått på plass et REST API (programmeringsgrensesnitt). Ferkingstad forteller at dette gjør det mulig å lage plattformuavhengige grensesnitt mot tjenester i Altinn.

– Det er for eksempel mulig å lage en Opera-plugin for Altinn meldingsboks. Men akkurat denne saken handler om at Likestillings- og diskrimineringsnemnda ikke ga klageren medhold, begrunnet med at det faktisk finnes verktøy blinde kan bruke som takler JavaScript og dermed også bruk av Altinn i dag.

Bør fjernes
Slik digi.no forstår partene så er det ingen som finner det hensiktsmessig at lenker er bygget opp av JavaScript.

– Det er opplagt at vi kan redusere bruken av JavaScript noe. Som Håkon Wium Lie sier er det brukt også på lenker enkelte steder. Det bidrar ikke til bedre brukeropplevelse og har ikke noe med rammeverket å gjøre, så det bør fjernes, vedgår Jørgen Ferkingstad i Altinn.

På sikt satser Altinn på å kunne tilby sine brukere et bedre og mer moderne alternativ til dagens skjemamotor. Hvorvidt det er aktuelt å lage en JavaScript-fri versjon av denne kunne Ferkingstad imidlertid ikke si noe om, men det vil helt sikkert være noe som vurderes.

KRONIKK: De fleste tjenestene forvaltningen leverer til befolkningen vil resultere i en lagring av informasjon som defineres som rettighetsdokumentasjon, og forvaltningen er forpliktet til å sørge for at denne informasjonen er tilgjengelig hvis du etterspør den om noen tiår.

I mange år har arkiv blitt forbundet med papir og sett på som et sted dokumentene har sitt siste hvilested. Denne tenkningen kan være en av grunnene til at Norge sliter med digitalisering, fordi alt må inn til arkivet på et eller annet tidspunkt. I Norge er vi heldige som har en standard som heter Noark, som har prøvd å legge til rette for at arkivet skal henge med i den teknologiske utviklingen, og som uten tvil har hjulpet noen leverandører til å vokse til å bli det de har blitt til idag.

I dag er dessverre situasjonen rundt rettighetsdokumentasjon preget av rot og kaos. Riksrevisjonens rapport fra 2010 om kommunale arkiv bekrefter dette, og det er stor fare for at store mengder rettighetsdokumentasjon har gått tapt. Noe må gjøres for å rette opp i dette.

Software Innovation foreslår at den tradisjonelle sak/arkiv-kjernen skal flyttes og gjøres tilgjengelig i Microsoft Azure. Dette er etter min mening ikke den riktige strategien for forvaltningen. Det vil snarere være et tilbakeskritt. Det vil øke avstanden mellom forvaltningsorganet og deres egne data. Hvem som har tilgang og når blir uoversiktlig, og det vil være vanskeligere å tilpasse et lukket arkiv til digitaliseringsstrategiene.

Arkivet skal sikre den offentlige diskusjonen
Forvaltningen skal ha god kontroll på våre data og dessuten legge til rette for innsyn, noe som er et demokratisk prinsipp for å sikre den offentlige debatten. I 2006 ble Offentlighetsloven utvidet for å inkludere sammenstilling av databaser for å øke allmenhetens tilgang til dataene. Et aktuelt tema nå er hvordan Finanstilsynet ønsker å endre loven slik at de ikke må utlevere data som er sammenstilling av databaser fordi de ikke klarer å gjøre det ved hjelp av enkle framgangsmåter. At forvaltningens data flyttes enda lenger vekk fra forvaltningen, vil virke mot hensikten med Offentlighetslovens paragraf 9. Det vil helt klart resultere i en mer lukket forvaltning og mindre åpenhet.

Arkivet skal sikre data mot uautorisert tilgang
Forvaltningens systemer inneholder data som graderes på forskjellige nivåer. Noe data kan lagres i en utenlandsk nettsky, men det er mye data som ikke kan lagres utenfor Norges grenser. Databehandleravtaler, hvem som har tilgang og når, er så godt som verdiløse når systemene er underlagt et tredjelands domstol som kan kreve at store mengder data utleveres, og hvor avgjørelsen fra domstolen er hemmelig og det er straffbart å informere berørte parter at utleveringen har skjedd. Det er bare å se på ordbruken i artikkelen om Software Innovation her – det kan og vil skje. Vi setter rettstaten høyt. De private dataene til innbyggerne våre må holdes vekk fra systemer omfattet av slike domstoler, uansett land.

Arkivet skal tilpasse seg
Regjeringen har også et ønske om økt digitalisering, og arkivet må legge til rette for det. Forvaltningens databehov har alltid vært preget av dynamikk. Den teknologiske utviklingen og en stat som kommer med mange ulike reformer, gjør at forvaltningen aldri vil være i en situasjon der et system dekker alle behov. Hvis vi nå skal gå i retning av at arkivet skal være basert på Azure-plattformen, binder vi oss til denne teknologien for mange år framover. Det forvaltningen trenger, er tjenesteorienterte felleskomponenter med hovedfokus på interoperabilitet, komponenter som vil være enkle å programmere mot, uavhengig av operativsystem.

Når det gjelder standarder og det å etterkomme en standard, er ikke Software Innovation det beste eksemplet. Deres Noark-løsning fikk midlertidig godkjenning den 3.3 2010. Det er snart 4 år siden, og de har ennå ikke klart å oppnå endelig godkjenning. De har ennå ikke klart å vise Riksarkivet at dataene i deres Noark-kjerne faktisk kan trekkes ut på en standardisert måte for å sikre langtidsbevaring av rettighetsdokumentasjon for innbyggerne. Vi kan ikke la forvaltningen binde seg til en udokumentert programvarepakke utviklet av en proprietær leverandør som viser liten vilje til åpenhet rundt produktene sine.

Løsningen er åpenhet og interoperabilitet
De digitale arkivene er forlengst modne for mer åpenhet. Den gamle, støvete papirtankegangen skal byttes ut med moderne teknologi hvor ordet åpenhet står sentralt. Arkivene skal revolusjoneres med en åpen arkitektur, åpne standarder, økt bruk av fri programvare og ikke minst legge til rette for å publisere mer åpne data.

Forvaltningen kan tjene mye på å ta i bruk nettskyteknologi, men det må være en gradvis prosess som ikke legger opp til bindinger mot en bestemt leverandør. Dette må skje på forvaltningens premisser, ikke leverandørens premisser, og på en plattform som har hovedfokus på interoperabilitet og utvidelser. Dokumentasjon må være et sentralt element i slike løsninger, og det må være lett å integrere tredjeparts løsninger uten høye lisenskostnader fra leverandørens side. Bruk av systemet og kontroll av data må være underlagt norsk lov. Den norske forvaltningen må sende et klart og tydelig signal om at plattformer som er underlagt andre lands domstoler med hemmelige avgjørelser, ikke kan inneholde data om norske borgere.

På kommunalt nivå ser vi at de tenker i disse baner nå. IKA Kongsberg har for eksempel tatt et initiativ til å utvikle en lokal skyløsning for sine eierkommuner. Det er en nettbasert Noark 5-kjerne som skal utvikles til å støtte dokumentasjonsbehovene for forskjellige kommunale fagområder. Dette gjøres for å sikre at dataene hele tiden opprettholder god kvalitet og reduserer kostnadene ved langtidsbevaring. De involverte kommunene kan gradvis flytte dataene til en lokal nettsky uten å bli låst til en bestemt leverandør. Løsningen vil kjøres lokalt hos IKA Kongsberg, men driftes av en profesjonell leverandør. Denne Noark-kjernen er midlertidig godkjent hos Riksarkivet og leverandøren er nå i ferd med å få en endelig godkjenning. Denne kjernen er laget med hovedvekt på interoperabilitet og legger til rette for utvidelser for de forskjellige fagområdene. Utgangspunktet er at den skal følge forvaltningens behov til enhver tid, og ikke leverandørens inntjeningsbehov. Den er bygd på en tjenesteorientert arkitektur og fri programvare og uavhengig av plattform.

Hvis regjeringen skal oppnå noe med sitt ønske om økt digitalisering kommer de ikke utenom å sørge for at arkivkjernen blir en sentral felleskomponent. Videre kan en felles arkivkjerne i en åpen nettskyløsning gi reduserte kostnader og store innsparinger. Men dette kan kun gjøres med utgangspunkt i en framtidsrettet arkivkjerne, og framtiden handler om åpenhet, ikke proprietære løsninger og leverandørbindinger.

VisionMobile gjennomfører flere ganger i året et undersøkelse som kalles for Developer Economics som tar for seg trender innen applikasjonsutvikling mer eller mindre mobile plattformer. Den nyeste rapporten er nå klar og er blant annet basert på informasjon fra mer en 7000 utviklere i 127 land.

Ifølge rapporten hadde det mobile applikasjonsmarkedet en verdi på 68 milliarder dollar i fjor. Med dagens vekst ventes verdien å vokse til 143 milliarder dollar i 2016. Ifølge VisionMobile finnes det nå 2,3 millioner utviklere av mobilapplikasjoner, hvorav andelene er omtrent like store i Asia, Europa og Nord-Amerika (29,4 til 32,9 prosent). Bare åtte prosent holder til i de øvrige verdensdelene.

I undersøkelsen har utviklerne oppgitt hvilke plattformer de vil utvikle for i det inneværende kvartalet. Mange vil selvfølgelig lage applikasjoner til mer enn bare én plattform.

Rapporten viser at Android holder førsteplassen med klar margin med 71 prosent, noe som er uendret sammenlignet med tredje kvartal i fjor. Apples iOS på andreplass faller derimot fra 57 til 55 prosent i den samme perioden.

37 prosent benytter nå HTML5 som plattform for mobilapplikasjoner. I tillegg bruker 15 prosent av utviklerne HTML5 enten i hybride applikasjoner eller som utgangspunkt for verktøy som konverterer HTML, CSS og JavaScript til systemspesifikk kode.

Windows Phone er den plattformen som i størst grad opplever økt interesse hos utviklere. Andelen av utviklere som i dette kvartalet vil utvikle for plattformen, er 26 prosent, fem prosentpoeng høyere enn for et halvt år siden. Plattformen er likevel i liten grad utviklernes førstevalg. Bare 24 prosent av de som vil utvikle for Windows Phone, oppgir at dette er deres primære plattform. Tilsvarende andeler for Android, iOS og HTML5 er henholdsvis 59, 52 og 26 prosent. Dette tyder på at de fleste av utviklerne først og fremst ser på Windows Phone (og HTML5) som en mulighet, men verken som et første- eller andrevalg.

21 prosent av utviklerne vil i dette kvartalet lage applikasjoner for Microsofts nettbrett-plattformer med Modern UI – oppgitt som Windows 8 i rapporten. Dette er det samme som for et år siden.

Rapporten forteller om betydelig redusert interesse for BlackBerry – særlig de elde utgavene – og Java ME-baserte mobilapplikasjoner. Interessen for nye plattformer som Firefox OS og Tizen, samt Samsungs Bada-plattform, har derimot økt noe det siste året.

Android eller iOS først?
Til tross for at det selges langt flere Android-enheter enn iOS-enheter, hører man stadig at utviklere prioriterer å lage applikasjoner til iOS før de samme applikasjonene utgis til Android. Større betalingsvillighet blant iOS-brukerne oppgis gjerne som begrunnelse.

VisionMobile skriver i rapporten at dette kun stemmer i de markedene hvor iOS har størst markedsandel, særlig i Nord-Amerika og Vest-Europa. I alle andre regioner prioriteres Android foran iOS av et flertall av utviklerne, og aller mest i Asia, hvor 46 prosent prioriterer Android mens 28 prosent prioriterer iOS. I rapporten er det ikke angitt hvordan forholdet er i Norge og Danmark, men i Sverige og Finland er det Android som dominerer.

Sekundære plattformer
Rapporten inneholder også en oversikt over hvordan utviklerne kombinerer plattformer. For eksempel oppgir 63 prosent av dem som primært regner seg som iOS-utviklere, at de også utvikler for Android. Den motsatte andelen er derimot ikke høyere enn 37 prosent. Det er også tydelig at de som har en mobil Windows-utgave som sin sekundære plattform, svært ofte har en annen mobil Windows-plattform som sin primære plattform.

HTML5 er den klart mest brukte, alternative plattformen til alle utviklere, bortsett fra nettopp dem som fokuserer på én av Windows-plattformene.

Smartmobil først
Blant utviklerne som har deltatt i undersøkelsen, oppgir 93 prosent at de utvikler for smartmobiler. 72 prosent av alle oppgir at smartmobil er den viktigste formfaktoren for dem. 83 prosent utvikler for nettbrett, men bare 12 prosent har brett som viktigste formfaktor. 57 prosent anser derimot nettbrett som sin sekundære enhet.

Blant dem som har nettbrett som hovedmål, er iOS den foretrukne plattformen til drøyt halvparten, 52 prosent. 28 prosent foretrekker Android, mens 12 prosent foretrekker HTML5. Gruppen som foretrekker Windows 8 er like stor som den foretrekker helt andre plattformer, 4 prosent.

Rapporten inkluderer også en rekke andre funn, som blant annet om utviklernes økonomi og tilfredshet med utviklerverktøy. Hele rapporten er tilgjengelig her.

Evry har publisert sitt regnskap for fjerde kvartal og hele året 2014.

Fjerde kvartal gjøres opp med et nettoresultat før skatt på minus 424 millioner kroner.

Årsaken er nedskrivninger knyttet til oppdrag for DNB som Evry mistet i november. Goodwill nedskrives med 530 millioner kroner. Andre balanseposter nedskrives med 81 millioner kroner. Det bokførte verditapet er 611 millioner kroner: Beløpet påvirker ikke kontantstrømmen, men gir likevel et driftsresultat (Ebit) på minus 371 millioner kroner. I tillegg kommer netto finansposter på minus 53 millioner kroner. For et år siden var denne posten på minus 51 millioner kroner.

Resten av regnskapet gjenspeiler vekst.

Driftsinntektene er opp 6 prosent til 3,51 milliarder kroner. Driftsresultat før avskrivninger og engangsposter (Ebitda) er opp 9 prosent til 373 millioner kroner. Operasjonell kontantstrøm før restrukturering er opp 7 prosent til 713 millioner kroner. Ordrereserven ved utgangen av fjerde kvartal er 16,6 milliarder kroner. Det er 2,4 milliarder kroner mer enn ved utgangen av tredje kvartal. Styret anbefaler at det utbetales et utbytte på 0,40 kroner per aksje, mot 0,35 kroner per aksje for et år siden.

Evry bokfører tre forretningsområder: Evry Norge, Evry Sverige og Evry Financial Services.

Evry Norge øker driftsinntektene med 1,7 prosent til 1,74 milliarder kroner. Salget av maskinvare er ned 14 prosent til 114 millioner kroner. Driftsresultatet (Ebitda) er ned 13 prosent til 147 millioner kroner. Dette forklares i hovedsak med investeringer knyttet til «Future Proof»: Sammenliknet med fjerde kvartal 2012 er operasjonelle investeringer økt fra 53 millioner kroner til 97 millioner kroner.

Future Proof er et «transformasjonsprogram» som skal spre Evry for flere hundre millioner kroner i året, og som ble lansert høsten 2012. Hovedtiltakene er å redusere antall datasentraler fra 18 til 2, og å innføre moderne drift. Prosjektet skal gi utslag i alle segmenter. I konsernregnskapet gjenspeiles det i posten for operasjonelle investeringer på 181 millioner kroner, opp 36 prosent fra fjerde kvartal 2012.

Evry Sverige øker driftsinntektene med 9,0 prosent til 936 millioner kroner. Driftsresultatet (Ebitda) er opp 5,8 prosent til 91 millioner kroner. Her er de operasjonelle investeringene økt fra 11 til 20 millioner kroner.

Evry Financial Services øker driftsinntektene med 10,7 prosent til 959 millioner kroner. Driftsresultatet er opp 22,0 prosent til 150 millioner kroner. Her er de operasjonelle investeringene på samme nivå som for et år siden: 55 millioner kroner mot 53 millioner kroner.

Evry tror på svekket norsk marked i 2014, men ser «gode muligheter for vekst innenfor utvalgte bransjer som bank/finans og offentlig sektor». Når det gjelder Sverige er Evry «noe mer optimistisk».

Brannen i Evrys datasenter i Tomteboda i Stockholm nyttårsaften ventes å trekke førstekvartalsresultatet ned 30 til 40 millioner kroner.

I et notat fra Arctic Securities heter det at Evry hadde en sterk avslutning på året 2013, og at aksjen er undervurdert.

Arctic mener Evry Norge framstår som «solid» når man justerer for investeringene i Future Proof, at framgangen i Sverige er «imponerende», og at Financial Services «er sterk, som alltid».

De siste ukene har det kommet klare signaler fra flere av store teknologiselskapene om at de begynner å bli lei av i kjempe om patenter i domstolene. I stedet har selskapene forhandlet seg fram til omfattende krysslisensieringsavtaler. Sist ut i rekken er Nokia og HTC, noe selskapene kunngjorde på fredag. Alle rettsstridigheter om patenter mellom de to selskapene har blitt avgjort ved at selskapene har inngått en avtale om patent- og teknologisamarbeid.

Som en del av avtalen skal HTC gjør utbetalinger til Nokia. Samtidig skal selskapene samarbeide om HTCs portefølje med LTE-patenter. Selskapene skal også utforske hvilke muligheter de har for framtidig teknologisamarbeid. Øvrige detaljer i avtalen er konfidensielle.

– Vi er fornøyde med å ha nådd enn forliks- og samarbeidsavtale med HTC, som er en langvarig lisensinnehaver av Nokias standardessensielle patenter. Denne avtalen bekrefter Nokias implementasjonspatenter og gjør det mulig for oss å fokusere på ytterligere lisensmuligheter, sier Paul Melin, direktør for immateriell eiendom hos Nokia, i en kunngjøring.

– Nokia har én av de mest fremtredende patentporteføljene i bransjen, sier Grace Lei, sjefjurist hos HTC.

– Som en bransjepioner innen smartmobiler, med en sterk patentportefølje, er HTC tilfreds med å oppnå denne avtalen, som vil gjøre det mulig for oss å forbli fokuser på innovasjon for forbrukere, sier Lei i en kunngjøring.

For fokusert
Nokia er nå i ferd med å kvitte seg med mobiltelefonvirksomheten. HTC har knapt noen annen virksomhet og har slitt med fallende salg i flere år. Nå forteller medgründer og styreleder i selskapet, Cher Wang, til Reuters at HTC det siste året har konsentrert seg for mye om flaggskipmodellen og for lite om modellene i mellomklassen. Heretter skal selskapet gi mellomklassen mer oppmerksomhet. Dette er produkter med en utsalgspris på 150 til 300, mens toppmodellene gjerne koster over 600 dollar. Produktene skal selges i både utviklede og kommende økonomier.

Derimot vil HTC ikke satse på veldig billige mobiler.

Politiets sikkerhetstjeneste er bekymret for at myndighetene ikke har god nok kontroll over det norske telekomnettet, hvor utenlandske aktører er dypt inne i utbyggingen.

– Det er et problem at selskapet er fra et land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, sier seksjonssjef Erik Haugland i PST til TV 2.

Han sikter til det kinesiske selskapet Huawei, som har fått oppdraget med å bygge ut sentrale deler av nettet nordmenn bruker til telefoni og elektronisk kommunikasjon. Overfor TV 2 gjentar han nå advarselen PST, Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten kom med for fem år siden.

– Som andre lands sikkerhetsmyndigheter er vi bekymret for at vi ikke har nasjonal kontroll på vårt eget ekomnett. Vi mener at i det minste må man sørge for å ha et sikkerhetssamarbeid med det landet som den aktøren kommer fra i bunnen, før vi kan vurdere å slippe de til, sier han.

Huawei er et omstridt selskap på grunn av sine forbindelser til kinesiske myndigheter, blant annet i USA og Australia, hvor selskapet ikke har adgang på ekomnettet.
Selskapets sjef for Norden og Baltikum, Kenneth Fredriksen, garanterer at det verken er gitt eller vil bli gitt informasjon til kinesiske myndigheter eller etterretning.
– Vi er aldri blitt forespurt av myndigheter, organer eller individer om informasjon fra våre kunders nett. Og skulle vi bli det, vil vi ikke imøtekomme en slik forespørsel, sier han. (©NTB)

Ved årsskiftet byttet Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) leverandør av innkjøpsportalen Doffin, hvor alle offentlige anbud blir kunngjort. Men overgangen har vært alt annet enn smertefri, skriver Finansavisen mandag.

Den nye Doffin-portalen ble lansert 1. januar.

Brukerne har opplevd problemer med innlogging, brukerrettigheter og dårlig søkefunksjonalitet. Ifølge avisen fører feilene til at brukerne må sende kunngjøringene de vil ha på portalen på e-post til den svenske leverandøren EU-supply, hvor de blir lagt inn manuelt.

I fjor tapte skotske Millstream kontrakten om å levere Doffin til svenske EU-supply. Det svenske selskapet danket ut den forrige leverandøren på pris.

– Forutsetningen var at leveransen skulle være på plass til 31. 12. 2013 med basisfunksjonalitet. Det var den ikke, sier Andre Hoddevik, seksjonsleder i Difi til Finansavisen. Han bekrefter at det har vært innkjøringsproblemer, men sier at det aller meste nå er på plass. I løpet av februar skal alt være på plass.

Da Bill Gates ga ut boka «The Road Ahead» i 1995, inneholdt denne samlingen av Microsoft-sjefens tanker om framtida så lite om internett og world wide web at det vakte oppsikt. Året etter så Gates seg nødt til å gi ut en revidert og utvidet utgave, med vesentlig mer stoff om nettet.

Til tross for sine enorme menneskelige, faglige og økonomiske ressurser ble Microsoft ble aldri et av selskapene som definerte den teknologiske og kommersielle utviklingen på internett. Kan en ny leder bringe giganten i Redmond, Wahington tilbake på offensiven i det sosiale og mobile nettets tidsalder?

At forandring fryder, er i det minste sikkert. Da Steve Ballmer kunngjorde sin avgang som toppsjef i august i fjor, steg aksjeverdien åtte prosent på nyheten om at mannen businessmagasinet Forbes kalte «den dårligste administrerende direktør i noe børsnotert amerikansk selskap i dag» tok sine omlag 70 milliarder kroner og gikk.

Denne uka ble det klart at Microsofts nye toppsjef blir Satya Nadella, en 46-åring som har jobbet de siste 22 årene i Microsoft.

I den grad man skal lytte til aksjemarkedet, er det ikke opplagt at han har det som skal til. Etter at nyheten ble kjent tirsdag, har aksjen falt i verdi med et par dollar. Flere bransjeanalytikere og kommentatorer leser dette som et signal om at markedet ikke tror Microsoft kan gjeninnta en posisjon som markedsledende innovatør under Nadellas ledelse.

Økomomisk gjør Microsoft det meget bra, men selskapet tjener mesteparten av pengene sine i bedriftsmarkedet, der du og jeg sitter med Windows-PCer, enten vi vil eller ikke.

På flere andre viktige områder har Microsoft slitt. Spillkonsollen Xbox 360 var en suksess, mens det har gått atskillig dårligere i viktige, nye markeder som bærbare musikkspillere, mediesentre, nettbrett og mobile operativsystemer. I markedet for programvare og tjenester til mobil databruk ligger Microsoft langt bak Googles Android og Apples iOS – tilsynelatende håpløst langt.

Likevel, eller nettopp derfor, er det åpenbart her Nadella må ha mye av sitt fokus.

Mye av framtida for it-industrien ligger i mobile plattformer. I salg av Windows-lisenser og PC-sentriske IT-systemer for bedrifter ligger det bare en langsom død i rikdom. Dette vet den indiskfødte 46-åringen, som de siste tre årene har ledet selskapets satsing på skylagringstjenester.

Skal Microsoft gjeninnta en lederrolle, trengs det innovasjonskraft.

Og det er dette Nadella sier han skal skape, ved å «fjerne alle hindre for innovasjon». Det kan nok være lettere sagt enn gjort, i et selskap med nesten 130000 ansatte og en godt størknet selskapskultur.

Som leder får Nadella mye skryt. Enkelte drar paralleller til Steve Jobs, uten at det er lett å skjønne hvorfor. Han omtales som en som forstår Microsoft både fra et teknologisk og forretningsmessig standpunkt, samtidig som han har evne til å skape forandring. Han er ikke bare mer teknisk kyndig enn selgeren Ballmer, og tettere på den opprinnelige Microsoft-kulturen som forbindes med Bill Gates, han sies også ha samarbeids- og lyttevnene Ballmer manglet. Det kan saktens komme godt med.

Til gjengjeld mangler han Ballmers rå selgerinstinkt.

– Som de fleste andre er jeg formet av mine livserfaringer, sa Nadella i sitt første intervju. Spørsmålet er om det er en styrke eller en svakhet at størstedelen av de profesjonelle livserfaringene er høstet innenfor Microsoft-systemet, der Nadella har tilbragt 22 av sine 46 år. Mange mener at det er en styrke, og at Nadella kan bringe tilbake noe av ånden fra Bill Gates’ glansdager på 80- og 90-tallet.

Dette vil han også få hjelp med – av nettopp Bill Gates.

Samtidig med at Nadella ble kunngjort som ny toppsjef, ble det kjent at Gates overlater styreformmansvervet til tidligere Symantec-toppsjef John Thompson, for å kunne tre inn i en mer aktiv rolle som rådgiver, med flere dager i uken på Microsoft-campusen. Det er tydelig at Gates, som ellers er travelt opptatt med globale helsespørsmål og å gi bort formuen til gode formål, vil gjøre alt han kan for at selskapet han startet for snart 40 år siden skal få ny vind i seilene.

En tredje mann spiller også en helt sentral rolle.

Stephen Elop, som av flere analytikere ble regnet som en av favorittene til jobben Nadella fikk, skal i stedet ha produktansvaret for Surface-nettbrettene, Windows Phone-plattformen og Xbox i Microsoft. Man kan trygt si at han dermed sitter med mye av nøkkelen til selskapets nære framtid. Mislykkes Elop, mislykkes Micrsosoft.

Elop er en omstridt figur. Rykter om at han ville vurdere å selge unna søkemotoren Bing og Xbox-platttformen om han fikk sjefsjobben, vakte oppsikt. Elop gikk fra Microsoft til Nokia i 2010, og i løpet av årene han var der, stupte den finske mobilprodusentens omsetning, overskudd og markedsandel i mobilmarkedet. Elop sørget for at Nokia, som eneste store mobilprodusent, satset på Windows Phone i stedet for Googles Android i 2011. Det var bra for Microsoft, men ikke like bra for Nokia. I 2013 ble Nokia solgt til Microsoft, noe som skal ha sikret Elop en bonus på nesten 160 millioner kroner. Jeg kalte oppkjøpet et teknologisk tvangsekteskap.

Nå er kanadieren tilbake i Microsoft, der samarbeidet mellom ham og Nadella blir en avgjørende suksessfaktor. Kanskje ikke så rart at aksjekursen gikk ned et par dollar.