Cisco kunngjorde i går at selskapet har inngått en krysslisensieringsavtale med Samsung. Dette skjedde dagen etter at en tilsvarende avtale ble gjort mellom Cisco og Google. For omtrent to uker siden inngikk Samsung og Google en slik avtale om deling av teknologier.

Avtalen mellom Cisco og Samsung omfatter hele patentporteføljen til begge de to selskapene, men også patenter som selskapene søker om i løpet av de neste ti årene.

Dermed kan de tre selskapene fritt bruke hverandres patenterte teknologier i produkter. Det er Googles kjøp av Motorola-patentene som har gjort selskapet i stand til å være med i en slik pakt.

Cisco gjentar budskapet fra kunngjøring om Google-avtalen, at denne typen patentavtale reduserer partenes risiko for potensielle rettstvister og i stedet retter fokus mot innovasjon for å bringe fram nye produkter og tjenester.

– Vi ser fram til å samarbeide med Cisco. Vi regner med at denne avtalen vil resultere i gjensidig vekt og, ikke minst, være til fordel for begge selskapers kunder over hele verden, sier Seungho Ahn, sjef for Samsungs senter for immateriell eiendom, i en pressemelding.

Samsung har nylig også inngått en krysslisensieringsavtale med Ericsson om patenter relatert til GSM-, UMTS- og LTE-standardene. Avtalen er en del av et forlik mellom selskapene, i en rettsstrid hvor Ericsson anklaget Samsung for patentkrenkelser. En erstatningsutbetaling på 4,2 milliarder svenske kroner til Ericsson, inngår i avtalen, sammen med løpende utbetaling av royalties fra Samsung til Ericsson fra og med det inneværende kvartalet.

I morgen braker det løs i Sotsji med åpningen av De olympiske vinterleker, som for første gang arrangeres i Russland.

På forhånd har det vært skrevet mye om terrorfare, og et sikkerhetsopplegg som mangler sidestykke i idrettshistorien.

Det som forhåpentligvis blir en folkefest er også et OL i overvåkning, der utøvere og publikum kan vente seg tidenes mest inngripende masseovervåkning.

Utstyret OL-turistene tar med seg kan være fristende mål.

Varsku, OL-turister
Den amerikanske tv-kanalen NBC har besøkt Russland nå rett før lekene blåses i gang. Med bistand fra en IT-sikkerhetsekspert fra Trend Micro, ønsket de å ta den digitale sikkerheten nærmere i øyesyn.

De tok med seg en Macbook, en bærbar pc og en Android-basert smarttelefon. Alt sammen flunkende nytt utstyr.

– Vi ønsket å se hva som skjedde med utstyret straks vi koblet oss til internett i Russland, forklarer NBC-journalist Richard Engel i en videoreportasje.

Mindre enn 24 timer etter at de ankom Moskva var alle enhetene blitt infisert av skadevare og under full kontroll av uvedkommende.

Lokkedue
På forhånd hadde teamet sørget for å opprette en hel serie av nye, falske kontoer på ulike nettjenester og i sosiale medier, inkludert ny e-postkonto. Ingen av kontaktene eller øvrige detaljer var ekte, foruten journalistens navn.

Sikkerhetseksperten forklarer at de opprettet en falsk persona, som en «honningkrukke» (honeypot) eller lokkedue for å se hva slags oppmerksomhet det kunne tiltrekke seg.

Android-telefonen ble raskt kompromittert. Det skjedde ved surfing på web ved besøk på en lokal restaurant, der enheten plutselig ble servert en ondsinnet APK-fil, som er installasjonsfil for Android-applikasjoner.

Tilbake på hotellet var det ankommet e-post til den flunkende nye e-postadressen. Meldingen var personlig stilet til journalisten «Hei Richard…» og det fulgte med et tilsynelatende legitimt vedlegg. Et klikk og pc-en var under kontroll av andre.

På Macen var det et ikke nærmere angitt nettsted som anbefalte dem å installere et gratis antivirusprogram. Som i virkeligheten viste seg å være en trojaner, som umiddelbart ga uvedkommende full tilgang til alt innhold på maskinen.

Forholdsregler
Så, hva kan man egentlig gjøre for å redusere risikoen?

Rådet er å sørge for å installere ekte antivirusprogramvare før du reiser til Russland. Sørg også for å skru av eventuell Bluetooth-støtte, både på telefonen din og øvrig elektronikk, ettersom også dette er en angrepsvektor, opplyser Trend Micro.

Selvsagt bør du også til en hvert tid sørge for å holde all programvaren oppdatert, og være generelt svært oppvakt før man klikker på lenker og vedlegg.

Eller du kan ta samme forholdsregler som den australske regjeringen gjør før offisielle besøk til Kina: Legg igjen utstyret hjemme og reis dingseløs.

Amerikanske US Cert har utstedt en egen kunngjøring om de elektroniske farene for besøkende til OL 2014 i Sotsji.

Apple er ung som mobilprodusent og har mye penger. Det gjør det attraktivt å saksøke selskapet for patentkrenkelser, i alle fall dersom man er sikker på at man har en god sak.

Tyske IPCom er et klassisk patenttroll som siden 2007 har kjøpt opp mer enn tusen europeiske, amerikanske og asiatiske patenter fra primært Bosch og Hitachi. Ifølge selskapet berører patentene blant annet mobile kommunikasjonstandarder som UMTS (3G) og LTE (4G). Selskapet har tidligere hatt rettsstrider med blant annet HTC, Nokia og Deutsche Telekom. IPCom opplyser til Wall Street Journal at i alle fall Deutsche Telekom har måttet betale minst hundre millioner euro til IPCom etter et forlik i fjor.

IPCom skal på et tidspunkt ha krevd penger fra en rekke mobilleverandører for et europeisk patent om mobilradioer, EP 1 841 268 B1. Nokia, HTC, Vodafone, Ericsson og Apple skal alle ha avvist kravet og etter alt å dømme hevdet at patentet ikke er gyldig. Men den 22. januar i år kunngjorde IPCom at Europäische Patentamt i München har bekreftet patentets gyldighet. I pressemeldingen går det fram at IPCom har tilbudt lisenser i henhold til FRAND-vilkår (Fair, Reasonable, And Non-Discriminatory), slik det er vanlig med standardessensielle patenter.

På løpende bånd
Foreløpig har IPCom tre planlagte rettssaker angående krenkelser av det nevnte patentet kalenderen det kommende halvåret. Den 2. april starter en rettssak mot de tyske elektronikkjedene Saturn og MediaMarkt, den 28. mai en rettssak mot Nokia, men allerede den 11. februar starter rettssaken mot Apple i Mannheim tingrett.

Tingretten skriver i en pressemelding at IPCom krever en erstatning på omtrent 1,57 milliarder euro, pluss renter, for de påståtte patentkrenkelsene til Apple.

Bloomberg skrev i går at Apple overstrømmes av patentkrav. For tiden skal 228 krav være uløste. I løpet av de tre siste årene har selskapet blitt saksøkt 92 ganger av selskaper som håndhever patenter. 51 av disse sakene skal så langt være avgjort. Det er uklart om disse tallene også gjelder søksmål utenfor USA.

Kostbare troll
Bloomberg-saken dreier seg om et problem i USA, hvor patenttrollene tydeligvis ofte slipper å betale motpartens advokatutgifter selv om de taper det som omtales som uberettigede rettssaker. Spesielt mindre selskaper vil dermed kanskje gå med på en lisensavtale med patenttrollet, selv om de egentlig mener at kravet er uberettiget.

Det er likevel gigantene Apple og Google som nå står i spissen for en gruppe selskaper som nå krever at det blir enklere å kreve erstatning for advokatutgifter fra patenteiere som taper rettsaker. Dette temaet skal behandles i to ulike rettsaker i USA denne måneden.

Både Apple og Google skal ha blitt utsatt for mer enn 190 søksmål hver fra patenttroll de siste fem årene.

Dette leserinnlegget er fra en Nav-ansatt på et kontor i Norge. Redaksjonen kjenner hans identitet, men av hensyn til arbeidsplassen er han anonym. Innlegget kommer etter at IT-problemer rammet samtlige ansatte i etaten mandag denne uken. Nav har fått anledning til å svare samtidig på leserinnlegget (lenke til svaret finnes også i bunnen av leserinnlegget).

DEBATT: Etter å ha ringt brukerstøtte for Nav-ansatte, mandag 3. februar kl 12.30, er siste nytt at det tar minst en halvtimes tid til før vi kan logge inn på våre datamaskiner. Systemet er nede i hele landet. Møtet mitt med en kollega der vi skulle behandle mange saker og fatte vedtak, er ikke mulig å gjennomføre uten data.

Vi har allerede mistet to timer svært verdifull arbeidstid. Hele kontoret er på randen av resignasjon. Dette er en av mange dager som igjen preges av trøbbel med programmer og tilganger. Litt senere på dagen leser en kollega på sin smarttelefon at pressevakten i Nav uttaler seg til nettavisene om at brukerne ikke kunne ringe i en periode, og heller ikke komme inn på Navs selvbetjeningsløsninger. Årsaken var strømbrudd. Ikke spesielt oppsiktsvekkende og strømbrudd kan skje. Skepsisen melder seg på kontoret likevel. De langvarige utfordringene med data i vår hverdag ledsages gjerne av forklaringer som handler om «eksterne» årsaker.

Jeg nekter å gi opp denne dagen, finner fram iPaden og kobler meg opp via delt internett på mobil slik at jeg kan gjøre økonomioppgaver. Jeg tar også turen innom ledelsen som har møte, hører med dem om de kan melde fra om at dette ikke er holdbart til fylkesdirektør slik det har blitt gjort før, men denne dagen smiler de og rister bare på hodet.

For de som ikke jobber i Nav er det ikke lett å lese av mandagens medieoppslag at kanskje tusenvis av Nav-ansatte ikke kunne jobbe i mange timer. Dette er en svært viktig sak som må få et etterspill. De fleste på vårt kontor fikk ikke logget seg på egen datamaskin før vi gikk hjem 15.30. Følgende regnestykke kan være realistisk: 19.000 ansatte, 5 timer nedetid og en kostpris per time på 450 kr. Det blir over 42,5 millioner kroner. Tallene er skremmende, men det jeg virkelig er opptatt av nå, er at “ingen” ser ut til å få vite dette, utenfor systemet.

Hverdagen i Nav er tett knyttet til programvaren og datasystemene vi bruker. Et av dem er Infotrygd. Brukergrensesnittet ligner Pascal, det gamle programmeringsspråket fra 80-tallet. Det er bare en dame på kontoret som behersker dette. Det er en rekke ulike programmer, og mange av dem kan ikke kommunisere, som Arena og Gosys. Enkelte forsøker å holde et slags dobbelt system med å legge inn informasjon begge plasser, slik at alle kan holde seg oppdatert, men slikt tar tid. Kollapsen i datasystemet i går føyer seg inn i en lang rekke problemer som er it-relatert i min jobb i Nav. Jeg er utdannet i realfag fra NTNU og har god datakompetanse. For meg virker det tydelig at det er mange kortsiktige løsninger, basert på en rekke programmer som allerede eksisterer, men som ikke snakker sammen.

Få uker før moderniseringsprogrammet ble lagt ned i høst, var 1000 ansatte i Nav på to inspirasjonsseminarer i Arendal som fortalte om de nye mulighetene som programmet innebar. Vi fikk også vite at det var viktig for oss å ta inn over oss den «moderne» it-kulturen som Nav nå var en del av. Rett i etterkant av seminaret ble Nav-direktør Joakim Lystad sitert på følgende i media: «- Det er for mange Nav-brukere som har uheldige brukeropplevelser. Målet mitt er jo at det skal bli færre og færre av dem. Vi er stolte av de forbedringene som vi klarer å få til i Nav år for år, men vi er ikke stolte av der vi er ennå, sier Lystad til Dagbladet.»

Dette må være et eksempel på svært dårlig ledelse og er alt annet enn motiverende for oss som jobber i Nav. Vi har ikke it-verktøyene eller stabiliteten vi trenger for å kunne gjøre en god jobb, og så blir vi angrepet av egen toppsjef i media for å være dårlig på relasjonskunnskap og kommunikasjon.

Hensikten virker klar. Å ta fokus vekk fra der skoen egentlig trykker. Han er mer redd for opinionen enn sine egne ansatte, som er resignerte i forhold til «det store systemet». Han er tilsynelatende mer opptatt av å skjule de virkelige problemene, enn å løse dem.

Jeg er selv aktiv bruker av databaserte løsninger på fritiden, som Dropbox, interaktive læringsprogrammer og en rekke ulike kommunikasjonsplattformer. Dataløsningene på jobb, som I tillegg til å være til dels utdatert, også er ustabile, gjøre hverdagen til en utfordring. Med gamle systemer, må vi I det minste ha stabilitet I løsningene og ikke nedetid flere ganger hver uke.

Jeg etterspør hva som egentlig skjedde denne mandagen, hvem som var berørt hvor omfattende var dette? Hvis det virkelig gjaldt hele landet er dette svært alvorlig, og det ser heller ikke ut til å være noe engangstilfelle. Jeg etterlyser også en helt annen type dialog (den er jo nesten fraværende) og informasjonskultur, for at ledelsen rundt Nav IKT skal være troverdig. Jeg er ikke sikker på at Jokakim Lystad er den rette mannen til å lede dette arbeidet. Vi trenger friske koster med god it kompetanse, som tør å ta nye systemer i bruk.

En advokat ringer meg på slutten av mandagen. Jeg har ikke kunnet se at hun, nok en gang, har forsøkt å kontakte meg siden Gosys-programmet har vært nede. Hun kontaktet meg også forrige mandag, men da jeg skulle ringe henne tilbake var det noe galt med telefonsystemet slik at jeg ikke kunne høre henne selv om hun tok telefonen. Jeg kommer på dette i løpet av samtalen med henne, hun er kvikk, skarp og lar det ikke være tvil om at jeg er vanskelig tilgjengelig og at hun er tydelig misfornøyd.

Jeg må beklage og si at telefonen ikke fungerte sist mandag heller, og at jeg ikke kunne høre hva hun sa da jeg skulle ringte henne opp.

Jeg er fremdeles på overskuddsiden, men da hun nå fortsetter med å fortelle om mine vanskelig tilgjengelige kolleger hennes klient er blitt utsatt for, går teppet ned for meg. Jeg går i forsvar. Jeg lover å ringe hennes klient, mens hun på sin side spør meg retorisk om jeg vet hvilken virkning det har på folk å oppleve å bli behandlet slik og ikke få kontakt. Jeg tenker at dette hadde aldri skjedd om telefonen hadde virket forrige mandag og Gosys ikke hadde vært nede i dag.

Nav har fått anledning til å svare samtidig på leserinnlegget. Svaret finner du her.

Dette er et svar på et leserinnlegg fra en anonym Nav-ansatt, som digi.no har publisert torsdag. Svarinnlegget fra Nav er signert IKT-direktør Nina Aulie.

Det er svært sjelden vi opplever så omfattende problemer som vi hadde mandag formiddag. Både brukere og ansatt ble berørt, heldigvis førte det ikke til noen forsinkelser i utbetalinger til brukere som sender oss meldekort via nav.no.

Årsaken til problemene var at strømmen gikk da Hafslund byttet trafostasjon. Samtlige av NAVs systemer ble rammet.

Ved strømbrudd har vi en reserveløsning, basert på batteri og dieselaggregat, som skal sørge for at vi fortsatt har våre tjenester tilgjengelige for publikum og ansatte. Denne fungerte først som normalt, men da strømmen kom på igjen fikk vi en overspenning som slo ut reserveløsningene. Da mistet samtlige av våre systemer strøm. Når vi startet systemene opp igjen, måtte dette gjøres på en kontrollert måte og i riktig rekkefølge. Underveis i denne oppstartprosedyren mandag ble det avdekket følgefeil som måtte rettes før både våre ansatte og brukerne kunne få tilgang til systemene igjen.

Det er heldigvis sjelden at vi har hendelser som er så omfattende, men målet er alltid å redusere risikoen til et minimum. Vi vil nå ha en tett dialog med Hafslund og andre leverandører om hvorfor strømbruddet fikk så store konsekvenser for våre systemer, slik at vi kan gjøre det vi kan for å hindre at dette skjer en gang til.

Vi beklager på det sterkeste alle utfordringer denne hendelsen fikk for våre brukere og våre ansatte. Telefonisystemene var tilgjengelig fra kl. 10:30, etter å ha blitt satt ut av drift ca 10.15. Publikumsløsningene var tilgjengelig først fra kl. 15:15, og øvrige løsninger en time senere. Det har ikke gått data tapt som en konsekvens av feilsituasjonen, og alle som har levert meldekort får penger utbetalt uten forsinkelser.

Når det gjelder situasjonen rundt modernisering, har Joakim Lystad redegjort for bakgrunnen for de vanskelige valgene blant annet i VG for kort tid siden. Beslutningen som ble tatt var vanskelige, men nødvendige. Målene for moderniseringsarbeidet ligger fast, men vi skal organisere det på en annen måte, og vi skal sørge for å levere uførereformen til fristen 1.1. 2015.

Vi skal fortsette å modernisere NAV og utvikle ikt-systemene våre til glede for våre ansatte og våre brukere. Vi kan vi ikke glemme hvem vi er til for, og så lenge brukere opplever dårlig service eller tjenester, må vi forbedre oss. Målet må alltid være at de løsningene vi utvikler støtter opp under det viktige samfunnsoppdraget vi har.

Nina Aulie, IKT-direktør.

Twitter publiserte i går sine tall for fjerde kvartal. Sammenliknet med fjerde kvartal 2012 er omsetningen mer enn doblet, til 243 millioner dollar.

Nettoresultatet er minus 511 millioner dollar, mot minus 8,7 dollar for et år siden.

Ifølge toppsjef Dick Costolo er kvartalet Twitters hittil sterkeste.

Børsen er ikke like begeistret: Twitter-aksjen falt 10 prosent da tallene ble kjent, fra 66 dollar til 60. På et tidspunkt var kursen 54 dollar. Ved børslanseringen i november kostet Twitter-aksjen 26 dollar. Toppnoteringen i desember var 76 dollar.

Costolo peker på at snittallet på månedlige brukere (MAU, «monthly active users») er opp 30 prosent til 241 millioner. Snittallet på månedlige brukere på mobil er opp 37 prosent til 184 millioner. Timeline-visninger i kvartalet økte med 26 prosent fra fjerde kvartal 2012, til 148 milliarder.

Tallene tyder på lavere vekstrate innen brukere og visninger enn tidligere. Costolos motargument er at annonseinntektene per timeline-visning har økt med 76 prosent til 0,00149 dollar.

I inneværende kvartal tror Twitter på en omsetning mellom 230 og 240 millioner dollar. For hele 2014 er omsetningsprognosen mellom 1,15 og 1,2 milliarder dollar.

Twitter forklarer det store underskuddet med at de investerer mye i både teknologi og forskning og utvikling. Selskapet regner med investeringer på mellom 330 millioner og 390 millioner dollar i 2014. Et mål er å tiltrekke flere brukere og øke bruken ved å gjøre tjenestene enklere å forholde seg til. Costolo innrømmet at særlig nye brukere har vanskelig for å orientere seg.

En nyhet som vil innføres i løpet av 2014 er sortering av ytringer etter emne. Hittil har kronologi vært enerådende.

Bloomberg peker på at tallene for fjerde kvartal er dårligere enn ventet, og at det kan være vanskelig for selskapet å forsvare sin markedsverdi på 37,4 milliarder dollar.

I en pressemelding annonserer Sony i dag at de har inngått en intensjonsavtale om å selge VAIO-divisjonen til Japan Industrial Partners (JIP). Avtalen forventes ferdigstilt i løpet av mars måned.

Det betyr i praksis at Sony slutter å produsere PC-er, som i hovedsak er et resultat av at PC-markedet har falt syv kvartaler på rad. I fjorårets siste kvartal hadde PC-salget sunket med 6,9% i forhold til samme kvartal året før, i følge tall fra Gartner.

Sony og JIP sikter på 1. juli som endelig dato for salget. Det nye selskapet vil i utgangspunktet fokusere på det japanske markedet for konsument- og bedriftsmaskiner og dernest evaluere mulighetene for flere markeder.

250 til 300 ansatte fra Sonys PC-divisjon vil bli ansatt i det nye selskapet. I følge Engadget vil Sony imidlertid kutte 5.000 ansatte globalt (1500 i Japan).

Sony vil derfor ikke lage flere VAIO-PC-er etter denne vårens nye modeller, men understreker at de fortsatt vil håndtere kundeservice for eksisterende VAIO-kunder.

OSLO/MESH (digi.no): – Offentlig sektor viser stor interesse for å ta i bruk skytjenester. Det fortalte konsernsjef Torstein Harildstad i Software Innovation på et frokostmøte i regi av Microsoft mandag.

De er storleverandør av systemer for arkiv og saksbehandling med 600 virksomheter og 200.000 brukere på kundelisten, og burde derfor vite hva de snakker om.

Snart lanserer de hele sin produktportefølje som skytjenester.

Kunder som velger dette alternativet får da innholdet lagret i utlandet, nærmere bestemt på Microsoft Azure med datasentraler i Amsterdam eller Dublin.

– For øyeblikket lagrer vi alle dataene lokalt hos kundene våre. Men når vi nå skal flytte hele produktporteføljen vår over i nettskyen, så vil det å ta stilling til datalagring skje i aktiv dialog med kundene våre, sier Software Innovation-sjefen.

De som aksepterer at innholdet lagres i Azure skal få den muligheten. Ellers kan man beholde lokalt installert løsning som nå, eller få en blanding av de to leveransemodellene.

– Lei skreddersøm
Harildstad kan ikke love billigere løsninger for de som biter på skykroken, men peker i stedet på at kostnadene blir mer forutsigbare.

Han peker også på utfordringer som han hevder nettskyen løser best:

– Kundene våre i Norge begynner å bli lei skreddersøm. De begynner å bli lei av store oppgraderingsprosjekter. De ønsker standard programvare som er lett å oppgradere, hvor leverandørene tar ansvar for oppgraderingen, og med ny funksjonalitet som del av vår egen innovasjonsprosess. En cloud-løsning sikrer dette, hevder Harildstad.

Som IT-leverandører tar de Datatilsynets avgjørelse i Narvik/Moss-saken til inntekt for at det åpner seg muligheter for å tilby lagring av kundedata i nettskyen.

– Tror du vi får se saksbehandling fra norske byråkrater kjørt i en internasjonal nettsky i løpet av året?

– Ja, hvis kundene vil så er vi klare, sier Torstein Harildstad.

Risiko
Selv om noen få norske kommuner har tatt i bruk enkle skytjenester for epost og kalender er dette forholdsvis upløyd mark.

Datatilsynet maner til forsiktighet. De understreker at det er opp til virksomhetene selv å foreta risikovurderinger.

– Det kommer helt an på hva slags dokumenter de dytter opp der [i skyen]. Hvor følsomme er de? Hva kan gå galt og hva er konsekvensene hvis det går galt? Det må være med i vurderingene, sier tilsynets direktør Bjørn Erik Thon.

– Det er riktig at vi åpnet for bruk av Google Apps i Narvik-saken, men det var med en veldig beskjeden følsomhet i dataene som skulle ut. Det var ikke fagsystemer eller saksbehandling, fortsetter han.

«Langt innenfor loven»
Software Innovation har selv gjort undersøkelser rundt lovligheten, og forsikrer at de ikke vil tilby noe som strider med norsk lovgivning.

– Det stemmer, vi skal være langt innenfor det loven og forskriftene krever. Arkivloven krever for eksempel at arkivverdige dokumenter skal lagres i Norge. Det sørger vi for, sier salgsdirektør Odd-Henrik Hansen.

Statlig snoking
En ting er lovlighet. Noe annet er opplevd tillit til at innholdet i skytjenestene er trygt lagret.

Forrige års avsløring av USAs omfattende overvåkning av nettjenester, og det faktum at IT-gigantene kan bli pålagt å overgi kundedata etter hemmelige rettsordre, er en del av bildet.

– Det kan få betydning for risikovurderingen. Det skaper en usikkerhet, men samtidig skal vi ha en realistisk tilnærming til dette. Det er ikke sånn at enhver opplysning, fordi den potensielt kan fanges av NSA, er nok til at man ikke kan lagre i en amerikansk nettsky. Vi skal ikke overdrive risikoen, sier Datatilsynets Bjørn Erik Thon.

Microsoft er blant aktørene som har protestert kraftig mot USAs statlige snoking. De har også innført ulike krypteringsrelaterte tiltak, samt lovet å bekjempe pålegg de mottar om utleveringskrav.

– Trygg lagring
Dersom pålegget er utstyrt med munnkurv, les forbud mot å varsle kunden – slik tilfellet er med NSA – har Microsoft forpliktet seg til å ta rettslige skritt for å utfordre forbundet. Men av samme grunn kan de ikke gi noen garantier om utfallet.

Microsoft Norge-sjef Michael Jacobs ble utfordret på det samme tidligere denne uken. Dataene er trygge, formanet han.

Tilbake til Software Innovation:

– Satt litt på spissen, hvor mange kunder får dere, hvis dere gjør kundenes dokumenter tilgjengelig for amerikansk etterretning?

– Det er vi veldig spent på, og gleder oss til å komme tilbake til deg med suksesshistoriene, svarer salgsdirektør Odd-Henrik Hansen.

Skytjenesten 23 Video, som lar bedrifter forvalte video og publisere video på sine nettsider – «cloudbasert video CMS» – melder om en vesentlig utvidelse, døpt «Actions».

Hensikten er enkel innlegging av lenker i videoer, til nettsider, kommentarer, sosiale feeds, pre- eller post-roll, produktinformasjon, bannerannonser og så videre.

Slike lenker behøver ikke legges inn manuelt i den enkelte videoen. Actions kan brukes sammen med øvrige verktøy fra 23 som blant annet skreddersy bedriftens videospiller.

Det innebærer at man kan stille inn selve videospilleren til dynamisk å hente informasjon fra resten av nettsiden, eller fra produktkatalogen. 23 ser for seg avanserte eksempler der videospillerne kan settes til dynamisk å utløse spesielle typer «Actions», som å hente og legge ut påmeldingsskjema.

Slike hendelser kan utløses av ulike typer data, for eksempel hvor i geografien videoen blir sett, eller fra data forretnings- og kundesystemer.

Gründer og teknologisjef i 23, Stefen Tiedemann Christensen, ser for seg en svært fruktbar kombinasjon av Actions og «business intelligence». Meningsfull interaktivitet kan bygges inn i videosatsingen.

Daglig leder i 23, Ditte Graa Wulff, sier målet med Actions er å tilrettelegge video med tanke på å drive trafikk, engasjement og salg.

– Vi ser en økning av bedrifter som lansere videodrevne kommunikasjonsstrategier. For at dette skal lønne seg, må det handle om mer enn å trykke play og stopp. Det må bli en sammenhengende og naturlig del av alt annet bedriften kommuniserer på nettet for å nå sine mål.

Derfor må det bli vanlig å lenke videoer til annen informasjon, mener Wulff.

– Actions kommer til å føre med seg økt verdi til videoene, blant annet i økt konvertering til ønsket handling.

Blant norske referansekunder er nettbutikken Dingsy.no. De ser for seg «viral spredning» på sosiale medier av produktvideoer med innebyggede kjøpslenker.

Joaquín Almunia, EU-kommisæren med ansvar for konkurranse, kunngjorde i dag at Google har gitt kommisjonen et bedre forliksforslag i forbindelse med kommisjonens antitrust-etterforskning angående søk- og annonsering på Internett.

Google garanterer nå at hver gang selskapet henviser til sine egne, spesialiserte søketjenester på selskapets nettsted, så skal også tjenestene til tre rivaler gjøres klart synlige for brukerne og på en måte som kan sammenlignes med den Google bruker for selskapets egne tjenester for kategorier som produkter, restauranter, hoteller og annet.

Hvilke av rivalene som skal vises, skal til enhver tid velges ved hjelp av en objektiv metode. Ifølge New York Times vil dette skje gjennom en slags auksjon som en uavhengig kontrollør har oppsyn med. Rivalene vil altså måtte betale Google for å få tilgang til denne plassen på Googles søkesider.

Prinsippet skal ikke bare gjelde for eksisterende tjenester, men også for nye tjenester og nye utgaver av de eksisterende tjenestene.

Forbrukerne i fokus
– Mitt oppdrag er å beskytte konkurransen til fordel for forbrukerne, ikke for konkurrentene. Jeg mener at det nye forslaget som har kommet fra Google, etter lang og vanskelige forhandlinger, nå kan komme kommisjonens bekymringer imøte, sier Almunia i en pressemelding.

– At at det hindrer Google i å forbedre selskapets egne tjenester, tilbyr det brukerne et reelt valg mellom konkurrerende tjenester på en sammenlignbar måte. Det er opptil dem [brukerne, red. anm.] å velge det beste alternativet. Denne måten vil både åpne for og oppfordre til innovasjon og forbedring av tilbudene til både Google og selskapets rivaler. Ved å gjøre dette forslaget om til en juridisk bindende forpliktelse for Google vil sikre at konkurranseforholdene både gjenopprettes raskt og opprettholdes i de kommende årene, sier Almunia. En avtale vil gjelde for hele EØS-området i fem år.

Flere forpliktelser
I tillegg til det nevnte, vil Google gi innholdsleverandører mulighet til å melde seg ut av Google spesialiserte søketjenester uten at de på annet vis straffes av Google. Google skal fjerne eksklusivitetskrav i selskapets avtaler med utgivere i forbindelse med søkeannonsering. Det betyr at annonsekampanjer på Googles søketjeneste også kan foregå på konkurrerende søketjenester.

Ifølge Googles forslag skal et uavhengig organ ha oppsyn ned at Google faktisk overholder disse forpliktelsene.

I tiden framover skal EU-kommisjonen informere Googles rivaler, som har stått bak klagen til EU-kommisjonen, om hvorfor kommisjonen mener at Googles tilbud kommer kommisjonens bekymringer imøte. Rivalene vil da ha muligheten til å gjøre sine synspunkter kjent for kommisjonen, før kommisjonen tar en endelig beslutning om å gjøre forpliktelsene til Google juridisk bindende.

Siste mulighet
Utkastet fra Google er det tredje i rekken. Almunia skal ha gjort det klart at det ikke ville bli et fjerde. Dersom Google ikke hadde strukket seg betydelig i denne siste runden, ville saken høyst sannsynlig endt opp i EU-domstolen med utsikter om en milliardbot til Google. Det skal sannsynligvis mye til for at dette vil skje nå, siden kommisjonen tross alt kjenner til de innvendingene rivalene har hatt mot de forrige forslagene fra Google.

EU-kommisjonen har på denne siden offentliggjort flere detaljer om Google nyeste forslag, inkludert illustrasjoner over hvordan Google foreslår at de rivaliserende tjenestene skal vises i søketreffene.