De siste dager er det publisert dokumenter som gir ny innsikt i fenomenet Facebook, det sosiale mediet som i dag fyller ti år. Facebook har selv lagt ut regneark, presentasjon, pressemelding med mer om sitt regnskap for fjerde kvartal. I tillegg har Pew Research publisert materiale fra en intervjuundersøkelse av over 1800 voksne amerikanske Facebook-brukere.

Kvartalsregnskapet – se artikkelen Alle piler opp i Facebook – viser at Facebook begynner å få orden på sin forretningsmodell.

Tallet på daglige aktive brukere, definert som en som er innom facebook.com i løpet av dagen, er fortsatt i sterk vekst: 34 prosent der potensialet er størst, 22 prosent på verdensbasis, og 9 prosent i USA og Canada der man aner et metningspunkt i det fjerne.

Annonseomsetningen per bruker er størst der brukertettheten er størst, det vil si der brukervekstraten er minst. Globalt sett omsatte Facebook annonser for 1,94 dollar per bruker i fjerde kvartal, opp fra 1,29 dollar per bruker i fjerde kvartal 2012. I USA er annonseomsetningen 5,34 dollar per bruker, i de mest perifere områdene sett fra Facebooks side er den 0,81 dollar per bruker.

Pew Research-undersøkelsen gir innsikt i Facebook-bruken i tjenestens mest framskredne marked.

Merk at den utelukkende dreier seg om voksne brukere, det vil si aldersgruppen over 18. Det har vært sagt at tenåringer er i ferd med å vende seg bort fra Facebook. Pew viser til andre undersøkelser som tyder på at så ikke er tilfelle. Deres konklusjon om tenåringers forhold til Facebook, basert på intervjuer med fokusgrupper, er at forholdet er komplisert og kan være i ferd med å endres, uten at det peker seg ut noen spesiell retning.

Undersøkelsen av voksne Facebook-brukere starter med å kartlegge hva de ikke liker ved tjenesten.

Voksne, erfarne Facebook-brukere uttrykker at de «sterkt misliker» følgende:

• At folk legger ut for mye informasjon om seg selv: 36 prosent.
• At andre legger ut informasjon eller bilder av deg uten å be om lov: 36 prosent.
• At folk ser oppdateringer og kommentarer det egentlig ikke var meningen at de skulle se: 27 prosent.
• At det er fristende eller at man presses til å legge ut for mye informasjon om seg selv: 24 prosent.
• At du føler press til å legge ut populært innhold for å sanke mange kommentarer eller «liker»: 12 prosent
• At du føler press til å kommentere innhold som andre i har lagt ut: 12 prosent.
• At du får innsyn i selskapelighet som du selv ikke er med på: 5 prosent.

Det fleste ser med andre ord til å synes det er greit å få rede på selskapelighet de utelukkes fra.

Det som mislikes er kikkeres og ekshibisjonisters overforbruk av Facebook. Etter ti år er det ennå ikke konsensus om takt og tone på det sosiale mediet.

Andre spørsmål i undersøkelsen tyder på at Facebook likes best når det dreier seg om å se venners fotografier og videoer, ha kontakt med mange folk samtidig og dele gøyalt innhold.

Tallene ser slik ut for oppgitt «hovedgrunn» til å være på Facebook:

• Dele fotografier og videoer med venner: 47 prosent.
• Holde kontakt med mange folk samtidig: 46 prosent.
• Dele gøyalt innhold: 39 prosent.

Halvparten av alle Facebook brukere har færre enn 200 venner. Gjennomsnittet er langt høyere, 338: Det trekkes opp av et lite antall populære kjendiser.

Antall Facebook-venner man har er sterkt avhengig av alder. I aldersgruppen 18–29 år har medianbrukeren 300 venner, ti ganger så mange som medianbrukeren over 65 år.

Facebook oppgir å ha 757 millioner daglige brukere. Pew-undersøkelsen avdekker at den faktiske daglige aktiviteten, utenom å sjekke kontoen, er heller laber:

• 44 prosent legger ut minst én «liker» per dag.
• 31 prosent kommenterer andres fotografier minst én gang per dag.
• 19 prosent bruker Facebook daglig til å sende private meldinger til sine venner.
• 10 prosent endrer eller oppdaterer sin status daglig.
• 25 prosent sier de aldri endrer eller oppdaterer sin status.

Dette forsterker inntrykket av at hovedtyngden av aktiviteten på Facebook stammer fra et mindretall av brukerne. Facebook er i større grad kringkastede enetaler enn samtaler i engere grupper. For å sette det på spissen: Mange kikkere og få ekshibisjonister.

Pew har påpekt dette i tidligere undersøkelser: Dine Facebook-venner har flere venner enn deg, og et hyperaktivt mindretall bidrar ekstra mye. Se artikkelen Superbrukerne er sjelen til Facebook.

En viktig indikator mangler i både Pew-undersøkelsen og i materialet fra Facebook: Hvor mye tid som faktisk brukes på Facebook.

Anekdotisk materiale liker å framstille tenåringer som klistret til Facebook også i skoletiden. Hvor mye tid voksne bruker er et langt mer kritisk mål for holdbarheten til Facebooks forretningsmodell, men det er det lite materiale om.

Smartmobiler er avansert teknologi som ikke tåler all verdens av ytre påkjenninger. Derfor finnes det et stort marked for beskyttelsesskall til telefonene – noe som nødvendigvis ødelegger hele utseendet, men også en del enheter som tåler det aller meste. De sistnevnte er beregnet for tøff bruk, kalles gjerne for «rugged phones» eller «tough phones» og dukker i praksis aldri opp i toppen av salgslistene.

Det gjør derimot en kategori smartmobiler som både er relativt solide og har utseende i behold. Dette er ikke telefoner for de virkelig utfordrende forholdene, men er tåler likevel å være ute i litt vær og vind. I topplisten over smartmobiler solgt gjennom NetComs salgskanaler i januar, er to slike enheter på vei oppover på listen.

Sony Xperia Z1 har klatret opp på en sjetteplass, mens Samsung Galaxy S4 Active nå innehar sjuendeplassen. Foran disse er det et felt som virker nærmest umulig å trenge inn i. Dette består av Apples tre gjenværende iPhone-modeller, den nye utgaven av Samsung Galaxy S4 (LTE+), i tillegg til Samsung Galaxy Note 3.

– Nordmenns mobilsmak endret seg ikke i januar, men derimot legger vi merke til at det ligger to vanntette mobiler på topp-ti-listen. Både Sony Xperia Z1 og Samsung Galaxy S4 Active er svært gode smarttelefoner som i tillegg klarer seg godt gjennom en norsk vinter med snø og blest, sier Karl Fredrik Lund, direktør for privatmarkedet i NetCom, i en pressemelding.

De mest solgte smartmobilene gjennom NetComs salgskanaler i januar 2014:
1. (1) Apple iPhone 5S
2. (3) Samsung Galaxy S4 LTE+
3. (4) Apple iPhone 5C
4. (2) Samsung Galaxy Note 3
5. (5) Apple iPhone 4S
6. (7) Sony Xperia Z1
7. (8) Samsung Galaxy S4 Active
8. (9) Samsung Galaxy S3 LTE
9. (6) Apple iPhone 5
10. (10) Samsung Galaxy S4 Mini

Tallet i parentes er plasseringen i desember.

Sony Xperia Z1 er den eneste telefonen på topp ti-listen som ikke er levert av enten Apple eller Samsung. Apple iPhone 5, som nå ligger på niende plass, er en utgått modell som Apple ikke lenger tilbyr.

Den norske oppstartsbedriften The Comet Cult AS står bak den nylig lanserte tjenesten Confr – en global telefonkonferanseløsning som tar sikte på å gjøre dette enklere og billigere enn noen gang.

– Confr gjør det samme for telefonkonferanser som Dropbox gjør for fildeling – en ekstrem forenkling av noe folk alltid trenger å bruke, hvor som helst i verden, hevder selskapet i en pressemelding.

Der tjenester som Skype og Google Hangouts krever at brukeren har god og stabil tilgang til internett, og i tillegg krever at vedkommende har en brukerkonto hos den aktuelle tjenesten, er dette begrensninger som ikke gjelder for Confr. Her deltar man i telefonkonferansen via den tradisjonelle telefonlinja, og det er kun verten som trenger å ha konto hos Confr for å sette opp konferansen. Confr kan også integreres med kontaktlista knyttet til brukerens Google-konto.

Confr er tilgjengelig i 40 land, som alle har lokale innringingsnumre slik at prisen for å delta i en konferanse holdes lav. Tjenesten ble vist frem på Telecom Tech World i London og har vært testet av flere tusen brukere i beta-stadiet.

Verten initierer telefonkonferansen ved å opprette den via et webgrensesnitt, og dernest mottar deltakerne invitasjon via SMS/epost der de kan ringe inn på det aktuelle tidspunktet. Konferanse-ID og PIN skal ikke være nødvendig dersom du ringer fra nummeret som er invitert, men ringer du fra en annen telefon er du nødt til å oppgi disse detaljene – med mindre du har en Confr-konto og har angitt dine telefonnumre i profiloppsettet der.

For de som klarer seg med en begrensning på 200 minutters telefonkonferanse pr måned (fem personer i 20 minutter = 100 minutter) er tjenesten gratis å bruke. I tillegg introduseres et bonuskonsept på samme lest som Dropbox’ muligheter for å utvide gratiskapasiteten, ved at man kan invitere andre, poste på Twitter etc. for å tjene ekstra gratisminutter.

Øvrige priser finnes på denne siden, der eksempelvis 10.000 måndelige konferanseminutter koster cirka 2.500 kroner. For bedrifter er det også mulig å knytte flere brukerkonti sammen, slik at faktureringen skjer samlet.

I tillegg til webgrensesnittet har tjenesten også en iOS-app som gjør det mulig å sette opp telefonkonferanser. Til digi.no forteller selskapet at de også jobber med å utvikle en Android-versjon til samme formål.

En introduksjonsvideo til tjenesten kan sees på YouTube.

Google lanserte i fjor sommer den vesle enheten Chromecast, som i USA kan kjøpes for beskjedne 35 dollar og som gjør det enkelte å overføre innhold fra nettleseren Chrome til en skjerm eller tv med HDMI-inngang. I tillegg til Chrome, kan tilsvarende støtte også bygges inn i applikasjoner for Android og iOS. Men så langt har denne muligheten kun vært tilgjengelig for utvalgte pilotpartnere og Google selv. Dermed er utvalget av applikasjoner med Chromecast-støtte foreløpig ganske beskjedent.

Men nå er tydeligvis pilotfasen over. I går kunngjorde Google at Google Cast Software Development Kit (SDK) er tilgjengelig for alle, slik at Chromecast-støtte relativt enkelt kan bygges inn i både eksisterende og nye applikasjoner for smartmobiler og nettbrett, men også i rene webapplikasjoner.

Det er dog ikke nok at klientapplikasjonen støtter Chromecast. Det er også nødvendig å tilby en mottakerapplikasjon basert på HTML som kjøres i en spesiell Chrome-utgave i Chromecast. Det tilbys to utgangspunkt for dette.

Det ene utgangspunktet er en mer eller mindre ferdiglaget mediemottaker som kan spille av HTML5-basert multimedieinnhold. Den leveres med noen begrensede muligheter for tilpasning, blant annet ved bruk av CSS.

I tillegg er det mulig for utviklere å bygge en mer tilpasset mottakerapplikasjon. Denne er ment for applikasjoner med annen funksjonalitet enn multimedieavspilling, samt for multimedieapplikasjoner som krever mer funksjonalitet enn det som tilbys av den enkle standardmottakeren. Google nevner blant annet at støtte for strømmeprotokoller som MPEG-DASH, HLS og Microsoft Smooth Streaming kan hentes fra det tilhørende Media Player-biblioteket.

De nye bibliotekene for Android er inkludert i Android Play Services 4.2, som Google begynte å rulle ut til de fleste Android-enheter i går. Mer informasjon om dette og SDK-ene for iOS og Chrome finnes på denne siden.

Offisielt tilbys Chromecast bare i noen få land, men den er likevel tilgjengelig hos en del norske nettbutikker – riktignok til en pris som er en del høyere enn 35 dollar pluss mva.

Google skal ha planer om å tilby Chromecast langt bredere enn i dag. Det antydes også at økosystemet vil bli utvidet med flere produkter etter hvert.

Alt tyder på at Chromecast selger godt, i motsetning til tidligere tv-produkter med Google-teknologi.

Den såkalte demilitariserte sonen (DMZ) som skiller Nord-Korea fra Sør-Korea er ironisk nok det stikk motsatte, verdens mest bevoktede grenseområde.

Korea-statene er teknisk sett fortsatt i krig, ettersom våpenhvilen fra 1953 aldri ble fulgt opp med en fredsavtale. Senest i fjor sendte regimet i Pyongyang ut en offisiell kunngjøring om at det råder krigstilstand mellom dem.

I årevis har store hærstyrker på begge sider stått oppstilt i full beredskap, mens soldater skjult bak mørke pilotsolbriller og kikkerter speider mistenksomt mot fienden.

Sørkoreanerne har nå tatt i bruk også nyere teknologi. Nærmere bestemt er Microsofts Kinect-sensor blitt en slags virtuell grensevakt.

Det er utviklet spesiell programvare og maskinvare i et militært overvåkningssystem der kjernen er Kinect for å fange opp bevegelser, ifølge The Verge.

Løsningen som er utviklet i Sør-Korea skal også vært solgt og levert til amerikanske hærstyrker i august i fjor.

Systemet skal være i stand til å skille mellom dyr og mennesker og blir brukt for å automatisk varsle om mistenkelige bevegelser på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Fra spill til nytte
Kinect ble opprinnelig lansert som utstyr for bevegelsesstyring av spillkonsollen Xbox, men teknologien får stadig nye bruksområder.

Heldigvis ikke bare militært.

Teknologien blir for eksempel brukt på norske sykehus, blant annet for å bistå kirurger under operasjoner på Rikshospitalet. Også som hjelpemiddel for funksjonshemmede har Kinect vist seg å være et nyttig verktøy.

For ti dager siden la IBM fram sine kvartalstall, se artikkelen Totalsvikt for IBMs maskinvare.

Noe av det underlige som artikkelen peker på er at resultatet før skatt falt med 11,1 prosent, mens resultatet etter skatt økte med 6,0 prosent, sammenliknet med fjerde kvartal 2012.

I fjerde kvartal 2012 betalte IBM 2,0 milliarder i skatt. I fjerde kvartal 2013 er beløpet redusert med 61 prosent til 777 millioner dollar.

I går publiserte finanstjenesten Bloomberg en artikkel som forklarer hvorfor: IBM bruker Nederland som skatteparadis: IBM Uses Dutch Tax Haven to Boost Profits as Sales Slide.

Ifølge Bloomberg bruker IBM et nederlandsk datterselskap, IBM International Group BV, til å regnskapsføre nesten all omsetning i Europa, Midtøsten, Afrika og Asia, samt noe av omsetningen i Amerika. Metoden har vært brukt i tjue år. IBM har redusert sin skatteprosent i 12 av de siste 14 årene.

IBM har satt seg som mål å nå et justert netto årsresultat på 20 dollar per aksje i 2015. I fjerde kvartal 2013 tok de et avgjørende skritt mot dette målet: Skattereduksjonen bidro til et nettoresultat på 6,13 dollar per aksje. I 2014 regner IBM med å nå 18 dollar per aksje.

Redusert skatt supplerer andre metoder, som gjenkjøp av egne aksjer, avhending av mindre lønnsomme ressurser (for eksempel salg av x86-servervirksomheten til Lenovo), nedbemanning og permitteringer.

Bloomberg peker på at ved innledningen til 2013 antok IBM at 25 prosent av nettoresultatet ville gått til skatt. Da regnskapet for 2013 ble gjort opp, viste det seg at skatteprosenten var 15,6 prosent. Det svarer til en besparelse på1,84 milliarder dollar for IBM. Skattereduksjonen var avgjørende for å høyne den avgjørende indikatoren, nettoresultat per aksje.

IBMs regnskapsprognose for 2014 angir en skatteprosent på 23. Finansdirektør Martin Schroeter advarte da han la den fram 21. januar at «uforutsette poster» kan påvirke dette tallet.

Det nederlandske datterselskapet som brukes til å redusere det IBM ellers skulle betalt i skatt, IBM International Group BV, ble opprettet i 1999. Det er et holdingselskap for over 40 IBM-selskaper verden over. I 2008 var selskapet registrert med tre ansatte. Ved utgangen av 2012 hadde holdingselskapet og alle dets døtre 205 000 av IBMs til sammen 430 000 ansatte.

Blant det nederlandske selskapets døtre er IBM-selskapet i Irland, et kjent skatteparadis for internasjonale IT-bedrifter.

IBM har ikke ønsket å kommentere påstandene til Bloomberg. Det har ikke vært mulig for digi.no å finne noen forklaring fra IBM-hold på skattereduksjonen fra fjerde kvartal 2012 til fjerde kvartal 2013.

At kameraet på en mobiltelefon er en viktig funksjon er ingen hemmelighet – på bildetjenesten Flickr troner fire iPhone-modeller på toppen av lista over de mest populære kameraene.

Google har ved flere anledninger vist at de foto er et satsningsområde. For snart ti år siden kjøpte de opp bildedelingstjenesten Picasa, og for halvannet år siden kjøpte de opp Nik Software; skaperne av Photoshop-konkurrenten Snapseed.

Det har gitt selskapets sosiale nettverk, Google+, et økt fokus på bildedeling, der mobilbilder automatisk kan lastes opp til tjenesten og få påført automatiske bildekorrigeringer (auto awesome) uten at brukeren trenger å foreta seg noe. I tillegg finnes ganske gode bilderedigeringsfunksjoner i web-versjonen av Google+ som et resultat av oppkjøpet.

Nå har de sikret seg nok en ressurs – etter fjorten år i Adobe har John Nack valgt å forlate Photoshop til fordel for Google. Nack har vært produktsjef for Photoshop, i tillegg til å ha vært tungt involvert i Adobes mobile versjoner av Photoshop. Han vil utvilsomt være en sterk ressurs for Googles videre planer innen foto.

Nack annonserte selv overgangen på sin blogg og peker på innvirkning som den største motivatoren for å bytte beite. Mens Photoshop tradisjonelt har vært myntet på mer profesjonelle brukere, har Googles programvare i stor grad vært rettet mot allmennheten.

En rekke av de store, amerikanske IT-gigantene la i går fram tall som forteller noe om omfanget av beordringer selskapene får fra blant annet FISA-domstolen, om utlevering av brukerinformasjon og -innhold. Felles for selskapene er at de oppbevarer mye informasjon om brukerne, som ofte logger seg på for å benytte selskapenes tjenester.

Fram til nå har ikke selskapene fått lov til å fortelle noe om omfanget av forespørsler og beordringer som er knyttet til amerikanske sikkerhetsspørsmål. Dette fikk selskapene først lov til etter at de gikk til søksmål mot den amerikanske regjeringen, som gikk med på et kompromiss.

Tallene som nå er lagt fram, forteller ikke nøyaktig hvor mange forespørsler selskapene har mottatt, bare at antallet er innenfor et visst intervall.

Det er Facebook, Google, LinkedIn, Microsoft og Yahoo som nå har lagt fram tall. Dette er de samme selskapene som stod bak det nevnte søksmålet.

Alle tallene handler om perioder på seks måneder om gangen. Noen av tallene får først utgis etter seks måneder. Antallet forespørsler for såkalte nasjonale sikkerhetsbrev (NSL) oppgis i intervaller på 250, mens de øvrige er oppgitt i intervaller på 1000. I tillegg til informasjon om de nasjonale sikkerhetsbrevene, opplyser de fleste av selskapene også antallet forespørsler fra den hemmelige FISA-domstolen (Foreign Intelligence Surveillance Act), som er inndelt i to kategorier, én for forespørsler om innhold og én for andre typer data.

Både antallet forespørsler og antallet berørte brukerkontoer oppgitt.

Alle de fem nevnte selskapene har publisert tallene på hver sin måte, blant annet med mer eller mindre omfattende historikk. LinkedIn skiller seg mest ut ved at selskapet har samlet både NSL-ene og FISA-forespørslene i et felles tall. Når tallene er lagt samme på denne måten, kan de oppgis innenfor intervaller på 250. I første halvår av 2013 mottok selskapet under 250 forespørsler om til sammen færre enn 250 brukerkontoer.

Ingen av de øvrige selskapene har mottatt mer enn 999 forespørsler i hver av de tre kategoriene i første halvår av 2013, og ingen oppgir at mer enn 999 kontoer har blitt berørt av FISA-forespørsler om andre data enn brukerinnhold.

FISA-forespørsler om innhold er derimot mer omfattende. Hos Facebook var mellom 5000 og 5999 kontoer berørt i første halvår av 2013, hos Microsoft mellom 15 000 og 15 999 kontoer, hos Google mellom 9000 og 9999 kontoer, mens antallet hos Yahoo var på mellom 30 000 og 30 999.

Facebook og Yahoo fikk i første halvår av 2013 færre enn 999 nasjonale sikkerhetsbrev som berører mellom 0 og 999 brukerkontorer hos hver. Hos Google og Microsoft var antallet sikkerhetsbrev også på mellom 0 og 999, men antallet berørte brukerkontor hos hvert av selskapene var på mellom 1000 og 1999.

Dette er de offisielle tallene. De forteller ikke så veldig mye. Lekkasjene til Edward Snowden tyder sterkt på at mengden av data som samles inn via andre og enda hemmeligere kanaler, er langt større enn det som er oppgitt i tallene over.